Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert?

Transkript

1 1 Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert? Jo Vegar Arnekleiv LFI NTNU Vitenskapsmuseet LFI Vitenskapsmuseet

2 Fysiske habitatforbedringer i elver Terskler ulike typer Syvdeterskel Terskler av stein, betong, tre. Celleterskler

3 Bunnterskler og habitatforbedring- steinsetting Terskler og steinsetting er mest vanlig i regulerte vassdrag og har ofte hatt to formål: 1. Gi et vanndekt areal (estetisk, landskap) 2. Gi gode oppholdsplasser for fisk Har vi i tilstrekkelig grad vurdert biologiske og økologiske faktorer ved utforming av terskler?

4 Noen FoU- programmer

5 Evaluering av terskler som et avbøtende tiltak i et utvalg vassdrag i Midt- og Vest-Norge Jo Vegar Arnekleiv, LFI, NTNU Vitenskapsmuseet Gunnar G. Raddum, LFI, Universitetet i Bergen Tore O. Sandnæs, NVE Region Midt-Norge Arne Fjellheim, LFI, Universitetet i Bergen Taran Fergus, NVE, Oslo Miljøbasert vannføring rapport

6 6 Valgte vassdrag Tevla (124.Z) og Dalåa(124.DZ) i Meråker, Nord-Trøndelag Nea (123.Z) i Selbu, Sør-Trøndelag Søya (111.7Z) i Surnadal, Møre og Romsdal Litledalselva (109.5Z) i Sunndal, Møre og Romsdal Eksingedalselva (063.Z) i Hordaland Modalselva ( ) i Hordaland Matreelva (067.3Z) i Hordaland

7 7 Kraftutbygging i Nea Middelvassføring 60 m³/s Minstevann sommer: 1,5 m³/s 19 terskler 3+15 terskler

8

9 Discharge m 3 /s 9 1. Jun 21. Jun 11. Jul 31. Jul 20. Aug 9. Sep 29. Sep 19. Oct 8. Nov 28. Nov Discharge m 3 /s 1. Jun 21. Jun 11. Jul 31. Jul 20. Aug 9. Sep 29. Sep 19. Oct 8. Nov 28. Nov Vandring, vannføring og terskler Date Date

10 10 Resultater fra Nea 75 % av ørreten vandret raskt oppstrøms i perioder med økende/høy vannføring. Passerte tunnelutløp og terskler Noen ørret passerte terskler på lav vannføring (10-40 m 3 s -1 ), men langsom forflytning Forsinket oppvandring på 2-4 uker nedstrøms tunnelutløpet og terskel på lav vannføring Nedvandring startet etter gyting, men tidlig islegging og minstevann påvirket nedvandring/overvintring.

11 11 Resultater fra vandringsstudier i andre elver med terskler Forsinket oppvandring av laks og sjøørret i Mandalselva og Nidelva (Arendal) (Thorstad & Heggberget 1987, Thorstad et al. 2003, 2005). Flere terskler i Nidelva seinere erstattet med andre tiltak Samspill av faktorer påvirker fiskevandring (vannføring, temperatur, fiskens motivasjon for vandring, hydrauliske forhold, terskelutforming). Generelle grenseverdier (vannføring, temp.) for vandring derfor vanskelig å angi. Vi vet lite om betydningen av forsinka oppvandring

12 12 Litledalselva, Sunndal Aurautbyggingen , sterkt redusert vannføring, ingen minstevannføring 8 terskler og ett steinfelt ferdig høsten 1997 Gytegroptelling , utført av Ove Eide, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Årlig registrert mellom 309 og 860 gytegrop sannsynlig vesentlig sjøørret Elva delt i 4 strekninger Hypotese: Ingen forskjell i andel gytegroper i øvr del før/etter bygging av terskler

13 Syvdeterskel i Litledalselva, Sunndal

14 14 Andel gytegroper på ulike strekninger, Litledalselva Prosent I% 25 II% 20 III% IV% T Ingen signifikante forskjeller på andel gytegroper før/etter bygging av terskler på noen strekning. Tyder på at tersklene har hatt liten betydning for fordelingen av gytefisk i elva

15 Terskler = gode ørretområder? Foto: LFI/Unifob, B. Barlaup

16 Ekso, terskel 26, Nedre Ekse Ørretbestanden økte fra 2,5 til 23 pr. 100 m² etter etablering av terskelbassenget. Næring produsert på stryk ovafor bassenget viktig del av energibudsjettet til fisk i bassenget Økt fiskeproduksjon ga grunnlag for å benytte villfisk som settefisk

17 Antall Prosent Teigdalselva (Hordaland),Nea (Sør-Tr.lag) (Arnekleiv m.fl. 2006, Fjellheim m.fl. 1998, 2003) Terskelbasseng Forvoren Bestandsutvikling aure og laks ± SE Aure Laks Nea terskel 2004, n= Bassenger, N=1507 Stryk, N=721 30,0 25,0 20, ,0 10, ,0 0,0 10, , , , , ,1-40 >40,1 Lengdegrupper cm Lengde, mm

18 Antall / 100 m² 18 Hva med andre fiskearter? Ausa 1 Selbu krk. 2 Kulsetbrua 3 Bogsradhølen 3B Litjevja 4 Hyttbakken str 7 Heggsetfoss str 4B Hyttbakken te 7B Heggsetf. te 9 Langsmoen Ørret Ørekyte Redusert vannføring og økt andel terskelbassenger fremmet sannsynligvis spredning og etablering av ørekyte i Nea

19 Artsmangfold, vassføring og terskler Endring i artsfordeling av mange arter etter redusert vassføring, og redusert produktivt areal Terskelbassenger: Skjer som regel en suksesjon med økt andel arter knytta til stillestående vann Økt sedimentering økt produksjon av fjærmygg Store variasjoner i bunndyrsamfunn over tid bl.a relatert til vassføring

20 20

21 Dalåa, Meråker Vassføring redusert 80 %. Forsøk med tiltak

22 22 4.5

23

24 24 4.6

25 Utsettingsprogram Stocked at Test area Approx. density Year YOY (0+) One Year (1+) N/m² , , , , , , , , , , , , ,5 SUM ,2

26 26

27 N/100 m² Tettheter (N/100 m²) av settefisk (laks, alle aldersgrupper) i april-mai St. 4.2 St. 4.3 St. 4.4 St. 4.5 ref St. 4.6 ref St. 4.7 St. 4.8 St. 4.9 ref

28 N/100 m² 28 Tettheter (N/100 m² ± 95 % c i.) av settefisk (laks) på tiltaksfelter og ref. i ulike perioder Enhanced Reference Enhanced Enhanced Reference

29 Årsaker til nedgang i ungfisktetthetene

30 30 Konklusjon Steinsetting og elvejustering har resultert i en høyere tetthet av settefisk av laks sammenlignet med tetthetene på referansefelter uten tiltak. Merkeforsøk viste forholdsvis korte forflytninger på tiltaksfeltene, og substratets beskaffenhet (hulrom) er en nøkkelfaktor for bæreevnen Tolv og tretten år etter konstrueringen var tetthetene på tiltaksfeltene signifikant redusert, men fortsatt høyere enn på referansefeltene. Sannsynligvis skyldes tetthetsreduksjonen i hovedsak sedimentering av substratet på tiltaksfeltene. Habitattiltak må vedlikeholdes

31 31 Hovedkonklusjon Terskler er inngrep i vassdrag, må godkjennes av NVE og bygging krever erfaring og kompetanse Terskler gir mer vanndekt areal og gode ørrethabitater i ørretvassdrag Terskler i laksevassdrag har gitt blanda resultater Bygging av terskler må ta hensyn til vandrende arter hydraulisk variasjon Terskler påvirker artsmangfold og produksjon av bunndyr Best resultat kan oppnås med en kombinasjon av terskler og andre biotoptiltak elvekorrigering, steinsetting. Alle slike tiltak krever vedlikehold