HydroFish Identifisere kritiske faktorer for produksjon av fisk og næringsdyr i magasin og innsjøer i fjellet.

Transkript

1 HydroFish 27- Identifisere kritiske faktorer for produksjon av fisk og næringsdyr i magasin og innsjøer i fjellet. Evaluere betydningen av variasjon i ytre pådriv (klima/vær relatert) som kommer i tillegg til manøvrering/reguleringshøyde Samarbeid mellom NIVA og LFI-Oslo Finansiert av EBL-kompetanse, NVE og DN. 1

2 Alle fiskere ønsker dette - også i magasin. Rød kjøttfarge: Kvantitet og kvalitet av næringsdyr Stor fisk: Bestandstettheten/rekrutteri ng og tilgang på store næringsdyr 2

3 Sentrale næringsdyr for fiskens vekst og kvalitet 3

4 volumprosent krepsdyr Sandvatn 24-. Temp. påvirker andelen krepsdyr i fiskemager i august Snitt-vanntemp. (ºC), 15 juni-15 august fisk <25 cm fisk >25 cm 4

5 LFI s undersøkelser av næringsdyr 1.Virkning av reguleringshøyder der manøvreringen er preget av regularitet (Aass 1969). 2.Virkning av manøvrering og fyllingsmønstre på skjoldkreps og linsekreps (publiserte rapporter) 3. Drift av skjoldkrepslarver til Vinstervatn 4. Mål: Lage tålegrenser mht reg.høyde og manøvrering for viktige næringsdyr 5

6 Mageanalyser-38 magasin i fjellet 6

7 Marflo lav tålegrense for regulering 7

8 Skjoldkrepslarver observert i driv fra Nordre Rjupen Fisketjerni? D Rjupen E F??? G? H Sandalstjernet? I Vinstern 5 km 8

9 Tålegrenser Angir ikke næringsdyret betydning (tetthet), eller tilgjengelig mengde, bare til stede eller ikke Gruppe Tålegrense reguleringshøyde N = 38 Tålegrense manøvrering N = 55 Marflo 6 m Snegl 8 m Vårflue larver 1-12 m Fjærmygg > 35,5 m Skjoldkreps > 35,5 m Fylling må relateres til høstvannstand Linsekreps > 35,5 m Ikke påvist Bytrotrephes > 35,5 m Daphnia sp. > 35,5 m 9

10 Mår forekomst skjoldkreps og marflo vannstand uke uke differanse forekomst høst/vår egglegging klekking m skjoldkreps 21/ ganske vanlig 22/ ikke data 23/ ikke data 24/ ikke data 25/ ingen obs 26/ til stede 27/ tilstede 28/ ikke obs 29/ ikke obs Marflo i 1

11 NIVAs undersøkelser: fisk og næringsdyr Referansesjøer og magasin Tidstrender (21-) Næringsdyr Fisk Stabile isotoper Vanntemperatur 11

12 Sandvatn ligger i Kvenna, men ikke Dargesjå 12

13 temp.c middeltemp grad C temp.c Temperaturer: 15. juni til 1.oktober Sandvatn Dargesjåen 13

14 Historien om Sandvatn (21-) Fra topp fiskevann, via katastrofe tilbake til gamle høyder over en 1 års periode 14

15 Sandvatn-dybdeforholdskjoldkreps 15

16 avvik snitt temp. volumprosent volumprosent fisk >25 cm Sandvatn august 21- I 22 er 1992 årgangen-1 år og ca.,75 kg fisk <25 cm linsekreps marflo skjoldkreps 24 er 1992 årgangens endelikt. Gytefisken fra 23 klarer ikke å spise seg opp. Linsekreps er ikke nok og for svak til å bli fiskespiser årgangen tar over 25-27: Den sterke 1997 årgangen har tatt over, men fisken er slank og blir bare,5 kg 28-: 22 årgangen,6-,7 kg tar over 16

17 Kannibalisme er for fisk i god form I 29 og fanges igjen ørret på 2-3 kg på grunn av god næringstilgang 1992 årskl. forsvant i 24/25 de skulle veid 1 kg og flere skulle vært kannibaler 17

18 temp.avvik-norm temp.avvik-norm Temperaturavvik fra normalen for perioden mai-september (19 til 22)

19 Konklusjoner-forvaltning-overvåkning Årsklassestyrke og klimatiske faktorer gir raske svingninger i fisketetthet, næringsdyr og fiskens kvalitet i fjellet Klimaprognoser sier mer nedbør (snø i fjellet), varmere somre. Enda større og raskere svingninger i fiskebestandene? 19

20 Mye bedre utsagnskraft med årlige målinger enn 3 til 6 års intervall Basisovervåkning i regi vanndirektivet må ha hyppigere målinger i fjellet enn i lavlandetøkologisk status skifter raskere 2

21 Konklusjoner-drift av fiske i magasin I magasin der regulering ikke er til hinder for forekomst, bør fiskebestandene driftes på en slik måte at skjoldkreps og marflo kan inngå i ørretens diett. Manøvrering og fyllingstidspunkt sentralt (kontroversielt) Virkemidler er kontroll med bestandstetthet gjennom beskatning og rekruttering 21

22 Prøvefiske som tilstandsbekrivelse Verdien av sjeldne prøvefiske som grunnlag for en evaluering av fiskebestandens tilstand i fjellsjøer/magasin er tvilsom. Utsettingspålegg må være fleksiblekrever oppdatert kunnskap om årsklassestyrke- stor forvaltningsmessig utfordring 22

23 Takk til våre tålmodige finansiører som har holdt liv i langtidserien 23

24 Temperaturavvik fra normalen maiseptember på Hardangervidda temp.avvik-norm temp.avvik-norm

25 årspesifikk tilvekst, mm Årsspesifikk lengdeveksttemperatur 8 Fjellsjåen Dargesjåen Sandvatn Kalhovdfj. Mår Sønstev middeltemp. C middeltemp. C middeltemp. C middeltemp. C 25

26 Fjellsjåen Mat i overskudd hele sesongenskjoldkreps og marflo Tettheten er lav pga lav rekruttering Ørret er eneste fiskeart Veksten i hovedsak temperaturstyrt og var nær maksimal optimal vekst ved observert temperatur. Ved korrigering for temp, kan avvik for optimal vekst forklares ved tetthet/mangel på mat (covariater) Optimal som referansesjø 26

27 volumprosent volumprosent Fjellsjåen-mat i overskudd, lav rekruttering liten fisk <25 cm stor fisk >25 cm linsekreps skjoldkreps marflo zooplankton linsekreps skjoldkreps marflo zooplankton 27