Evaluering av kompensasjonstiltak i vassdrag

Transkript

1 1 Evaluering av kompensasjonstiltak i vassdrag Jo Vegar Arnekleiv LFI NTNU Vitenskapsmuseet LFI Vitenskapsmuseet

2 Tiltak i regulerte elver Minstevannføring Terskler

3 Fiskeutsetting Habitatforbedring Har vi i tilstrekkelig grad vurdert biologiske og økologiske faktorer ved utforming av tiltak? Har vi data for å kunne evaluere tiltakene?

4 Noen FoU- programmer

5 Evaluering av terskler som et avbøtende tiltak i et utvalg vassdrag i Midt- og Vest- Norge Jo Vegar Arnekleiv, LFI, Vitenskapsmuseet NTNU Gunnar G. Raddum, LFI, Universitetet i Bergen Tore O. Sandnæs, NVE Region Midt-Norge Arne Fjellheim, LFI, Universitetet i Bergen Taran Fergus, NVE, Oslo Miljøbasert vannføring rapport 26-3.

6 Kraftutbygging i Nea 19 terskler 3+15 terskler

7

8 Vandring, vannføring og terskler 8 1. Jun 21. Jun 11. Jul 31. Jul 2. Aug 9. Sep 29. Sep 19. Oct 8. Nov 28. Nov 1. Jun 21. Jun 11. Jul 31. Jul 2. Aug 9. Sep 29. Sep 19. Oct Discharge m 3 /s Discharge m 3 /s 8. Nov 28. Nov Date Date

9 9 Resultater fra Nea 75 % av ørreten vandret raskt oppstrøms i perioder med økende/høy vannføring etter hvileperiode i dypere høler. Passerte tunnelutløp og terskler Noen ørret passerte 2-8 terskler på lav vannføring (1-4 m 3 s -1 ), men langsom forflytning Oppvandrende fisk oppholdt seg 2-4 uker nedstrøms tunnelutløpet og terskel på lav vannføring Nedvandring startet etter gyting, men tidlig islegging og minstevann påvirket sannsynligvis nedvandring/overvintring.

10 1 Resultater fra vandringsstudier i andre elver med terskler Laks, sjøørret og innlandsørret kan bli sterkt forsinket eller hindret i vandring forbi kraftverksutløp der vannføringa er betydelig større enn i elveløpet som fisk må passere (Webb 199, Arnekleiv & Kraabøl 1996, Chanseau & Larinier 1999, Thorstad et al. 23, 25) Minstevannføring og terskler forsinket oppvandring av laks og sjøørret i Mandalselva og Nidelva (Arendal). Stor reduksjon i vannføring senket oppvandringshastigheten hos laks. Antatt ubetydelige hindre (terskler) kunne forsinke oppvandring av laks betydelig (Thorstad & Heggberget 1987, Thorstad et al. 23, 25).

11 11 I Brummunda stoppet 11 av 34 ørret oppvandringa ved Spinneristreket, en gammel terskeldam. Ørretene som passerte vandret ved høyere temperatur enn de som stanset (Rustadbakken et al.24) Flere peker på et sammensatt samspill av faktorer (vannføring, temperatur, fiskens motivasjon for vandring, hydrauliske forhold, terskelutforming) ved oppvandring i elver. Generelle grenseverdier (vannføring, temp.) for vandring derfor vanskelig å angi. Vi vet lite om betydningen av forsinka oppvandring

12 12 Litledalselva,, Sunndal Aurautbyggingen , sterkt redusert vannføring, ingen minstevannføring 8 terskler og ett steinfelt ferdig høsten 1997 Gytegroptelling , utført av Ove Eide Fylkesmannen i Møre og Romsdal Årlig registrert mellom 39 og 86 gytegroper, sannsynlig vesentlig sjøørret Elva delt i 4 strekninger Hypotese: Ingen forskjell i andel gytegroper i øvr del før/etter bygging av terskler

13 13 Andel gytegroper på ulike strekninger, Litledalselva Prosent I% II% III% IV% T Ingen signifikante forskjeller på andel gytegroper før/etter bygging av terskler på noen strekning. Tyder på at tersklene har hatt liten betydning for fordelingen av gytefisk i elva

14 Terskler = godt ørrethabitat? Foto: LFI/Unifob, B. Barlaup

15 Modalsvassdraget, Hordaland (Kirkhorn m.fl. 25) Antall fisk Ensomrig aure, median = 8, n = 215 Tosomrig aure, median = 9, n = 338 Eldre aure, median = 1, n = 412 Antall observerte fisk Substratklasse År % Egnet areal Før Etter Vannhastighet Vanndyp Substrat

16 Teigdalselva (Hordaland),Nea (Sør-Tr.lag) (Arnekleiv m.fl. 26, Fjellheim m.fl. 1998, 23) Terskelbasseng Forvoren Bestandsutvikling aure og laks ± SE Nea terskler, garnutbytte Aure Laks Antall fisk/garnnatt 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Ørret Lake Bassenger, N=157 Nea terskel 24, n=66 2 Stryk, N=721 3, 25, Antall 15 1 Prosent 2, 15, 1, 5 5,, 1, ,1-2 2, ,1-3 3, ,1-4 >4, Lengdegrupper cm Lengde, mm

17 17 Hva med andre fiskearter? Ørret Ørekyte Antall / 1 m² Ausa 1 Selbu krk. 2 Kulsetbrua 3 Bogsradhølen 3B Litjevja 4 Hyttbakken str 4B Hyttbakken te 7 Heggsetfoss str 7B Heggsetf. te 9 Langsmoen Redusert vannføring og økt andel terskelbassenger fremmet sannsynligvis nedvandring og spredning av ørekyte i Nea

18 18

19 19

20 2 Vannføring før-etter Dalåa 199, unregulated Dalåa 1994, regulated m³/s 3 m³/s Day number Day number Gjennomsnittlig årlig vannføring er redusert ca. 8 %

21 21 4.5

22

23

24 24 4.6

25

26 Utsettingsprogram Stocked at Test area Approx. density Year YOY (+) One Year (1+) N/m² , , , , , , , , , , , , ,5 SUM ,2

27 27

28 Tettheter (N/1 m²) av settefisk (laks, alle aldersgrupper) i april-mai 4 N/1 m² St. 4.2 St. 4.3 St. 4.4 St. 4.5 ref St. 4.6 ref St. 4.7 St. 4.8 St. 4.9 ref

29 29 Tettheter (N/1 m² ± 95 % c i.) av settefisk (laks) på tiltaksfelter og ref. i ulike perioder N/1 m² Enhanced Reference Enhanced Enhanced 25-6 Reference 25-6

30 Årsaker til nedgang i ungfisktetthetene

31 Endringer (%) i tetthet mellom høst og vår Mean % 4 2 Mean % Percent change -2-4 Percent change ,2 4,3 4,4 4,5 4,6 4,7 4,8-1 4,2 4,3 4,4 4,5 4,6 4,7 4, Mean % 4 2 Mean % Percent change -2-4 Percent change ,2 4,3 4,4 4,5 4,6 4,7 4,8-1 4,2 4,3 4,4 4,5 4,6 4,7 4,8

32 Sammenheng mellom tetthet om høsten og tapsrate 1,,8,6 Loss rate,4,2,, 1, 2, 3, 4, 5, 6, -,2 N/1 m²

33 33 Konklusjon Habitat-tiltakene har virket og resultert i en signifikant høyere tetthet av settefisk av laks sammenlignet med tetthetene på referansefelter uten tiltak. Merkeforsøk viste forholdsvis korte forflytninger, og sannsynligvis er substratets beskaffenhet (embeddednes) en nøkkelfaktor for bæreevnen Tolv og tretten år etter konstrueringen var tetthetene på tiltaksfeltene signifikant redusert, men fortsatt høyere enn på referansefeltene. Sannsynligvis skyldes tetthetsreduksjonen i hovedsak sedimentering av substratet på tiltaksfeltene. Habitattiltak må vedlikeholdes

34 34 Takk for oppmerksomheten!