Naturen på land og i ferskvann i et endret klima

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Naturen på land og i ferskvann i et endret klima"

Brita Fredriksen
8 år siden
Visninger:

1 Naturen på land og i ferskvann i et endret klima Else Løbersli, Direktoratet for naturforvaltning Bodø/Alta

2 Nor ACIA delutredning 3 - effekter på land/ferskvann utredet av Audun Stien og Martin Svenning, NINA

3 Introduksjon Metodikk for beregning og prediksjoner av klimaeffekter Generelle forventninger Noen eksempler Konklusjon

4 Introduksjon Klimatiske forhold er viktig for økologiske prosesser Fortsatt er menneskers forvaltning av naturen regnet som den største påvirkningsfaktoren på økosystemene Arealbruk Høsting Forvaltnings strategier kan både dempe og øke effekten av klima forandringer

største påvirkningsfaktoren på økosystemene Arealbruk Høsting

5 Klimaendringer virker i tillegg til andre påvirkninger og får økende betydning Kilde: Millennium Ecosystem Assessment 2005

6 Metodikk for beregning og prediksjon av klimaeffekter Klimatiske tålegrenser hos arter Eksempel: Foto Linda Dalen Krav til sommervarme hos trær (gjennomsnittstemperatur juni-august) bjørk : 7.5 C furu : 8.4 C frøspiring furu : 10 C Enkle prediksjoner for skoggrensene kan baseres på hvor temperaturen kommer over disse tålegrensene i klimamodellene

7 Metodikk for beregninger og prediksjoner av klimaeffekter Klimatiske tålegrenser hos arter Romlig samvariasjon med klima Eksempel: Soppsesongen starter tidligere i områder der høsten kommer tidligere Klimaforandringer mot en senere høst bør gi senere soppsesong Kauserud et al. 2008

Soppsesongen starter tidligere i områder der høsten kommer tidligere

8 Metodikk for beregninger og prediksjoner av klimaeffekter Klimatiske tålegrenser hos arter Romlig samvariasjon med klima Samvariasjon med klima i tid Eksempel: Markmusa klarer seg dårlig i vintre med mange perioder med mildvær En utvikling mot oftere mildværs perioder om vinteren vil kunne være ugunstig for smågnagere Vinter overlevelse (per mnd) Aars & Ims Markmus, Hedmark Antall dager > 0 o C midtvinters

utvikling mot oftere mildværs perioder om vinteren vil kunne være ugunstig for smågnagere Vinter overlevelse (per mnd)

9 Metodikk for beregninger og prediksjoner av klimaeffekter Klimatiske tålegrenser hos arter Romlig samvariasjon med klima Samvariasjon med klima i tid Se sør metoden - hvordan ser økosystemene ut der man har slikt klima i dag

samvariasjon med klima Samvariasjon med klima i tid Se

10 Metodikk for beregninger og prediksjoner av klimaeffekter Klimatiske tålegrenser hos arter Romlig samvariasjon med klima Samvariasjon med klima i tid Se sør metoden Klimaeffekter på nøkkelarter kaskade effekter på økosystemet

11 Et stort problem Biologiske systemer forandrer seg hele tida Nye arter kommer til, både på grunn av endret klima og gjennom klima-uavhengige tilfeldighetsprosesser Vår forvaltning av naturen forandrer seg med gjeldende prioriteringer Artene har forskjellig evne til å tilpasse seg de nye forholdene

tilfeldighetsprosesser Vår forvaltning av naturen forandrer seg med

12 Naturen er splittet opp Endring i villmarkspreget natur ( (områder mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep) Foto Morten Ekker

13 Artene forflytter seg ikke sammen.. Source: G.M. Hewitt and Nichols, R.A. 2005

14 Endringer er ikke lineære eller gradvise Bjørkemålerangrep Tana, 2005 Kilde: Norge i Bilder

15 Biologiske systemer forandrer seg Trekkfugl kommer tidligere når det er tidlig vår. Ankomstdato for trekkfugl til Tromsø Arter som klarer å justere trekk tidspunktet, gjør det bedre enn arter som ikke evner dette. Barrett 2007

16 Generelle forventninger Vekstsesonglengde Økt temperatur, tidligere vår, senere høst Arter utvider sin utbredelse mot nord og opp i høyden Nordlige arter kan oppleve reduserte bestander Planteproduksjonen øker Økt nedbrytningshastighet

utbredelse mot nord og opp i høyden Nordlige arter kan

17 Generelle forventninger Vegetasjonsforandringer Mer: -Barskog -Gress/urte tundra på Svalbard a) b) Barskog Bjørkeskog Einerkratt Vierkratt Gressheier Gress og urte tundra Mosetundra Lyng og dvergbusktundra Ingen vegetasjon Wolf et al. 2008

Bjørkeskog Einerkratt Vierkratt Gressheier Gress og urte tundra

18 Generelle forventninger Mer skog Barskogen kryper mot nord og opp i høyden Større bestander av for eksempel elg, bjørn, gaupe, storfugl, orrfugl Bjørkeskogen kan komme til å dekke betydelig større areal Beiting og bjørkemåler (lauvmakk) utbrudd kan hindre en slik utvikling Foto: Reidar Hindrum

orrfugl Bjørkeskogen kan komme til å dekke betydelig større areal Beiting

19 Bjørkemålerangrep Tana, 2005 Kilde: Norge i Bilder

20 Bjørkemålerartene har trukket inn i kaldere områder de siste 100 år Liten høstmåler Fjellbjørkemåler Jepsen et al. 2008, foto : og Arne C. Nilssen

21 1/3 av bjørkeskogen har opplevd utbrudd de siste 10 år grønt bjørkeskog rødt bjørkeskog med lauvmakkutbrudd Jepsen et al. upublisert

22 Ny art invaderer Vanlig høstmåler 2006 Sjeldne utbrudd før Utbrudd før 2000 Etter Nilssen 2008

23 Generelle forventninger Mer skog Barskogen kryper mot nord og opp i høyden Større bestander av for eksempel elg, bjørn, gaupe, storfugl, orrfugl Bjørkeskogen kan komme til å dekke betydelig større areal Beiting og insektutbrudd kan hindre en slik utvikling Fjellområdene blir mindre Problem for rein, jerv, hare, fjellrype, lemen Foto Reidar Hindrum Foto Kjell Erik Moseid

24 Enkelte naturtyper vil kunne forsvinne helt Palsmyrene smelter Palsmyrer: - myrer med en (is)kjerne av permafrost - en globalt truet naturtype

25 Færdesmyra, Øst Finnmark, 2004 og 2008 (NINA rapport 2009): Goatheluoppal, Foto Annika Hofgaard Palsmyrforekomst i Skandinavia Kilde Sollid & Sørbel 1986 Foto Annika Hofgaard

26 Generelle forventninger Mindre snø I kyststrøkene og på lengre sikt i innlandet Bra for arter som er begrenset av snø, som rådyr Dårlig for arter som er beskyttet av ett tykt snødekke, som blåbær og lemen

27 Eksempel Kaskade effekter i fjelløkosystemet Lemmen bestanden påvirkes negativt av hard snø ved bakken Lemmen, Finse Milde våte vintre hard snø på bakken Bestandsvekst Snøhardhet ved bakken Kausrud et al. 2008

28 De store smågnagerårene er blitt borte både i nord- og sør-norge Lemen Gråsidemus Oksanen et al Kausrud et al. 2008

29 Smågnagersyklusen er viktig for en rekke spesialistpredatorer Fjelljo Fjellvåk Røyskatt og snømus Snøugle Fjellrev

30 Ferskvannsøkosystemer Økning i lufttemperatur og nedbør Varighet islagt periode Vanntemperatur Permafrost Istykkelse Iskvalitet Avrenning Brepåvirkning Næringstilførsel Viktigste faktorer: Varighet isfri periode Sommervanntemperatur

31 Eksempel Ørret og røye Varighet av isdekket viktig faktor for konkurranseforhold mellom røye og ørret Kaldt Røye Røya gjør det bedre under is. Varmt Ørret Ørret fortrenger røya fra grunnområder om sommeren.

32 Lengde på isdekt periode viktigste enkeltfaktor for å forklare tilstedeværelse av ørret eller røye i en-arts samfunn Klima og utbredelse Ørret alene tilstedeværelse Røye alene tilstedeværelse Dag for isløsning Finstad et al. upublisert Dag for isløsning

33 Eksempel Rein og reindrift Mulige problemer Foto: Jon J. Meli Vegetasjonsforandringer kan gi økte arealkonflikter Muligens økte parasitt og insektproblemer Mygg og brems Vektoroverførte sykdommer Hjernemark og andre parasittiske rundmark Økte rovdyrproblemer knyttet til økt skogutbredelse (gaupe) Mildere vintre kan gi dårligere vinterbeiter i innlandet

34 Eksempel Rein og reindrift Mulige bedrede forhold gjennom Høyere planteproduksjon Lengre sommersesong Tidligere vår

35 Svalbard En rekke planter, invertebrater og fugl vil sannsynligvis klare å spre seg greit til øygruppa Liten mulighet for spredning av terrestriske pattedyr, dette kan bli redningen for fjellreven Kilde: IUCN Foto Erik Ropstad

36 Enkel økosystem modell for det terrestriske økosystemet på Svalbard Moser Klima + + Reinsdyr + + Parasitter + Fjellrev Karplanter Gjess Andre fuglearter + Sommer klima Vinter klima Økosystem interaksjoner

37 Konklusjon Klimaforandringene vil påvirke økosystemene på land betydelig Skogen vil trekke nordover og opp i høyden Ny arter vil komme inn, og noen eksisterende arter vil bli sjeldne eller forsvinne helt Det vil være nødvendig med en godt fundert økosystem basert naturforvaltning om man ønsker å motvirke særlig negative utfall av klimaforandringene

Like dokumenter

Klimaendringer Endrede forutsetninger i økosystemet for reindrifta

Klimaendringer Endrede forutsetninger i økosystemet for reindrifta Rolf A. Ims Institutt for Arktisk og Marin Biologi (AMB) Universitetet i Tromsø & Terrestrisk flaggskip Framsenteret Reinen i økosystemet