Planlegging i sjø mellom kommunalt selvstyre og statlig styring

Transkript

1 Planlegging i sjø mellom kommunalt selvstyre og statlig styring Knut Bjørn Stokke, Institutt for by- og regionplanlegging, NMBU Seminar Jeløya, Framtiden er blå, 11. januar 2018 Planlegging i sjø Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

2 Økt press på kystsonen mer konflikter mer behov for planlegging Økende press på kystsonen fra flere hold både fra land- og sjøsiden Konflikter på kryss og tvers Mellom næring og vern Mellom ulike næringsinteresser Mellom kommuner Mellom kommune og stat Mellom statlige sektorer Planlegging etter PBL ansett som vårt viktigste redskap for å håndtere konflikter og oppnå såkalt integrert forvaltning Staten langt på vei delegert behovet for samordning til planmyndighetene etter PBL: fylkeskommunen og kommunen Kommunen den primære planmyndighet: egengodkjenner juridisk bindende arealplaner på land og i sjø (hvis det ikke foreligger innsigelse) Planlegging i sjø Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

3 Kommunens dobbeltrolle Implementere statlig politikk Planlegging et politikkfelt på nedre del Regjeringen vil styrke det lokale selvstyret Lokalpolitisk aktør med selvstendig ansvar for sine innbyggere Planlegging i sjø Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3

4 Kystsoneplanlegging samordning gjennom horisontal og vertikal integrering Nasjonale lover, planer og retningslinjer, Internasjonale konvensjoner Regional planlegging Kommunal planlegging - Planstrategi - Kommuneplan - Reguleringsplan Horisontal integrering - Samarbeid på samme nivå - Planleggingsprosessen som felles arena - Integrering gjennom konsensussøking/forhandling - Fra kommunikativ til agonistisk planlegging Planlegging i sjø Norwegian University of Life Sciences 4

5 Kystsoneplanlegging som integreringsredskap PBL gjelder nå sjøområdene en nautisk mil utenfor grunnlinjene I Sverige, ut til territorialgrensen? Rett eller plikt for kystkommunene å integrere sjø i planleggingen? Planlegging i sjø Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5

6 PBL2008 nye virkemidler for planlegging i sjø Flere virkemidler i PBL 2008 Fremhever bærekraftig utvikling Styrker sammenhengen mellom sjø og land Planlegges for «bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn» Planlegge for arter av akvakultur Sette krav/bestemmelser om «miljøkvalitet, estetikk, natur og landskap» Hensynssoner KU integrert i planleggingen Planleggingen er imidlertid begrenset opp mot sektormyndighetenes ansvarsområde og lovverk Planlegging i sjø Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 6

7 Utfordringer for kystsoneplanleggingen Fremdeles mangelfull kunnskap om sjøarealene (selv om mye er på gang) Sjøarealenes evige dynamikk og strømninger Mangel på privat eiendomsrett Større press - og fra flerbruk til større grad av eksklusiv bruk Mange sektoretater med betydelig ansvar fragmentert og til dels uavklarte ansvarsforhold Ressursforvaltningen i stor grad styrt etter sektorlovverket Utfordring: å til et godt samspill mellom sektorlov og planlegging etter PBL Planlegging i sjø Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 7

8 Sentrale sektorlover og sektormyndigheter Akvakulturloven Havressursloven Havne- og farvannsloven Naturmangfoldloven Kulturminneloven Nærings- og fiskeridep, Fylkeskommunen Nærings- og fiskeridep, Fiskeridirektoratet Samferdselsdep, Kystverket, kommunale havnevesen Klima- og miljødep, Miljødir, Fylkesmannen Klima- og miljødep, Riksantikvaren, Fylkeskommunen, NMM Friluftsloven Forurensingsloven Vannforskriften (hjemlet i PBL, VRL og FL) Klima- og miljødep, Miljødirektoret, FM, FK Klima- og miljødep, Fylkesmannen Klima- og miljødep, Fylkeskommunen planmyndighet (overføres til Fylkesmannen?) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8

9 Forholdet mellom PBL og sektorlov (Winge 2017) Winge, N. (2017): Plan- og bygningsloven en felles arena for sektorer og Interesser? Kart og Plan , 7-20, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9

10 Forskningsbaserte erfaringer med kystsoneplanlegging Kunnskapsbasert planlegging i kystsonen med fokus på marint biologisk mangfold, fiskeri og marine kulturminner ( ) Samarbeid mellom NMBU, NIBR, NIVA og HI Flødevigen Forprosjektet finansiert av Norges Fiskarlag/FHF og Fylkesmannen i Østfold Hovedprosjekt finansiert av Norges Fiskarlag/FHF, samt MD/DN og FKD Bakgrunn og overordnet problemstilling: Hvordan kan den nyvunnede kunnskapen om marint biologisk mangfold og fiskeri integreres i planlegging og forvaltning av kystsonen (med særlig vekt på sjøområdene)? Planlegging i sjø Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10

11 De mest aktuelle inngrepene langs Skagerrak Boliger og hytter i strandsonen ofte utgangspunkt for videre utbygging i sjø Brygger/bryggeanlegg, småbåthavner mudring Kunstige sandstrender Dumping av masse i sjø Vann- og avløpsanlegg i sjø Andre rør og kabler i sjø Moringer/bøyer Det er summen av alle tiltakene som anses som den store utfordringen Mange av disse tiltakene skjer i dag bit for bit uten noen helhetlig plan og uten noen samlet kunnskapsgrunnlag om konsekvensene inngrepene har

12 Kartlegging av bløtbunn og gyteområder i Hvaler Bløtbunnsområder. Rød = regionalt viktige, blå lokalt viktige (Niva 2008) Gyteområder (blå). Tettheten av fiskeegg er markert med lilla sirkler (HI 2008)

13 Kystsoneplanlegging langs Skagerrakkysten De fleste kommuner nå integrert sjøområdene i kommuneplanen Men begrenset styringsambisjoner mht å styre arealutviklingen i sjø Stort sett er sjøarealene avsatt til flerbruksareal, men også betydelig arealer til friluftsliv (særlig i Indre Oslofjord) Beskjeden bruk av planbestemmelser og retningslinjer Økende bruk av hensynssoner i sjø Forsøk på helhetlig planlegging av utvikling av småbåthavner Kartleggingen et viktig kunnskapsgrunnlag i KU av småbåthavner i plan (bl.a. i forhold til kartlagte ålegrasenger) 13

14 Konklusjoner Mer omfattende planlegging, men foreløpig beskjedne styringsambisjoner for kystsonen I tillegg liten og helhetlig oversikt og dokumentasjon over bit for bit tiltakene Kartleggingsdataene for marint biologisk mangfold og fiskeri likevel fått gjennomslag knyttet til de større inngrepene: I konsekvensutredning av planene I løpende forvaltning (kommune, Fiskeridirektorat og Fylkesmann) Styrket gjennom ny Naturmangfoldlov (utredningskrav og føre var prinsippet) En rigid bruk av A B C kategoriene Stort behov for mer kunnskap om konsekvenser av utbygging, ikke minst forholdet mellom småbåthavn og ålegras Stort behov for kunnskapsspredning Fragmentert forvaltning av sjøarealene en utfordring 14 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN

15 Prosjektet PlanCoast: WP 1: ICZM and planning. State of the art. New issues. WP 2: Projects more or less outside the PBA, and ICZM WP 3: National parks, and ICZM WP 4: Exclusive rigths, and ICZM WP 5: Synthesis. Common contribution from WP 1-4. PlanCoast Noregs miljø- og biovitskaplege universitet 15

16 WP3: Focus on coastal and marine national parks Ytre Hvaler National Park in Norway (2009) Kosterhavet National Park in Sweden (2009) Færder National Park in Norway (2013) Jomfruland National Park, Norway (2016) Raet National Park, Norway (2016) Photo: visithvaler.no

17 WP1: Studier av kystsoneplanlegging i Hordaland og Vestfold Aktiv regional planlegging og forvaltning i kystsonen Lang erfaring med kommunal kystsoneplanlegging store variasjoner i planene Hordaland: Fokus på planlegging av strandsone og fiskeoppdrett (særlig Osterøy kommune anvendelse av bestemmelser for å stille miljøkrav til akvakultur). Masteroppgave om Øygarden: Kommunal planlegging som virkemiddel for å ivareta fiskernes interesser. Vestfold: Fokus på strandsone og planlegging for annen byggegrense. Regional plan og veileder for «annen byggegrense» oppføling i Nøtterøy, Sandefjord, (Sarpsborg) og Larvik Planlegging i sjø Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 17

18 Konklusjon ICZM oppnås gjennom et samspill mellom kommunal planlegging, fylkeskommunen og statlig styring, mellom vertikal og horisontal integrering Viktig å finne en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom PBL og sektorlovverket Behov for statlig veiledning (og samordning!) Regional planlegging kan være et godt virkemiddel Behov for felles arenaer for samhandling/samsnakking Planlegging i sjø Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18

19 Takk for oppmerksomheten! Planlegging i sjø Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 19