FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring

Transkript

1 FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring 1

2 Hva er FNs klimapanel? FNs klimapanel (også kjent som IPCC) ble etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i Klimapanelets arbeid er konsentrert rundt store hovedrapporter som oppsummerer statusen innen klimaforskning. Rapportene kommer med 5-6 års mellomrom, og er ansett som det viktigste faglige grunnlaget for internasjonal klimapolitikk. er relevant for å forstå hvilke klimaendringer menneskeskapte utslipp fører med seg, hvilke virkninger klimaendringene kan ha og mulige tiltak vi kan iverksette. De gjennomgår tusenvis av studier for å lage slike oppsummerende hovedrapporter. Informasjonen klimapanelet framskaffer skal være politisk nøytral og relevant for beslutningstakere. Klimapanelet driver ikke med egen forskning, men vurderer den nyeste forskningen som Femte hovedrapport Den femte hovedrapporten består av bidrag fra tre arbeidsgrupper som leverer hver sin delrapport, og tilslutt en oppsummerende rapport som heter «Synteserapporten». I løpet av 2014 vil femte hovedrapport være ferdig. 70 prosent av forskerne som jobber med rapporten har ikke jobbet med klimapanelets hovedrapporter tidligere. Rapporten består av fire deler: Delrapport 1 vurderer det naturvitenskapelige grunnlaget (september 2013) Delrapport 2 vurderer konsekvenser, klimatilpasning og sårbarhet (mars 2014) Dette heftet oppsummerer de viktigste funnene fra delrapport 1. Når de to siste delrapportene og synteserapporten blir publisert våren og høsten 2014, vil heftet bli utvidet med mer informasjon. Delrapport 1 i tall og fakta Over 1000 forskere fra 63 land ble nominert til delrapport 1. Av disse ble 209 forfattere og 50 ekspertredaktører fra 39 land valgt ut. 259 Delrapport 3 vurderer ulike klimatiltak og virkemidler (april 2014) Synteserapport oppsummerer delrapportene (november 2014) Delrapport 1 kom ut i september 2013 og omhandler de observerte klimaendringene, årsakene til disse og mulig utvikling framover. Kunnskapsgrunnlaget har blitt forbedret siden 2007, da den fjerde hovedrapporten ble publisert. Forståelsen av hva som skjer med havtemperaturen, havforsuring, smelting av is, temperaturendringer, nedbørsmønstre og naturlige variasjoner har økt. Det vi vet, vet vi altså med større sikkerhet enn før. 18 M I tillegg har mer enn 600 forskere bidratt med kunnskap på sine spesialfelt. Rapporten er basert på over 9200 vitenskapelige artikler, som ville blitt en 18 meter høy bunke med papir, og over 2 millioner gigabyte med talldata fra klimamodeller, som tilsvarer mer enn 3800 år med kontinuerlig 3800 år musikk. Les mer om delrapport 1 i faktaarket Første delrapport i tall og fakta 2

3 Observerte klimaendringer fram til i dag Foto: Anne Chapuis Klimaet har allerede endret seg Når vi snakker om klimaendringer, handler dette ofte om hvordan klimaet vil endre seg i framtiden, men det er viktig å huske at klimaet har endret seg betydelig allerede. FNs klimapanel sier det er ekstremt sannsynlig at klimagassutslippene fra menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til temperaturøkningen på jorda de siste 60 årene. Klimapanelet konkluderer med at vi ikke kan forklare de observerte klimaendringene uten å ta menneskeskapte utslipp med i regnestykket. Konsentrasjonen av klimagassen CO 2 i atmosfæren har økt med rundt 40 prosent siden Denne økningen skyldes menneskelig aktivitet, først og fremst ved forbrenning av fossile brensler og avskoging. Klimagassutslippene våre har varmet opp havet, smeltet snø og is og hevet det globale havnivået fra 1950 og fram til i dag. Også nedbørsmønstrene har blitt endret som følge av menneskelig påvirkning. På neste side kan du se noen av klimaendringene som allerede har skjedd og som er godt dokumentert i den siste rapporten fra FNs klimapanel. 3

4 Slik har klimaet endret seg fram til i dag Arktis Den gjennomsnittlige årlige havisutbredelsen i Arktis har minket med 3,5 til 4,1 % per tiår fra [ %] og havisens minimumsutbredelse på sommeren har blitt redusert fra 9,4 til 13, 6 % per tiår [ %]. Snødekke Snødekket på den nordlige halvkule har blitt redusert siden midten av forrige århundre [høy faglig sikkerhet]. For snødekket på våren (mars april) har reduksjonen vært på 1,6 % per tiår, mens det for sommeren (juni) er har vært en reduksjon på 11,7 % per tiår, over perioden Havoverflaten Oppvarming av havet går raskest nær havoverflaten og de siste førti årene har temperaturen økt med over 0,1 grad C hvert tiår i de øverste 75 meterne. Havforsuring Havets opptak av CO 2 fører til forsuring av havet [ %]. Havet har blitt 26 prosent surere siden førindustriell tid. Arktis Havis 1-2 m 4000m Permafrost Grønland Havnivå Grønland Innlandsisen på Grønland har mistet masse de siste tjue årene [høy faglig sikkerhet] meter meter meter (Dyphavet) Permafrost Temperaturen i permafrosten har økt i de fleste regioner siden tidlig på åttitallet. I årene var det en betydelig reduksjon i permafrosttykkelse og utbredelse i nordvest- Russland [middels faglig sikkerhet]. 4 Havet Mestepartet av energioverskuddet i klimasystemet lagres i havet. Mer enn 90 % av energien har akkumulert her fra [høy faglig sikkerhet]. Havet meter Den øvre delen av havet (0 700 meter) har blitt varmere [ %]. Havet meter Forskere har ikke registrert noen betydelige temperaturtrender mellom meters dybde for perioden [66 100%] Dyphavet (+3000 meter) Dyphavet har sannsynligvis blitt varmere, med størst oppvarming observert i Sørishavet [ %]. Målingene i denne delen av havet startet først relativt nylig, i 1990.

5 Den globale gjennomsnittstemperaturen for land- og havoverflaten har økt med 0,85 grader fra 1880 til Atmosfære Ekstremvær Antall kalde dager og netter har minket og antall varme dager og netter har økt på verdensbasis [ %]. Hyppighet av hetebølger har økt i noen deler av Europa, Asia og Australia og det er oftere kraftig nedbør på land i flere regioner. Hyppigheten av tung nedbør har økt i Nord-Amerika og Europa [ %]. Grad av sannsynlighet knyttet til konklusjonene % Nærmest sikkert % Ekstremt sannsynlig % Svært sannsynlig % Sannsynlig % Mer sannsynlig enn ikke % Omtrent like sannsynlig som ikke 0-33 % Usannsynlig 0-10 % Svært usannsynlig 0-5 % Ekstremt usannsynlig 0-1 % Usedvanlig usannsynlig Nedbør Nedbørsmengden over land har økt på midlere breddegrader (ca ) på den nordlige halvkule siden Havis 1-2 m Isbreer 100+ meter Innlandsis 4000m Antarktis Isbreer Verdens isbreer fortsetter å minke [høy faglig sikkerhet]. Dette er observert over nesten hele verden i løpet av de siste tyve årene. Havnivå Det er to hovedårsaker til at havnivået stiger. Når havet blir varmere utvider det seg og tar større plass. Den andre årsaken er smelting av landbaserte ismasser (isbreer og innlandsis). Hastigheten i havnivåstigningen siden midten av 1800-tallet, har vært større enn gjennomsnittshastigheten de siste to årtusener. Mellom 1901 og 2010 steg havet med 19 cm. I denne perioden steg havet i gjennomsnitt 1,7 mm per år, og mellom steg havet 3,2 mm per år [ %]. Antarktis havis Den gjennomsnittlige årlige havisutbredelsen i Antarktis har økt med 1,2 til 1,8 prosent fra 1979 til 2012 [ %]. Det er store regionale forskjeller i noen regioner øker havisutbredelsen, mens den minker andre steder. Antarktis innlandsis Innlandsisen på Antarktis har mistet masse de siste tjue årene [høy 5 faglig sikkerhet].

6 Det siste tiåret er det varmeste siden 1850 Hvert av de tre siste tiårene har vært varmere enn det foregående, og på den nordlige halvkule er den siste tredveårsperioden (fra 1983 til 2012) den varmeste som har vært på 1400 år. Det er normalt med variasjoner i temperaturen fra år til år og fra tiår til tiår. Selv om det siste tiåret har vært det varmeste siden 1850, har ikke den gjennomsnittlige temperaturen økt like raskt de siste 15 årene som fra 1951 og fram til i dag. FNs klimapanel mener dette kan skyldes naturlige variasjoner, blant annet variasjoner i omfordeling av varme i havet, vulkanutbrudd som virker avkjølende og solinnstrålingens naturlige 11-årige syklus. Men den langsiktige utviklingen siden slutten av 1800-tallet er derimot helt tydelig. Målinger viser at temperaturen i atmosfæren har økt med 0,85 C fra 1880 til Hvor store utslippene av klimagasser blir framover, vil i stor grad avgjøre hvor mye jorda varmes opp i løpet av dette århundret. Figuren viser avvik fra den årlige globale middeltemperaturen fra (rød strek) og den globale gjennomsnittlige temperaturen per tiår Kilde: National Oceanic and Atmospheric Administration, World Meteorological Organisation C (avvik fra normalperioden ) 0,6 0,4 0,2 0-0,2-0,4-0,6-0,8 13, ,67 13,59 13,64 13, Global middeltemperatur C (avvik fra normalen ) Gjennomsnittlig temperatur hvert tiår C Havet stiger Det er to hovedgrunner til at havnivået stiger: havet blir varmere og is på land smelter. Når havet blir varmere stiger havnivået fordi varmere hav utvider seg og tar større plass. Smelting av is på land eksempelvis innlandsisen på Grønland, er den andre viktige årsaken til havnivåstigning. Smelting av havis som flyter på havet fører ikke til at havnivået stiger. Havnivået stiger i takt med den globale oppvarmingen. Ifølge FNs klimapanel er det meget sannsynlig at havet steg med 19 centimeter fra 1901 til 2010, i gjennomsnitt 1,7 mm per år. I perioden 1993 til 2010 var havnivåstigningen i gjennomsnitt 3,2 mm per år. 13,89 13,95 13,92 13,93 13,95 14,12 14,26 14, C 14,6 14,4 14, ,8 13,6 13,4 13,2 Bidrag til havnivåstigning fra 1993 til 2010 Vann på land (grunnvann, elver og lignende) 13% Oppvarming og utvidelse av havet 39 % KILDE: FNs klimapanel 2013, Miljøstatus.no 13 Isbreer og innlandsis 49% Isbreer 27% Innlandsis på Antarktis 9% Innlandsis på Grønland 13% 6

7 Hvor blir det av CO 2 -utslippene våre? Fra 1750 og fram til i dag har det vært to hovedkilder til CO2-utslipp. Rundt 70 prosent av utslippene kommer fra fossile brensler og sementproduksjon. Resten, rundt 30 prosent, kommer fra avskoging og endret bruk av landarealer. Hvor har disse utslippene blitt av? Havet har tatt opp rundt 28 prosent. Vegetasjon og andre landarealer har tatt opp rundt 29 prosent. Resten, det vil si rundt 43 prosent, har blitt værende i atmosfæren. Naturens opptak av CO 2 kan bli svekket Det er ventet at naturens opptak av CO2 vil fortsette. Men naturens opptak av CO2 kan svekkes framover, særlig gjelder dette opptak på land. En gradvis større andel av framtidens CO2-utslipp kan derfor bli værende lenger i atmosfæren. Hvis dette skjer, betyr det at klimaendringene forsterkes, og at behovet for å kutte utslippene og tilpasning til et klima i endring blir enda større. Last ned faktaarket Observerte klimaendringer fram til i dag (PDF STR) 70% Forbrenning av fossile brensler og sementproduksjon 30% Avskoging og arealendringer 43% 28% 29% Opptak i økosystemer som ikke er påvirket av arealendringer Akkumulert i atmosfæren Menneskeskapte utslipp Opptak i havet Opptak i naturen Akkumulert i atmosfæren Illustrasjonen over viser utslipp og opptak av CO 2 i prosentandel fra 1750 til Kilde: FNs klimapanel 2013 / miljøstatus.no 7

8 Vi har brukt opp rundt to tredjedeler av karbonbudsjettet 1750 I dag Budsjett for togradersmålet Vi har allerede brukt opp rundt to tredjedeler av budsjettet Vi har igjen 1000 GtCO 2 Vi har brukt opp 1900 GtCO 2 Togradersmålet Verdens ledere er enige om at den globale temperaturøkningen må holdes under 2 C i forhold til førindustriell tid for å unngå farlige klimaendringer. Togradersmålet legges til grunn i internasjonale klimaforhandlinger. Førindustriell tid er ikke tidfestet i denne sammenheng, men anses ofte som tiden før 1750, da den industrielle revolusjonen startet. Det finnes ikke kontinuerlige målinger for temperatur lengre tilbake i tid enn perioden Derfor bruker FNs klimapanel dette som referanseperiode for karbonbudsjettet. Kilde: cpsl.cam.uk, Information is Beautiful Studio, 2013 / miljøstatus.no Karbonbudsjettet som er vist i illustrasjonen under sier noe om hvor mye CO 2 vi kan slippe ut og samtidig nå togradersmålet. For å komme fram til budsjettet har man tatt hensyn til effekten av alle klimagasser, både CO 2 og andre klimagasser som metan, lystgass og HFK-er. Ifølge klimapanelet må utslipp av CO 2 både utslippene fram til i dag og utslippene framover begrenses til om lag 2900 milliarder tonn CO 2 (GtCO 2 )dersom det skal være 66 prosent sannsynlig at vi kan nå togradersmålet. 8 Siden perioden og fram til og med 2011 slapp vi ut rundt 1900 milliarder tonn CO 2. Det betyr at vi allerede har sluppet ut nærmere to tredjedeler av den totale mengden CO 2 som vi kan slippe ut, dersom vi skal overholde togradersmålet. Ser vi på perioden kan vi bare slippe ut rundt 1000 milliarder tonn CO 2. Hvis vi deler utslippene likt mellom alle mennesker på jorda, blir det mindre enn 140 tonn CO 2 per person. I 2012 var Norges utslipp av CO 2 om lag 44 millioner tonn, eller litt under 9 tonn per innbygger. Dersom alle verdens innbyggere slapp ut like mye CO 2 som vi nordmenn gjør, ville det tatt mindre enn 16 år før karbonbudsjettet var brukt opp.

9 Foto: istockphoto.com Hvilken framtid vil vi velge? Klimapanelet forteller oss mye om hvordan klimaet har endret seg fram til i dag. Klimapanelet beskriver også mulige framtider fram mot Utviklingen vil i stor grad avhenge av hvor mye klimagasser som blir sluppet ut framover, og hvor raskt vi klarer å redusere utslippene. Jo lenger vi venter med å redusere utslippene våre, jo mer krevende blir det når vi først handler. Fire utviklingsbaner I den femte hovedrapporten viser klimapanelet ofte til fire utviklingsbaner. De fire utviklingsbanene representerer hele spekteret. Utviklingsbanen som overholder togradersmålet (lengst til venstre på neste side) krever kraftige reduksjoner i klimagassutslippene, mens utviklingsbanen med de mest dramatiske konsekvensene (lengst til høyre på neste side) vil bli en realitet dersom vi fortsetter som før og lar utslippene fortsette å øke. Avhengig av størrelsen på klimagassutslippene fører hver utviklingsbane til en gitt temperaturøkning. Det er mange veier til samme temperaturøkning. For eksempel kan ny klimavennlig teknologi og lave utslipp per person kompensere for høy befolkningsvekst, en situasjon som ellers kunne gitt økte klimagassutslipp. Bla om se fire mulige framtidsbilder 9

10 Gjennomsnittstemperatur i forhold til Havnivåstigning i forhold til Havforsuring i forhold til dagens nivå CO2 CO2 konsentrasjon Hvilken framtid vil vi velge? -43% 421 ppm 16% -7% % 538 ppm CO2-11% 0,4m Gjennomsnittstemp. 1,6 C (0,9-2,3 C) 40% -37% CO2 (RCP 2.6) CO2-utslippene holder seg på dagens nivå fram til 2020, før de går ned og blir negative i % -51% 0,47m Gjennomsnittstemp. 2,4 C (1,7-3,2 C) + 1,6 C Reduksjon i Permafrostutbredelse Gjenn + 2,4 C (RCP 4.5) CO2-utslippene øker bare litt før de går ned i 2040 Avtagende bruk av fossile brensler Ca 9 milliarder Avtagende bruk av landbruksarealer og beiteområder grunnet bedre avlinger og endringer i kosthold Økende bruk av dyrket mark En verdensbefolkning på 9 milliarder innen 2100 Streng klimapolitikk Energiforbruk i 2100: 1000 EJ Energiforbruk i 2100: 850 EJ Vi når utslipp over d å gå ne

11 Reduksjon i havisutbredelsen i Arktis i september måned Reduksjon i isbrevolum utenfor Grønland og Antarktis Reduksjon i Golfstrømmen 670 ppm 64% CO2 nomsnittstemp. 2,8 C (2,0-3,7 C) Ikke spesifisert eksplisit i rapporten -15% 936 ppm -58% 0,48m Reduksjon i snødekke på den nordlige halvkule om våren 103% -25% -81% % 0,63m (RCP 6.0) r en topp i CO2pene i 2060, 75% dagens nivå, for så ed til 25 % % CO2 Gjennomsnittstemp. 4,3 C (3,2-5,4 C) + 2,8 C -94% + 4,3 C (RCP 8.5) Tung avhengighet av fossile brensler Tung avhengighet av fossile brensler En økende bruk av landbruksarealer og en minkende bruk av beiteområder Ca 10 milliarder Energiforbruk i 2100: 800 EJ Tre ganger så høye CO2-utslipp innen 2100 En økende bruk av landbruksarealer og beiteområder som følge av befolkningsvekst En verdensbefolkning på 12 milliarder innen 2100 Ingen flere politiske tiltak er satt i gang Energiforbruk i 2100: 1750 EJ

12 Få steder blir gjennomsnittlige I klimasammenheng snakkes det mest om gjennomsnittsverdier. Men disse tallene skjuler en viktig realitet - det vil være store regionale forskjeller. Mange steder i verden vil temperaturøkningen, nedbøren og havnivåstigningen bli mye kraftigere enn gjennomsnittet. Andre steder vil klimaendringene slå mindre ut enn gjennomsnittsverdien. og vi får store regionale forskjeller De to jordklodene under viser forskjellen mellom to av utviklingsbanene - den med de laveste utslippene til venstre og den med de høyeste utslippene til høyre. Kloden til høyre følger den utslippsutviklingen som vi ser i dag. Endringer i gjennomsnittlig overflatetemperatur fra til RCP 2.6 RCP 8.5 Foto: istockphoto.com Ifølge FNs klimapanel vil oppvarmingen over land bli større enn oppvarmingen over hav. Temperaturen i atmosfæren øker relativt lite over de store havene, fordi havene tar opp mye av varmen og fører den nedover i dypet. Temperaturøkningen vil bli kraftigere over kontinentene som varmes fortere opp. Oppvarmingen vil også skje raskere og kraftigere jo lenger nord man kommer og få aller størst effekt i Arktis på grunn av smeltende snø og is. Også en temperaturøkning som ved kloden til venstre vil gi betydelige klimaendringer, men vi vil unngå de mest alvorlige endringene. Jordkloden til høyre viser utviklingsbanen med de høyeste utslippene, der temperaturøkningen kan bli mer enn 4 C i løpet av dette århundret. 12

13 Foto: istockphoto.com Endringer i gjennomsnittlig årsnedbør fra til RCP 2.6 RCP 8.5 Klimaendringer innebærer også endringer i nedbørsmønstrene. De to jordklodene over viser endringer i gjennomsnittlig årsnedbør i prosent for utviklingsbanene med de laveste utslippene til venstre og de høyeste utslippene til høyre. Klimaendringer betyr ikke bare «våtere og villere», det vil være store forskjeller fra region til region. I mange tørre områder blir det mindre nedbør, mens det vil regne enda mer i mange områder der det regner mye i dag. Hvis klimagassutslippene fortsetter å øke, vil det bli mer nedbør i polarområdene. Det vil blant annet også bli mer ekstremnedbør i store deler av Norge og Nord-Europa. 13

14 Foto: Anne Chapuis Endringer i polarområdene Endringene som skjer i polarområdene spiller en avgjørende rolle i det globale klimasystemet og vil få ringvirkninger over hele verden. Mindre havis og snødekke forsterker drivhuseffekten Ifølge FNs klimapanel vil havisen i Arktis fortsette å minke i utbredelse og tynnes gjennom hele året. Et isfritt Polhav om sommeren kan i verste fall bli en realitet innen midten av dette århundret. Det er rimelig å anta at også havisen i Antarktis etter hvert vil minke i utbredelse og bli tynnere, men foreløpig viser observasjonene en økning i havisutbredelsen her. I tillegg vil snødekket på den nordlige halvkule fortsette å minke frem mot utgangen av dette århundret, muligens med opptil 25 prosent i forhold til dagens situasjon. Alle disse forholdene vil ha en forsterkende effekt på de globale klimaendringene. Mindre havis og snødekke gjør at mindre solenergi reflekteres tilbake til atmosfæren, og dermed forsterkes drivhuseffekten på jorda. Tining av permafrost gir større utslipp av metan Permafrost betyr at bakken er frossen hele året. Det er stort sett permafrost i hele Sibir, Alaska og i mesteparten av Canada. Området med permafrost på den nordlige halvkule kan bli redusert med opp til 80 prosent i forhold til dagens situasjon løpet av dette århundret. Når permafrosten tiner bidrar det til utslipp av klimagasser, først og fremst den kraftige klimagassen metan, som i dag så å si er «låst» i grunnen. Isbreer og innlandsis vil fortsette å smelte Isbreer og innlandsis i ulike deler av verden vil fortsette å miste masse. Ifølge klimapanelet kan det dreie seg om et massetap på mellom 15 til 85 prosent innen utgangen av dette århundret. Last ned faktaarket Polarområdene jokeren i klimasystemet?

15 Havet stiger og blir varmere Det gjennomsnittlige havnivået vil fortsette å stige. Den minkende innlandsisen både på Grønland og i Antarktis, sammen med smelting av isbreer vil fortsette å bidra til havnivåstigningen framover. Smelting av isbreer og innlandsis har vært og vil fortsatt være den største bidragsyteren til havnivåstigningen. Klimapanelet forventer at havnivået vil stige raskere framover enn det som har vært tilfellet de siste 30 årene. Det er sannsynlig at det gjennomsnittlige globale havnivået i vil være mellom 26 cm og 82 cm høyere enn i for alle utviklingsbanene. Dette er gjennomsnittstall for hele jorda, og det vil bli store regionale forskjeller. Hvor raskt havet stiger bestemmes i stor grad av størrelsen på klimagassutslippene framover. Den høyeste utviklingsbanen tilsier at havet vil kunne stige med mellom 52 og 98 cm i Havnivået vil fortsette å stige i flere århundrer, selv om vi lykkes med å begrense global oppvarming i tråd med togradersmålet. Havet blir også varmere. Overføring av varme fra overflaten og ned i dyphavet, og omfordeling av varme i havet går sakte. Oppvarmingen av havet vil derfor fortsette i århundrer, selv om utslippene av klimagasser reduseres eller konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren stabiliseres. Havet blir surere I 2009 gjennomførte regjeringen på Maldivene statsråd på fem meters dyp for å rette oppmerksomheten mot klima-endringene. Maldivene er en øygruppe som er spesielt sårbar for havnivåstigning. Mye av landet ligger mindre enn en meter over havet og kan være ubeboelig før det har gått 100 år. Foto: Presidency Maldives, Flickr.com (CC BY-NC 2.0) Havet tar opp CO 2 fra atmosfæren, og høyere CO 2 -konsentrasjon i atmosfæren har gitt oss et surere hav. Siden 1750 har havoverflaten blitt 26 prosent surere. Ifølge FNs klimapanel vil havforsuringen fortsette å øke utover i dette århundret i takt med økende konsentrasjon av CO 2 i atmosfæren. Når havet blir surere blir mindre kalk tilgjengelig. Dette kan gi problemer for dyr som er avhengige av kalk til å bygge skall eller skjelett. Mangel på karbonat gjør at skjelett og skall svekkes. Både planktonarter, reker, hummer, snegl og muslinger, sjøstjerner, kråkeboller og koraller er utsatt. I verste fall kan mange arter dø ut eller blir utkonkurrert av andre arter som tåler forsuringen bedre. 15

16 Dette heftet er laget av Miljødirektoratet høsten Det er basert på flere faktaark laget av Miljødirektoratet, CICERO Senter for klimaforskning, Bjerknessenteret for klimaforskning og Norsk Polarinstitutt. Flere faktaark og informasjon om FNs klimapanels rapporter finner du også på M97/2013