Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen

Transkript

1 Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Jon Museth, NINA

2 Storsjøen 251 m o.h. 46 km 2 Største dyp 39 m Første gang reg. i 194 (1,5 m) Fom. 1969: Regulert 3,64 m sik, røye, harr, ørret, gjedde, abbor, ørekyt, mort og steinsmett

3 Mjøsa vs. Storsjøen Dreggefiske i Mjøsa, 28 Mjøsa: God tilgang på fiskeføde (krøkle, lagesild): ~ alle vokser godt Dreggefiske i Storsjøen, 29 Storsjøen: Dårlig tilgang på fiskeføde (sik, røye): ~ noen få vokser godt

4 Ørreten i Storsjøen Definert som storørret: «Med storørretstamme menes en selvreproduserende stamme med regulær forekomst av fiskespisende individer som har et nisjeskift i livshistorien hvor overgangtil fiskediett gir et markert vekstomslag».

5 Resulater fra prøvefiske i 27

6 Resultater I Sik dominerende i fangstene på flytegarn Juni September 1 a) Antall -6 m 4 c) Biomasse -6 m Antall 2 8 b) Antall m Biomasse (kg) 1 3 d) Biomasse m Ørret Ørekyt Steinsmett Sik Røye Mort Lake Harr Gjedde Abbor 1 Ørret Ørekyt Steinsmett Sik Røye Mort Lake Harr Gjedde Abbor Art

7 Resultater II Sik dominerende i strandsone, røye på dypet Juni September 35 3 a) Antall strandsone 35 3 c) Biomasse strandsone Antall b) Antall profundalt (< 15 m) Biomasse (kg) d) Biomasse profundalt (< 15 m) 15 1 Ørret Ørekyt Steinsmett Sik Røye Mort Lake Harr Gjedde Abbor 4 Ørret Ørekyt Steinsmett Sik Røye Mort Lake Harr Gjedde Abbor 5 2 Art

8 Resultater III Forgubbet sikbestand Pelagial Littoral / profundal 5 a) Juni (n = 179) 4 2 n = 295 Pelagial Littoral / profundal Andel (%) 1 5 Lengde (cm) 4 b) September (n = 15) Alder Alder

9 Resultater IV Stor variasjon i individuell tilvekst hos ørret 1 8 n = 92 1-åringer: cm Lengde (cm) Alder

10 Resultat V Beskjeden andel settefisk Antall Umerket Merket Lengde (cm) 17 av 116 ørret fettfinneklippet (15 %) 3 av 51 ørret 3 cm fettfinneklippet (5 %)

11 Hovedkonklusjon fra 27 Ørret i strandsona i Storsjøen presset pga. økt konkurranse med sik og langstidsvirkninger av regulering Siken «forgubbet» men allikevel av rimelig god kvalitet Anbefaling: Utfisking av sik og forsøk med utsetting av større ørret (selv om konklusjonen var at næringsmangel og ikke rekruttering var viktigste flaskehals for å få økt innslag av «storørret» i innsjøen

12 Sammendrag i rapporten: «Ørreten har moderat vekst og stor dødelighet, slik at bare en liten andel fisk når en størrelse (ca 1,5 kg) som gjør at de blir rene fiskespisere. Dette har trolig sammenheng med dårlig tilgang på byttefisk i passende størrelse». Høsten 27: Første krøkle observert i Storsjøen

13 Storsjødreggen brukt for å følge utviklingen i ørretbestanden Kostnadseffektiv metode for å overvåke ørret i Storsjøen

14 Antall ørret per deltager Gjennomsnittsvekt 7 1,2 Antall ørret per deltager ,,8,6,4 Gjennomsnittsvekt (kg) År,2 Minstemålet økt fra 3 til 35 cm Minstemålet økt fra 35 til 4 cm

15 Positiv utvikling i CPUE av ørret > 4 cm Antall ørret > 4 cm per deltager/døgn 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, År

16 Økt individuell tilvekst til ørret

17 og bedre kondisjonsfaktor

18 Fortsatt relativt beskjedent innslag av settefisk : 294 ørret 3 cm undersøkt 3,4 % settefisk > 3 cm 1,7 % settefisk > 4 cm Fangstrapporter fra Georg Larsen (375 ørret) < 35 cm: 6,8 % settefisk cm: 2,3 % 4 cm: 1,3%

19 GL melder også om godt fiske (Denne type rapporter er svært nyttige) 214: 3,7 timers dreggefiske per ørret > 35 cm 26 stk > 4 cm (3,8 % settefisk) 18 stk 35 4 cm (5,5 % settefisk) GL: «Det er svært lenge siden 5% av fangsten var over 4 cm på en hel sesong. Nesten uten unntak var magene fylt med krøkleyngel i år, og det gjaldt også de minste fiskene, så at fisken nå i stor grad går rett på krøklediett etter utvandring synes helt klart.»

20 Prøvefiske i 216: Krøkle dominerende i alle habitater Røye og sik i tilbakegang Mer parasitter (grovhaket gjeddemark) i sik men positiv utvikling i antall av og individuell tilvekst til ørret (nå er ørreten i Storsjøen storørret også i hht. til den «nye definisjonen» (En storørretbestand er en bestand hvor individene på grunn av fiskediett oppnår en gjennomsnittlig størrelse på kjønnsmodne hunner på ca (ca. 1kg) eller høyere.

21 Oppsummering Ørreten respons på introdusert krøkle i Storsjøen et eksempel på artens plastisitet (ikke glem byttefisken!) Gytebestandsmål for Mistra er diskutert Trenger kunnskap om populasjonsstruktur Hva med den stasjonære ørreten i Mistra? Storørret i Storsjøen / Glommavassdraget oppstår ikke i et vakuum -> fokus på økosystemet:

22

23 heller ikke glemme andre gyteelver

24 Utviklingen i antall ørret (villfisk) i fisketrappa ved Storsjødammen 215 Innføring av kvoter og maksimalmål

25 (Fleste foto: B. Dervo) Takk til: Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) Fylkesmannen i Hedmark Rendalen kommune Storsjøen Fiskeforening Takk for oppmerksomheten!