Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015

Transkript

1 Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015 Pelagisk Forening 2 mai 2013 Sigurd Tjelmeland sigurd@imr.no

2 Forvalting av lodde: Opprørt farvatn

3 Den noverande haustingsregelen Max 5% sannsyn for at gytebestanden vert mindre enn tonn Som oftast vert den då tonn Ikkje tokt rett før gyting 6 månaders framskriving Vedteken av ICES Vedteken av Kommisjonen Har ikkje vorten testa av ICES Tek omsyn til kva torsken beitar av lodde i januarmars, men tek ikkje omsyn til loddas verknad på torsken (individvekst, redusert kannibalisme)

4 Sustainable development Development that meets the needs of the present without compromising the ability of future generations to meet their own needs (FN, generalforsamlinga, 1989) Eller: The management and conservation of the natural resource base, and the orientation of technological and institutional cahnge in such a manner as to ensure the attainment and continued satisfaction of human needs for present and future generations. Such development conserves land, water, plant genetic resources, is environmentally non-degrading, technologically appropriate, economically viable and socially acceptable (FAO 1988) Johannesburg 2012 Internasjonalt samarbeid Stakeholder participation Drivkraft bak EUs satsing på MSY-basert forvalting Kvar står vi i dag i Noreg?

5 Barents Sea stakeholders (Motstridande interesser) Moden lodde Januar-mars Not Trål Torsk Økosystemet Ulike prisar Mjøl/olje Akvakultur Konsum Japan Rognproduksjon Anna konsum Torskefiskeri

6 Lodda i Barentshavet korleis skal den forvaltast? Grunnlaget for forvalting Føre-var MSY Økologisk nytte Metodikk Måling Modellering

7 Lodda er ulik andre bestandar Direkte absolutt måling Estimerer dødelighet frå data (for andre bestandar er dødeligheten ein vedteken konstant) Døyr etter gyting Fiska rett før gyting -> fisket påverkar bestanden bare på lang sikt gjennom rekrutteringa

8 Bestand (millionar tonn) Rekruttering (milliard 1-åringar) Lodde målt i Barentshavet i september Modnande bestand Umoden bestand Rekruttering

9 Samarbeidet med Russland

10 Geografisk dekning under økosystemtoktet

11 Økosystemtokt 2012 lodde

12 Økosystemtokt torsk

13 Problem Beiting av moden torsk på lodde i kvartal 1 Beiting av torsk på umoden lodde i kvartal 1 Beiting av torsk på lodde i kvartal 4

14 Ny modell Prøveversjon hausten 2012 gav lågare kvote Innførast ved benchmark i 2014 og testing av haustingsreglar i 2015? Problem: Inkompatibilitet mellom datakjelder Gytebestand-rekruttering

15 Problem med ulike datakjelder Temperature Stomach content data Stomach evacuation rates Consumption per cod September survey Cod assessment Catch data Historic SSB

16 Kva er økosystembasert forvalting? Hauste proporsjonalt med tilveksten på alle trofiske nivå? Snakke om økosystemet medan ein bestemmer kvotar på gamlemåten? Bringe større og større delar av økosystemet kvantitativt inn i grunnlaget for kvotefastsetjinga?

17 Kvar skal vi hauste i næringskjeden?

18 Regelen har virka etter hensikten 0-gruppe lodde Lodde Mengdeindeks, 10*

19 Capelin-cod biology

20 Vekst 3-4 år (gram) Loddebestand (millionar tonn) Vekst av torsk mot loddebestand Vekst 3-4 år (g) Lodde

21 Testing av haustingsreglar Bestemmer kvotene (avhengig av torskeassessmentet og målet på loddebestanden) fastlagd 5 år fram i tid Langtidssimulering Modell Haustingsregel PA, MSY eller begge? Kva vil vi oppnå? Kva vil vi unngå? Toget går i 2015

22 Kvoteråd frå ICES Fangstdata Toktdata M Gode nok metodar? Uvisse Økologi Berekning historisk bestand Benchmarks Haustings regel Korttids framskriving Kvote Deltaking av interessegrupper

23

24 Ein tur inn på verkstaden

25 Recruitment billon 1200 Bruk av modellar Har modellen noko med røyndomen å gjere? Langtidssimulering Viktigaste prosess: Rekruttering Påverknaden på gytebestanden er vår viktigaste innverknad på langtidsutviklinga SSB, mt Betre modell om vi tek omsyn til -Temperatur -Sild

26 På veg