Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin."

Transkript

1 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl Kloning Inseminasjon Biologiske våpen Våpenindustri BIOTEKNOLOGI Genetiske befolkningsundersøkelser Avløpsrensing Miljøteknologi Gentesting Medisin Genmodifiserte organismer som produserer medisiner Kompostering Biogass Slektskap Politietterforskning Sykdomsrisiko Prøverørsbefruktning Genterapi Stamceller

2 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 239 Begrep/metode Kloning Genmodifiserte organismer (GMO) Genkartlegging Gentest/DNA-test DNA-fingeravtrykk Genoverføring Genmodifisering Genkirurgi PCR Gelelektroforese Assistert befruktning CRISPR Forklaring Produksjon av arvemessig identiske kopier av DNA-molekyler, av celler eller av hele individer. Mikroorganismer, planter og dyr der den genetiske sammensetningen er endret ved bruk av genteknologi eller celleteknologi. Arvestoffet blir satt inn, byttet ut eller fjernet. Identifisering og lokalisering av gener på kromosomene til en art. Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin. Særegent båndmønster for en persons DNA. Kan brukes til identifisering. Teknikker som innebærer at arvestoff isoleres og settes inn i levende celler eller virus. Med denne teknologien kan man overføre gener fra én art til en annen. Metode som brukes til å lage mange kopier av DNA-biter der vi kjenner baserekkefølgen. Metode for å skille ulike DNA-biter etter størrelse. Brukes for å skille genet man ønsker å arbeide med, fra annet DNA. Metode der ubefruktede egg blir tatt ut og befruktet i laboratoriet før de settes inn i kvinnens livmor. Presis og effektiv metode for å klippe ut eller sette inn bestemte deler av DNA-molekylet.

3 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 240 Opp Opp Opp Ved kunstig utvalg kan vi velge ut varianter med foretrukne egenskaper. I hver generasjon med tulipaner ble de mørkeste variantene valgt ut og krysset med hverandre.

4 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 242 Bakterie Givercelle Giver-DNA Plasmid-DNA Gen for ønsket stoff Bærer Nytt DNA Mottakerbakterie som produserer ønsket stoff Et fremmed gen (markert med rødt) settes inn i plasmidet hos bakterien. Den genmodifiserte bakterien kan nå produsere det proteinet som det fremmede genet er oppskriften på.

5 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 243 Ønsket gen Til bakterier Til virus Ønsket gen (DNA) fra en organisme kan settes inn i virus eller i plasmider i en bakterie, og så blir det overført til en annen celle. Vi sier at viruset/bakterien fungerer som en vektor (det vil si en bærer).

6 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 244 Canada (6,4 %) India (6,4 %) Andre land (10,2 %) USA (40,3 %) Argentina (13,4 %) Brasil (23,3 %) Prosentvis fordeling av arealet i verden brukt til dyrking av GMO-planter. Mer enn 95 prosent av GMO-plantene har egenskaper som gjør dem motstandsdyktige mot ugressmidler, insektmidler eller begge deler.

7 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 248 Eggcelle der cellekjernen er fjernet Befruktet celle Cellekjerne fra kroppscelle Genetisk kopi en klon Kjerneoverføring. Ved kloning blir kjernen fra en celle fra det individet man vil klone, satt inn i en tom eggcelle. Deretter blir den befruktede cellen satt inn i en livmor og utvikler seg til et nytt individ som er genetisk identisk med individet cellekjernen kom fra.

8 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 253 I fostervannet er det celler fra fosteret. Ved å ta en prøve av fostervannet kan vi finne ut om barnet kan få arvelige sykdommer.

9 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 254 Uspesialisert stamcelle Cellene blir spesialisert Nervecelle Muskelcelle Hudcelle Rød blodcelle Stamceller kan dele seg og utvikle seg til spesialiserte celler.

10 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 256 Offer DNA-spor A B Genetisk fingeravtrykk fra et tenkt åsted med et offer, et DNA-spor og to mistenkte, person A og B. DNA-sporet fra åstedet viser DNA fra offeret og fra person B. Omtrent like store DNA-biter har samme farge.

11 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 260 Opp Opp Opp

12 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 262 Mor Barn Mann 1 Mann 2

13 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 263 Reagensrør/ lukt Lukter som vanlig melk Lukter sur melk Lukter råttent Kontrollrør Melk med salt Melk med konserveringsmiddel Biola eller Cultura Hermetisert melk

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk

Detaljer

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s 2 Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s. 236 237 5' 3' 5' 3' DNA-primer 5' 3' DNA bit som skal kopieres Oppvarming 3' 5' 5' DNAprimer tilsettes 3' 3' 5' DNApolymerase Nytt DNA dannes Kopieringen gjentas

Detaljer

Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).

Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 26 V2008 Et eksempel på godkjent bruk av bioteknologi i Norge er A) gentesting for arvelige sykdommer B) genterapi

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . BIOS 2 Biologi..... 2..................................... Figurer kapittel 7: Bioteknologi Figur s. 220 Mikroorganisme Virus Bakterier Parasitter Sykdommer Hepatitt og B, Herpes simplex, rabies, hiv

Detaljer

Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi

Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi Realfagskonferanse 4. mai 2017 Magnar Bjørås Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU Klinikk for laboratoriemedisin, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

BINGO - Kapittel 1. kroppsceller hos menn (XY) Arvelærens far (G. J. Mendel) Forkortelse for genmodifiserte organismer (GMO)

BINGO - Kapittel 1. kroppsceller hos menn (XY) Arvelærens far (G. J. Mendel) Forkortelse for genmodifiserte organismer (GMO) BINGO - Kapittel 1 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 1 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave, og bare

Detaljer

Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU

Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU Empirisk materiale Intervjuer med mennesker som på ulike måte

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Arv Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om arvestoffet, DNA celledeling genetisk variasjon arv 2 DNA Arvestoffet kalles DNA. DNA er kjempestore molekyler som inneholder

Detaljer

Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer

Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer Bjørn K. Myskja, nestleder Bioteknologirådet Professor, Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer Den norske genteknologiloven regulerer innesluttet

Detaljer

Besl. O. nr. 10. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 10. Jf. Innst. O. nr. 16 ( ) og Ot.prp. nr. 64 ( )

Besl. O. nr. 10. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 10. Jf. Innst. O. nr. 16 ( ) og Ot.prp. nr. 64 ( ) Besl. O. nr. 10 (2003-2004) Odelstingsbeslutning nr. 10 Jf. Innst. O. nr. 16 (2003-2004) og Ot.prp. nr. 64 (2002-2003) År 2003 den 18. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov

Detaljer

BIOTEKNOLOGI ~ Eksempler på undervisningsaktiviteter. Fagdag ~ Gyldendal Undervisning, Mandag 31.03.2014, Ragnhild Lyngved Staberg

BIOTEKNOLOGI ~ Eksempler på undervisningsaktiviteter. Fagdag ~ Gyldendal Undervisning, Mandag 31.03.2014, Ragnhild Lyngved Staberg 1 BIOTEKNOLOGI ~ Eksempler på undervisningsaktiviteter Fagdag ~ Gyldendal Undervisning, Mandag 31.03.2014, Ragnhild Lyngved Staberg Oversikt Gi tips om praktiske aktiviteter i forhold til konkrete læreplanmål.

Detaljer

CELLER OG ARV TELLUS 10 KAP 1

CELLER OG ARV TELLUS 10 KAP 1 CELLER OG ARV TELLUS 10 KAP 1 HVA SKAL VI LÆRE? Forskjell på levende og døde organismer Hvordan får levende organismer energi? Hva er arv? Å arve egenskaper CELLEN - LIVETS BYGGESTEIN Alt levende består

Detaljer

Grenseløs bioteknologi?

Grenseløs bioteknologi? Grenseløs bioteknologi? Ole Johan Borge, Ph.D. Seniorrådgiver i Bioteknologinemnda Ås, 5. januar 2009 Disposisjon i. Bioteknologinemnda ii. Gentesting iii. Stamceller iv. Fosterdiagnostikk - PGD (preimplantasjonsdiagnostikk)

Detaljer

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen? Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Genredigering og GMO regulering og risikovurdering. Bjarte Rambjør Heide, GenØk-seminar Oslo 8.juni 2017

Genredigering og GMO regulering og risikovurdering. Bjarte Rambjør Heide, GenØk-seminar Oslo 8.juni 2017 Genredigering og GMO regulering og risikovurdering Bjarte Rambjør Heide, GenØk-seminar Oslo 8.juni 2017 Genteknologiloven Denne loven har til formål å sikre at framstilling og bruk av genmodifiserte organismer

Detaljer

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM)

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Internkontrollhåndbok KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Rom nummer AM029 1 Ansvarsforhold Daglig

Detaljer

Modul nr Fra youghurt til Will Smiths far? Bioteknologi og genteknologi i praksis

Modul nr Fra youghurt til Will Smiths far? Bioteknologi og genteknologi i praksis Modul nr. 1786 Fra youghurt til Will Smiths far? Bioteknologi og genteknologi i praksis Tilknyttet rom: Newton Larvik 1786 Newton håndbok - Fra youghurt til Will Smiths far? Bioteknologi og genteknologi

Detaljer

Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller.

Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller. Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap Figur s. 189 elledel ellemembran ytoplasma Lysosom Ribosom Mitokondrie Kanalnettverk (endoplasmatisk nettverk) Kjernemembran ellekjerne rvestoff (= DN) Molekyl Protein

Detaljer

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Tidsskrift fra Bioteknologinemnda Nr. 4/2009 18. årgang GMO og samfunnsnytte GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Genmodifisert sukkerbete Vi er alle «bønder» Syntetisk

Detaljer

BINGO - Kapittel 5. Celle som sender signaler mellom hjernen og andre kroppsceller (nerveceller, fig. side 77)

BINGO - Kapittel 5. Celle som sender signaler mellom hjernen og andre kroppsceller (nerveceller, fig. side 77) BINGO - Kapittel Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Storresolusjon Bioteknologi

Storresolusjon Bioteknologi 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Storresolusjon Bioteknologi Høyres politikk for bio- og genteknologi skal være i tråd med partiets grunnleggende verdier og etiske hensyn, samtidig som det legges til rette for

Detaljer

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid 30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.05.2017 17/00388-2 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp/ Anja Fyksen Lillehaug Til: Styret/ Årsmøtet Kopi: Fagnotat- CRISPR Hva er CRISPR? Tradisjonelle

Detaljer

Fosterdiagnostikk for Huntington. Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus

Fosterdiagnostikk for Huntington. Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Fosterdiagnostikk for Huntington Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Undersøkelse i svangerskapet Tre muligheter: Morkakeprøve Sette inn egg som er undersøkt på forhånd

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Cellebiologi 1 Hvilken celleorganell er vanlig i både plante- og dyreceller? A) kloroplast B) cellevegg av cellulose C) mitokondrium

Detaljer

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'

Detaljer

Storresolusjon Medisinsk Bioteknologi

Storresolusjon Medisinsk Bioteknologi VEDTATT Storresolusjon Medisinsk Bioteknologi Høyres politikk for bio- og genteknologi skal være i tråd med partiets grunnleggende verdier og etiske hensyn, samtidig som det legges til rette for medisinske

Detaljer

Ungdommens bioteknologiråd. Skoleprosjekt i bioteknologi for videregående skole våren 2015

Ungdommens bioteknologiråd. Skoleprosjekt i bioteknologi for videregående skole våren 2015 Ungdommens bioteknologiråd Skoleprosjekt i bioteknologi for videregående skole våren 2015 Innhold Prosjektbeskrivelse... 3 Praktisk informasjon... 5 Pedagogisk opplegg... 6 Gruppeoppgaver... 11 Om Bioteknologirådet...

Detaljer

GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk

GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk Dette er første del i en serie om kattegenetikk. I denne første delen vil jeg ta for meg de ulike genetiske begrepene som blir brukt i

Detaljer

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka Fagdag i naturfag og biologi 09:30-10:30 Nye Bi 2 v/cato Tandberg 10:45 11:45 Bruk av genteknologi ved utvikling av nye medisiner v/grethe

Detaljer

Utvidet konsekvensutredning. Utvidet vurdering av etikk/bærekraft/ samfunnsnytte

Utvidet konsekvensutredning. Utvidet vurdering av etikk/bærekraft/ samfunnsnytte Innspill til Bioteknologirådet i debatten om ny genteknologilov Bioteknologirådet har som ledd i den pågående debatten om fremtidens genteknologilov invitert alle interesserte til å komme med innspill.

Detaljer

Undersøkelse av biologiske spor

Undersøkelse av biologiske spor Undersøkelse av biologiske spor Bente Mevåg Avd.dir. Avdeling for biologiske spor Divisjon for rettsmedisinske fag Rettsmedisin, rettspatologi og rettsgenetikk, er bruk av biomedisinsk fagkunnskap i rettssamfunnets

Detaljer

Disposisjon til kapitel 1 Celler og arv.

Disposisjon til kapitel 1 Celler og arv. Disposisjon til kapitel 1 Celler og arv. Levende organismers kjennetegn: Kan skaffe seg energi fra omgivelsene, vokse og få avkom Kan regulere det indre miljøet i organismen, og kan reagere på ytre påvirkninger

Detaljer

4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013

4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013 1 Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag 4260 Mikrobiologi Midtprøveoppgaver 02. oktober 2013 Tid: 2 timer Sidetall: 7 (40 spørsmål) Hjelpemidler: Ingen Velg kun ett svaralternativ

Detaljer

GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA

GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA Sosial- og helsedepartementet Pb 8011 Dep. 0030 OSLO Oslo, 2. mai 1996. Ref. 96/00015-003RKA/401 GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA Det vises til brev fra Sosial- og helsedepartementet datert 6. februar

Detaljer

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 33-UKE 39: Vitenskap og miljø Forklare betydningen av å se etter sammenhenger

Detaljer

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka Fagdag i naturfag og biologi 09:30-10:30 Nye Bi 1 og Bi 2 v/heidi Kristine Grønlien 10:45 11:45 Bruk av genteknologi ved utvikling av nye medisiner

Detaljer

NTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

NTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU Genetisk testing 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Aktuelle læringsmål: (5.1.2 beskrive de viktigste metodene innen moderne molekylærbiologi, og

Detaljer

Skriving i naturfag. Prosjektarbeid i bioteknologi. Oppgaven. Kristian Dyrset

Skriving i naturfag. Prosjektarbeid i bioteknologi. Oppgaven. Kristian Dyrset Skriving i naturfag Kristian Dyrset Prosjektarbeid i bioteknologi Prosjektet ble gjennomført i en Vg1 naturfagklasse på studieforberedende utdanningsprogram våren 2012. Temaet var Bioteknologi. I dette

Detaljer

Gensaksen CRISPR - Når ivlet. Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet

Gensaksen CRISPR - Når ivlet. Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet Gensaksen CRISPR - Når ivlet kan l i v e t redigeres Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet Genterapi /Genmodifisering Editing humanity The life editor The age of the red pen CRISPR, the

Detaljer

Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais DAS-40278-9 for import, mat og fôr under EU-forordning 1829/2003

Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais DAS-40278-9 for import, mat og fôr under EU-forordning 1829/2003 Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref: Deres ref: 2011/3958 ART-BI-BRH Dato: 01.06.2011 Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais

Detaljer

Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven).

Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven). Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven). Dato LOV 2003 12 05 100 Departement Helse og omsorgsdepartementet Sist endret LOV 2015 05 07 26 fra 01.01.2016, LOV 2015 06 19 65 fra

Detaljer

Vår ref.: 2016/3 Deres ref.: Dato: 4.3.2016

Vår ref.: 2016/3 Deres ref.: Dato: 4.3.2016 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref.: 2016/3 Deres ref.: Dato: 4.3.2016 Mitokondriedonasjon Bioteknologirådet har på sine møter 22. april og 8. september 2015 og 2. februar

Detaljer

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn) 4 uker u.34-37 Mangfold i naturen: Gener og arv beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon

Detaljer

NOU 1989:8. side 1 av 6. Dokumenttype NOU 1989:8 Dokumentdato 1989-03-31 Tittel Utvalgsnavn Utvalgsleder Utgiver

NOU 1989:8. side 1 av 6. Dokumenttype NOU 1989:8 Dokumentdato 1989-03-31 Tittel Utvalgsnavn Utvalgsleder Utgiver Dokumenttype NOU 1989:8 Dokumentdato 1989-03-31 Tittel Utvalgsnavn Utvalgsleder Utgiver Bioteknologi og patentering Bioteknologiutvalget Backer, Inge Lorange Miljøverndepartementet Oppnevnt 1987-06-12

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Innhold. Forord 3. Om rapporten 12 Forkortelser og ordforklaringer 16 Sammendrag 20

Innhold. Forord 3. Om rapporten 12 Forkortelser og ordforklaringer 16 Sammendrag 20 Innhold Forord 3 Om rapporten 12 Forkortelser og ordforklaringer 16 Sammendrag 20 1. Introduksjon 24 1.1 Bioteknologilovens verdimessige grunnlag 25 1.2 Autonomi, informasjon og samtykke 25 1.2.1 Autonomi

Detaljer

Så, hvordan lager man nye nerveceller?

Så, hvordan lager man nye nerveceller? Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons

Detaljer

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:17 Biteknologiskolen 00:20 Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:26 Dette er

Detaljer

Deres saksnr: 97/08146 SAJ NARS/hs Vårt saksnr. 98/92-2/rka/31 Dato 31. mai 1999

Deres saksnr: 97/08146 SAJ NARS/hs Vårt saksnr. 98/92-2/rka/31 Dato 31. mai 1999 Sosial- og helsedepartementet Postboks 8011 0030 OSLO Deres saksnr: 97/08146 SAJ NARS/hs Vårt saksnr. 98/92-2/rka/31 Dato 31. mai 1999 Evaluering av Lov om medisinsk bruk av bioteknologi I brev av 30.

Detaljer

Genetisk testing. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

Genetisk testing. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU Genetisk testing 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer 2 Genetisk testing Formålet med genetisk testing er: finne den genetiske årsaken til tilstanden

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet Flervalgsoppgaver - immunsystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Immunsystemet 1 Vaksinasjon der det tilføres drepte, sykdomsfremkallende virus gir A) passiv, kunstig immunitet B) aktiv kunstig,

Detaljer

Hvordan ser fremtiden ut?

Hvordan ser fremtiden ut? Hvordan ser fremtiden ut? For bioingeniører Fremtiden Bioingeniørjobber i fremtiden (Helse og omsorg 2040) Hva styrer etterspørselen etter bioingeniører? Medisinsk og teknologisk utvikling Vitenskapsåret

Detaljer

FARGEGENETIKK. av Cecilie Schleer

FARGEGENETIKK. av Cecilie Schleer FARGEGENETIKK Del 1: Introduksjon til genetikk av Cecilie Schleer Genetikk er læren om biologisk arvelighet. For å få fullt utbytte av fargegenetikk er det helt essensielt å forstå de genetiske begrepene

Detaljer

INNHOLD. Forord. Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? (s. 4) Hva bør vi gjøre med stamcellene? (s. 12)

INNHOLD. Forord. Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? (s. 4) Hva bør vi gjøre med stamcellene? (s. 12) INNHOLD Forord Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? (s. 4) Hva bør vi gjøre med stamcellene? (s. 12) Essay: Å lappe mennesker og snekre nye reservedeler! av Tron Øgrim (s. 16) Essay: Om å være

Detaljer

INNHOLD. Forord. Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? Hva bør vi gjøre med stamcellene?

INNHOLD. Forord. Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? Hva bør vi gjøre med stamcellene? INNHOLD Forord Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? Hva bør vi gjøre med stamcellene? Essay: Å lappe mennesker og snekre nye reservedeler! av Tron Øgrim Essay: Om å være den du er av Thorvald

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ARV

FLERVALGSOPPGAVER ARV FLERVALGSOPPGAVER ARV Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Arv 1 En organisme med to identiske alleler for en egenskap blir kalt A) homozygot B) dominant C) selvpollinerende D) heterozygot Arv

Detaljer

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen

Detaljer

Regulering av RNA- og DNA-vaksinerte dyr

Regulering av RNA- og DNA-vaksinerte dyr Klima-og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2016/40 Dato: 30. juni 2016 Regulering av RNA- og DNA-vaksinerte dyr Den norske genteknologiloven fra 1993 gir i dag ikke et entydig svar

Detaljer

Genteknologi: Oversikt over presentasjon. Noen milepæler. Genetisk modifiserte organismer (GMO) anne.myhr@genok.org

Genteknologi: Oversikt over presentasjon. Noen milepæler. Genetisk modifiserte organismer (GMO) anne.myhr@genok.org Genetisk modifiserte organismer (GMO) anne.myhr@genok.org Oversikt over presentasjon GMO Hva det er Hva det brukes til Hvordan de lages Biosikkerhets aspekter GMO regulering Noen milepæler Klassisk genetikk

Detaljer

Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen

Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen Varden ungdomsskole VARDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2018 2019 Periode 1: UKE 34-37 Miljø - mennesket og naturen Forklare hovedtrekk i teorier om hvordan jorda endrer seg og har

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34 37. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34 37. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: 34 37 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Kunne forklare hovedtrekk i teorier om hvordan jorda endrer seg og har endret seg gjennom tidene,

Detaljer

DISKUSJONSNOTAT Mars 20 03 BIOTEKNOLOGINEMNDA. Regulering av DNA-vaksiner og genterapi på dyr

DISKUSJONSNOTAT Mars 20 03 BIOTEKNOLOGINEMNDA. Regulering av DNA-vaksiner og genterapi på dyr DISKUSJONSNOTAT Mars 20 03 BIOTEKNOLOGINEMNDA Regulering av DNA-vaksiner og genterapi på dyr Ansvarlig redaktør: Sissel Rogne Redaktør: Grethe S. Foss Utgiver: Bioteknologinemnda 1. opplag: 24. mars 2003,

Detaljer

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn) 4 uker u.34-37 uke 38 Mangfold i naturen: Gener og arv Kompetansemål (K- 06) beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre greie for celledeling

Detaljer

LÆREPLAN I BIOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I BIOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I BIOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 29. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Periodeplan i NAturfag,10.trinn 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne 35 Celler fortelle om kjennetegn på levende organismer beskrive plante

Detaljer

Hva GMO er, utbredelse og forventede nye produkter. Professor Hilde-Gunn O Hoen-Sorteberg

Hva GMO er, utbredelse og forventede nye produkter. Professor Hilde-Gunn O Hoen-Sorteberg Hva GMO er, utbredelse og forventede nye produkter Professor Hilde-Gunn O Hoen-Sorteberg Inst. Plante & Miljøvitenskap (IPM) Universitetet for Miljø & Biovitenskap (UMB) 1 Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Detaljer

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn) 5 uker u.34-39 Prøve uke 41 Mangfold i naturen: Gener og arv Kompetansemål (K- 06) beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre greie for

Detaljer

BINGO - Kapittel 3. Lange tråder som bakterier bruker til å bevege seg med (flageller) Finnes ytterst på en bakteriecelle (cellevegg)

BINGO - Kapittel 3. Lange tråder som bakterier bruker til å bevege seg med (flageller) Finnes ytterst på en bakteriecelle (cellevegg) BINGO - Kapittel 3 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 3 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Reproduksjons bioteknologi. Reproduksjons bioteknologi: et verktøy for å mate den voksende verden?

Reproduksjons bioteknologi. Reproduksjons bioteknologi: et verktøy for å mate den voksende verden? Reproduksjons bioteknologi: et verktøy for å mate den voksende verden? Samvirke for 11000 storfebønder. Hovedoppgave: avl og utvikling av Norsk Rødt Fe FoU: plassere teknologien i tjeneste for reproduksjon

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet Celler

Naturfag for ungdomstrinnet Celler Naturfag for ungdomstrinnet Celler Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2014 1 Vi skal lære om Hvordan planteceller og dyreceller er bygd Hva som skjer i fotosyntesen Hva som skjer i celleåndingen

Detaljer

Kunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias

Kunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias Kan vise noe forståelse for begrepene strøm, spenning, resistans, effekt, induksjon. Kunne koble en strømkrets og bruke de rette ordene underveis i arbeidet. Kunne si hva en generator er, og forklare hvorfor

Detaljer

August 2010. Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger. Undersøkelse - bioteknologiloven

August 2010. Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger. Undersøkelse - bioteknologiloven August 2010 Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger Undersøkelse - bioteknologiloven Undersøkelsen bioteknologiloven Innhold Innhold... 1 Sammendrag... 3 Innledning...

Detaljer

Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver

Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver Joel C. Glover Leder, Nasjonalt senter for stamcelleforskning Professor, Institutt for medisinsk basalforskning

Detaljer

Modeller av celler. Rim Tusvik, Aud Ragnhild Skår, Øystein Sørborg Illustrasjoner: Leah Laahne

Modeller av celler. Rim Tusvik, Aud Ragnhild Skår, Øystein Sørborg Illustrasjoner: Leah Laahne Modeller av celler Rim Tusvik, Aud Ragnhild Skår, Øystein Sørborg Illustrasjoner: Leah Laahne Modell er et ord vi kan bruke på ulike måter. En modell kan være en person som viser fram klær. En modell kan

Detaljer

Stamceller. Kroppens superceller Muligheter og utfordringer. Elisabeth Gråbøl-Undersrud, PhD, Seniorrådgiver, Bioteknologirådet

Stamceller. Kroppens superceller Muligheter og utfordringer. Elisabeth Gråbøl-Undersrud, PhD, Seniorrådgiver, Bioteknologirådet Stamceller Kroppens superceller Muligheter og utfordringer Elisabeth Gråbøl-Undersrud, PhD, Seniorrådgiver, Bioteknologirådet De første stamcellene dannes rett etter befruktning Flere ulike type stamceller

Detaljer

FYS3710 Molekylærbiologi

FYS3710 Molekylærbiologi 1 2 I en eukaryot celle er kromosomene festet i en indre membran som omgir en kjerne. Proteinene produseres i cellens cytoplasma. 3 I en prokaryot celle (for eksempel en bakteriecelle) er det ett kromosom.

Detaljer

Forord. - Evaluering av bioteknologiloven. Bioteknologirådets evaluering av bioteknologiloven

Forord. - Evaluering av bioteknologiloven. Bioteknologirådets evaluering av bioteknologiloven Forord - Evaluering av bioteknologiloven Hvordan bør fremtidens regelverk for gentesting, fosterdiagnostikk, assistert befruktning, stamceller og andre typer bioteknologi se ut? Norge var et internasjonalt

Detaljer

00:20 2. Arv og avl: Når to blir en

00:20 2. Arv og avl: Når to blir en BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 2 - Arv og avl: Når to blir en 00:18 Bioteknologiskolen 00:20 2. Arv og avl: Når to blir en 00:26 Dette er en biologisk familie. 00:30 Øyefargen min kommer fra

Detaljer

Spørsmål i tilknytning til bruk av CRISPR. Notat oktober 2016 Sidsel Børresen, biolog cand.real UiO

Spørsmål i tilknytning til bruk av CRISPR. Notat oktober 2016 Sidsel Børresen, biolog cand.real UiO Spørsmål i tilknytning til bruk av CRISPR. Notat oktober 2016 Sidsel Børresen, biolog cand.real UiO CRISPR er en ny genteknologisk metode, kalt genredigering. Den ble lansert for bare 3-4 år siden. Metoden

Detaljer

Hensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre.

Hensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre. DNA HALSKJEDE Hensikt Hensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre. Bakgrunn Det humane genomet består av omtrent 2.9 milliarder basepar.

Detaljer

Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet.

Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet. Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet. Håvard Bakke Avlsmålene til SalmoBreed er: En frisk og robust fisk med gode produksjonsegenskaper. 1.Tilvekst 2. Helse 3. Kvalitet

Detaljer

Genteknologiloven invitasjon til offentlig debatt

Genteknologiloven invitasjon til offentlig debatt Sammendrag: Genteknologiloven invitasjon til offentlig debatt Genteknologifeltet er i en rivende utvikling. Bioteknologirådet lanserer forslag til fremtidens GMO-regulering og inviterer til fornyet offentlig

Detaljer

Risiko og GMO. Føre-var-prinsippet et miljøhistorisk perspektiv. Genoverføring mellom arter. Ny lov om bioteknologi. Ultralyd og fostermedisin

Risiko og GMO. Føre-var-prinsippet et miljøhistorisk perspektiv. Genoverføring mellom arter. Ny lov om bioteknologi. Ultralyd og fostermedisin 12. årgang NR. 1/2003 BIOTEKNOLOGINEMNDA T I D S S K R I F T F R A B I O T E K N O L O G I N E M N D A Risiko og GMO Føre-var-prinsippet et miljøhistorisk perspektiv Genoverføring mellom arter Ny lov om

Detaljer

SciNytt. Lag din egen fremtidsavis. Vi vil ha luktfrie sokker! Med nanoteknologi kan vi lage materialer akkurat som vi vil ha dem.

SciNytt. Lag din egen fremtidsavis. Vi vil ha luktfrie sokker! Med nanoteknologi kan vi lage materialer akkurat som vi vil ha dem. Copyright Scitorium Gener til middag! Tror du at det finnes gener i maten? Visste du at du spiser millioner av dem hver dag? Side 4 SciNytt 01/2006 Har romvesener mobiltelefon? Det finnes faktisk forskere

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG BIOLOGI Naturfag biologi 1 Hva er IKKE riktig om nitrogenforbindelser? A) Alle dyr må spise mat som inneholder nitrogenforbindelser. B) Noen dyr kan utnytte N 2 fra luften.

Detaljer

Et fremtidsrettet GMO-regelverk

Et fremtidsrettet GMO-regelverk Desember 2018 Et fremtidsrettet GMO-regelverk Genteknologifeltet er i en rivende utvikling. Bioteknologirådet presenterer her sine anbefalinger om hvordan fremtidens GMO-regelverk bør se ut. Genredigering

Detaljer

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU 1 3 typer immunterapi; Antistoffer som aktiverer immunforsvaret mot kreftcellene. (Anti-CTLA4, -PD1/PD1L) Antistoffer som binder kreftceller

Detaljer

Krever genetiske data særbehandling?

Krever genetiske data særbehandling? Krever genetiske data særbehandling? Heidi Beate Bentzen Senter for rettsinformatikk, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Hva er et genom? Hva er et genom? Genom: En organismes komplette sett

Detaljer