Klimasensitivitet hos ørret og røye Sammendrag. Norsk institutt for naturforskning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimasensitivitet hos ørret og røye Sammendrag. Norsk institutt for naturforskning"

Transkript

1 Klimasensitivitet hos ørret og røye Sammendrag Norsk institutt for naturforskning

2 . Forecasting ecological effects of climate change: integrating functional and correlative models (FECIMOD) I samarbeid med : Anders G. Finstad, Ola Ugedal, Torbjørn Forseth, Bror Jonsson, Anders Foldvik, Ola Diserud, Edwige Bellier, Arne Jensen, Trygve Hesthagen, Randi Saksgård, Frank Hansen, Odd Terje Sandlund, Richard Hedger, Eva M. Ulvan og Ole Kristian Berg (NTNU), Per Byström (Umeå Universitet) Del av NORKLIMA prosjekt: Forecasting ecological effects of climate change: integrating functional and correlative models (FECIMOD)

3 Agenda i. Vær, vann og økologi Klima, ørret og røye ii. Fysiologi iii. Adferd iv. Konkurranse v. Utbredelse

4 i) Vær, vann og økologi Direkte effekter Temperatur Sesonglengde Isdekke Hydrologi

5 i) Vær, vann og økologi Indirekte effekter Nedbørsfelt: vegetasjon, arealbruk, avrenning etc..

6 i) Vær, vann og økologi Indirekte effekter Nedbørsfelt: vegetasjon, arealbruk, avrenning etc..

7 i) Vær, vann og økologi Økologiske interaksjoner Enkeltarter Direkte fysiske effekter i vann Indirekte effekter via nedbørsfelt

8 ii) Fysiologi Ørret og røye: fysiologiske forskjeller I) Temperatur Lik effekt av temperatur på vekst hos både ørret og røye Ørret mer glupsk ved alle temperaturer Men røye er mye mer effektiv

9 ii) Fysiologi Når nettene blir lange og kulda setter inn Forskjeller under is

10 ii) Fysiologi Ørret og røye: fysiologiske forskjeller Når nettene blir lange.. Ørret reduserer næringsinntak om vinteren og i mørke sammenligna med røye

11 iii) Adferd Ørret og røye; adferd Røye alene: bruker i stor grad grunne områder Ørret og røye sammen: Ørret står grunt mens røye står dypt eller i de frie vannmasser Ørret er mer aggressiv og territoriell enn røye Ørret fortrenger røye fra grunnområder I alle fall om sommeren Langeland, A, L Abbee-Lund, J.H, Jonsson B & Jonsson N (1991) Resource partitioning and niche shift in Arctic charr Salvelinus alpinus and brown trout Salmo trutta. Journal of Animal Ecology, 60, Jansen P.A, Slettvold H, Finstad A.G, Langeland, A (2002) Niche segregation between Arctic char (Salvelinus alpinus) and brown trout (Salmo trutta): an experimental study of mechanisms. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences, 59, 6-11

12 iii) Adferd Ørret og røye; adferd Sommer Når nettene blir lange og kulda setter inn Begge artene tar i bruk grunnområder på vinteren Amundsen, P.A & Knudsen, K (2009) Winter ecology of Arctic charr (Salvelinus alpinus) and brown trout (Salmo trutta) in a subarctic lake, Norway. Aquatic Ecology,43,

13 iv) Konkurranse Sommer- og vinterinntak hos ørret Alene eller sammen med røye langs klimagradient Høyfjell Lavland Effekt av røye på næringsinntak hos ørret om vinteren avhenger av klima

14 iv) Konkurranse med røye ørret alene Ørretdatabasen; 193 innsjøer med standardisert prøvefiske Lange vintre gir mindre ørret når røye er tilstede

15 iv) Konkurranse 25 års prøvefiske fra Atnasjøen

16 iv) Konkurranse Ørret Røye Lange vintre i kombinasjon med mye røye gir mindre ørret

17 v) Utbredelse Under hvilke miljøbetingelser sameksisterer artene? Når utkonkurrerer de hverandre?

18 v) Utbredelse Forekomst av ørret og røye under marin grense Sameksister Forklaringsvariabler: Innsjøareal Nedbørsfelt Ørret alene Røye alene Juli lufttemperatur (normal ) Isløsningsdag (normal )

19 v) Utbredelse Viktigste enkeltfaktor som forklarer sameksistens er innsjøareal

20 v) Utbredelse Ørret alene Røye alene Lengde på isdekt periode viktigste enkeltfaktor for å forklare tilstedeværelse av ørret eller røye i énartssamfunn

21 Oppsummering Ingen artsforskjeller i temperaturrespons, men røya mer effektiv og gjør det bedre under is Ørret mer aggressiv, fortrenger røya fra grunnområder om sommeren. Men røya slår tilbake om vinteren. Varighet av isdekke viktig faktor for konkurranseforhold mellom røye og ørret Sameksisterer i store vann Ørret tar over ved lange sommere (og i næringsrike innsjøer?) Røye tar over ved lange vintre i. Fysiologi ii. Adferd iii. Konkurranse iv. Utbredelse

Overvåking av radiocesium i ferskvann (fisk) ved NINA. Radioaktivt cesium i ville arter etter Tsjernobyl: resultat frå ferskvann.

Overvåking av radiocesium i ferskvann (fisk) ved NINA. Radioaktivt cesium i ville arter etter Tsjernobyl: resultat frå ferskvann. adioaktivt cesium i ville arter etter Tsjernobyl: resultat frå ferskvann Ola Ugedal Norsk institutt for naturforskning, Trondheim Overvåking av radiocesium i ferskvann (fisk) ved NIN Langtidsstudie i Høysjøen

Detaljer

Klimaendringar og framande arter fiskefaunaen blir aldri som før

Klimaendringar og framande arter fiskefaunaen blir aldri som før Klimaendringar og framande arter fiskefaunaen blir aldri som før Anders G. Finstad, Ingerborg Palm-Helland, Trygve Hesthagen, Anders Foldvik og et al. Fiskefaunaen blir aldri som før Norsk fiskefauna artsfattig

Detaljer

Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva

Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva Line Elisabeth Sundt-Hansen Richard D. Hedger Ola Ugedal Ola Diserud Anders G. Finstad Torbjørn Forseth Lena Tøfte Julian Sauterleute

Detaljer

Naturen på land og i ferskvann i et endret klima

Naturen på land og i ferskvann i et endret klima Naturen på land og i ferskvann i et endret klima Else Løbersli, Direktoratet for naturforvaltning Bodø/Alta 7.-8.12.2010 Nor ACIA delutredning 3 - effekter på land/ferskvann utredet av Audun Stien og Martin

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

Erfaringer med tynningsfiske i innsjøbestander i Norge. Ola Ugedal Børre K. Dervo Jon Museth

Erfaringer med tynningsfiske i innsjøbestander i Norge. Ola Ugedal Børre K. Dervo Jon Museth 282 Erfaringer med tynningsfiske i innsjøbestander i Norge Ola Ugedal Børre K. Dervo Jon Museth NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene

Detaljer

Christoffer A. Aalerud

Christoffer A. Aalerud Christoffer A. Aalerud Habitatbruk hos sameksisterende ungfisk av laks (Salmo salar) og røye (Salvelinus alpinus) i et vassdrag på Varangerhalvøya Habitat use by co-existing juvenile Atlantic salmon (Salmo

Detaljer

Metodikk for skadevurdering av aurebestander som følge av introduksjon av fremmede fiskearter

Metodikk for skadevurdering av aurebestander som følge av introduksjon av fremmede fiskearter Metodikk for skadevurdering av aurebestander som følge av introduksjon av fremmede fiskearter Av Trygve Hesthagen, Odd Terje Sandlund Trygve Hesthagen (trygve.hesthagen@nina.no) og Odd Terje Sandlund er

Detaljer

Vil et varmere og våtere Arktis forverre livsgrunnlaget for Svalbardrøya?

Vil et varmere og våtere Arktis forverre livsgrunnlaget for Svalbardrøya? Vil et varmere og våtere Arktis forverre livsgrunnlaget for Svalbardrøya? Svalbard M-A. Svenning Norsk institutt for naturforvaltning Framsenteret (NINA-Tromsø) Forskningsdag, Miljødirektoratet, 26.3.219

Detaljer

Kartlegging av fiskearter i og nær Tunnsjøen, med spesiell vekt på forekomst av hvitfinnet steinulke, Cottus gobio L.

Kartlegging av fiskearter i og nær Tunnsjøen, med spesiell vekt på forekomst av hvitfinnet steinulke, Cottus gobio L. 1118 Kartlegging av fiskearter i og nær Tunnsjøen, med spesiell vekt på forekomst av hvitfinnet steinulke, Cottus gobio L. Tor G. Heggberget, Frode Staldvik, Randi Saksgård, Odd Terje Sandlund, Trygve

Detaljer

Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke*

Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke* Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke* Trygve Hesthagen, Peder Fiske, Ingeborg Helland, Randi Saksgård og Odd

Detaljer

Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva

Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye (og laks) i (Nord-)Norge.

Detaljer

Innlandsrøyeog sjørøyei Aunvatna, Nord-Trøndelag

Innlandsrøyeog sjørøyei Aunvatna, Nord-Trøndelag Innlandsrøyeog sjørøyei Aunvatna, Nord-Trøndelag Arnfinn Langeland 44 :9 1» NORSK INSTITUTTFOR NATURFORSKNING Inniandsrøye og sjørøye i Aunvatna, Nord-Trøndelag Arnfinn Langeland NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING

Detaljer

Røyebestanden i Femunden. Odd Terje Sandlund, Randi Saksgård, Tor F. Næsje

Røyebestanden i Femunden. Odd Terje Sandlund, Randi Saksgård, Tor F. Næsje 1575 Røyebestanden i Femunden Odd Terje Sandlund, Randi Saksgård, Tor F. Næsje NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkingseller

Detaljer

Livshistorie. Elv Hav.

Livshistorie. Elv Hav. Livshistorie Elv Hav Tana laksens livssyklus Tana er en av få gjenværende store elvesystem hvor det ennå eksister flere store bestander av Atlantisk laks (Niemelä et al. 2006; Vähä et al. 2007) Stor variasjon

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D S E P T E M B E R 2 0 1 2 PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er tiende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret

Detaljer

Evidence of trophic polymorphism in Lake Randsfjorden?

Evidence of trophic polymorphism in Lake Randsfjorden? Evidence of trophic polymorphism in Lake Randsfjorden? Analyses of morphology, stable isotopes and mercury concentrations in Arctic charr (Salvelinus alpinus). Hva var hensikten med prosjektet? Initiativ

Detaljer

Miljøvirkninger av effektkjøring Nye funn

Miljøvirkninger av effektkjøring Nye funn EnviPEAK Miljøvirkninger av effektkjøring Nye funn Tor Haakon Bakken SINTEF Energi / CEDREN Hva skal jeg snakke om? 1. Hva er effektkjøring og hva er miljø? 2. Virkninger på fisk 3. Utvikling av metoder

Detaljer

Teinefiske - praktiske erfaringer

Teinefiske - praktiske erfaringer Teinefiske - praktiske erfaringer Teinefiske hvor starter man? Prøvefiske år 0 Oversiktsgarn (Nordisk serie, ikke Jensen) Hvordan ser bestanden ut - når er den overtallig? Utstyrsbehov Teiner I små innsjøer

Detaljer

Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA)

Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA) Hyridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA) I samareid med Jo Vegar Arnekleiv, Gaute Kjærstad, Lars Rønning (LFI) Tom O. Nilsen (UIB), Peder A. Jansen

Detaljer

242 Radioaktiv forurensning i ferskvann. Torbjørn Forseth Ola Ugedal John E. Brittain Bror Jonsson Oddvar Njåstad Roger Næumann

242 Radioaktiv forurensning i ferskvann. Torbjørn Forseth Ola Ugedal John E. Brittain Bror Jonsson Oddvar Njåstad Roger Næumann 242 Radioaktiv forurensning i ferskvann Torbjørn Forseth Ola Ugedal John E. Brittain Bror Jonsson Oddvar Njåstad Roger Næumann NINA NORSK 1NSTITUTT FOR NA=FORSKNING Radioaktiv forurensning i ferskvann

Detaljer

527 0 PPD1:-...\'.(..i,;;Y:1!,'L

527 0 PPD1:-...\'.(..i,;;Y:1!,'L 27 PPD1:-...\'.(..i,;;Y:1!,'L Fiskebiologiske etterundersøkelse i Djupfjordvassdrage i 1997 Øyvind

Detaljer

Ta ikkje all fisk for god fisk Om klassifisering av fiskebestandar for å avgjera økologisk tilstand

Ta ikkje all fisk for god fisk Om klassifisering av fiskebestandar for å avgjera økologisk tilstand Ta ikkje all fisk for god fisk Om klassifisering av fiskebestandar for å avgjera økologisk tilstand Trygve Hesthagen og Ola Diserud Bakgrunn Tittelen er med bakgrunn i Vanndirektivet, der økologisk tilstand

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Rapport Prøvefiske i Kallvatnet i Rana kommune i 2014

Rapport Prøvefiske i Kallvatnet i Rana kommune i 2014 . Rapport 215-11 Prøvefiske i Kallvatnet i Rana kommune i 214 Øyvind Kanstad-Hanssen Hans Fredhult Tor Næss Rapport nr. 215-11 sider - 9 Tittel - Prøvefiske i Kallvatnet i Rana kommune i 214 ISBN- 978-82-8312-68-4

Detaljer

EN OVERSIKT OVER FoU-PROSJEKTER I NORGE (OG DELVIS ISLAND) VEDRØRENDE RØYE I OPPDRETT.

EN OVERSIKT OVER FoU-PROSJEKTER I NORGE (OG DELVIS ISLAND) VEDRØRENDE RØYE I OPPDRETT. P P 1 EN OVERSIKT OVER FoU-PROSJEKTER I NORGE (OG DELVIS ISLAND) VEDRØRENDE RØYE I OPPDRETT. Opplysningene er hentet inn i løpet av mars 2010. S I N T E F F i s k e r i o g h a v b r u k A S "Mulighetssudie

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2013

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2013 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2013 SAMMENDRAG Dette er ellevte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir

Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir Jan Grimsrud Davidsen Førsteamanuensis Jan.davidsen@ntnu.no www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/sjoorretens-liv Sjøørret - en

Detaljer

VIRIKVASSDRAGET Undersøkelse av ørretbestanden

VIRIKVASSDRAGET Undersøkelse av ørretbestanden VIRIKVASSDRAGET Undersøkelse av ørretbestanden September 28 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord kommune. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen av

Detaljer

Klimaendringer - effekter på vannkvalitet, økologisk tilstand og biodiversitet i ferskvann

Klimaendringer - effekter på vannkvalitet, økologisk tilstand og biodiversitet i ferskvann ? Klimaendringer - effekter på vannkvalitet, økologisk tilstand og biodiversitet i ferskvann? 19. mars 2010 1 Innhold Fysiske styringsfaktorer Effekter på vannkvalitet Effekter på økologisk tilstand Effekter

Detaljer

Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann

Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann Konsekvenser : Hvorfor er farge og organisk materiale viktig i innsjøsystemer? Årsaker til økning i farge og organisk materiale: Endret nedbørskjemi

Detaljer

Standardiserte ørretfangster som hjelpemiddel for å vurdere økologiske effekter av vannstandsreguleringer

Standardiserte ørretfangster som hjelpemiddel for å vurdere økologiske effekter av vannstandsreguleringer 560 Standardiserte ørretfangster som hjelpemiddel for å vurdere økologiske effekter av vannstandsreguleringer i innsjøer Ingeborg Palm Helland, Ola Ugedal, Anders G. Finstad og Odd Terje Sandlund NINAs

Detaljer

Fangstregistreringer i Vinstervatna

Fangstregistreringer i Vinstervatna Fangstregistreringer i Vinstervatna Vinstervatna (innsjønr: 32712, 1019 m o.h., 1940 ha) er en felles betegnelse på flere innsjøer i Vinstravassdraget som dannet et sammenhengende magasin ved regulering.

Detaljer

Nytt fra klimaforskningen

Nytt fra klimaforskningen Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre

Detaljer

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG PROSJEKT I NVE- PROGRAMMET MILJØBASERT VANNFØRING Eva B. Thorstad Bjørn M. Larsen Trygve Hesthagen Tor F. Næsje Russel Poole Kim Aarestrup Michael I. Pedersen Frank

Detaljer

The University Centre in Svalbard (UNIS)

The University Centre in Svalbard (UNIS) The University Centre in Svalbard (UNIS) Forskningsbasert undervisning i Arktis i dag og i fremtiden Prof. Frank Nilsen Acting managing director Photo: Nils Petter Dale FORMÅL Utdanne morgendagens arktiske

Detaljer

AN INTERNATIONAL JOINT VENTURE BETWEEN NORWAY, SWEDEN AND GERMANY

AN INTERNATIONAL JOINT VENTURE BETWEEN NORWAY, SWEDEN AND GERMANY AN INTERNATIONAL JOINT VENTURE BETWEEN NORWAY, SWEDEN AND GERMANY FELLESPROSJEKTET E6-DOVREBANEN Entrepenørens erfaringer med helstøpt tunnelhvelv som frostsikringsløsning i jernbanetunnelene Frank Schramm,

Detaljer

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Jon Museth, NINA Storsjøen 251 m o.h. 46 km 2 Største dyp 39 m Første gang reg. i 194 (1,5 m) Fom. 1969: Regulert 3,64 m sik, røye, harr, ørret, gjedde, abbor,

Detaljer

Bacheloroppgave. Storrvatnet i Dovre kommune

Bacheloroppgave. Storrvatnet i Dovre kommune Campus Evenstad Henrik With Normann Bacheloroppgave Storrvatnet i Dovre kommune -Forvaltning av vatnets tette røyebestand Storrvatnet in Dovre municipality -Management of the dense Arctic charr population

Detaljer

Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater

Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Johannes Deelstra Wageningen Universitet, Agrohydrologi Kenya, Egypt Bioforsk Jord og miljø/vannkvalitet og hydrologi

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Eikesdalsvatnet høsten 2009. Trygve Hesthagen Randi Saksgård Odd Terje Sandlund Antti Eloranta

Fiskebiologiske undersøkelser i Eikesdalsvatnet høsten 2009. Trygve Hesthagen Randi Saksgård Odd Terje Sandlund Antti Eloranta 78 Fiskebiologiske undersøkelser i Eikesdalsvatnet høsten 29 Trygve Hesthagen Randi Saksgård Odd Terje Sandlund Antti Eloranta NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2 som

Detaljer

Adaptiv forvaltning av edelkreps erfaringer etter 30 års studier i Steinsfjorden, Norge

Adaptiv forvaltning av edelkreps erfaringer etter 30 års studier i Steinsfjorden, Norge Adaptiv forvaltning av edelkreps erfaringer etter 30 års studier i Steinsfjorden, Norge Jostein Skurdal forskningssjef Norsk institutt for naturforskning og professor Karlstads Universitet Vern og bruk

Detaljer

Viktige kunnskapshòl og utfordringar for å sikre mangfaldet av pollinerande

Viktige kunnskapshòl og utfordringar for å sikre mangfaldet av pollinerande Viktige kunnskapshòl og utfordringar for å sikre mangfaldet av pollinerande insekt Ørjan Totland Institutt for biologi Universitetet i Bergen Få studier på pollinering, enda færre på humler Pollinat* Bombus

Detaljer

Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning. Årgang 2017 Nr 1 Fakultet for Miljøvitskap og Naturforvalting, NMBU, Ås

Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning. Årgang 2017 Nr 1 Fakultet for Miljøvitskap og Naturforvalting, NMBU, Ås Faktaark Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 217 Nr 1 Fakultet for Miljøvitskap og Naturforvalting, NMBU, Ås Tynningsfiske i Skavatn i juli 217 Foto: Oddvar Hilde Reidar Borgstrøm Fakultet

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo ÅGE BRABRAND

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo ÅGE BRABRAND Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo Rapport nr. 148 1994 ISSN 0333-161x TETTHET, BIOMASSE OG STØRRELSESFORDELING AV PELAGISK FISKEBESTAND I

Detaljer

Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene?

Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene? Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene? Sigrid Haande, Norsk institutt for vannforskning Fagtreff i Vannforeningen, 27. mai 2019 TUNEVANNET 1975 (Foto: Sarpsborg kommunale fotoarkiv)

Detaljer

NINANorskinstituttfornaturforskning. Vannkvalitetogfiskebestander i Aunvassdraget i Nord-Trøndelag. RitaStrand

NINANorskinstituttfornaturforskning. Vannkvalitetogfiskebestander i Aunvassdraget i Nord-Trøndelag. RitaStrand NINANorskinstituttfornaturforskning Vannkvalitetogfiskebestander i Aunvassdraget i Nord-Trøndelag RitaStrand NINAs publikasjoner NINA utgir følgende faste publikasjoner: Strand, R. 2002. Vannkvalitet og

Detaljer

Ungfiskregistreringer i Laukhelle-Lakselva på Senja i 2014

Ungfiskregistreringer i Laukhelle-Lakselva på Senja i 2014 . Rapport 2016-06 Ungfiskregistreringer i Laukhelle-Lakselva på Senja i 2014 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2016-06 Antall sider - 9 Tittel Ungfiskregistreringer i Laukhelle-Lakselva på Senja i 2014.

Detaljer

Navnet skjemmer ingen? Taksonomi, evolusjon og dilemmaer i forvaltning av ferskvannsfisk

Navnet skjemmer ingen? Taksonomi, evolusjon og dilemmaer i forvaltning av ferskvannsfisk Navnet skjemmer ingen? Taksonomi, evolusjon og dilemmaer i forvaltning av ferskvannsfisk Av Odd Terje Sandlund og Bror Jonsson Odd Terje Sandlund og Bror Jonsson er biologer og seniorforskere ved NINAs

Detaljer

Atferd hos rømt oppdrettslaks i Sunndalsfjorden

Atferd hos rømt oppdrettslaks i Sunndalsfjorden Atferd hos rømt oppdrettslaks i Sunndalsfjorden Øyvind Solem, Richard Hedger, Henning A. Urke, Torstein Kristensen, Finn Økland, Eva Ulvan & Ingebrigt Uglem NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en

Detaljer

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker 1 Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov Professor Bjørn Munro Jenssen Institutt for biologi, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim. Miljøgiftkonferansen, Klif, 18

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 1 Nygard pumpekraftverk Prøvefiske i Stølsvatnet og Steinslandsvatnet 7 Arne Fjellheim Gunnar Raddum LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI

Detaljer

Fangstregistreringer i Tesse

Fangstregistreringer i Tesse 33 Fangstregistreringer i Tesse Tesse (innsjønr. 278, 853.9 m o.h., 1426 ha) ligger i Ottavassdraget i Lom kommune. Tesse ble regulert første gang i 1941 og er nå regulert med totalt 12,4 m. Eneste fiskeart

Detaljer

Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise

Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise Hovedpunkter Innsjøen som resipient Summen av alle påvirkninger både naturlige og

Detaljer

Transportforsøk med ensomrig settefisk. Effekter på gjenfangst og tilvekst

Transportforsøk med ensomrig settefisk. Effekter på gjenfangst og tilvekst Transportforsøk med ensomrig settefisk. Effekter på gjenfangst og tilvekst Bjørn Ove johnsen NEIN NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING Transportforsek med ensomrig settefisk. Effekter på gjenfangst og tilvekst

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI2034 Samfunnsøkologi EXAMINATION IN: BI Community ecology

EKSAMENSOPPGAVE I BI2034 Samfunnsøkologi EXAMINATION IN: BI Community ecology Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI2034 Samfunnsøkologi EXAMINATION IN: BI2034 - Community ecology - Faglig kontakt under eksamen/contact person/subject

Detaljer

Especially terrestrial BIODIVERSITY EVOLUTION ECOLOGY. And various combinations!

Especially terrestrial BIODIVERSITY EVOLUTION ECOLOGY. And various combinations! How do I Decide? What sort of biology excites and intrigues you? Is there a special organism group you are interested in? Are there special questions you are interested in? What are your career plans?

Detaljer

Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver

Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver Åse Helen Garseth 1*, Eirik Biering 1, Camilla Fritsvold 1 og Arnfinn Aunsmo 2 1. Veterinærinstituttet

Detaljer

Fisk og fiske i Breimsvatnet i 1996 A P O R T. Rådgivende Biologer AS 277

Fisk og fiske i Breimsvatnet i 1996 A P O R T. Rådgivende Biologer AS 277 R Fisk og fiske i Breimsvatnet i 1996 A P O R T Rådgivende Biologer AS 277 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fisk og fiske i Breimsvatnet i 1996. FORFATTAR: Cand.real. Harald Sægrov OPPDRAGSGJEVAR

Detaljer

Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring?

Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring? Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring? Heleen de Wit Norsk Institutt for Vannforskning 1 Hvorfor bry seg om brunere vann? Brunfargen forårsakes av humus, altså omdannede planterester

Detaljer

Langtidseffekter av en biologisk invasjon

Langtidseffekter av en biologisk invasjon Miljø-2015 (2008-2011): 2011): Langtidseffekter av en biologisk invasjon Per-Arne Amundsen & Karl Øystein Gjelland Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Invaders Nowadays we live in a very explosive

Detaljer

Effekt av kalking på fiskebestander i innsjøer med vekt på røye

Effekt av kalking på fiskebestander i innsjøer med vekt på røye Effekt av kalking på fiskebestander i innsjøer med vekt på røye Trygve Hesthaden Randi Saksgård NINA. NIKU NINA Norsk institutt for naturforskning Effektav kalkingpåfiskebestander i innsjøermedvekt på

Detaljer

Hy-mo-endringer vs. fisk og bunndyr i Vanndirektivsammenheng Workshop i NFR-prosjektet Bioclass-Fresh, 28.10.08

Hy-mo-endringer vs. fisk og bunndyr i Vanndirektivsammenheng Workshop i NFR-prosjektet Bioclass-Fresh, 28.10.08 Hy-mo-endringer vs. fisk og bunndyr i Vanndirektivsammenheng Workshop i NFR-prosjektet Bioclass-Fresh, 28.10.08 Odd Terje Sandlund, Trondheim Foredrag Vassdragsseminaret, Trondheim 18. nov. 2008 WP3 Hydropmorphological

Detaljer

Vær, klima og snøforhold

Vær, klima og snøforhold Vær, klima og snøforhold 14.01.2016 Eldbjørg D. Moxnes eldbjorgdm@met.no Statsmeteorolog v/ Meteorologisk Institutt Langrenn, løping, sykling, svømming...treningsnarkoman :) Været som var Vinteren 2018...

Detaljer

EFFEKTER PÅ BIOLOGISKE FORHOLD I LJANSELVA VED STOPP I OVERFØRINGER AV VANN FRA NØKLEVANN TIL ØSTENSJØVANN SVEIN JAKOB SALTVEIT OG ÅGE BRABRAND

EFFEKTER PÅ BIOLOGISKE FORHOLD I LJANSELVA VED STOPP I OVERFØRINGER AV VANN FRA NØKLEVANN TIL ØSTENSJØVANN SVEIN JAKOB SALTVEIT OG ÅGE BRABRAND EFFEKTER PÅ BIOLOGISKE FORHOLD I LJANSELVA VED STOPP I OVERFØRINGER AV VANN FRA NØKLEVANN TIL ØSTENSJØVANN SVEIN JAKOB SALTVEIT OG ÅGE BRABRAND Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI),

Detaljer

Kunnskapsstatus sjøørret. - med spesiell fokus på. Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir

Kunnskapsstatus sjøørret. - med spesiell fokus på. Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir Kunnskapsstatus sjøørret - med spesiell fokus på Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir Jan Grimsrud Davidsen Førsteamanuensis Jan.davidsen@ntnu.no www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/sjoorretens-liv

Detaljer

SauKlim No Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift. Avsluttningskonferanse 19. april 2012

SauKlim No Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift. Avsluttningskonferanse 19. april 2012 SauKlim No. 192864 Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift Avsluttningskonferanse 19. april 2012 1 Prosjektets hovedfokus Del 1: Romlig struktur og synkroni Bleka et al.

Detaljer

Effekter av veisalt på økologi og biodiversitet i innsjøer. Thomas Correll Jensen Teknologidagene oktober, 2014

Effekter av veisalt på økologi og biodiversitet i innsjøer. Thomas Correll Jensen Teknologidagene oktober, 2014 Effekter av veisalt på økologi og biodiversitet i innsjøer Thomas Correll Jensen Teknologidagene 6. - 10. oktober, 2014 Økologiske effekter av salt i innsjøer Salt Direkte effekter (evt i kombinasjon med

Detaljer

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, 11.09.2009 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret

Detaljer

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Notat utarbeidet for Finnmarkseiendommen (FeFo). Notatet gir en kort oppsummering om utbredelse og forekomster av røye og ørret i innsjøer i Finnmark, samt en vurdering

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

HOVEDUTSKRIFT. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: motorferdselsutvalget Møtested: Formannskapssalen Dato: 04.09.2012 Tidspunkt: kl. 12:00 13:00 HOVEDUTSKRIFT Følgende medlemmer møtte: Gunnar Grette, Brynjulf Ole Hansen, Guro Lie

Detaljer

Kennet Mæhlumsveen INA Universitetet for miljø- og biovitenskap

Kennet Mæhlumsveen INA Universitetet for miljø- og biovitenskap Høye kvikksølvkonsentrasjoner i ørret (Salmo trutta), røye (Salvelinus alpinus) og lake (Lota lota) i Snåsavatnet - trolig et resultat av endring i diett og årlig, individuell vekst etter etablering av

Detaljer

Sauehold ved klimaendringer

Sauehold ved klimaendringer Sauehold ved klimaendringer Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU 1. Innledning Bakgrunn fellesarbeid Anne B. Johannesen, Anders Nielsen og Anders Skonhoft: The economics of sheep farming

Detaljer

Pankreassykdom (PD) Se her ( for mer informasjon om prøvetaking for de ulike analysene vi tilbyr.

Pankreassykdom (PD) Se her (  for mer informasjon om prøvetaking for de ulike analysene vi tilbyr. Pankreassykdom (PD) Pankreassykdom (pancreas disease, PD) er en virussykdom hos laks (Salmo salar L.) og regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) forårsaket av salmonid alfavirus (SAV). PD er en meldepliktig

Detaljer

FAKTA. leveområder, avhengig av hvilke tilbud lokaliteten gir. I kystvassdrag. ferskvannsørret, dels som sjøørret.

FAKTA. leveområder, avhengig av hvilke tilbud lokaliteten gir. I kystvassdrag. ferskvannsørret, dels som sjøørret. -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk institutt

Detaljer

Årgang 2 * Nr 1 * April 2010 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap

Årgang 2 * Nr 1 * April 2010 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap F agrapport F iskeforvaltning i høgfjellet Årgang 2 * Nr 1 * April 21 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitskap Auren i Øvre Heimdalsvatn i femti år sterkt påverka av både

Detaljer

Kartlegging av gjedde og sørv i Storånavassdraget, Sandnes kommune

Kartlegging av gjedde og sørv i Storånavassdraget, Sandnes kommune Rapport nr. 325 Kartlegging av gjedde og sørv i Storånavassdraget, Sandnes kommune Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) I

Detaljer

Midlertidig tillatelse til oppdrett av røye, Rendalen settefiskanlegg BA

Midlertidig tillatelse til oppdrett av røye, Rendalen settefiskanlegg BA Saknr. 12/90-11 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Salvelinus alpinus, på eiendommen Åkerstad, gnr. 8, bnr. 74 i Rendalen

Detaljer

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth STATUS FOR VILLAKS PR 2016 Kvalitetsnorm og vannforskrift Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Opprettet i 2009 Gir uavhengige råd til forvaltningen NINA 13 forskere fra 7 institutt/universitet

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Møkeren, Kongsvinger kommune

Fiskebiologiske undersøkelser i Møkeren, Kongsvinger kommune Fiskebiologiske undersøkelser i Møkeren, Kongsvinger kommune Beskrivelse av fiskesamfunnet og vurdering av forhold for ørret og ørretutsettinger Stein Ivar Johnsen, Jon Museth, Odd Terje Sandlund, John

Detaljer

Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala. Trygve Hesthagen

Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala. Trygve Hesthagen Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala Trygve Hesthagen Norge har ein artsfattig fiskefauna Norge ligg i randen av utbredelsområdet 32 arter med naturleg innvandring Mange fysiske hindringer

Detaljer

Bjørn Nordén Norsk institutt for naturforskning Venche Talgø Norsk institutt for bioøkonomi Leif Sundheim Norsk institutt for bioøkonomi

Bjørn Nordén Norsk institutt for naturforskning Venche Talgø Norsk institutt for bioøkonomi Leif Sundheim Norsk institutt for bioøkonomi Ekspertgr uppe ant. arter Fornavn Etternavn Institusjon/firma 1 Alger 2 Sopper Vivian Husa (leder) Havforskningsinstituttet Kjersti Sjøtun Universitetet i Bergen, Institutt for biologi Stein Fredriksen

Detaljer

Klimaforskprosjektet: Innvirkning av klimaendringer på assosiasjonen mellom ekstremvær, vannkvalitet og vannbåren sykdom

Klimaforskprosjektet: Innvirkning av klimaendringer på assosiasjonen mellom ekstremvær, vannkvalitet og vannbåren sykdom Klimaforskprosjektet: Innvirkning av klimaendringer på assosiasjonen mellom ekstremvær, vannkvalitet og vannbåren sykdom Vidar Lund Seniorforsker, PhD Avd. For Smitte fra Mat, Vann og Dyr. Folkehelseinstituttet

Detaljer

Garnfangst og størrelse på gytefisk som hjelpemiddel i karakterisering av aurebestander. Ola Ugedal Torbjørn Forseth Trygve Hesthagen

Garnfangst og størrelse på gytefisk som hjelpemiddel i karakterisering av aurebestander. Ola Ugedal Torbjørn Forseth Trygve Hesthagen 73 Garnfangst og størrelse på gytefisk som hjelpemiddel i karakterisering av aurebestander Ola Ugedal Torbjørn Forseth Trygve Hesthagen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie

Detaljer

Publikasjonsliste for Tor G. Heggberget fra 1972 til og med 2000 Scientific publications

Publikasjonsliste for Tor G. Heggberget fra 1972 til og med 2000 Scientific publications Publikasjonsliste for Tor G. Heggberget fra 1972 til og med 2000 Scientific publications Heggberget, T.G. og T. Hesthagen. 1979. Population estimatesof young Atlantic salmon (Salmo salar) and brown trout

Detaljer

1. Om Hedmark. 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark

1. Om Hedmark. 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark 1. Om Hedmark 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark 1.1 Et stort og skogfylt fylke Hedmark er det største i fylket i Sør-Norge med et areal på 27 388 km2. Fylkets areal utgjør 7,1% av hele Norge.

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsokologi og innlandsfisk (LFI)

Laboratorium for ferskvannsokologi og innlandsfisk (LFI) Laboratorium for ferskvannsokologi og innlandsfisk (LFI) Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo Rapport nr. 169-1997 ISSN 0333-161x Habitatbruk hos røye i Limingen Carsten Jensen, Finn Gregersen, Age Brabrand,

Detaljer

FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING

FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING Gunnhild Riise, Thomas Rohrlack Aleksandra T. Romarheim, Johnny Kristiansen, Pål Brettum og Tore Krogstad Årungen Catchment

Detaljer

Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen

Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen Åge Brabrand (UiO), Jon Museth (NINA), Atle Rustadbakken (NMBU) Lavlandssjøer Romlige fordelinger av fisk Trusselfaktorer Klassifisering Nebbenes -24.4

Detaljer

NM veteraner. Furumo jan Resultater Dag 1. Utskrift: 14-Jan-17 15:58 Side 1 av 10

NM veteraner. Furumo jan Resultater Dag 1. Utskrift: 14-Jan-17 15:58 Side 1 av 10 NM veteraner Furumo 14-15 jan 2017 Resultater Dag 1 Side 1 av 10 Distanse: 500m Klasse: K30 1 1 Marit Stubø Aktiv SK 54.57 Distanse: 500m Klasse: K45 1 2 Marja Haartsen Aktiv SK 52.64 Distanse: 500m Klasse:

Detaljer

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 NOTAT Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 Foto: Erik Friele Lie Erik Friele Lie Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen oktober 2014 Bakgrunn Innsjøen Øyangen ligger på grensen mellom kommunene

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 156 Nygard pumpekraftverk Kontrollfiske i Stølsvatnet og Steinslandsvatnet 2008 Arne Fjellheim Gunnar G. Raddum LABORATORIUM FOR

Detaljer

Terrestrisk naturovervåking Langtidsutvikling for radioaktivitet i ferskvann

Terrestrisk naturovervåking Langtidsutvikling for radioaktivitet i ferskvann 650 Terrestrisk naturovervåking Langtidsutvikling for radioaktivitet i ferskvann Ola Ugedal Torbjørn Forseth Bror Jonsson Wolf Mooij Program for terrestrisk naturovervåking Rapport nr 99 Oppdragsgiver:

Detaljer

Vurdering av flaskehalser for røyebestanden i Øyangen, Hurdal/Gran kommuner

Vurdering av flaskehalser for røyebestanden i Øyangen, Hurdal/Gran kommuner 1296 Vurdering av flaskehalser for røyebestanden i Øyangen, Hurdal/Gran kommuner Stein Ivar Johnsen, Kjetil Olstad, Oddgeir Andersen, Erik Friele Lie og Øyvind Garmo NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette

Detaljer

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 20 November 20 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper(gobio gobio) i Numedalslågen, 20 Side 1 Sammendrag

Detaljer

Beregning av gytebestandsmål for Numedalslågen

Beregning av gytebestandsmål for Numedalslågen Beregning av gytebestandsmål for Numedalslågen Numedalslågen forvaltningslag, juni 2009. 1 Sammendrag For å utnytte Lågens produksjonskapasitet for laks makismalt er det viktig at det er tilbake nok hunnfisk

Detaljer

Bruk av Akerselva for energiutveksling med Avantors bygningsmasser i Nydalen. En vurdering av virkning på bunndyr og fisk.

Bruk av Akerselva for energiutveksling med Avantors bygningsmasser i Nydalen. En vurdering av virkning på bunndyr og fisk. Rapportnr. 23 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-037-1 2013 Bruk av Akerselva for energiutveksling med Avantors bygningsmasser i Nydalen. En vurdering av virkning på bunndyr og fisk. Åge Brabrand

Detaljer

Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima

Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima Sigríður Dalmannsdóttir Bioforsk Nord Holt, Tromsø Marit Jørgensen Bioforsk, Holt Liv Østrem Bioforsk, Fureneset Arild Larsen Graminor, Vågønes Marcin

Detaljer

Fisk i Vannforskriften: Anbefalinger fra «Fagråd fisk»

Fisk i Vannforskriften: Anbefalinger fra «Fagråd fisk» Fisk i Vannforskriften: Anbefalinger fra «Fagråd fisk» Odd Terje Sandlund & Trygve Hesthagen Forskning for vannforvaltningen 26. mars 2012 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert av

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Vekteren, Nord-Trøndelag, Odd Terje Sandlund, Tor G. Heggberget, Oskar Pettersen, Laila Saksgård, Aslak Sjursen

Fiskebiologiske undersøkelser i Vekteren, Nord-Trøndelag, Odd Terje Sandlund, Tor G. Heggberget, Oskar Pettersen, Laila Saksgård, Aslak Sjursen 58 Fiskebiologiske undersøkelser i Vekteren, Nord-Trøndelag, 2016 Odd Terje Sandlund, Tor G. Heggberget, Oskar Pettersen, Laila Saksgård, Aslak Sjursen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk

Detaljer