Arealbruk i kystsonen. Seniorforsker Trude Borch, Norut Tromsø

Transkript

1 Arealbruk i kystsonen Seniorforsker Trude Borch, Norut Tromsø

2 ikyst UiT, NTNU, SINTEF, Norut, NINA, NIBR, HI, NGU, m.fl. 3 årig prosjekt finansiert av NFR, 18 mill Trøndelagskysten, Altafjorden og Vestfjorden er caseområder Bakgrunn ikyst: Økt aktivitet og større press på kystområdene Økte ambisjoner i ulike næringer og økt krav til plass Høy endringstakt; aktørene må ha avklaring på arealkrav på kort varsel Mål ikyst: Identifisere best practices i planlegging i kystsonen

3 Dagens plansystem: Plan- og bygningsloven (PBL) opprinnelig bare landområder, deretter ut til grunnlinja, nå (fra 2009): grunnlinja +1 nautisk mil. Kan settes til side av sektorlovverk både fra Miljøverndepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) FKD skal håndtere både fiske og oppdrett etter to forskjellige lover Andre instanser, som Mattilsynet og Kystverket, kommer også inn med pålegg

4 Kystverket Ny Havne og farvannslov i kraft fra Kommunene ansvar for lokalleder og fiskerileder men Kystverket har ansvar for merking Med den nye loven får kommunene ansvar (ut t.o.m. 50 meter), men ikke for hoved- og bileder eller fiskerihavnene Kystverket er opptatt av de oppdrettsarealene som settes av i kommuneplanene Fokus på å ivareta ferdselsinteressene, hoved og bileder (inkl Hurtigbåtleder)+ lokalleder + fiskerileder (hvite sektorer?). Farledene ligger fast men den nye loven endrer myndighetsområdet til kommunene Avhending av statlige fiskerihavner

5 Forvaltningsreformen Myndighet for tildeling av oppdrettetillatelser går fra Fiskeridirektoratet til fylkeskommunene fra 1. jan 2010 Det samme gjelder for innsigelsesretten i kommuneplanprosesser Fiskeridirektoratet fortsatt tilsyns- og kontrollapparat + sentral ankeinstans

6 Oppdrett Jakten på optimale lokaliteter FHL ønsker en faglig fornuftig og fleksibel lokalitetsstruktur, inkl. fleksibilitet på tvers av regioner Større anlegg større arealbeslag (inkl. fortøyninger) 5 % økning i eksisterende MTB for 2010, unntatt enkelte oppdrettsfrie områder (midlertidig) Akvakulturloven har vikeplikt for kystsoneplaner Arealutvalg et ekspertutvalg som skal se på oppdrettsnæringens arealbehov (frem til 1. feb 2011)

7 Yrkesfiske Opptatt av å sikre kaste- og låssettingsplasser samt gyte- og oppvekstområder Bekymret for bit for bit utbygging av kystsonen (dumping, mudring, rørledninger, kabler, oppdrett, vindkraft osv) og hevder at de samlede konsekvensene av utbygging sjelden blir vurdert Kritiske til torskeoppdrett (arealbeslag, genetisk mix samt svikt i markeder for hvitfisk) Villaks-vern vs. sjølaksefiske Urfolks rett til fiske

8 Turistfiske - bedrifter i Norge N Share of N Norway % North Norway % Mid Norway % West Norway % South Norway 10 2 % East Norway 3 1 %

9 Reiselivssatsing eller snikprivatisering av kysten?

10 Fritidsbåter arealbeslag

11 Petroleumsaktivitet og alternativ energi

12 Verneområder i kystsonen 126 naturreservater 47 biotopvernområder (viltloven) 38 landskapsvernområder 38 fuglefredningsområder 1 kombinasjon NR og FFO 5 plantefredningsområder 4 naturminner 2 nasjonalparker (en ny og en utvidelse av eksisterende vern) Dette vernearealet utgjør 2400 km2; av dette er 1900 km2 sjøareal.

13 Vern Naturmangfoldloven og kulturminneloven Diffrensiert strandsoneforvaltning Nasjonal Marin Verneplan: - 17 referanseområder foreslått vernet - et bunnvern (Nye marine grunnkart) - begrensinger i garn- og linefiske i områder med korallrev + snurrevad utenfor 4 mila

14 Marine verneområder kriterier for område - sikre representative og særegne naturverdier i sjø - sikre truede og/eller sårbare marine habitater - sikre referanseområder med økosystemer som fungerer i mest mulig urørt stand

15 Marine verneområder vs. næringsutøvelse Dette er et vern som sikter på beskyttelse av marine arters habitater og økosystemer samtidig med en bærekraftig bruk av marine ressurser Verneformen er streng i forhold til aktiviteter som innebærer inngrep i havbunnen men forøvrig liberal i forhold til høsting av marine bestander.

16 ikyst kartlegging av interesseorganisering og grad av innflytelse Næringsinteresser: Norges Fiskarlag, FHL, NSL, NHO Reiseliv Fritidsinteresser: DNT, NJFF, Norges Norges Fritids- og Småfiskerforbund, KNBF, Norges Hytteeierforbund Verneinteresser: WWF, Naturvernforbundet, Bellona, Miljøvernforbundet, Folkeaksjonen LoVe Lokale unteressegrupper: bygdelag, utviklingslag, grendelag + og deres grad av kontakt med FoU-miljøene (SINTEF, NFH osv) og forvaltningsapparatet

17 Utfordringer i kystsoneforvaltningen: Manglende informasjonsgrunnlag Manglende samording Manglende felles institusjoner (sektordelt) Manglende kriterier (for hvilke områder som skal brukes til hva) Liten organisert deltakelse fra brukergrupper Dagens planlegging statisk med liten vekt på dynamisk utvikling