Vandringsadferd og overlevelse til klekkeriprodusert ørretsmolt i Nidelva. Jan Grimsrud Davidsen Forsker

Transkript

1 Vandringsadferd og overlevelse til klekkeriprodusert ørretsmolt i Nidelva Jan Grimsrud Davidsen Forsker

2 Foredragets innhold. Bakgrunn for prosjektene. Smoltvandring etter normalforing på klekkeriet (0 0) 3. Smoltvandring ved ulike fôringsmengder (03) 4. Vandringer til vill voksen sjøørret i anadrom strekning av Nidelva og Hemnog Snillfjorden (Sør-Trøndelag)

3 Hvorfor fokus på sjøørret?

4 Dramatisk tilbakegang i sjøørretbestanden Sjøørret på Vestlandet og i Trøndelag har gått dramatisk tilbake siden slutten av 90-tallet Har ført til kraftige innstramminger i sjøørretfisket Årsaken til tilbakegangen er ukjent men de mest sannsynlige årsakene er forhold i sjøen Lakselus Økosystemendringer Fiskesykdommer...

5 Kunnskapsmangel Vitenskapelig Råd for lakseforvaltning og Direktoratet for Naturforvaltning etterspør begge i rapporter publisert i 00 bedre kunnskap om: VANDRINGER OG OMRÅDEBRUK I SJØEN HELE ÅRET

6 Flere tanker i hodet samtidig

7 Flere tanker i hodet samtidig

8 Brunørret + Sjøørret = Sant

9 Ørretens livssyklus Audun Rikardsen

10 Fordeler ved å vandre til sjøen Bedre vekst Større kropp

11 Kostnader ved å vandre til sjøen Energi til å svømme i havet Økt risiko for å dø eller bli borte Predasjon Sykdommer Parasitter

12 Stasjonær og anadrom ørret Partiell migrasjon: I mange vassdrag kan ørret være stasjonær (brunørret) eller anadrom (sjøørret)

13 Stasjonær og anadrom ørret Partiell migrasjon: I mange vassdrag kan ørret være stasjonær (brunørret) eller anadrom (sjøørret) Hypotese: Individer som ikke får nok næring i bestemte deler av den tidlige livsfase i ferskvann vandrer til sjøen (sjøørret). Får de nok mat blir de i ferskvann (brunørret).

14 Stasjonær og anadrom ørret Partiell migrasjon: I mange vassdrag kan ørret være stasjonær (brunørret) eller anadrom (sjøørret) Hypotese: Individer som ikke får nok næring i bestemte deler av den tidlige livsfase i ferskvann vandrer til sjøen (sjøørret). Får de nok mat blir de i ferskvann (brunørret). Konsekvens: Foringsregimet i klekkeriet vil påvirke vandringsvilligheten til den juvenile sjøørret

15 Ørret settes ut som kompensasjon for tapt fiskeproduksjon i anadrome vassdrag

16 Spørsmålet er: Blir de til stasjonære brunørreter eller anadrome sjøørreter? «Should I stay or should I go?»

17 Telemetri Hasler, A. D. & Wisby, W. J. (958). Ecology 39, The return of displaced largemouth bass and green sunfish to a "home" area

18 Fiskemerker Akustisk telemetri Lyttestasjon Merking Utplassering av lyttestasjoner

19 Smoltvandring etter normalfôring på klekkeriet 50 ørretsmolt fra Settefiskanlegget Lundamo AS i 0 og igjen i 0 Merket med akustiske merker Satt ut i Nidelva (Sør- Trøndelag) medium mai

20 Vandret ut i fjorden: 5% i 0 70% i 0

21 Vandringshastighet

22 Habitatbruk

23 Siste registering

24 Antall smolt Beite strategi Elv Estuarie Estuarie/fjord Fjord Beite habitat

25 Nederste del av Nidelva er viktig for ørretsmolten

26 Nederste del av elva er viktig for ørretsmolten Området er sterkt påvirket av tidevannet og kun den øverste delen av vannsøylen består av ferskvann. Denne overgangssonen mellom elva og havet regnes som svært næringsrik

27 Nederste del av elva er viktig for ørretsmolten Våre resultater viser at området er et viktig oppholdsområde for ørretsmolten I 0 ble 76 % registrert her I 0 ble 90 % registrert her Samlet sett oppholdt fiskene seg i dette området hele 33 % (0) og 8 % (0) av de 3 ukene de ble fulgt.

28 Oppfølging i 03 I samarbeid med Statkraft gjennomfører vi i en undersøkelse på om fôring i klekkeri påvirker vandringsvillighet hos ørretsmolten

29 Oppfølging i 03 I samarbeid med Statkraft gjennomfører vi i en undersøkelse på om fôring i klekkeri påvirker vandringsvillighet hos ørretsmolten 3 fôringsgrupper de siste 6 måneder før utsetting (40 smolt) i hver gruppe 00% rasjon 50% rasjon 0% rasjon

30 Flere lyttestasjoner på bunnen av Trondheimsfjorden

31 Analyser av fettinnhold og ATPase Endring i fôring startet 6 måneder før utsetting i elva Fisk tatt ut for fettanalyser 3 måneder før utsetting og rett før utsetting Måling av ATPase for hver gruppe før utsetting

32 Forskjell i kondisjonsfaktor mellom gruppene Etter 3 måneder med ulikt fôr: 00% fôrrasjon:,6 50% fôrrasjon:, 0% fôrrasjon:,08 (nærmest vill smolt.) Anova: p = 0,0, n = 60

33 Vandringsatferd hos voksen sjøørret i Nidelva

34 Vandringsatferd hos voksen sjøørret i Nidelva Tidligere undersøkelser av strontiuminnholdet i fiskeskjell fra sjøørreter fanget i Nidelva har indikert same trend som hos ørretsmolten: At overgangssonen mellom Nidelva og Trondheimsfjorden er et viktig oppvekstområde for sjøørreten.

35 Merking av voksen sjøørret 9 sjøørreter merket i 0/0 6 individer skal merkes i mars 03 Kan spores i inntil 4 måneder

36 Sjøørret merket i Nidelva (ved Marinen) A Elapse time in days since //0 Zones

37 Nederste del av elva er viktig for voksen sjøørret Konsekvensen av at fiskene oppholder seg mye i overgangen mellom elv og hav er, at de ikke er så blanke som vanlige sjøørreter og at de stadig kan ha noen av de røde prikkene som kjennetegner brunørreten

38 Sjøørret i Hemn- og Snillfjorden

39 NTNU Vitenskapsmuseet & NTNU Institutt for Biologi Norsk Institutt for Naturforskning Universitetet i Tromsø Dalhousie University/Ocean Tracking Network (Canada) Danmarks Tekniske Universitet Hemne kommune Aqua Gen AS Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Fylkeskommune Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Rovatnet Grunneierlag TrønderEnergi AS

40 Sammenligne elve- og innsjølevende populasjoner Innsjølevende bestand i Rovatnet (Kyrksæterøra) Elvelevende bestand i Snilldalselva (Krokstadøra) Forventer eksempelvis at elvelevende bestander bruker estuarie/fjord mere aktivt om vinteren

41 Litt resultater

42 Bruk av fjorden 6 fisk Alle merket i Rovatnet -4 april 0

43 Bruk av fjorden 6 fisk 0 fisk Alle merket i Rovatnet -4 april 0

44 Lengefordeling mellom fisk registrert i indre og ytre deler av Hemnfjorden Indre: n = 6 Ytre: n = 0 t-test: P = n = 6

45 Vektfordeling mellom fisk registrert i indre og ytre deler av Hemnfjorden Indre: n = 6 Ytre: n = 0 t-test: P = 0.0 n = 6

46 Kondisjonsfaktor-fordeling mellom fisk registrert i indre og ytre deler av Hemnfjorden Indre: n = 6 Ytre: n = 0 t-test: P = n = 6

47 Andre mulige forskjeller Kjønn (Gentest) Smoltalder (Skjellprøve) Antall ganger i sjøen før denne (Skjellprøve) Vekstrate året før (skjellprøve)

48 Brunørret ~ sjøørret Vi merket en ørret i april og noterte at den var brunlig. Gjenfanget i Rovatnet i august. Grunneier antok at det var en brunørret

49 «Brunørret» var uke i sjøen

50 Ocean Tracking Network Internasjonalt samarbeid mellom forskere som alle bruker samme teknologi for å spore vandringsatferd hos migrerende dyr i sjøen forskere Lyttestasjoner alle verdenshav Utveksling av data Hemnfjorden og Nidelva er med

51 «Take home message» Om settefisk produsert ørretsmolt ikke vandrer rett til ut i fjorden første sommer etter utsetting trenger det ikke være et tegn på dårlig smoltkvalitet Bruk av elveosen kan være vel så viktig

52 Men det vi ikke har svar på enda Vil redusert fôrmengde gi økt vandringsvillighet? Kommer smolten tilbake til elva og gjennomfører en suksessfull gyting?

53 Takk for oppmerksomheten!!