KLIMAENDRING I NORD. Victoria Gonzalez, Stipendiat. Instittut for Arktisk og Marin Biologi Norges Arktiske Universitet (Tromsø)

Transkript

1 KLIMAENDRING I NORD Victoria Gonzalez, Stipendiat Instittut for Arktisk og Marin Biologi Norges Arktiske Universitet (Tromsø)

2 INNHOLD Vær vs Klima Hva er klimaendring? Hva er utfordringene med klimaforskning? Nøkkelfunnene som påvirker både økosystemene og samfunnene i nord Anbefalinger til beslutningstakere Kilder og bilder fra: IPCC International panel on climate change (FN klimapanel, 2150 sider) ACIA- Arctic Climate Impact Assessment NORACIA- Norsk oppfølging av Arktisk råd-prosjektet "Arctic Climate Impact Assessment"

3 VÆR VS KLIMA Vær er fenomener slik som regn, vind, torden, sol, skyer, hagl og snø, som endres daglig. Meteorogi studerer været. Klima er endringer i været over en lenger periode (gjerne rundt år) og gir en beskrivelse av gjennomsnittsværet på et sted eller område. Klimatologi studerer klima.

4

5 INNHOLD Vær vs Klima Hva er klimaendring? Hva er utfordringene med klimaforskning? Nøkkelfunnene som påvirker både økosystemene og samfunnene i nord Anbefalinger til beslutningstakere

6 HVA ER KLIMAENDRING? Klimaendringer er når gjennomsnittsværet endrer seg over tid. Klimaetpåjorden haralltid endretseg Jordens bane Jordas bane varierer ca hvert år, fra en sirkel til ellipse Solaktiviteten påvirker endringer i klima

7 HVA ER KLIMAENDRING? Klimaendringer er når gjennomsnittsværet endrer seg over tid. Vulkanutbrudd Bildet: wikipedia commons Bildet: NASA

8 HVA ER KLIMAENDRING? Menneskeskapt klimaendring: 97% av klimaforskere i dag mener klimagassene er hovedårsaken til den globale oppvarmingen. Vi slipper ut for mye CO2 Hugger ned for mye skog, særlig i regnskogen. Global oppvarming Kilde: NASA

9 INNHOLD Vær vs Klima Hva er klimaendring? Hva er utfordringene med klimaforskning? Nøkkelfunnene som påvirker både økosystemene og samfunnene i nord Anbefalinger til beslutningstakere

10 Utfordringene med klimaforskning 1. En art eller en bestand av en art må sees i sammenheng med det totale økosystemet den er en del av. Økosystem : Et økosystem er planter, dyr og mikroorganismer i et område hvor samspillet mellom dem og det ytre miljøet i samme område utgjør et funksjonelt system. bildet: Havforskningsinstituttet

11 Utfordringene med klimaforskning 2. Artene har forskjellig evne til å tilpasse seg de nye forholdene. Ankomstdato for trekkfugl til Tromsø Barrett 2007

12 Klimamodeller brukes til å regne ut fremtidens klima og lage klimascenarier. Disse modellene er tredimensjonale illustrasjoner av atmosfære,landområder, hav, sjøer og is 3. Det er usikkerhet i klimamodellenes beregning av fremtidens klima pga: De naturlige variasjonene. Hvordan menneskenes bidrag til klimaendringene vil bli Forståelsen av prosessene som styrer klimautviklingen er fremdeles ikke fullstendig Det kan også finnes prosesser i naturen som vi ikke kjenner til ennå Modeller kommer alltid til å være forenklinger av de kjente prosesseser

13 Utfordringene med klimaforskning 4. Samfunnet 68% av folk i USA tror ikke på menneskaptklimaendring. Land som Canada, Australia, Polen, Saudi- Arabia og USA anser ikke myndighetene menneskeskapte klimaendringer som et problem.

14 INNHOLD Vær vs Klima Hva er klimaendring? Og hva er utfordringene med klimaforskning? Nøkkelfunnene som påvirker både økosystemene og samfunnene i nord Anbefalinger til beslutningstakere IPCC International panel on climate change (FN klimapanel, 2150 sider) ACIA- Arctic Climate Impact Assessment NORACIA- Norsk oppfølging av Arktisk råd-prosjektet "Arctic Climate Impact Assessment"

15 Nøkkelfunn 1: Norsk Arktis blir varmere og våtere Nøkkelfunn 1-Norsk Arktis blir varmere og våtere Gjennomsnittlig årstemperatur økning: 8 grader Svalbard og 2,5-3,5 grader på fastlandet (høyest på Finnmarksvidda) Beregnet endring til 2070 bildet: Polarinstituttet

16 Nøkkelfunn 1: Norsk Arktis blir varmere og våtere Nøkkelfunn 1-Norsk Arktis blir varmere og våtere Økendenedbør høstogvinter, men merkbar reduksjon i snøsesongen, som erto måneder kortere ved kysten og en måned kortere på Finnmarksvidda Seint høst og tidlig vår Mer extreme vær Beregnet endring til 2070 bildet: Polarinstituttet

17 Nøkkelfunn 1: Norsk Arktis blir varmere og våtere Nøkkelfunn 1-Norsk Arktis blir varmere og våtere Temperaturen i toppen av permafrostlaget øker. Permafrost er grunn som er frosset hele året. Smelting frigir store mengder metan (CH4) og karbondioxid (CO2) Bosetningene på Svalbard er bygget på permafrost. Bildet: wikipediacommons Bildet: wikipediacommons

18 Nøkkelfunn 2 -Selvforsterkende mekanismer i Arktis øker globale klimaendringer 1. Albedo: er et uttrykk for flaters evne til å reflektere lys Nøkkelfunn 2: Selvforsterkende mekanismer Høyt albedo 90% Lav albedo 6% Vann/jord dekket med is og snø 10% Vann/jord uten is og snø 94%

19 Nøkkelfunn 2: Selvforsterkende mekanismer Nøkkelfunn 2 -Selvforsterkende mekanismer i Arktis øker globale klimaendringer 2. Sotutslipp fra kullbruk i Kina, Europa og USA med langtransport til arktis Den arktiske domen Bildet: norsk polarinstitutt

20 Nøkkelfunn 2: Selvforsterkende mekanismer Nøkkelfunn 2 -Selvforsterkende mekanismer i Arktis øker globale klimaendringer 3. Miljøgifter: er lite nedbrytbare stoffer som samler seg opp og lagres i levende organismer og er svært giftige selv i sma konsentrasjoner. PCB, DDT,HCB, kvikksølv Bildet: Polarinstituttet Montrealprotokollen fra 1987 (reforhandlet i 1992) er en internasjonal traktat som er inngått for å beskytte ozonlaget ved å fase ut produksjonen av skadelige gasser.

21 Nøkkelfunn 2: Selvforsterkende mekanismer Nøkkelfunn 2 -Selvforsterkende mekanismer i Arktis øker globale klimaendringer 4. Smelting av isbreer, hovedsakelig på Svalbard (36000km2) mot 64 km2 på fastlandet i Norge. Bildet: wikipediacommons

22 Nøkkelfunn 3: Havisen minker og isavhengige arter trues Nøkkelfunn 3 Havisen minker og isavhengige arter trues bildet: Polarinstituttet

23 Nøkkelfunn 4: Havet forsures og blir varmere Nøkkelfunn 4 Havet forsures og blir varmere Havene har absorbert mer en 25% av den menneskapte CO2, men prisen for lagringen er høy: CO2 oppløsti havvann reduserer ph. bildet: Polarinstituttet

24 Nøkkelfunn 4: Havet forsures og blir varmere Nøkkelfunn 4 Havet forsures og blir varmere Forsuring vil være en utfordring for marine kalkdannende organismer, fordi det blir mer energikrevende å danne kalkskall, skjell og koraller, ettersom vannets kalsiumkarbonat blir vanskeligere tilgjengelig for dem. Store deler av dypvannskorallene i Norge vokser der vannkjemien kan nå kritiske verdier ved slutten av dette a rhundret.

25 Nøkkelfunn 5 Skogen brer seg nordover Skogen trekker inn i nye områder. Krav til sommervarme hos trær bjørk : 7.5 C furu : 8.4 C frøspiring furu : 10 C Arter utvider sin utbredelse mot nord og opp i høyden (invaderende arter) Nordlige arter kan oppleve reduserte bestander Planteproduksjonen øker

26 Nøkkelfunn 6: Infrastrukturen i nord er utsatt Nøkkelfunn 6: Infrastrukturen i nord er utsatt 1. Effektene av klimaendringer på transportsektoren ser i stor grad ut til å være negative; større farer for skred og flom, og utfordringer i forhold til regularitet i trafikken.

27 Nøkkelfunn 6: Infrastrukturen i nord er utsatt 2. Et isfritt Polhav sommerstid a pner muligheter for nye seilingsruter, og det forventes økt skipstrafikk ba de ved Svalbard og langs norskekysten. Tre potensielle seilingsruter fra Vest-Europa til Beringstredet 1. Nordøstpassasjen (lengst til høyre) ga r langs kysten av Russland og trafikkeres deler av a ret allerede i dag. 2. Ruta i midten representerer korteste vei gjennom is utenom russisk territorialfarvann (basert på gjennomsnittlig isutbredelse). 3. Direkteruta over Nordpolen (til venstre) utnytter det isfrie området langs vestkysten av Svalbard før den krysser det sentrale Polhavet.

28 Nøkkelfunn 6: Infrastrukturen i nord er utsatt Nøkkelfunn 6: Infrastrukturen i nord er utsatt 3. Kommunale installasjoner som vann og avløp og bygninger er utsatte for flom, større nedbørsmengder og mer ekstremvær. Avløpsnettet i mange norske byer er per i dag ikke dimensjonert til å ta i mot ekstremvær

29 Nøkkelfunn 6: Infrastrukturen i nord er utsatt Nøkkelfunn 6: Infrastrukturen i nord er utsatt 4. Tinende permafrost ødelegger infrastrukturen Bildet: wikipediacommons

30 Nøkkelfunn 6: Infrastrukturen i nord er utsatt 5. Nyere studier tyder på at det globale havnivået kan forventes å øke mer enn det IPCC forventet i Dette kan gi en økning i havniva et i Nord-Norge pa cm (korrigert for landhevning) Estimert havstigning (cm) langs Norskekysten i løpet av dette århundre. Drange et al 2007

31 Nøkkelfunn 7 : Naturbaserte næringer Nøkkelfunn 7 Naturbaserte næringer får nye muligheter og utfordringer 1. Jordbruket i Nord-Norge kan muligens profitere på klimaendringene, for eksempel dersom det blir mulig å gjennomføre to slåtter i året i stedet for bare én. MEN.. Det er utfordringer: leiejord, drivstoff, nedbør og myr. Bildet: wikipediacommons

32 Nøkkelfunn 7 Naturbaserte næringer får nye muligheter og utfordringer 2. Nordlig økologisk planteproduksjon har i dag en særfordel på grunn av klimaet. Denne særfordelen kan bli svekket på grunn av økt temperatur og økt fuktighet, som fører til større sannsynlighet for sykdom og parasittangrep. Bildet: wikipedia commons

33 Nøkkelfunn 7 Naturbaserte næringer får nye muligheter og utfordringer 3. Omfanget av beiteomra dene for reindriften forventes å krympe når skogen trekker oppover i fjellet og nordover, og kan blant annet medføre skjerpede konflikter rundt arealbruk. Bildet: nrk

34 Nøkkelfunn 7 Naturbaserte næringer får nye muligheter og utfordringer 3. Reindriftens etablerte vandringsruter utfordres av tidlig tining. De samlede effektene på reindriften kan medføre behov for endringer i både arealbruk og flokkstruktur. Bildet: John Linell NINA

35 Nøkkelfunn 7 Naturbaserte næringer får nye muligheter og utfordringer 4. Fiskeriene vil måtte forholde seg til fiskeartenes nye utbredelse. Nye skearter, for eksempel makrell, vil kunne bli vanligere i omra det. Forventet endring i utbredelse for våre viktigeste fiskearter. Kilde: AMAP 2003

36 Nøkkelfunn 7 Naturbaserte næringer får nye muligheter og utfordringer 5. Havbruk i Nord-Norge kan tjene på økt havtemperatur, i og med at varmere vann opptil en viss temperatur fører til raskere vekst hos fisk. Lengre sør i Norge kan vanntemperaturen bli for høy for eksempelvis laks Oppdrettsanlegg ved Purkevik, Loppa i Finnmark. Foto: Per Eide, Samfoto

37 Nøkkelfunn 8 : Samfunnet kan og ma tilpasse seg Nøkkelfunn 8: Samfunnet kan og må tilpasse seg FARE KLIMARELATERT RISIKO EKSPONERING HVILKEN VERDIER ER UTSATT? EINDOM, INVESTERINGER, ØKONOMISKER VERDIER HVOR MYE VIL KLIMAET ENDRE SEG? SÅRBARHET HVOR STORE KAN SKADENE BLIR FOR FOLK OG ØKOSYSTEMER?

38 Nøkkelfunn 8 : Samfunnet kan og ma tilpasse seg Nøkkelfunn 8: Samfunnet kan og må tilpasse seg Både raske utslippskutt (reduksjonstiltak) og klimatilpasning KLIMARELATERT RISIKONIVÅ, ÅR 2100 Svært lav Middels Svært høy FORTSATT HØYE UTSLIPP AMBISIØSE UTSLIPPSREDUKSJONER KLIMATILPASNING UTSLIPPSREDUKSJONER

39 Nøkkelfunn 8 : Samfunnet kan og ma tilpasse seg Nøkkelfunn 8: Samfunnet kan og må tilpasse seg Klimatilpasning handler blant annet om øke forståelsen av dagens og framtidens klima, og å gjøre tiltak eller endre praksis for å hindre ulemper av klimaendringer. KUNNSKAP For eksempel trenger vi kunnskap om hvor elvene vil gå utover sine bredder, hvor det er økt fare for råteskade hvordan det påvirker bygninger hvilke nye arter eller sykdommer som kan inntre i Norge som følge av klimaendringer og hvordan vi håndterer dette.

40 Nøkkelfunn 8 : Samfunnet kan og ma tilpasse seg Nøkkelfunn 8: Samfunnet kan og må tilpasse seg Tilpasning av samfunnet må ta utgangspunkt i den forventende klimasituasjonen. Økt temperatur, havnivåstigning, økt nedbør og dermed økt fare for ras og flom gjør at infrastruktur som veier, flyplasser, jernbane, vann- og avløpssystemer, kraftledninger og bygninger i Nord-Norge må tilpasses en ny klimasituasjon. Økning i næringslivet, flere jobber. Havisens smelting i Arktis a pner mulighetene for ny næringsvirksomhet og nye seilingsruter.

41 INNHOLD Vær vs Klima Hva er klimaendring? Og hva er utfordringene med klimaforskning? Nøkkelfunnene som påvirker både økosystemene og samfunnene i nord Anbefalinger til beslutningstakere

42 Anbefalinger til beslutningstakere 1. Klimaendringene i norsk Arktis bestemmes først og fremst av klimagassutslipp i andre regioner. Men i tillegg til nødvendigheten av reduksjoner i de globale utslippene er det behov for også å fokusere på utslippene lokalt og i omkringliggende områder. 2. Det er økt behov for overåkning av miljøgiftenes virkninger. 3. Økt skipstrafikk og næringsaktivitet i Arktis er en mulig tilpasning til et endret klima, men kan også forsterke klimaendringene, gjennomfor eksempel utslipp av klimagasser og sotpartikler 4. Det er nødvendig å sikre et rammeverk som på en god måte tar høyde for mulig økt aktivitet i Arktis som følge av økt tilgjengelighet.

43 Anbefalinger til beslutningstakere 5. Tinende permafrost, økte nedbørsmengder, skred, flom og ekstremvær vil utfordre eksisterende infrastruktur. Fremtidig klimautvikling må danne et grunnlag for planlegging, vedlikehold og bygging av all ny infrastruktur 6. Det bør foretas en gjennomgang av vernepolitikken med sikte på å etablere en sammenheng mellom verneområder fra kysten, gjennom dalførene og opp på fjellet. Slike sammenhengende verneområder letter spredningsveiene for de artene som må tilpasse seg klimaendringene 7. Lokal- og urfolkskunnskap må tas med i vurderingene av hvilke utfordringer og muligheter fremtidige klimaendringer vil føre til. 8. Selv om vi ikke kjenner alle detaljene rundt fremtidig klimautvikling vi har vi et godt nok grunnlag som utgangspunkt for samfunnsplanleggingen.

44 Takk!