Vil et varmere og våtere Arktis forverre livsgrunnlaget for Svalbardrøya?

Transkript

1 Vil et varmere og våtere Arktis forverre livsgrunnlaget for Svalbardrøya? Svalbard M-A. Svenning Norsk institutt for naturforvaltning Framsenteret (NINA-Tromsø) Forskningsdag, Miljødirektoratet,

2 Klimaendringer Svalbard ( Høy-Arktis ) blir varmere og våtere Gjennomsnittlig årlig lufttemperatur ved Svalbard lufthavn; (kurve; 1 års utglatting ) Prognoser mot 21 - Siste 1 måneder på Svalbard var varmere enn normalt - Svalbard ; 3 x Oslo og 6 x globalt - Nedbøren øker. Viktig om dette skjer i form av regn eller snø.

3 Paleoklima fra Svartvatn, Hornsund, Spitsbergen Using fossil Chironomidae assemblages to quantitatively reconstruct 1) past mean July air temperatures and stable oxygen isotope values (δ 18 O; fossils) to estimate changes in 2) mean annual air temperature. Vært varmt før, men nå skjer temperaturøkningen ekstremt raskt 1) July 2) Annual (From Luoto et al. 218)

4 Vanntemperatur i en del innsjøer på Svalbard o C o C o C 3 o C 12 o C Arkvatn (8.5 o N) o C Arresjøen (79.5 o N) Straumsjøen (78.3 o N) - dybde - isbreer - breddegrad - 23 innsjøsystemer - vanntemperatur (15 innsjøer) - lysintensitet (8 innsjøer) (Svenning 215)

5 Hvor mye lys trenger ned i innsjøen? bare noen få cm med snø stopper sollyset tykk arktisk og klar is har mindre betydning Char Lake (196) - nedbør er også viktig, særlig om den faller som snø - klar is fører til at en stor del av primærproduksjonen (75 %) skjer mens vatna er islagte - små mengder snø kan endre dette dramatisk Gjennomsiktig, klar is (Linnévatnet, Svalbard)

6 General Effects of Climate Change on Arctic Fishes and Fish Populations Reist et al. (26); Ambio vol. 35, No. 7. Reist et al. (26) conclusions: In concert these factors in most cases presently preclude quantitative estimation of climate change effects on most northern fish populations

7 Konklusjon; både temperatur og nedbør (snø) er viktig Snødybde Spring snow-depth i april (cm) Årlig Annual tilvekst(mm) growth (cm) Zackenberg, Nordøst Grønland (Christoffersen et al. 28) Litlosvatnet, Hardangervidda, 1172 moh. (Borgstrøm 21) R 2 = (52 dager) 3.jun 13.jun 23.jun 3.jul 13.jul 23.jul 2.aug Ice-free lake Isgang (1996) (1998) (1991) R 2 =.74 (1992) Mye snø fører til at all yngelen dør (1994) (1997) Ørret (1995) (1993) Snødybde Spring snow-depth i april (cm) - Dess mer snø, dess lavere tilvekst hos ørreten - I de mest snørike vintrene dør alle ørretungene - Høyalpine innsjøer på Hardangervidda, analogt med innsjøer på Svalbard? Etter Christoffersen et al. 28

8 Linnébreen Linnévatnet (Flyfoto, 1936, NP) Linnébreen, Svalbard - Linnébreen har trukket seg kraftig tilbake de siste 8 årene - Forventes at øvrige breer på Svalbard vil gjøre det samme Linnévatnet Linnébreen ca. 12 m Isfri periode på Linnévatnet økt med 1 dager de siste 1 år (islagt 1 dager senere) ca. 55 m Fra ca. 175 m

9 Isgang (> 1 juli) Utfordring som anadrom Svalbardrøye Høst-temperatur (aug-sep) Sommer-temperatur og tilgang på byttedyr (July-Aug) Vinter; temperatur/snø og istykkelse Temperatur

10 Vannhøyde (cm) og Nedbør (mm) Lufttemperatur ( o C) Sammenhengen mellom: nedbør (regn) lufttemperatur vannhøyde Jul 28-Jul 15-Aug 2-Sep Diesetvatna (Svalbard) smeltingen av isbreene styrer vannhøyden i elva høstsmeltinga avhengig av lufttemperaturen (T) Vannhøyde = x T (r 2 =.6, p<.1) sjørøyas mulighet til å vandre tilbake til innsjøen om høsten varierer sterkt mellom år Svenning & Gullestad (22)

11 Antall oppvandrende sjørøye No. of charr Waterlevel No. of charr Waterlevel Vannhøyde No. of charr Waterlevel Jul19-Jul28-Jul6-Aug15-Aug24-Aug2-Sep Date Jul19-Jul28-Jul6-Aug15-Aug24-Aug2-Sep Date Diesetvatna (Svalbard) ei fiskefelle var satt opp i utløpselva i tre år (1971, 1975 and 1977) fella var operativ fra første uka i juli til første uka i september 6 og 9 oppvandrende sjørøyer ble fanga årlig høy dødelighet i Date 1-Jul 5-Aug 1-Sep

12 Dieset; migrasjonsvinduet varierer sterkt mellom år Temperatur ( o C) Elva tørket ut ( stengte ) tre uker senere i 26 enn i August 27

13 Røyeotolitten som ferdskriver: Alder og vekst sommer vinter Tilbakeberegning av vekst Anadromi/sjøvandring Vanntemperatur Svalbardrøye har ekstremt klare vekstsoner 3 år 2 år

14 No of charr No of charr Otolith size (relative) Fisk samplet (2 år) Årsklasser (klekkeår) Diesetvatnet Fiskelengde vs otolittstørrelse Fish length (mm) LAKE$ Dieset Linne Young of the year (YOY) Studie-perio Yearclass Lufttemperatur; Svalbard flyplass Linnévatnet Yearclass

15 Part. Res. Oth. Gr Part. Res. Oth. Gr Part. Res. Oth. Gr Part. Res. Oth. Gr Part. Res. Oth. Gr Part. Res. Oth. Gr Dieset Dieset Linné Linné Non-linear additive model Snow accumulation Snø-akkumulering Snow accumulation Dieset Linné Winter T Summer T Vinter-temperatur Sommer-temperatur Winter T Summer T Lufttemperatur og snø forklarer 35 % av variasjonen i vekst hos YOY (Svenning & Yoccoz 212)

16 Røya i Straumsjøen: en ren anadrom bestand? bare 1-2 timer med båt fra Longyearbyen populært fiskevann i årene antok dette var en ren anadrom bestand ble foretatt en del sampling i masteroppgave i 26 => overraskelse - 12 fish > 7 cm - 2 fish > 18 cm ( smolt-størrelse ) - bare 8 røye vandret ut i havet => Sr/Ca analyse; røye fanget i 199 and 26

17 Straumsjøen; Svalbard (Sr-analyser) Year Total Anadromous Resident Strontium analysis ( 5 yr) (87 %) 18 (13 %) (19 %) 61 (81 %) (Svenning & Loewen 218)

18 Indirekte effekter av økt temperatur nye arter? Havtemperaturen utafor Svalbard har økt de senere årene Nye marine fiskearter svømmer lenger nordover (deriblant stingsild) Stingsild finnes både som residente, anadrome og marine former Stingsild har til nå blitt funnet i to innsjøer på Svalbard I samarbeid med Sysselmannen setter vi nå ut stingsildfeller i Straumsjøen (219) Første stingsild fanget på Svalbard (Linnévatnet, 21) Tre stingsid fanget i oppgangsfella i Straumsjøen, 26

19 De 24 innsjøene/vassdragene som har vært åpnet for fiske (med kvoter)

20 Klimaeffekter på Svalbardrøye? Noen spekulasjoner: Høyere lufttemperatur (I): - Lengre isfri periode (Linné) - Høyere vanntemperatur - Høyere produktivitet - Høyere metabolisme - Bedre adgang til havet i områder med isbreer, til breene er borte - Endra livshistorie - Kompensereres ved økende nedbør (snø) Høyere lufttemperatur (II): - Mer bresmelting, mer breslam og mindre lys - Lavere produktivitet - Redusert fiskevekst - Nye arter og økt konkurranse Innsjøtype? - Positivt for Svalbardrøya i klarvannsjøer - Positivt i bresjøer mht. sjøvandring/anadromi

21 Takk for oppmerksomheten...