Norge som ledende marin nasjon Fiskeriminister Elisabeth Aspaker Havet og Kysten 7. April 2015

Transkript

1 Foto: HI/Hege Iren Svensen Foto: HI/P. Eide Foto: HI/Henning Steen Norge som ledende marin nasjon Fiskeriminister Elisabeth Aspaker Havet og Kysten 7. April 2015

2 Dagens Næringsliv februar Marie Olsen (23) i Berlevåg

3 Aftenposten mars Helene Kristoffersen (25) i Oslo

4 Norsk økonomi trenger flere bein å stå på!

5 Kilde: Rapporten Verdiskaping basert på produktive hav i 2050

6 Havforskingen skal Styrke eksisterende næringer Legge til rette for ny bærekraftig virksomhet

7 Seks langsiktige prioriteringer 1) Hav 2) Klima, miljø og energi 3) Fornyelse i offentlig sektor og mer effektive velferds- og helsetjenester 4) Muliggjørende teknologi 5) Innovativt og omstillingsdyktig næringsliv 6) Verdensledende fagmiljøer

8 Marin forskning og innovasjon : Marin forskning økt med 110 mill. 3,6 mrd til marin forskning årlig Offentlig andel 2 mrd

9 Kronprins Haakon Leveres i 2017 Operativ fra 2018 Foto: Rolls Royce Marine / npolar.no

10 Kunnskap bygger framtiden Næringslivet møter tøffere konkurranse i globale markeder Vi må omstille oss fra en oljeøkonomi

11 Foto: HI/Hege Iren Svensen Foto: HI/P. Eide Foto: HI/Henning Steen Norge som ledende marin nasjon Fiskeriminister Elisabeth Aspaker Havet og Kysten 7. April 2015

12 Side 1 av 13 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 7. April 2015 Fiskeriminister Elisabeth Aspaker Tildelt tid: 15 Lengde: 15 min Norge som ledende marin nasjon Avslutningskonferanse for forskningsprogrammet Havet og Kysten Sjekkes mot framføring [Innledning] Kjære alle sammen, Tusen takk for at jeg fikk komme hit i dag. Ettersom jeg for tiden fungerer som både kunnskapsminister i tillegg t il å være fiskeriminister så passer det ekstra godt at jeg får være med ut på Hav- og kyst forskningstokt! Men jeg vil bestemt hevde at fiskeriministeren også er en forskningsminister. Det håper jeg blir tydelig i løpet av mitt innlegg her i dag. ***

13 Side 2 av 13 La meg starte i dag med å ta dere med til Berlevåg. På ti år har det lille lokalsamfunnet klatret fra 425.plass til 17.plass i NHOs nærings- NM. Næringslivet der har: Økt lønnsomheten, Stanset fraflyttingen og Investert en milliard kroner i nybygg og nyetableringer. En av nyetableringene der er fiskedelikatessen Olsens Fiskemat, som ledes av 23-år gamle Marie Olsen. Hun og faren gjorde om pauserommet på det lokale trygdekontoret til fiskebutikk. 1 En svært god investering spør du meg! 1

14 Side 3 av 13 Også har jeg lyst til å ta dere med til Oslofjorden der 25 år gamle Helene Kristoffersen har byttet ut lesesaler og møterom med teiner fulle av reker, fisk, og kråkeboller. 2 Helene vil satse på en karriere som kystfisker og fører dermed familietradisjonen videre. Helene og Marie er fremtida. De skal drive fiske på en bærekraftig måte. De skal skape lønnsomme bedrifter og tenke nytt om gamle løsninger. Og de skal skape verdiene som sikrer deres egen fremtid og som sikrer foreldrene en god alderdom. Hvorfor forteller jeg disse to historiene? Jo, fordi dette også er historier om hvor viktig det er med forskning og kunnskap. Det er kunnskapen om markedene, turistene og de gode råvarene som gjør at Marie kan drive lønnsom fiskebutikk i Berlevåg. Og det er kunnskapen om havet som gjør at Helene kan drive lønnsomt fiske i Oslofjorden. *** 2 Side 27 i presseklipp, Aftenposten- 2. mars 2015:

15 Side 4 av 13 [Et hav av muligheter] Havet har gitt oss mange muligheter. I 1969 fant vi oljen på havbunnen som i dag har gitt oss et oljefond verdt 5000 milliarder kroner eller 1 million kroner per nordmann. I dag 50 år senere har utviklingen i oljeprisen gitt oss en klar påminnelse om at vi trenger flere ben å stå på ved siden av olje- og gassindustrien. Vi begynner å innse at andre næringer må løfte sysselsettingen og sikre velferden videre. Marin sektor har potensial til å bli en av de nye vekstmotorene i norsk økonomi. Og når jeg sier marin sektor så mener jeg både tradisjonelt fiske, oppdrett og nye marine næringer, som for eksempel dyrking av tang og tare.

16 Side 5 av 13 I rapporten Verdiskaping basert på produktive hav har forskerne anslått at det er mulig å seksdoble omsetningsverdien fra marin produksjon innen Men skal vi få til dette, må vi gjøre de riktige prioriteringene. Og da må forskning og utvikling være på toppen av vår dagsorden. Derfor har denne regjeringen satt i gang en historisk satsing på forskning, innovasjon og kunnskap som skal gi oss et best mulig kunnskapsgrunnlag som basis for å omstille oss fra oljeøkonomien. En av mine hjertesaker er at vi må bli enda flinkere til å bruke ressursene fra havet på nye måter. Fremtidens Kyst-Norge handler om mer enn bare fiskeri og oppdrett. Det handler også om å utvikle marine ressurser til legemidler, kosttilskudd, kosmetikk og fôr. Ikke alt som høstes fra havet vil ende opp på middagstallerkenen i fremtiden. Et eksempel på det er Aker BioMarine, som jeg besøkte nylig. Selskapet har gjort om antarktisk krill fra uspiselig hermetikk til å bli ingrediensen i fôr og kostholdsprodukter for det globale

17 Side 6 av 13 markedet. De har lagt ned mye ressurser i forskning og utvikling, og deres krillolje er i dag USAs mestselgende kosttilskudd. Norske havområder representerer enormt mange uoppdagede og ubrukte muligheter for Norge. Forskning skal hjelpe oss å styrke de eksisterende næringene og legge til rette for ny bærekraftig virksomhet. Forskning har alltid vært avgjørende for at vi har bærekraftig forvaltede fiskebestander. Mye takket være god forskning er våre viktigste fiskebestander i historisk god forfatning. Dermed kan vi regulere fisket på en bærekraftig måte. Og dermed har vi kunnet ta ut rekordstore kvoter på viktige kommersielle fiskeslag som for eksempel torsk. Hvert år høster Norge og Russland fisk fra Barentshavet til en verdi av over 20 milliarder kroner. I tillegg tjener fiskeindustrien penger på å bearbeide fiskeprodukter og eksportere slike produkter verden over. I fjor eksporterte vi sjømat til en verdi av nærmere 70 milliarder kroner. Det er ny rekord.

18 Side 7 av 13 Men det er også en rekke utfordringer vi må møte for å kunne høste av havet også i fremtiden. Klimaet endrer seg, og vi ser et økt press mellom ulike interessegrupper på havet, som for eksempel mellom oljenæring, sjøfart, fiskeri og turisme. Dette forsterker vårt behov for kunnskap. Hvis vi skal forstå kloden, må vi forstå havet, sa Fridtjof Nansen. Det tror jeg han hadde helt rett i. [Forskningsprogrammet Havet og kysten ] Havet og Kysten-programmet har gitt oss bedre innsikt i nettopp havet og kysten og det har gitt verdifull kunnskap både for eksisterende næringer og for nytt næringsliv. I dag har forskerne, for eksempel, utviklet en metode for å fjerne kråkeboller ved hjelp av kalk. Kråkebollene har siden 70-tallet beitet ned 2000 kvadratkilometer med tareskog langs kysten i Nord-Norge. 3 Den undersjøiske regnskogen utgjør viktige leveområder for fisk og andre arter. Og den representerer trolig verdier for milliarder av kroner. Det at tareskogen nå er i ferd med å gro opp igjen langs kysten vår, etter flere år med invasjon av kråkeboller, er derfor viktig for vår fiskerinæring. Men det er også viktig for nye næringer og for klima. 3

19 Side 8 av 13 Et annet viktig forskningsprosjekt som pågår er det om forsøpling av havet: I dag ser forskerne på hvordan små plastpartikler i havet påvirker livet til fisk og krepsdyr et tema det for øyeblikket er lite kunnskap om. 4 At disse plastpartiklene etter hvert kommer inn i næringskjedene i havet, og etter hvert havner i maten vår er et skremmende scenario for en sjømatminister. Her trenger vi mer kunnskap for å sikre at maten vi skal spise i framtida fortsatt er sunn og trygg. Dette er bare noen eksempler. Havet og Kysten har gjennomført mer enn 300 forskningsprosjekter de siste 10 årene, som alle har bidratt med å gi oss den kunnskapen vi har i dag. [Regjeringens satsing på marin forskning] Denne regjeringen har høye ambisjoner for det norske kunnskapssamfunnet. Det kommer tydelig frem i Langtidsplanen for 4

20 Side 9 av 13 forskning og høyere utdanning som er en offensiv plan for mer forskning og for mer målrettet forskning. Planen skal være med å styrke Norges konkurransekraft og innovasjonsevne. Og den skal være med å utvikle fremragende fagmiljøer. Havet og de marine næringene er ett av seks områder som vil bli prioritert i budsjettene i årene fremover. Her tror jeg det er viktig å se de seks områdene i sammenheng. Hensynet til klima og miljø, ledende fagmiljøer, teknologi og innovasjon vil være avgjørende for at Norge skal fortsette å være en ledende havnasjon og et foregangland. Med denne planen skal vi: Bygge opp under Norges rolle som en ansvarlig forvalter av havområdene, Utnytte havområdene på en bærekraftig måte, og Sørge for at Norge er en leverandør av trygg og sunn sjømat. Regjeringen har som mål at innen 2030 skal 3 prosent av BNP gå til forskning og utvikling. Vi tar vår del av ansvaret og styrker forskning som vi vet virker. Men næringslivet må selv bidra til å dra lasset og satse på innovasjon og ny teknologi. **** I dag ser vi en gjennomgående satsing på havet i forskningsmiljøene både her hjemme og i Europa. Marin og maritim forskning er også

21 Side 10 av 13 blitt tema i verdens største forskningsprogram Horisont 2020 mye takket være JPI Oceans, som skal snakke senere i dag. Og her vil jeg bare skyte inn at jeg synes det er viktig at norske forskningsmiljøer benytter seg av Horisont2020, fordi det bidrar til å løfte disse miljøene og man får mulighet til å ta del i et større europeisk forskningsfellesskap. Denne regjeringen har styrket marin forskning både i 2014 og 2015 med til sammen 110 millioner kroner. Hvert år bevilger Nærings- og fiskeridepartementet rundt 2,2 milliarder kroner til marin forskning. Og totalt bruker Norge 3,6 milliarder kroner årlig på marin forskning. Jeg er opptatt av at disse pengene brukes riktig. Derfor har jeg startet arbeidet med en masterplan for marin forskning. Jeg tar sikte på å presentere planen allerede til høsten. Men før det vil jeg ha god kontakt med næringen og forskningsmiljøene for å høre hva dere mener vi bør prioritere når det kommer til forskning og innovasjon.

22 Side 11 av 13 Sammen med næringsministeren og landbruksministeren skal jeg også lage en bioøkonomi-strategi som skal legge til rette for nye og innovative næringer, og som skal gjøre norsk økonomi mindre sårbar for svingninger i petroleumssektoren. Jeg vil også løfte fram vårt nye flaggskip i havforskningsflåten. Vi bygger nå et nytt, isgående forskningsfartøy. Kronprins Haakon skal være klar i 2017 og vil være viktig for polar- og miljøforskningen i nordområdene der Norge har betydelige næringsinteresser. *** [Avslutning] Kjære alle sammen, Jeg startet innledningsvis med å nevne to unge kvinner Helene og Marie som begge har startet sin karriere innenfor fiskerinæringen. Marie drømmer om at turistene skal strømme til Berlevåg for å kjøpe nettopp hennes ferske fiskekaker.

23 Side 12 av 13 Og Helene leter etter gode fiskeplasser i Oslo-fjorden for kongesnegler, som er lite brukt til mat i Norge men som er regnet som delikatesse andre steder. Hun tror at Oslos nye innbyggere med andre kulturer og ikke minst andre matvaner vil gi en etterspørsel av sjømat som Norge ikke har tradisjoner for. Helene og Marie representerer morgendagens næringsliv. Et næringsliv som står overfor helt andre problemstillinger enn bare for noen få år siden. Et næringsliv som opplever behov for omstilling fra en tradisjonell oljeøkonomi. Og et næringsliv som opplever tøff global konkurranse. Mitt budskap til dem og til dere her i dag er at det er kunnskapen som bygger fremtiden. Dette er regjeringen veldig opptatt av, og derfor øker vi bevilgningene til marin forskning. Vi trenger kunnskap slik at vi kan høste fra den blå åkeren vår på en bærekraftig måte, og

24 Side 13 av 13 Vi trenger kunnskap for å skape økte verdier basert på marine ressurser for å sikre Norge i fremtiden. Vi markerer nå avslutningen av Havet og kysten, men heldigvis et nytt forskningsprogram er allerede under utvikling. Selv om vi vet mye, vet vi at kunnskap om havet og kysten er en forutsetning for at Norge fortsatt skal være ledende på det marine fagfeltet. For et land som har havområder sju ganger større enn landarealet, må dette være en klar ambisjon. Jeg ser fram til å høre mange spennende foredrag fram til jeg forlater dere i Bodø i morgen formiddag. Tusen takk for oppmerksomheten!