Klima Innholdsfortegnelse. Side 1 / 125

Transkript

1 Klima Innholdsfortegnelse 1) Drivhuseffekten 2) Klimagasser 3) Globale klimaendringer - hva skjer? 3.1) Temperaturøkning 3.2) Klimaendringer og havet 3.3) Ekstremvær 3.4) Utviklingsbaner (RCPer) hvilket klima får vi i framtida? 4) Konsekvenser av klimaendringer 4.1) Klimaendringer og naturmangfold 4.2) Klimaendringer og matsikkerhet 4.3) Klimaendringer og helse 5) FNs klimapanel (IPCC) 6) Globale utslipp av klimagasser 7) Klimaendringer i Norge 7.1) Klima i Norge ) Effekter av klimaendringer på norsk natur 7.3) Forsuring av havet 7.4) Klimaendringer og kulturminner 8) Norske utslipp av klimagasser 8.1) Klimagassutslipp fra avfall 8.2) Klimagassutslipp fra industri 8.3) Klimagassutslipp fra jordbruk 8.4) Klimagassutslipp fra olje- og gassutvinning 8.5) Klimagassutslipp fra oppvarming av bygg 8.6) Utslipp og opptak av klimagasser fra skog og annen arealbruk 8.7) Klimagassutslipp fra transport 8.8) Klimagassutslipp fra veitrafikk 8.9) Karbondioksid (CO2) 8.10) Metan (CH4) 8.11) Lystgass (N2O) 8.12) F-gasser 8.13) Utslipp av sot i Norge 9) Tiltak for å redusere klimagassutslipp i Norge 9.1) Kvotesystemet 9.2) Norge som lavutslippssamfunn 9.3) Arealbruk og klima 9.4) Norsk klimaforskning 10) Internasjonal klimapolitikk 10.1) Togradersmålet 10.2) Kyotoprotokollen 10.3) Parisavtalen 11) Klimatilpasning 12) Kortlevde klimadrivere 12.1) Tiltak mot kortlevde klimadrivere i Norge 13) Skog og klima 14) Klima i Arktis 15) Klima i Antarktis 16) Ozonlaget 16.1) Dannelse og nedbryting av ozon 16.2) Drivhuseffekten reduserer ozonlaget 16.3) Ozonreduserende stoffer ) Halon ) KFK ) HKFK ) Metylbromid ) Tetraklormetan ) Trikloretan ) Stoffenes ozonreduserende evne 16.4) Montrealprotokollen 17) Klima i Europa Side 1 / 125

2 Klima Publisert av Miljødirektoratet Den globale gjennomsnittstemperaturen øker, og økningen har vært størst de siste femti årene. Snø og is smelter og havet stiger og blir surere. Konsekvensene av klimaendringene kan bli alvorlige, både for mennesker og naturen. Side 2 / 125

3 Side 3 / 125

4 Side 4 / 125

5 Side 5 / 125

6 Side 6 / 125

7 Side 7 / 125

8 Side 8 / 125

9 Det er de menneskeskapte klimagassene som akkumuleres i atmosfæren, som forsterker drivhuseffekten. Bildet er av et kraftverk i Herning i Danmark, som har vært drevet av kullkraft og naturgass, men som nå drives av biomasse. Foto: Peter Rosbjerg, Flickr Side 9 / 125

10 Side 10 / 125

11 Side 11 / 125

12 Side 12 / 125

13 Side 13 / 125

14 Side 14 / 125

15 Side 15 / 125

16 Side 16 / 125

17 Polarområdene spiller en avgjørende rolle i det globale klimasystemet, og endringene som skjer her vil få ringvirkninger over hele verden. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Side 17 / 125

18 Side 18 / 125

19 Side 19 / 125

20 Side 20 / 125

21 Side 21 / 125

22 Side 22 / 125

23 Side 23 / 125

24 Dersom vi skal redusere klimagassutslippene i Norge og i verden, må vi erstatte mer av den fossile energibruken vår med fornybar energi. Foto: Windwärts Energie, Flickr Side 24 / 125

25 Side 25 / 125

26 Side 26 / 125

27 Side 27 / 125

28 Side 28 / 125

29 Side 29 / 125

30 Side 30 / 125

31 Side 31 / 125

32 Mer nedbør på grunn av klimaendringer kan føre til flere og større flommer. Bildet viser storflommen i Røyken kommune i Buskerud høsten Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no TILSTAND Allerede observerte klimaendringer Verden har de siste tiårene opplevd endringer i klimasystemet, ifølge FNs klimapanel: Temperaturen har steget Nedbørsmønstre har endret seg Smeltende snø og is har påvirket både vannkvalitet og vanntilgang flere steder Permafrost har tint Havet har blitt varmere, havnivået har steget og havet har blitt surere Det er også observert endringer i ekstremvær siden 1950, og vi har opplevd flere episoder med ekstremtemperaturer, ekstremnedbør og ekstreme havnivåer Drivhuseffekten forsterkes Menneskeskapte utslipp av klimagasser - som blant annet CO regnes som hovedårsaken til klimaendringene, fordi drivhuseffekten forsterkes. Når sola sender varmestråler mot jorda, sender jorda en del av dem tilbake til atmosfæren. Noen gasser såkalte klimagasser holder igjen varmestråler, slik at de ikke sendes ut av atmosfæren til verdensrommet. Dermed varmes jorda opp. Dette kalles drivhuseffekten. Når konsentrasjonen av klimagasser - som CO øker i atmosfæren, øker temperaturen på jorda. Høy konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren 2 Konsentrasjonen av CO i atmosfæren har vært stabil i flere tusen år, helt fram til den industrielle revolusjonen. Studier av iskjerner viser at konsentrasjonene av klimagassene CO, metan og lystgass de siste årene aldri har vært så høye som de er nå. De komplekse matematiske modellene som brukes for å beskrive klima og klimaendringer, tar hensyn til både naturlige og menneskeskapte påvirkninger, blant annet klimagasser og arealendringer. Ingen klimamodeller kan forklare temperaturendringene vi har sett over tid uten å ta hensyn til klimagassutslipp. Les mer om globale klimaendringer Naturlig opptak av CO Klimagassene blir enten tatt opp i atmosfæren, eller tatt opp i hav og økosystemer. Siden 1750 har havet tatt opp rundt 28 prosent av CO utslippene fra menneskene. Vegetasjon og andre landarealer har tatt opp rundt 29 prosent. Rundt 43 prosent har blitt værende i atmosfæren. Det er de menneskeskapte klimagassene som akkumuleres i atmosfæren som forsterker drivhuseffekten. Selv om naturens opptak av CO 2 vil fortsette i framtiden, kan det også bli svekket. Klimaendringer og endret bruk av landarealer kan gjøre at det naturlige opptaket av CO 2 på land, blir mindre. Mer av framtidens CO2 utslipp vil da havne i atmosfæren og forsterke klimaendringene. Hvilke endringer kan vi vente oss? Hvor mye temperaturen vil øke i framtida, vil blant annet avhenge av hvor mye klimagasser vi slipper ut. Ifølge FNs klimapanel forventes det at temperaturen vil øke med mer enn 1,5 grader, men trolig ikke med mer enn fire grader fram til 2100 (sammenlignet med ). På høyere breddegrader som i Norge vil temperaturen øke mer enn gjennomsnittet. I Norge forventes temperaturen å øke mest om vinteren og minst om sommeren. Temperaturøkningen ventes å bli størst i nord. Ved høyere breddegrader vil det også bli flere intense nedbørsepisoder. På lavere breddegrader kan vi få mer tørke og forørkning. For Nord Europa forventer vi mer nedbør, mens middelhavslandene og størsteparten av Afrika forventes å bli tørrere. I Asia kan dagens mønster med tørre områder i sør og monsun nedbør i øst bli forsterket. For regnskogene i Latin Amerika forventes stor nedgang i årsnedbøren, mens virkningene i Nord Amerika er mer usikre. Les mer om framtidige klimaendringer i Norge PÅVIRKNING Utslippene av klimagasser øker Den største kilden til klimagassutslipp i verden er produksjon og bruk av energi. Rundt 70 prosent av CO2 utslippene kommer fra fossile brensler og sementproduksjon, og omtrent 30 prosent kommer fra avskoging og endret bruk av landarealer. Klimagassutslipp skjer både i rike og fattige land. Fram til 1970 sto de industrialiserte landene for den største veksten i utslippene. De senere årene har utviklingslandene som har raskest voksende økonomi stått for mer av økningen. Figuren under viser de globale utslippene fordelt på økonomiske regioner og sektor. DRIVKREFTER Mer enn ni milliarder mennesker i 2050 Den viktigste drivkraften for klimagassutslipp er økonomisk vekst og befolkningsvekst. Folketallet i verden er mer enn fordoblet siden 1950 fra 2,5 milliarder til sju milliarder. Framskrivninger viser at vi kan være over ni milliarder mennesker i år 2050, før veksten flater ut. Befolkningsveksten er ujevnt fordelt, og 95 prosent av den er forventet å komme i fattige land. Endret forbruksmønster Liberalisering av verdenshandelen har ført til stor vekst i produksjonen av varer og tjenester, og i vår del av verden har forbruket økt jevnt i takt med inntektsnivå og levestandard. Det har gitt økt velferd, men bidrar også til mer transport, mer forbruk av ressurser, større belastninger på det biologiske mangfoldet og høyere utslipp av forurensende stoffer og klimagasser. Mye av den forurensende industrien har også blitt flyttet til land med mindre strenge utslippskrav. Les mer om globale klimagassutslipp Les mer om ressurseffektivitet og grønn økonomi TILTAK Globalt samarbeid Klimaendringer er et globalt miljøproblem som krever forpliktende globalt samarbeid. Dette samarbeidet skjer innenfor rammen av FNs klimakonvensjon. Konvensjonen har som langsiktig mål at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som forhindrer en farlig og negativ menneskeskapt påvirkning på klimasystemet. Konvensjonen sier at industriland må gå foran i bekjempelsen av klimaendringene og deres negative effekter. Det er blant annet opprettet et klimafond som kan bistå fattige utviklingsland med å håndtere utfordringene som klimaendringene gir. Fondets midler er i imidlertid foreløpig ganske begrensede. Omfattende endringer Ifølge FNs klimapanel er det teknologisk og fysisk mulig å nå målene som verdens land har diskutert for å begrense klimagassene i atmosfæren. Å begrense klimaendringene vil likevel kreve en stor global omstilling. Vi må endre alt fra måten vi produserer og konsumerer energi på til måten vi bruker arealer på. Figuren viser hva man selv kan gjøre for å bidra til mindre klimagassutslipp. Les mer om togradersmålet Les mer om Kyotoprotokollen Les mer om tiltak for å redusere klimagassutslipp i Norge Les mer om Norge som lavutslippssamfunn Les mer om hvilke grunnleggende endringer Det europeiske miljøbyået mener er nødvendige for å redusere klimagassutslipp Definisjon klimaendring En endring i klima som enten direkte eller indirekte kan tilskrives menneskelig aktivitet som endrer sammensetningen av den globale atmosfæren. I denne definisjonen observeres endringen i tillegg til naturlig klimavariabilitet over sammenlignbare tidsperioder. Kilde: FNs klimakonvensjon (UNFCCC) 2 KONSEKVENSER Konsekvenser for hele verden Hele verden rammes av klimaendringer, men endringene varierer mye. FNs klimapanel viser at mennesker og dyr over hele verden allerede er påvirket. Klimaendringene kan ha konsekvenser for blant annet naturmangfold, matproduksjon, helse og infrastruktur. Fattige land er mest utsatt, blant annet fordi de har mindre ressurser til å takle konsekvensene av klimaendringer. Hvor store konsekvensene av klimaendringene blir i framtida, avhenger både av hvor mye klimagassutslippene reduseres og hvor godt vi klarer å tilpasse oss til klimaendringene. Klimapanelet har sett på ulike utviklingsbaner for å si noe om hvilken temperaturøkning og havnivåstigning vi kan få i framtiden. Dersom vi følger den laveste utslippsbanen, kan vi nå togradersmålet. Men dersom vi ikke kutter utslippene våre og fortsetter som før, kan vi få en økning i temperaturen på over 4 C mot 2100 sammenlignet med gjennomsnittstemperaturen for perioden Les mer om globale konsekvenser av klimaendringene Les mer om klimaendringenes konsekvenser for norsk natur Les mer om havforsuring Side 32 / 125

33 1. Drivhuseffekten Publisert av Miljødirektoratet Drivhuseffekten er en naturlig prosess som holder jorda og atmosfæren varm. Uten den ville verdenshavene vært dekket av is og store områder ville vært for kalde til å bo på. Menneskeskapte utslipp av klimagasser forsterker drivhuseffekten, slik at temperaturen øker. Mesteparten av energien som kommer fra sola til jorda er kortbølget stråling, i form av synlig lys. Omtrent halvparten av strålingen fra sola kommer gjennom atmosfæren og varmer opp jordoverflaten og havene direkte. Omtrent 20 prosent av solstrålingen absorberes av skyer, vanndamp og enkelte andre klimagasser, mens ca. 30 prosent reflekteres tilbake til verdensrommet som lys. Jordoverflaten stråler også, men dette er først og fremst langbølget stråling, i form av varme. Klimagassene i atmosfæren absorberer mye av denne varmestrålingen og sender den deretter ut i alle retninger, både ut i verdensrommet og tilbake til jorda. Klimagasser er en liten del av atmosfæren Gassene nitrogen og oksygen står til sammen for 99 prosent av atmosfæren. Disse er ikke klimagasser og absorberer ikke varmen i strålingen fra jorda. Selv om klimagassene til sammen bare utgjør under én prosent av atmosfæren, er den naturlige drivhuseffekten avgjørende for livet på jorda. Uten drivhuseffekten ville den globale gjennomsnittstemperaturen vært på 18 C og store deler av jorda ville vært ubeboelig. Menneskelige utslipp forsterker drivhuseffekten Den naturlige drivhuseffekten skyldes klimagassene: Karbondioksid (CO ) Metan (CH ) Lystgass (N O) Ozon (O ) Vanndamp (H O) Konsentrasjonene av klimagasser i atmosfæren er også sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. FNs klimapanel viser en sammenheng mellom den globale temperaturøkningen og økningen i klimagassutslipp de siste 100 årene. Utslippene av CO er årsak til mer enn halvparten av den menneskeskapte drivhuseffekten. CO og metan er de viktigste naturlige klimagassene vi arbeider for å redusere utslippene av. Klimagasser kan både ha naturlige og menneskeskapte kilder. Klor- og fluorforbindelser, som for eksempel KFK- og HFK gasser, er utelukkende industrielt framstilt. Vanndamp størst oppvarmingseffekt Vanndamp er gassen med størst oppvarmingseffekt. De menneskelige utslippene av vanndamp er små og betyr lite for atmosfærens innhold av vanndamp. Indirekte betyr likevel menneskelig aktivitet mye: Atmosfærens innhold av vanndamp øker med temperaturen. Når atmosfæren blir litt varmere, for eksempel ved utslipp av CO, øker mengden vanndamp i atmosfæren. Dette bidrar til ytterligere temperaturstigning, som igjen fører til enda mer vanndamp. Mer vanndamp kan også bidra til mer dannelse av skyer, som både kan varme opp og kjøle ned jorda. Effekten av skyer er derfor ikke entydig. Ulikt varmepotensial Klimagasser har veldig ulik oppvarmingseffekt og levetiden i atmosfæren varierer fra noen få år til flere titusener av år. For å kunne sammenligne klimagassenes oppvarmingseffekt, har forskerne kommet fram til en måleenhet som kalles globalt oppvarmingspotensiale (Global Warming Potential, GWP). GWP angir akkumulert oppvarmingseffekt i forhold til CO over et valgt tidsrom. Vanligvis brukes 100 års tidshorisont. Forskerne får stadig mer kunnskap om de enkelte klimagassene, så verdiene har endret seg over tid. Globalt oppvarmingspotensiale (GWP) Levetid i atmosfæren GWP 20- årshorisont Karbondioksid (CO ) * 1 1 Metan (CH ) 12, Lystgass (N O) Svovelheksafluorid (SF ) GWP 100- årshorisont PFK-gasser (her CF ) PFK-gasser (her C F ) HFK-gasser (her 134a) 13, * Ingen enkeltlivstid for levetiden til CO kan oppgis. Enkelte kjemiske prossesser som fjerner CO2 fra atmosfæren skjer over ekstremt lange tidsperioder Kilde: FNs klimapanels femte hovedrapport En klimagass med lavt oppvarmingspotensial kan ha stor effekt dersom det er mye utslipp av den og den lever lenge i atmosfæren. CO har lavt oppvarmingspotensial, men utslippene er store og den kan leve svært lenge i atmosfæren. I tabellen ser vi derimot at gassen SF forårsaker ganger så mye oppvarming som en tilsvarende mengde CO sett i et 100 års perspektiv. Men utslippene av SF er foreløpig lave. I Klimakonvensjonen brukes GWP verdier fra FNs klimapanel med 100 års tidshorisont. Norge og andre industrialiserte land bruker GWP-verdier fra klimapanelets fjerde hovedrapport til utslippsregnskapene sine. Hjelper oss å prioritere klimatiltak GWP verdiene kan også brukes når man skal prioritere klimatiltak. Dersom virkningene på kort sikt er viktigst, er det bedre å redusere utslipp av metan enn utslipp av langlivede fluorgasser. Fluorgassene kan derimot skape problemer i mange generasjoner framover, og en reduksjon vil derfor være en investering for framtiden. Strålingspådriv Strålingspådrivet er forskjellen mellom hvor mye solstråling som treffer jorda og hvor mye varmestråling jorda sender tilbake til verdensrommet. Fordi konsentrasjoner av klimagasser kan endre dette, kan endring i stålingspådrivet si noe om effekten av utslipp av klimagasser. Mer klimagasser i atmosfæren gir et positivt strålingspådriv det vil si oppvarmende effekt. Derimot, hvis arealendringer gjør jordoverflaten lysere vil mer solstråling reflekteres og endringen vil ha en avkjølende effekt. Dette er et eksempel på negativt strålingspådriv. Partikler kan ha oppvarmende eller avkjølende effekt Atmosfæren inneholder også partikler som kan ha oppvarmende eller avkjølende effekt på klimaet. Sulfatpartikler er partikler som kan ha avkjølende effekt. Partiklene har varierende levetid i atmosfæren, og noen lever ganske kort. Andre partikler som svart karbon har en oppvarmende effekt, fordi mørke partikler i atmosfæren absorberer solenergi Side 33 / 125

34 2. Klimagasser Publisert av Miljødirektoratet Når vi snakker om klimagasser, fokuserer vi gjerne spesielt på CO2, metan, lystgass og f gasser. Dette er gasser som bidrar til oppvarming av klimasystemet, og hvor konsentrasjonen i atmosfæren påvirkes av menneskelig aktivitet for eksempel avskoging og fossil forbrenning. I 2016 var de globale utslippene av klimagasser 49,3 Gt CO2 ekvivalenter. Endringer i vegetasjon, som f.eks. avskoging, bidrar også til betydelige klimagassutslipp, men fordi disse tallene er mer usikre blir de som oftest rapportert for seg. For 2016 er disse utslippene estimert til ytterligere 3,9 Gt CO2 ekvivalenter. Den samlede tilførselen av klimagasser til atmosfæren i 2016 summeres da til 53,2 Gt CO2 ekvivalenter. Menneskeskapte CO -utslipp bidrar mest til oppvarmingen. Derfor er CO ansett som den viktigste klimagassen å redusere utslippene av. Samtidig jobbes det også for å redusere utslippene av andre klimagasser som har oppvarmende effekt, som metan, lystgass og f gasser. Alle disse klimagassene er omfattet av Parisavtalen. KARBONDIOKSID (CO ) Mengden CO i atmosfæren har økt kraftig siden 1750 Karbondioksid (CO ) er en nødvendig del av atmosfæren. CO sørger både for at temperaturen er levelig på jorda og gir karbon til livgivende prosesser gjennom karbonkretsløpet. Når CO slippes ut til atmosfæren, fordeles det først raskt mellom atmosfæren, øvre del av havene og vegetasjonen. Deretter fordeles karbonet over tid mellom lagrene i det globale karbonkretsløpet, som for eksempel jordsmonn, havdypet og bergarter. De siste årene fram til starten på den industrielle revolusjonen, varierte CO konsentrasjonen i atmosfæren mellom 180 og 300 milliondeler (parts per million). Milliondeler er en enhet for å angi konsentrasjon. Iskjerner viser at konsentrasjonene var lavest i istidene og høyest mellom istidene. Ved begynnelsen av den industrielle revolusjonen, ca. år 1750, var CO2-konsentrasjonen rundt 278 milliondeler. Etter det har CO2 konsentrasjon i atmosfæren økt med omtrent 45 prosent. Dagens CO2 konsentrasjon er den høyeste på minst år. Målestasjonen Mauna Loa på Hawaii gir et godt bilde av den globale utviklingen av CO2 konsentrasjon, fordi den har kontinuerlige målinger siden 1950 tallet og den ligger i et område som er lite påvirket av menneskelig aktivitet: I 1958 var det årlige gjennomsnittet av CO konsentrasjonen på 316 milliondeler I 1987 hadde denne konsentrasjonen økt til 349 milliondeler I 2016 var det årlige gjennomsnittet av CO -konsentrasjonen 402,87 milliondeler Historisk grense på 400 milliondeler ble oversteget Dersom togradersmålet skal nås, må CO konsentrasjonen stabilisere seg på et nivå under 400 milliondeler over tid. I mai 2013 ble CO konsentrasjonen i atmosfæren for første gang målt til over 400 milliondeler på Hawaii, og i 2015 var årsgjennomsnittet kommet opp på 400 ppm, i følge Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). CO konsentrasjonen varierer i løpet av året, så selv om konsentrasjonen i 2013 nådde 400 milliondeler på ett tidspunkt, var årsgjennomsnittet noe lavere. Dette er likevel regnet som en milepæl knyttet til målet om at den globale oppvarmingen ikke skal stige mer enn to grader, det såkalte togradersmålet. Globalt nettverk av målestasjoner Mauna Loa på Hawaii er en del av et globalt nettverk av stasjoner som måler utviklingen av klimagasser i atmosfæren. Alle målinger viser samme trend. Målestasjonene på Zeppelinfjellet på Svalbard og Birkenes i Aust Agder er de norske bidragene til nettverket. Her overvåkes til sammen 46 klimagasser, blant annet CO og metan. Målingene på Zeppelinfjellet på Svalbard representerer utviklingen i Arktis, og Birkenes i Aust Agder ligger i det området i Norge som er mest berørt av utslipp fra kontinentet. Spesielt målingene over Svalbard er viktige, fordi de ligger langt unna kilder til forurensning. Filmen viser konsentrasjoner av CO i atmosfæren gjennom de siste årene. Kilde: Før den industrielle revolusjonen var det tilnærmet balanse mellom den mengden CO som ble tilført atmosfæren fra planter, dyr, land og hav og den som ble tatt ut gjennom fotosyntese og lagring. Selv om de menneskeskapte klimagassutslippene kan virke små, fører de til at denne balansen forrykkes. Forbrenning av fossile brensler som kull, olje og gass omdanner fossilt karbon til CO og bringer det inn i det naturlige kretsløpet. Avskoging har også økt mengden CO som tilføres atmosfæren. CO bidrar mest til oppvarmingen I 2012 ble 35,6 milliarder tonn CO tilført atmosfæren fra forbrenning av fossile brensler. Avskoging bidro med 3,7 milliard tonn. Dette gir til sammen ca. 39 milliarder tonn CO. Utslippene i 2012 var dermed rundt 41 prosent høyere enn i Mer enn halvparten av disse utslippene tas opp igjen av hav, jord og vegetasjon, slik at under halvparten forblir i atmosfæren. Økte konsentrasjoner av CO i atmosfæren bidrar mest til oppvarmingen. CO konsentrasjonen i atmosfæren har økt med 40 prosent siden førindustriell tid. Dagens CO konsentrasjon er den høyeste på minst år. Les mer om norske utslipp av CO METAN (CH ) Jordbruk stor kilde Metan har stått for omkring 20 prosent av den globale oppvarmingen som skyldes klimagasser siden førindustriell tid. Konsentrasjonen av metan har økt med 150 prosent i løpet av denne perioden. Dette gjør metan til den nest viktigste menneskeskapte klimagassen etter CO2. Husdyrhold, rismarker, søppelfyllinger, produksjon og transport av naturgass, og utvinning av kull er de viktigste kildene til utslipp av metan. Disse kildene står for mesteparten av metanutslippene, eksempelvis i 2009 utgjorde de 60 prosent. De resterende utslippene kom fra naturlige kilder som våtmarker. I motsetning til CO2 øker konsentrasjonen av metan i atmosfæren nå raskere enn noen gang i løpet av de to siste tiårene. Den viktigste årsaken til denne økningen er trolig økte utslipp fra jordbrukssektoren, men utslippene fra fossile kilder har også økt. Naturlige metanlager Havbunnen er et naturlig lager av metan, og kan derfor være en potensiell kilde til metanutslipp. Permafrosten i Sibir og Nord Amerika har også store mengder metan lagret, og dette kan slippes ut dersom permafrosten smelter på grunn av et varmere klima. Les mer om norske utslipp av metan Les mer om metan hos Global Carbon Project LYSTGASS (N O) Lystgass fra gjødsel Konsentrasjonen av lystgass økte med 45 prosent mellom 1970 og Mikrobiologisk aktivitet i jordsmonnet er hovedkilden til utslipp av lystgass. Bruk av mineralgjødsel som inneholder nitrogen øker disse utslippene. Produksjon og bruk av slik gjødsel begynte i det 20. århundre og er en hovedårsak til veksten i lystgassutslippene. Forbrenning av fossile brensler er en annen viktig utslippskilde. Avgassrensing ved katalysator på biler er en raskt økende kilde. F-GASSER Industrielle klimagasser Mens CO, metan og lystgass er naturlige klimagasser, framstilles fluorholdige gasser industrielt. Bruken av fluorholdige gasser har økt. I 1970 sto de for 0,4 prosent av alle klimagassutslipp, mens de bidro med to prosent i Disse gassene vil på sikt kunne gi betydelige bidrag til drivhuseffekten, siden de er sterke klimagasser og ofte har lang levetid i atmosfæren. KFK og HKFK gasser er eksempler på fluorholdige gasser. I tillegg til å være klimagasser bryter de ned ozonlaget, som beskytter jorda mot skadelig ultrafiolett stråling. Som resultat av den internasjonale ozonavtalen, Montrealprotokollen, er bruken av KFK- og HKFK trappet sterkt ned Fluorforbindelser som hydrofluorkarboner (HFK) bryter ikke ned ozonlaget, og brukes derfor som erstatningsstoff for KFK og HKFK, blant annet i kjøleanlegg. Bruk og utslipp av HFK har økt betydelig, og konsentrasjonen av HFK i atmosfæren har vist en sterk vekst. Andre fluorholdige gasser som svovelheksafluorid (SF ) og PFK-gasser (CF og C F ) er blant de sterkeste kjente klimagassene. De brytes ikke ned av ultrafiolett stråling, og kan dermed oppholde seg i atmosfæren i flere tusen år. Hovedkilden til utslipp av disse gassene er produksjon av aluminium og magnesium. De fluorholdige gassene HFK, PFK og SF6 er regulert gjennom Parisavtalen. I tillegg ble det høsten 2016 besluttet at HFK skal reguleres under Montrealprotokollen og at produksjon og bruk av HFK skal fases ned over hele verden Klimagasser Gasser i atmosfæren som absorberer varmestråling fra jorda. Denne strålingen sendes umiddelbart ut i alle retninger, både ut til verdensrommet og ned til jordoverflaten igjen. Se også drivhuseffekten. Sørger for at gjennomsnittstemperaturen på jorda holder seg på rundt 15 C, i stedet for 19 C som det ville vært uten drivhuseffekten. Øker mengden klimagasser, øker også temperaturen på jorda. Karbondioksid (CO 2), metan (CH 4), lystgass (N2O) og f-gasser som KFK, HKFK, HFK, SF6 regnes som de viktigste klimagassene. Vanndamp er den gassen som har størst oppvarmingseffekt, men regnes ikke blant de klimagassene det er mulig å begrense utslippene av Side 34 / 125

35 3. Globale klimaendringer - hva skjer? Publisert av Miljødirektoratet Den globale middeltemperaturen er høyere i dag enn da målingene startet på slutten av 1800 tallet. Temperaturen i havet øker også, snø og is smelter og havnivået stiger. Klimaendringer har gjort at mange isbreer har trukket seg tilbake. Bildet viser Pasterze breen, som er den lengste i Østerrike. Pasterze er en av isbreene i alpene som trekker seg raskest tilbake. Foto: Bernd Thaller, Flickr Når vi snakker om klimaendringer, snakker vi om det gjennomsnittlige. Bak gjennomsnittene for hele kloden vil det derfor være store variasjoner. Fordi havene tar opp varme og fører den ned i dypet, er oppvarmingen over havene mindre enn oppvarmingen over land. Oppvarmingen skjer raskere og kraftigere jo lenger nord man kommer, spesielt nord for polarsirkelen. Oppvarmingen av Arktis skjer raskest. TEMPERATUR Temperaturen vil fortsette å øke Klimamodeller gjør at forskerne kan si noe om hvilken temperaturøkning og havnivåstigning vi kan få i framtida. Hvor mye temperaturen vil øke, avhenger blant annet av hvor mye klimagasser vi slipper ut. Menneskelig aktivitet fra førindustriell tid og fram til i dag har ført til en global oppvarming på 1 grad. Hvis utslippene fortsetter å øke i samme tempo som nå, vil verden være 1,5 grader varmere rundt 2040, og mer enn tre grader varmere i Les mer om klimaendringer og temperatur 3.1. Temperaturøkning Publisert av Miljødirektoratet Varmere hav utvider seg og tar større plass. Smelting av is på land er også en grunn til at havet stiger. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no SNØ OG IS Snø, is og permafrost smelter Polarområdene spiller en avgjørende rolle i det globale klimasystemet, og endringene som skjer her vil få ringvirkninger over hele verden. Snødekket på hele den nordlige halvkule har minket spesielt om våren og sommeren. Endringene er spesielt tydelige i de varmeste områdene som normalt er dekket av snø deler av året. Observasjoner og målinger viser at permafrosttemperaturene har økt i de fleste områder siden 1980 tallet, men med store regionale variasjoner. Det har vært betydelig reduksjon av permafrost i den europeiske delen av Russland. Når permafrosten tiner, frigjøres klimagasser som har vært bundet i det frosne jordsmonnet først og fremst metan. Framtidige endringer Det foregår hele tiden arbeid med å forbedre klimamodellene. Det gjør at vi med større sikkerhet kan si noe om endringene i snø, is og permafrost i framtiden. Avhengig av hvor store klimagassutslippene blir framover, sier FNs klimapanel at: Havisen i Arktis vil fortsette å minke i utbredelse og tynnes gjennom hele året. Ved 1,5 grader global oppvarming kan Arktis bli isfritt om sommeren en gang hvert hundrede år. Ved 2 grader kan Arktis bli isfritt om sommeren en gang hvert tiår. Havisen i Antarktis kan minke i utbredelse og tykkelse fram mot 2100 Snødekket på den nordlige halvkule vil fortsette å minke fram mot 2100, med opptil 25 prosent Området med overflatepermafrost på den nordlige halvkule kan bli redusert med mellom 40 og 80 prosent Isbreer vil fortsette å miste masse, med et spenn på 15 til 85 prosent massetap fram mot 2100 Endringer i massebalansen i Grønlandsisen er forventet å fortsette å bidra til havnivåstigningen Tapet av is langs kysten av Antarktis (kalving og smelting) er forventet å være større enn økningen av innlandsisens masse på grunn av at det vil snø mer. Antarktis vil derfor totalt sett fortsette å bidra til havnivåstigningen Les mer om klimaendringer i polarområdene EKSTREMVÆR Mer ekstremvær Klimapanelet knytter noen typer ekstremvær som ekstreme temperaturer, flere hetebølger, ekstreme havnivåer og ekstrem nedbør til menneskeskapte klimaendringer. Sammenhengen mellom andre typer ekstremvær, som tropiske sykloner, og menneskeskapte utslipp av klimagasser er mer usikker. Les mer om ekstremvær HAVET Havet blir varmere Ikke bare lufta, men også havet blir varmere. Havet har mye større varmekapasitet enn atmosfæren, og mesteparten av overskuddet i jordas energibalanse lagres her. Les mer om klimaendringer i havet Les mer om havforsuring og hvordan det påvirker norske havområder Definisjon klimaendring En endring i klima som enten direkte eller indirekte kan tilskrives menneskelig aktivitet som endrer sammensetningen av den globale atmosfæren. I denne definisjonen observeres endringen i tillegg til naturlig klimavariabilitet over sammenlignbare tidsperioder. Kilde: FNs klimakonvensjon (UNFCCC) Den globale gjennomsnittstemperaturen er høyere i dag enn da målingene startet på slutten av 1800 tallet. Temperaturøkningen er mest tydelig i Arktis. Ifølge FNs klimapanel er det nærmest sikkert at ekstremt varme dager vil forekomme oftere i løpet av dette århundret. Dette vil igjen øke risikoen for tørke mange steder. Foto: Flickr Side 35 / 125

36 Side 36 / 125

37 Side 37 / 125

38 Side 38 / 125

39 Side 39 / 125

40 Side 40 / 125

41 Side 41 / 125

42 Enkelte steder vil temperaturøkningen bli kraftigere enn gjennomsnittet for verden. Jo lenger nord man kommer, jo større vil temperaturøkningen være. Bildet viser en ung storkobbe i Arktis. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no 2017 var det tredje varmeste året 2017 var det tredje varmeste enkeltåret siden målingene av bakketemperatur startet i 1880, bak 2016 (varmeste år) og 2015 (nest varmeste år). De fem varmeste årene målt har alle kommet etter Verden har nå opplevd 41 år på rad med temperaturer over gjennomsnittet for forrige århundre ( ). I motsetning til de to foregående årene, var 2017 ikke påvirket av den varmende effekten av El Niño. Når vi skal konkludere hvordan temperaturen utvikler seg over tid, gir det et riktigere bilde å bruke gjennomsnittet over en tidsperiode. Siden 1900 har det for eksempel bare vært ett tiår med nedgang i temperaturen. Hvert tiår siden 1980 har vært varmere enn det forrige. Den globale gjennomsnittstemperaturen har økt like raskt de siste 15 årene som i hele perioden fra 1951 og fram til i dag. FNs klimapanel skriver at den langsiktige utviklingen i globale målinger siden slutten av 1800 tallet er helt tydelig. NASA har satt sammen animasjonen under som viser hvordan overflatetemperaturen har endret seg i ulike deler av verden fra 1880 til De blå feltene viser temperaturer som er lavere enn normalen mellom 1951 og 1980, og de røde feltene viser temperaturer som er over normalen. Store forskjeller Mange steder i verden vil temperaturøkningen bli mye kraftigere enn for gjennomsnittet av verden. Temperaturen i atmosfæren øker relativt lite over de store havene, fordi havene tar opp mye av varmen og fører den nedover i dypet. Figuren under viser temperaturøkningen for to av utviklingsbanene fra FNs klimapanel lave utslipp til venstre (RCP2.6) og høye utslipp til høyre (RCP8.5). Havet blir også varmere Ikke bare lufta, men også havet blir varmere. På grunn av treghet i varmeoverføringen fra havoverflaten og ned i dyphavet, vil oppvarmingen av havet fortsette i århundrer, selv om utslippene av klimagasser reduseres eller konsentrasjonene holdes konstante. Les mer om endringer i havet Menneskelig påvirkning er hovedårsaken Det er menneskelig påvirkning som er hovedårsaken til den observerte temperaturøkningen, ifølge FNs klimapanel. Men flere ting påvirker temperaturen på jorda blant annet værfenomenene El Niño og La Niña, variasjoner i omfordeling av varme i havet, kortvarige endringer i solas strålingsintensitet og vulkansk aktivitet. Definisjon klimaendring En endring i klima som enten direkte eller indirekte kan tilskrives menneskelig aktivitet som endrer sammensetningen av den globale atmosfæren. I denne definisjonen observeres endringen i tillegg til naturlig klimavariabilitet over sammenlignbare tidsperioder. Kilde: FNs klimakonvensjon (UNFCCC) 3.2. Klimaendringer og havet Publisert av Miljødirektoratet Havet er viktig for hele klimasystemet. Selv små endringer i havets opptak av varme har stor betydning for hvor mye som blir igjen til å varme opp atmosfæren. Side 42 / 125

43 Side 43 / 125

44 Side 44 / 125

45 Side 45 / 125

46 Side 46 / 125

47 Side 47 / 125

48 Side 48 / 125

49 Side 49 / 125

50 Havet har mye større varmekapasitet enn atmosfæren, og mesteparten av overskuddet i jordas energibalanse lagres her. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Jorda absorberer mer energi enn den sender tilbake til verdensrommet, slik at hele jorda varmes opp. Overskuddsvarmen gjør at både hav, luft og landområder varmes opp og is smelter. Havet tar opp mesteparten av varmen Havet tar opp og lagrer nesten all overskuddsvarme i klimasystemet. Ifølge FNs klimapanel har havet lagret omtrent 93 prosent av overskuddsvarmen i perioden Det er havets store masse og evne til å fordele varme mellom forskjellige dyp som gjør at det kan ta opp og lagre store mengder energi. Dersom havets evne til å ta opp og lagre varme reduseres, for eksempel ved at sirkulasjonen endres, må andre deler av klimasystemet i stedet absorbere varmen. På grunn av treghet i varmeoverføringen fra overflaten og ned i dyphavet, vil oppvarmingen av havet fortsette i århundrer selv om utslippene av klimagasser reduseres eller holdes konstante. Havet stiger Når havet blir varmere, utvider det seg og tar større plass. Derfor stiger havnivået. Smelting av is som renner ut i havet gjør også at havet stiger. Smelting av havis, som flyter på havet, fører ikke til at havnivået stiger. Havnivået stiger i takt med oppvarmingen, og ifølge FNs klimapanel er det svært sannsynlig at havet globalt har steget 19 centimeter fra 1901 til Det er 1,7 millimeter i gjennomsnitt per år. I perioden 1993 til 2017 var havnivåstigningen i gjennomsnitt 4 millimeter per år men det er store variasjoner fra sted til sted. Klimapanelet forventer at havnivået vil stige raskere framover enn det har gjort de siste 30 årene. Sannsynligvis vil det gjennomsnittlige globale havnivået i slutten av århundret være mellom 26 og 82 centimeter høyere enn i perioden Sikrere beregninger Bedre kunnskap om de dynamiske prosessene bak smelting av isbreer og innlandsis på Grønland og i Antarktis, gjør at vi nå kan gjøre sikrere beregninger av hvor mye havet vil stige i framtida. Hvor stor den globale havstigningen blir, avhenger blant annet av hvor store klimagassutslippene blir og hvordan de påvirker temperaturen i havet. Havnivåstigningen vil ikke være like stor over hele jorda. Landheving, endringer i jordas tyngdefelt på grunn av smelting av innlandsis, endringer i havstrømmer og vindsystemer vil føre til at havstigningen i noen områder blir større enn i andre områder. Noen steder kan til og med havnivået komme til å synke. Les mer om havnivåstigning i Norge Havet blir surere En annen viktig egenskap ved havet er at det tar opp og lagrer CO2. Når havet tar opp CO2, reduseres havets ph verdi og det blir surere. Fordi kaldere vann er i stand til å absorbere mer CO2 enn varmere hav, er Arktis og norske havområder spesielt utsatt for havforsuring. Les mer om forsuring av havet og hvordan den påvirker norske havområder Ifølge FNs klimapanel har havoverflaten blitt 26 prosent surere siden starten av den industrielle revolusjon. Klimapanelet viser at havforsuringen vil fortsette å øke utover århundret, i takt med økende konsentrasjon av CO2 i atmosfæren. Surere hav gjør at mindre kalk er tilgjengelig i havmassene, som kan skape problemer for dyr som bygger skall eller skjelett. I verste fall kan havforsuring føre til at mange arter dør ut eller blir utkonkurrert av andre arter som tåler forsuringen bedre. Slike arter utgjør en viktig del av kostholdet til mange fiskeslag, sjøfugl og marine pattedyr. Dermed rammes hele økosystemet. Les mer om konsekvenser av klimaendringer Oppvarming av havet Oppvarmingen av havet går raskest nær havoverflaten I de øverste 75 meterne steg temperaturen med over 0,11 grader hvert tiår i perioden Oppvarming har også pågått ned til 2000 meters dyp Observasjoner fra 1992 til 2005 viser ingen vesentlig temperaturendring mellom meters dybde, men det er sannsynlig at havet har blitt noe varmere på dyp større enn 3000 meter Kilde: FNs klimapanel 3.3. Ekstremvær Publisert av Miljødirektoratet Selv om ekstreme værhendelser påvirkes av klimaendringene, er det vanskelig å fastslå at en bestemt orkan, hetebølge eller ekstremnedbør oppstår på grunn av klimaendringer. Flommen i Pakstian i 2010 ga svært store ødeleggelser og berørte rundt 20 millioner mennesker. Den skapte også en annen uventet effekt, da millioner av edderkopper klatret opp i trærne for å unngå vannmassene. Foto: UK Department for International Development, Flickr 3.4. Utviklingsbaner (RCPer) hvilket klima får vi i framtida? Publisert av Miljødirektoratet Vi kan ikke si med sikkerhet om én enkelt orkan, storm, flom, eller ekstremtørkeperiode skyldes klimaendringer. Men de fleste klimaforskerne er enige om at intensiteten i ekstremværhendelser vil øke. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Mer ekstremvær Ifølge FNs klimapanel er det sannsynlig at menneskeskapte utslipp av klimagasser har medvirket til flere tilfeller med ekstremt høye temperaturer og uvanlig høyt havnivå. Sammenhengen mellom andre typer ekstremvær, for eksempel tropiske sykloner, og menneskeskapte utslipp av klimagasser, er mer usikker. Klimaendringene vil kunne endre hvor, når, hvor intenst og hvor ofte ekstremvær inntreffer og kan medføre konsekvenser, som for eksempel flom og skred, av et hittil ukjent omfang. Mange ikke ekstreme hendelser som skjer samtidig kan gi ekstreme konsekvenser. Et eksempel er når det er langvarig mye vind, lavtrykk, fullmåne og høyvann samtidig. Da kan vi få ekstremt høy vannstand enkelte steder langs kysten. Risikoen for mer, og kanskje kraftigere, ekstremvær er moderat til høy allerede når det blir mer enn én grad varmere enn i førindustriell tid. Kystområder er utsatt for stigende havnivå, og det vil for eksempel forsterke episoder med springflo. I urbane områder vil blant annet tørke, hete, stormer, ekstrem nedbør og flom, oversvømmelse og skred utgjøre en trussel. Observerte endringer Det er svært sannsynlig at det globalt har vært en samlet økning i antall varme dager og netter siden Samtidig har det i samme periode vært en samlet nedgang i antall kalde dager og netter. FNs klimapanel regner det også som sannsynlig at det siden 1950 har blitt vanligere med hetebølger, ekstreme nedbørsmengder og flom i mer enn halvparten av landområdene som vi har målinger for. Det er indikasjoner på at områdene rundt Middelhavet og Vest Afrika har vært utsatt for flere og kraftigere tørkeepisoder siden 1950 årene, mens områder i det sentrale Nord Amerika og nordvest Australia har hatt færre og mindre kraftige tørkeperioder i samme periode. Fra 1900 til 2005 økte nedbøren (regn, sludd og snø) betydelig i deler av Amerika, Nord Europa og Nord og Sentral Asia. Samtidig var det mindre nedbør i deler av Afrika, middelhavsområdet og i deler av Sør Asia. For å si noe sikkert om ekstremvær er man svært avhengig av å ha et godt nettverk av målestasjoner som dekker flere steder i verden. Mange steder finnes det ikke slike målestasjoner, og derfor kan vi bare si noe om de stedene som vi har gode data for. Fordi ekstremvær ofte treffer svært lokalt, vil det også være vanskelig å generalisere for større områder. Du finner kart for tidligere år fra National Ocean and Atmospheric Administration her: 2016 (NOAA) 2015 (Miljøstatus.no) 2014 (Miljøstatus.no 2013 (Miljøstatus.no) 2012 (Miljøstatus.no) 2011 (NOAA) 2010 (NOAA) 2009 (NOAA) Spesialrapport om ekstremvær I 2011 kom klimapanelet med en rapport om håndtering av risiko ved ekstremvær og katastrofer. Ifølge rapporten er det nærmest sikkert at ekstremt varme dager vil forekomme oftere i løpet av dette århundret. Vi vil få flere hete dager og hetebølger, flere dager med ekstrem nedbør og færre kalde dager. Dette vil igjen medføre økt risiko for flom og tørke mange steder. Ifølge panelet er det sannsynlig at antall tropiske sykloner på sikt enten vil minke eller i hovedsak være uendret. Videre sier forskerne at det er sannsynlig at de tropiske syklonene vil bli mer intense, med høyere vindhastigheter og mer nedbør de neste hundre årene. Det er viktig å huske at de forventede klimaendringene fram til 2100 trolig langt vil overstige det vi opplevde i forrige århundre: Økningen i konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren som har funnet sted de siste 200 årene, er beskjeden i forhold til den økningen som vil komme i løpet av dette århundret. Konsentrasjonen av CO, som er den viktigste klimagassen, har økt 45 prosent fra rundt 280 ppm på 1800 tallet til 405 ppm i De samme tendensene gjelder temperaturen. Økningen i den globale middeltemperaturen passerte 1 grad i Fram til slutten av dette århundret forventes en langt større temperaturstigning opp mot 4 grader hvis utslippene fortsetter å øke som hittil. Ekstremværhendelsene de senere årene kan derfor gi oss en forsmak på hva som kan ventes å bli mer vanlig i årene framover. Ekstreme værhendelser Når en måler temperatur, nedbør eller vind som er over en øvre grense som er satt basert på tidligere observerte verdier. Eksempler er ekstremt mye vind, nedbør eller høy vannstand. Motsatt vil målinger som er lavere enn en gitt grense også kunne være en ekstrem værhendelse. For eksempel svært lave nedbørsmengder over en lang periode (tørke), eller svært lave temperaturer. Når FNs klimapanel beskriver hvilke klimaendringer vi kan få i framtida, viser de hvordan klimaendringene kan utvikle seg avhengig av hvor mye klimagasser vi slipper ut. Side 50 / 125

51 Side 51 / 125

52 Side 52 / 125

53 Side 53 / 125

54 Side 54 / 125

55 Side 55 / 125

56 Side 56 / 125

57 Utviklingsbanene til FNs klimapanel er ikke antakelser om hvordan framtiden blir, men bekrivelser av hvilke klimaendringer vi kan få avhengig av hvor store klimagassutslippene blir i årene som kommer. Foto: Alan Kotok, Flickr I den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel viser de til fire utviklingsbaner, såkalte Representative Concentration Pathways (RCP). Utviklingsbanene viser flere svært forskjellige framtider for verden fram til år For å beregne hvordan menneskelig aktivitet påvirker klima, har forskerne lagt ulike faktorer som klimagassutslipp, forurensning og endringer i land og havområder inn i modellene. Disse faktorene påvirker jordens klima. Hvilken utviklingsbane verden vil følge, er blant annet avhengig av hvor mye fossile brensler vi bruker og hvordan landarealene forvaltes. Flere veier til ulike framtider Utviklingsbanene representerer et spekter av mulige framtidige klimagassutslipp, som fører til gitte konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren, med tilhørende global temperaturøkning. Hvis vi lykkes med kraftige reduksjoner i klimagassutslippene, kan vi få en utviklingsbane som overholder togradersmålet. Figuren over viser utviklingsbanene fra en fremtid med lave utslipp til en hvor dagens utslippsvekst får fortsette. I utslippsbanene ligger det også ulike antakelser om befolkningsvekst, økonomisk vekst, teknologisk utvikling og annen innovasjon. Det er også flere veier til lavutslippsbanene. De viser at jo lenger vi venter med å redusere utslippene, jo mer krevende blir det å få til tilstrekkelige utslippskutt senere. Sannsynligheten for at vi når togradersmålet øker dersom vi klarer å kutte utslippene tidlig i dette århundre. Landområder varmes opp mer enn havområder Når vi snakker om klimaendringer, snakker vi ofte om gjennomsnittsverdier. Bak gjennomsnittet for en hel planet vil det være store forskjeller mellom de ulike regionene. Fordi havoverflaten tar opp varme fra lufta og fører varmen nedover i dypet, vil oppvarmingen over havene bli mindre enn oppvarmingen over land. Kontinentene varmes opp fortere enn havet, fordi landjorda ikke transporterer varmen like raskt nedover. Oppvarmingen vil skje raskere og kraftigere jo lenger nord man kommer, spesielt nord for polarsirkelen. Mindre havis og snø gjør at mer solenergi tas opp, fordi overflaten som var hvit og reflekterte mye solenergi tidligere, blir mørkere og absorberer mer av energien. Dette vil ha en selvforsterkende effekt. De to jordklodene over viser forskjellen i temperaturøkning dersom vi følger to forskjellige utviklingsbaner lavest utslipp til venstre og høyeste utslipp til høyre. Også på kloden til venstre ser vi en temperaturøkning som gjør at vi får betydelige klimaendringer, selv om de blir mindre alvorlige enn på kloden til høyre. Kloden til høyre viser utviklingsbanen med de høyeste utslippene, der den globale temperaturøkningen kan bli mer enn 4 C i løpet av dette århundret. Figurene viser også at landområdene varmes opp mer enn havene, og at oppvarmingen blir høyest i arktiske områder. Jordklodene over viser endringer i nedbør for utviklingsbanen med de laveste utslippene (til venstre) og de høyeste utslippene (til høyre). Mange tørre områder vil få mindre nedbør, mens mange områder med mye regn, får mer. Men det vil være betydelige forskjeller mellom regionene og store lokale forskjeller innenfor en region. Last ned pdf om utviklingsbaner FNs klimapanel Engelsk navn: Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) Vurderer all ny forskning som er relevant for å forstå hvordan menneskeskapte utslipp skaper klimaendringer, hvilke virkninger klimaendringer kan ha, og hvilke tiltak og virkemidler som kan redusere klimaendringer og utslipp Gjennomgår tusenvis av studier for å lage hovedrapporter som oppsummerer status for kunnskapen om klima, i tillegg til mer tematiske spesialrapporter Vurderingene er politisk nøytrale og baserer seg på all relevant litteratur som tilfredsstiller vanlige krav til dokumentasjon i vitenskapelig publisering Klimapanelet driver ikke egen forskning eller overvåking FNs klimapanel og sannsynlighet FNs klimapanel oppgir sannsynligheten knyttet til beregninger i prosent: prosent: Ekstremt sannsynlig prosent: Sannsynlig prosent: Omtrent like sannsynlig som ikke 0-33 prosent: Usannsynlig 0-5 prosent: Ekstremt usannsynlig FNs klimakonvensjon (UNFCCC) FNs rammekonvensjon om klimaendringer (Klimakonvensjonen) ble vedtatt i 1992 og er ratifisert av 195 parter. Det langsiktige målet er at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som forhindrer en farlig og negativ menneskeskapt påvirkning på klimasystemet. Dette målet har blitt konkretisert gjennom Parisavtalen, der man ble enige om at den globale oppvarmingen må holdes godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid og vi skal tilstrebe 1,5 grads oppvarming. Side 57 / 125

58 Utviklingsbanene til FNs klimapanel er ikke antakelser om hvordan framtiden blir, men bekrivelser av hvilke klimaendringer vi kan få avhengig av hvor store klimagassutslippene blir i årene som kommer. Foto: Alan Kotok, Flickr I den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel viser de til fire utviklingsbaner, såkalte Representative Concentration Pathways (RCP). Utviklingsbanene viser flere svært forskjellige framtider for verden fram til år For å beregne hvordan menneskelig aktivitet påvirker klima, har forskerne lagt ulike faktorer som klimagassutslipp, forurensning og endringer i land og havområder inn i modellene. Disse faktorene påvirker jordens klima. Hvilken utviklingsbane verden vil følge, er blant annet avhengig av hvor mye fossile brensler vi bruker og hvordan landarealene forvaltes. Flere veier til ulike framtider Utviklingsbanene representerer et spekter av mulige framtidige klimagassutslipp, som fører til gitte konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren, med tilhørende global temperaturøkning. Hvis vi lykkes med kraftige reduksjoner i klimagassutslippene, kan vi få en utviklingsbane som overholder togradersmålet. Figuren over viser utviklingsbanene fra en fremtid med lave utslipp til en hvor dagens utslippsvekst får fortsette. I utslippsbanene ligger det også ulike antakelser om befolkningsvekst, økonomisk vekst, teknologisk utvikling og annen innovasjon. Det er også flere veier til lavutslippsbanene. De viser at jo lenger vi venter med å redusere utslippene, jo mer krevende blir det å få til tilstrekkelige utslippskutt senere. Sannsynligheten for at vi når togradersmålet øker dersom vi klarer å kutte utslippene tidlig i dette århundre. Landområder varmes opp mer enn havområder Når vi snakker om klimaendringer, snakker vi ofte om gjennomsnittsverdier. Bak gjennomsnittet for en hel planet vil det være store forskjeller mellom de ulike regionene. Fordi havoverflaten tar opp varme fra lufta og fører varmen nedover i dypet, vil oppvarmingen over havene bli mindre enn oppvarmingen over land. Kontinentene varmes opp fortere enn havet, fordi landjorda ikke transporterer varmen like raskt nedover. Oppvarmingen vil skje raskere og kraftigere jo lenger nord man kommer, spesielt nord for polarsirkelen. Mindre havis og snø gjør at mer solenergi tas opp, fordi overflaten som var hvit og reflekterte mye solenergi tidligere, blir mørkere og absorberer mer av energien. Dette vil ha en selvforsterkende effekt. De to jordklodene over viser forskjellen i temperaturøkning dersom vi følger to forskjellige utviklingsbaner lavest utslipp til venstre og høyeste utslipp til høyre. Også på kloden til venstre ser vi en temperaturøkning som gjør at vi får betydelige klimaendringer, selv om de blir mindre alvorlige enn på kloden til høyre. Kloden til høyre viser utviklingsbanen med de høyeste utslippene, der den globale temperaturøkningen kan bli mer enn 4 C i løpet av dette århundret. Figurene viser også at landområdene varmes opp mer enn havene, og at oppvarmingen blir høyest i arktiske områder. Jordklodene over viser endringer i nedbør for utviklingsbanen med de laveste utslippene (til venstre) og de høyeste utslippene (til høyre). Mange tørre områder vil få mindre nedbør, mens mange områder med mye regn, får mer. Men det vil være betydelige forskjeller mellom regionene og store lokale forskjeller innenfor en region. Last ned pdf om utviklingsbaner FNs klimapanel Engelsk navn: Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) Vurderer all ny forskning som er relevant for å forstå hvordan menneskeskapte utslipp skaper klimaendringer, hvilke virkninger klimaendringer kan ha, og hvilke tiltak og virkemidler som kan redusere klimaendringer og utslipp Gjennomgår tusenvis av studier for å lage hovedrapporter som oppsummerer status for kunnskapen om klima, i tillegg til mer tematiske spesialrapporter Vurderingene er politisk nøytrale og baserer seg på all relevant litteratur som tilfredsstiller vanlige krav til dokumentasjon i vitenskapelig publisering Klimapanelet driver ikke egen forskning eller overvåking FNs klimapanel og sannsynlighet FNs klimapanel oppgir sannsynligheten knyttet til beregninger i prosent: prosent: Ekstremt sannsynlig prosent: Sannsynlig prosent: Omtrent like sannsynlig som ikke 0-33 prosent: Usannsynlig 0-5 prosent: Ekstremt usannsynlig FNs klimakonvensjon (UNFCCC) FNs rammekonvensjon om klimaendringer (Klimakonvensjonen) ble vedtatt i 1992 og er ratifisert av 195 parter. Det langsiktige målet er at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som forhindrer en farlig og negativ menneskeskapt påvirkning på klimasystemet. Dette målet har blitt konkretisert gjennom Parisavtalen, der man ble enige om at den globale oppvarmingen må holdes godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid og vi skal tilstrebe 1,5 grads oppvarming. 4. Konsekvenser av klimaendringer Publisert av Miljødirektoratet Klimaendringer påvirker økosystem, økonomi og helse og konsekvensene vil trolig bli større i tiårene som kommer. Hvor store konsekvensene blir, er blant annet avhengig av hvor godt forberedt samfunnet er. En økning i havnivået vil ha store konsekvenser framover. Bildet viser slum i Dhaka i Bangladesh. Foto: Abir Abdullah, ADB FNs klimapanel forventer at mindre jord i Afrika vil være dyrkbar på grunn av tørke. Dette vil skape problemer for de som livnærer seg som bønder. Foto: Vicki, Flickr Menneskeskapte utslipp har blant annet påvirket nedbørsmønstre, varmet opp havet, bidratt til smelting av isbreer og havis i Arktis og tap av innlandsis på Grønland, ifølge FNs klimapanel. Klimaendringene har allerede påvirket natur og mennesker over hele verden. Endringer i nedbør og smeltende is har for eksempel påvirket tilgangen og kvaliteten på vann mange steder. Kartet under viser virkninger som er observert forskjellige steder i verden. NATURMANGFOLD Tap av naturmangfold Langsomme naturlige klimaendringer har endret økosystemer, og også utryddet arter, gjennom millioner av år. Forskjellen nå er at klimaet endrer seg mye raskere, slik at mange flere av artene ikke rekker å tilpasse seg. Naturen er i tillegg mye mer sårbar i dag enn tidligere, fordi den også utsettes for en større samlet belastning fra verdensbefolkningen som i dag er over sju milliarder mennesker. Når klimaendringer påvirker det finstilte og komplekse samspillet mellom arter og omgivelser, øker risikoen for at naturmangfold går tapt. Endringene påvirker økosystemenes evne til å fungere godt og for eksempel gi naturlig beskyttelse mot ekstremvær. Mange dyr og planter har allerede flyttet på seg eller forandret måten de lever på. For eksempel blomstrer frukttrær tidligere om våren og trekkfugler kommer tidligere tilbake. Les mer om klimaendringer og naturmangfold Les mer om klimaendringenes effekter på naturen i Norge HELSE Påvirker helsa vår Klimaendringer påvirker allerede helsa til mange mennesker og vil fortsette å gjøre det i framtida. Både hetebølger og skogbranner, underernæring på grunn av mindre matproduksjon og sykdommer som overføres via vann, mat eller insekter er eksempler på hvordan klimaendringene påvirker helse negativt. Les mer om klimaendringer og helse SAMFUNN Konsekvenser for fattige og rike Konsekvensene av klimaendringer og risikoen for at de skader oss, avhenger ikke bare av hvordan naturen endrer seg, men også hvor eksponert og sårbare vi er. En hetebølge vil naturlig nok utgjøre en større risiko for syke og eldre enn for unge og friske. En flom vil ikke ramme like hardt dersom de som bor der er forberedt. Fattige mennesker vil rammes hardest, og gradvise klimaendringer kan for eksempel forverre fattigdom og tilgangen på mat. Hetebølger, flom, tørke, sykloner og skogbranner har allerede vist at bade økosystemer og samfunn er sårbare. Økonomiske tap og endrede livsvilkår Klimaendringene er forventet å redusere økonomisk vekst og gi høyere matvarepriser på grunn av svekket matproduksjon. Dette vil forverre fattigdom i mange utviklingsland. Klimaendringene vil redusere tilgang på ferskvann i mange land og svekke matsikkerheten. Samtidig øker verdens behov for mat. Flere mennesker kan bli drevet på flukt og risikoen for voldelige konflikter kan bli indirekte påvirket. Les mer om matproduksjon og klimaendringer Tap og skade fra mer nedbør og flom Tap og skade fra flom og erosjon vil øke i kystområder. Dette skyldes både at havet stiger og at bosetting og næringsvirksomhet øker langs kysten. For lavtliggende land og mindre øystater vil tilpasningskostnadene kunne utgjøre flere prosent av bruttonasjonalproduktet. Antall mennesker som rammes av store flommer i elver, vil øke med stigende temperatur. I byer vil ekstrem nedbør og ras utgjøre en fare for bygninger, infrastruktur, liv og helse. En økning i havnivået kan ha dramatiske konsekvenser, fordi omtrent halve jordas befolkning lever i kystnære områder. Disse konsekvensene vil bli forsterket av andre klimaendringer. Hundrevis av millioner mennesker er sårbare for flom på grunn av at havet stiger, nedbør øker og elver går ut over sine bredder. Dette gjelder særlig i områder med lavtliggende bosettinger og høy befolkningstetthet. Havnivåstigning kan få negative virkninger på fiskerier, turisme, infrastruktur og jordbruk. Høyere havnivå vil føre til økt erosjon og ferskvannskilder kan bli skadet på grunn av saltinntrengning fra havet. Les mer om havnivåstigning i Norge TILTAK Både tilpasning og raske utslippskutt er nødvendig Hvor stor risiko klimaendringene utgjør, varierer fra region til region. Hvor store konsekvensene av klimaendringer blir, avhenger blant annet også av hvor godt samfunnet er forberedt. Løsningene på klimaproblemet må derfor skreddersys og tilpasses utfordringene i forskjellige områder. Dårlig og kortsiktig planlegging kan føre til feiltilpasning. Jo varmere det blir, jo større sjanse er det for at vi ikke lenger kan tilpasse oss. Dersom vi fortsetter å slippe ut klimagasser, øker muligheten for at endringene blir så store at vi enten ikke kan komme tilbake til situasjonen vi hadde før eller at det vil kreve svært store kostnader å få det til. Trenger gode og langsiktige planer Det er derfor viktig at utslippene reduseres kraftig i løpet av de neste tiårene. Reduksjoner i klimagassutslipp og tilpasning må ses i sammenheng. Vi må finne de bærekraftige vinn vinn løsningene som både reduserer utslippene våre og sårbarheten for klimaendringer. Les mer om tiltak for å redusere globale klimagasser Les mer om internasjonal klimapolitikk Les mer om tiltak for å redusere norske klimagassutslipp 4.1. Klimaendringer og naturmangfold Publisert av Miljødirektoratet Endringer i klima påvirker naturmangfoldet, fordi de påvirker levekårene til arter og samspillet i naturen. Dersom endringene skjer raskere enn naturen rekker å tilpasse seg, kan sårbare arter og økosystemer reduseres eller forsvinne. Høyere temperaturer i sjøen øker blekingen av koraller. Det skaper problemer for flere arter. Foto: USFWS Pacific Region, Flickr I arktiske strøk truer klimaendringer utbredelsen av flere dyrearter i arktiske strøk som er avhengige av flerårig is, dvs. gammel is som har overlevd smelting fra to eller flere somre. Foto: Trasrold, Flickr TILSTAND Økosystemer over hele verden er påvirket Klimaendringer er en av de største truslene mot naturmangfoldet i verden. Endringer i for eksempel temperatur og nedbør forandrer levekårene for arter, og kan påvirke både naturmangfold og hvordan økosystemene fungerer. Arter og økosystemer har ulik evne til å tilpasse seg og reagerer ulikt på klimaendringer. Lengre vekstsesong på grunn av varmere klima vil for eksempel gjøre at mange planter kan vokse seg større eller formere seg mer. Samtidig kan et varmere klima gi de samme plantene mer konkurranse fra fremmede eller sørlige arter. Det kan derfor være vanskelig å forutsi akkurat hvordan arter og økosystemer blir påvirket av klimaendringene. Andre påvirkninger som fysiske inngrep og forurensning kan også være med på å endre forholdene for arter og økosystemer og mulighetene de har for å tilpasse seg klimaendringene. Slike påvirkninger endrer så vel samspillet mellom arter og miljøet de lever i som samspillet mellom arter. Les mer om hvordan klimaendringer påvirker naturmangfoldet i Norge Endringer i naturmangfoldet Arter og økosystemer over hele verden, både på land og i vann, er allerede påvirket av klimaendringer. FNs klimapanel kom i 2014 med en rapport som bl a beskriver endringer i naturmiljøet som skyldes klimaendringer for hele verden. De viktigste endringene for hvert kontinent er: Afrika: Det har vært nedgang i korallrev og tettheten av trær i noen områder, og utbredelsen av sørlige dyr og plantearter er endret. Fjellet Kilimanjaro har opplevd flere branner. Europa: Trærne får blader tidligere, og frukttrær blomstrer tidligere enn før, spesielt i nordligere strøk. Tregrensa har trukket seg oppover. Trekkfuglene kommer tidligere, og spredningen av fremmede arter på land har økt. Dyreplankton, fisk og sjøfugl har flyttet seg nordover, og planteplankton har forandret livssyklus. Flere varmekjære arter har spredd seg inn i Middelhavet. Land i Sør Europa har fått større områder ødelagt av skogbranner. Asia: Vekstsesongen er endret i mange områder, og trærne får blader tidligere. Mange planter og dyr har flyttet seg nordover og oppover i terrenget, særlig i nordlige deler. Busker har spredt seg i tundraen i Sibir, og lerkeskogen i Sibir har blitt invadert av andre treslag. Korallrev i tropiske områder er blitt redusert, og det har vært forandring i utbredelse av koraller og fisk nordover. Australasia: Utbredelse og livssyklus er endret for bl a fugler, sommerfugler og planter. Noen våtmarker og regnskoger har økt sin utbredelse, mens andre skogsområder og savanne og slettelandskap har trukket seg sammen. I det store barriererevet er det blitt mer vanlig med skader på koraller på grunn av høy vanntemperatur, noe som kalles korallbleking. Marine arter har flyttet mot sør, og årlig trekk av sjøfugl har endret seg. Nord-Amerika: Mange arter har flyttet nordover og oppover i terrenget og har fått endrede livssykluser. Områder med både skog og tundra har opplevd flere branner. Tredødelighet og insektangrep har økt. Atlantiske fiskearter har flyttet seg nordover, laks i Stillehavet har forandret sin migrasjon og overlevelse, og muslingsbestanden langs USAs vestkyst har endret seg. Sentral og Søramerika: Det er blitt flere skogbranner i Amazonas, og flere trær dør. Både regnskog og mangroveskog har fått dårligere forhold. Det er blitt mer korallbleking i deler av Karibien. Polområdene: I Arktis hartregrensa har flyttet seg, både i høyde over havet og nordover. Buskvekster dekker større områder av tundraen. Økosystem som er avhengig av snø eller treløs tundra, har blitt færre og mindre. Mer regn og snø har skapt flere islag på tundraen, noe som gir problemer for artene som lever der. Hekkeområder og fuglebestander har endret seg som følge av dette. Både ikke migrerende arter og sjøfugl er negativt påvirket. I Antarktis har noen plantearter økt sin utbredelse, planteplankton har fått økt produksjon, bestander av sel, sjøfugl og krill har minket, og noen planteplankton er negativt påvirket av havforsuring. KONSEKVENSER Arter og økosystemer kan forsvinne Konsekvensene av klimaendringer på naturmangfold er avhengig av hvor godt rustet arter og økosystemer er for endringer, og hvor store klimaendringene blir. Områder med spesiell eller liten artssammensetning er særlig utsatt for endringer i økosystemer. Dersom en nøkkelart forsvinner herfra, finnes det kanskje ikke noen art som kan overta funksjonen, og konsekvensene av at en art forsvinner kan derfor bli alvorlige for andre arter. Arter kan tilpasse seg endringer i omgivelsene på flere måter, for eksempel ved å akklimatisere seg, ved å flytte på seg, eller gjennom naturlig utvalg. Arter kan flytte på seg Arter som opplever endringer i omgivelsene kan flytte på seg og søke mot områder som har likt klima og miljø som de har vært vant med tidligere. Figuren under viser evnen ulike grupper av dyr og planter har til å flytte seg ut fra hvordan klimaet endrer seg. Scenarier for framtidens klimaendringer er basert på utslippsbanene fra FNs klimapanel. Det er bare noen få grupper av arter som forventes å holde tritt med klimaet ved de høyeste utslippsbanene. Det betyr ikke nødvendigvis at de andre artsgruppene er truet av utryddelse. Noen vil også tilpasse seg på andre måter (se under). I framtiden forventes det at arter og økosystem fortsetter å flytte seg mot polene og opp i høyden. Les mer om hvordan klimaendringer påvirker norsk natur Trenger gode bestander med genetisk variasjon Den mest grunnleggende måten artene tilpasser seg på, er gjennom såkalt naturlig utvalg. Det innebærer at individene som er best tilpasset miljøet, vil overleve og formere seg bedre. Dermed vil disse over generasjoner bli vanligere i bestandene. For å tilpasse seg på denne måten, må artene ha store nok bestander med stor nok genetisk variasjon. Den samlede belastningen er viktig Arealendringer, gjengroing, fysiske inngrep og forurensning er også med på å endre forholdene i naturens økosystemer. Det er den samlede belastningen som avgjør hvor utsatt artene er. Å redusere slike påvirkninger kan gjøre naturen i bedre stand til å tilpasse seg klimaendringene selv om de negative konsekvensene av klimaendringer ikke kan unngås helt. Trues av utryddelse Arter som ikke klarer å forflytte seg eller tilpasse seg på annen måte, vil trues av utryddelse på grunn av klimaendringene. Ifølge FNs klimapanel øker risikoen for at arter dør ut for alle utviklingsbaner, men risikoen er større jo større og raskere klimaendringene blir: Risikoen for plutselige og irreversible økosystemforandringer er tilstede for oppvarming på under én grad. Tropiske korallrev og arktiske økosystemer viser allerede tegn på slike endringer. Mange sårbare arter og økosystemer vil utsettes for høy risiko for negative konsekvenser ved en temperaturøkning på ca. to grader. Ved en økning av den globale gjennomsnittstemperaturen på omkring tre grader forventes det store tap av naturmangfold og økosystemtjenester. Arter i kalde områder er spesielt sårbare Arter som lever høyere enn skoggrensa og som trives i et kaldt klima, er spesielt sårbare for klimaendringer. De vil kanskje ikke ha noen tilsvarende kalde steder å flytte til, og er derfor avhengige av å tilpasse seg på andre måter. Artene som lever her kan også få nye konkurrenter eller fiender når nye arter etablerer seg i disse områdene. Les mer om klimaendringer i Arktis TILTAK Vi må sikre gode bestander og redusere annen påvirkning Det er flere måter vi kan bidra til at artene selv kan tilpasse seg endringer i miljøet: For eksempel kan vi lage korridorer artene kan spre seg gjennom, eller vi kan bidra til at bestandene har tilstrekkelig genetisk variasjon for å tilpasse seg gjennom naturlig utvalg. Uansett hvordan en art skal tilpasse seg klimaendringene, er det viktig med store bestander og leveområder og velfungerende økosystemer. Derfor er det viktig å redusere andre negative påvirkninger på naturmangfoldet. Skog lagrer karbon og er viktig levested for arter Skogen spiller en viktig rolle for jordas klima, både fordi den tar opp og lagrer karbon og er et viktig levested for svært mange av jordas arter. Skogbruk og mer planting av trær kan være et tiltak for å redusere klimaendringer, men kan også påvirke det biologiske mangfoldet. Vi må derfor ta hensyn til både naturmangfold og klimaendringer Les mer om skog og klima Naturmangfold (og biologisk mangfold) Naturmangfold er summen av biologisk mangfold*, landskapsmessig mangfold, og geologisk mangfold. Mangfold som er rent menneskeskapt - som for eksempel dyrkede planter - regnes ikke som naturmangfold. *Biologisk mangfold er mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene, og de økologiske sammenhengene mellom disse Klimaendringer og matsikkerhet Publisert av Miljødirektoratet Klimaendringer vil påvirke tilgangen på mat og vann og kvaliteten på avlinger over hele verden. Fattige utviklingsland er spesielt utsatt, fordi en stor del av livsgrunnlaget og økonomien er knyttet til for eksempel landbruk som vil rammes hardere av effekter som hetebølger, tørke, flom og stormer. Jordbruket er livsgrunnlaget for mange i Afrika. Foto: UNAMID, Flickr Høyere havtemperaturer gjør at fiskearter kan forflytte seg lenger nord. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Klimaendringer vil svekke matsikkerheten og redusere tilgangen på vann i mange land. Samtidig gjør befolkningsvekst og økt velstand at behovet for mat øker raskt. Avlinger av hvete, ris og mais vil bli redusert mange steder i verden, men klimaendringer kan være positivt for avlingene enkelte steder. Totalt sett vil omfanget og alvorligheten av de negative virkningene på avlingene globalt i økende grad oppveie de positive virkningene fram mot år Enkelte av områdene som får mindre avlinger vil også få en ekstra belastning fordi de også får mindre tilgang på fisk. Fattige rammes hardest Fattige utviklingsland er spesielt utsatt for konsekvensene av klimaendringene, fordi livsgrunnlaget og økonomien i slike land ofte er knyttet til primærnæringer som landbruk og fiske, som er følsomme for klimaendringer. Mange av de fattige landene ligger også i områder som vil få størst negative effekter av klimaendringer. Flere av landene har i tillegg dårligere forutsetninger for å forebygge og reparere virkningene av klimaendringer, enten på grunn av lite ressurser, skjevfordeling av ressursene eller styresett. Store deler av Afrika er i dag truet av tørke, og FNs klimapanel forventer mer tørke og nedgang i avlingene i framtida. Varmere vann i de store afrikanske innsjøene vil også føre til redusert fiske og dermed dårligere tilgang på mat. Klimaendringene utgjør derfor en stor trussel for livsgrunnlaget for mange i denne regionen. Ved høyere breddegrader kan et varmere klima gi større matproduksjon. Samtidig kan høyere temperaturer gi mer skadedyr og plantesykdommer som områdene ikke er utsatt for i dag. Skjerpet konkurranse om fisken Fisk og andre sjødyr vil følge forflyttingen av klimasoner mot polene etter hvert som temperaturen i havet stiger. Dette kan for eksempel gi behov for nye internasjonale avtaler om fiskekvoter. Endringene vil forandre det økonomiske grunnlaget for mange kystsamfunn. For noen samfunn vil dette ha dramatiske konsekvenser mens andre vil oppnå fordeler. Havforsuring vil utgjøre en større risiko for fisk og andre sjødyr, spesielt for korallrev og polare økosystemer etter hvert som konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren øker. Store utfordringer for vannforsyningen i fattige land Klimaendringer vil også påvirke tilgangen til ferskvann. Mengden vann som er lagret i isbreer og snødekke antas å avta i dette århundret. I en rekke tropiske og subtropiske områder som allerede er tørre, vil mindre regn true vannforsyningen. Det gjelder spesielt i Afrika. Samtidig vil behovet for ferskvann trolig øke i tiårene framover på grunn av befolkningsvekst og økonomisk utvikling. Flere mennesker på flukt og økt fare for konflikter Klimaendringene forventes å svekke den økonomiske veksten og bremse reduksjonen i fattigdom. Svekket matproduksjon vil øke matprisene. Flere mennesker vil tvinges på flukt på grunn av klimaendringer i løpet av dette århundret, ifølge FNs klimapanel. Klimapanelet sier også at klimaendringene indirekte øker risikoen for voldelige konflikter som borgerkrig, fordi de forsterker virkningen av andre årsaker til slike konflikter, som fattigdom og økonomisk nedgang Klimaendringer og helse Publisert av Miljødirektoratet Klimaendringer påvirker allerede helsa til mange mennesker. FNs klimapanel forventer at klimaendringene vil påvirke millioner av menneskers helse i framtida. Hetebølgen i Europa i 2003 hadde store konsekvenser. Frankrike var spesielt hardt rammet, og nesten mennesker døde. Foto: Michel Longchamps, Flickr Rundt 90 prosent av dem som dør av malaria bor i Afrika, og de fleste er små barn. Klimaendringene vil føre til økt utbredelse av insektbårne sykdommer som malaria. Foto: WHO, Flickr TILSTAND Ekstremvær og endringer i miljøet påvirker helsa Både hetebølger og skogbranner, underernæring på grunn av mindre matproduksjon og sykdommer som overføres via vann, mat eller insekter er eksempler på hvordan klimaendringene påvirker helse negativt. Ifølge FNs klimapanel vil klimaendringene først og fremst forsterke helseproblemer som allerede eksisterer i perioden fram til Fram mot 2100 vil klimaendringene ha mer direkte konsekvenser og gi dårligere helse i mange regioner spesielt i de fattigste landene. Dersom dagens utslippsutvikling fortsetter, kan det innen 2100 bli umulig å gjøre normale aktiviteter utendørs i enkelte perioder av året i deler av verden hvor det blir svært varmt. Ekstremvær Klimaendringer påvirker helsa vår direkte ved at vi for eksempel utsettes for mer ekstremvær som hetebølger og flom. Vi blir også indirekte påvirket av endringer i økosystemer og miljøet, for eksempel ved at vannbårne sykdommer spres på grunn av mer nedbør og avrenning, eller ved at sykdommer som malaria og tropefeber flytter seg til nye områder på grunn av varmere klima. Hetebølger Ekstremvær er en av virkningene av klimaendringer som har størst påvirkning på helse i Europa, ifølge det Europeiske miljøbyrået (EEA). Dødelighet på grunn av hetebølger og flom er forventet å øke i framtida. Uten tilpasning, forventer miljøbyrået mellom og ekstra dødsfall i Europa hvert år på grunn av hetebølger innen Eldre har en dårligere evne til å regulere temperaturen i kroppen og er mer sårbare for høye temperaturer. I Europa er hetebølger ofte assosiert med høy luftforurensning og ozon konsentrasjon ved bakken, som forårsaker luftveissykdommer og for tidlig død. Tørke og flom Den største helsepåvirkningen fra klimaendringer i årene framover vil sannsynligvis komme som en konsekvens av mer tørke og flom. Mindre avlinger og dårligere tilgang på mat vil skape høyere risiko for underernæring. Flom kan gi umiddelbar død og skade og ødelegge avlinger, men kan også påvirke infrastruktur og medisinsk utstyr som skal hjelpe med å redusere skadene fra flommen. Flom kan også sende mennesker på flukt og føre til forurensing av miljøet, for eksempel ved at kjemikalier og helse og miljøskadelige stoffer spres i miljøet. Dette kan påvirke kvaliteten på drikkevann og jordbruksarealer. Store fordeler med å begrense oppvarmingen til 1,5 grader I 2018 publiserte FNs klimapanel en rapport som blant annet ser på konsekvensene av en global oppvarming på 1,5 grader og høyere. Rapporten konkluderer blant annet med at det er store fordeler forbundet med å begrense global oppvarming til 1,5 grader, og at 2 grader oppvarming vil føre til mer alvorlige konsekvenser enn det som var estimert i tidligere rapporter. Dette er også tilfelle for virkninger på folkehelsa. Effektene av 1,5 grader oppvarming på helse, livsgrunnlag, mat og vannforsyning, menneskelig sikkerhet, infrastruktur og økonomisk vekst vil øke sammenlignet med i dag, og enda mer ved 2 grader global oppvarming. Marginaliserte og sårbare grupper blir hardere rammet ved en global oppvarming på 1,5 grader og mer. Dette gjelder spesielt urbefolkninger og samfunn i Arktis der befolkningen er avhengig av landbruk og kystnæringer, og små øystater under utvikling som ofte har begrenset mulighet til å tilpasse seg fra før av. Ved å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, vil antallet mennesker som eksponeres for klimarelatert risiko og som er utsatt for fattigdom reduseres med flere hundre millioner fram mot Økt saltvannsintrengning, flom og skade på infrastruktur som følge av økte havnivåer er spesielt skadelig for små øystater, lavtliggende kystområder og elvedeltaer. Enhver økning i global oppvarming vil ha konsekvenser for helsa, og risikoen forbundet med skade og død fra hetebølger vil være lavere ved 1,5 grader enn ved 2 grader. Risikoen er spesielt høy i urbane strøk der byområder blir mye varmere enn landlige områder rundt. Sykdommer som malaria og denguefeber forventes å øke. TILTAK Kan forberede oss Hvor store konsekvenser klimaendringene gir, avhenger blant annet av hvor godt vi er forberedt. Sammenlignet med mange andre land er for eksempel Europa godt rustet for å håndtere helseeffektene fra klimaendringer. Malaria er ikke forventet å etablere seg i Europa, fordi vi har et godt helsesystem. Ekstremhendelser som flom eller langvarige hetebølger vil imidlertid sette et større press på helsesystemene våre. Å sørge for å ha god helseberedskap i utsatte områder kan redusere konsekvensene klimaendringer kan ha for helse. Mennesker som ikke har tilgang på gode helsesystem, er mer sårbare. Klimatiltak kan redusere luftforurensning Mange tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, som for eksempel å erstatte bilkjøring med kollektivtransport og sykling, kan også ha positive helseeffekter i form av redusert luftforuresning. Les mer om klimaendringer, miljø og helse 5. FNs klimapanel (IPCC) Publisert av Miljødirektoratet FNs klimapanel ble etablert i 1988 av Verdens meterologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP). Klimapanelet forsker ikke selv, men samler og vurderer ny forskning på klimaendringer. De uavhengige rapportene fra klimapanelet har blitt det viktigste grunnlaget for klimaforhandlingene. I 2018 skal FNs klimapanel legge fram en spesialrapport om virkningene av klimaendringene ved 1,5 grads oppvarming og beregninger for hvor mye utslippene må reduseres for å begrense oppvarmingen til 1,5 grad. Side 58 / 125

59 Utviklingsbanene til FNs klimapanel er ikke antakelser om hvordan framtiden blir, men bekrivelser av hvilke klimaendringer vi kan få avhengig av hvor store klimagassutslippene blir i årene som kommer. Foto: Alan Kotok, Flickr I den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel viser de til fire utviklingsbaner, såkalte Representative Concentration Pathways (RCP). Utviklingsbanene viser flere svært forskjellige framtider for verden fram til år For å beregne hvordan menneskelig aktivitet påvirker klima, har forskerne lagt ulike faktorer som klimagassutslipp, forurensning og endringer i land og havområder inn i modellene. Disse faktorene påvirker jordens klima. Hvilken utviklingsbane verden vil følge, er blant annet avhengig av hvor mye fossile brensler vi bruker og hvordan landarealene forvaltes. Flere veier til ulike framtider Utviklingsbanene representerer et spekter av mulige framtidige klimagassutslipp, som fører til gitte konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren, med tilhørende global temperaturøkning. Hvis vi lykkes med kraftige reduksjoner i klimagassutslippene, kan vi få en utviklingsbane som overholder togradersmålet. Figuren over viser utviklingsbanene fra en fremtid med lave utslipp til en hvor dagens utslippsvekst får fortsette. I utslippsbanene ligger det også ulike antakelser om befolkningsvekst, økonomisk vekst, teknologisk utvikling og annen innovasjon. Det er også flere veier til lavutslippsbanene. De viser at jo lenger vi venter med å redusere utslippene, jo mer krevende blir det å få til tilstrekkelige utslippskutt senere. Sannsynligheten for at vi når togradersmålet øker dersom vi klarer å kutte utslippene tidlig i dette århundre. Landområder varmes opp mer enn havområder Når vi snakker om klimaendringer, snakker vi ofte om gjennomsnittsverdier. Bak gjennomsnittet for en hel planet vil det være store forskjeller mellom de ulike regionene. Fordi havoverflaten tar opp varme fra lufta og fører varmen nedover i dypet, vil oppvarmingen over havene bli mindre enn oppvarmingen over land. Kontinentene varmes opp fortere enn havet, fordi landjorda ikke transporterer varmen like raskt nedover. Oppvarmingen vil skje raskere og kraftigere jo lenger nord man kommer, spesielt nord for polarsirkelen. Mindre havis og snø gjør at mer solenergi tas opp, fordi overflaten som var hvit og reflekterte mye solenergi tidligere, blir mørkere og absorberer mer av energien. Dette vil ha en selvforsterkende effekt. De to jordklodene over viser forskjellen i temperaturøkning dersom vi følger to forskjellige utviklingsbaner lavest utslipp til venstre og høyeste utslipp til høyre. Også på kloden til venstre ser vi en temperaturøkning som gjør at vi får betydelige klimaendringer, selv om de blir mindre alvorlige enn på kloden til høyre. Kloden til høyre viser utviklingsbanen med de høyeste utslippene, der den globale temperaturøkningen kan bli mer enn 4 C i løpet av dette århundret. Figurene viser også at landområdene varmes opp mer enn havene, og at oppvarmingen blir høyest i arktiske områder. Jordklodene over viser endringer i nedbør for utviklingsbanen med de laveste utslippene (til venstre) og de høyeste utslippene (til høyre). Mange tørre områder vil få mindre nedbør, mens mange områder med mye regn, får mer. Men det vil være betydelige forskjeller mellom regionene og store lokale forskjeller innenfor en region. Last ned pdf om utviklingsbaner FNs klimapanel Engelsk navn: Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) Vurderer all ny forskning som er relevant for å forstå hvordan menneskeskapte utslipp skaper klimaendringer, hvilke virkninger klimaendringer kan ha, og hvilke tiltak og virkemidler som kan redusere klimaendringer og utslipp Gjennomgår tusenvis av studier for å lage hovedrapporter som oppsummerer status for kunnskapen om klima, i tillegg til mer tematiske spesialrapporter Vurderingene er politisk nøytrale og baserer seg på all relevant litteratur som tilfredsstiller vanlige krav til dokumentasjon i vitenskapelig publisering Klimapanelet driver ikke egen forskning eller overvåking FNs klimapanel og sannsynlighet FNs klimapanel oppgir sannsynligheten knyttet til beregninger i prosent: prosent: Ekstremt sannsynlig prosent: Sannsynlig prosent: Omtrent like sannsynlig som ikke 0-33 prosent: Usannsynlig 0-5 prosent: Ekstremt usannsynlig FNs klimakonvensjon (UNFCCC) FNs rammekonvensjon om klimaendringer (Klimakonvensjonen) ble vedtatt i 1992 og er ratifisert av 195 parter. Det langsiktige målet er at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som forhindrer en farlig og negativ menneskeskapt påvirkning på klimasystemet. Dette målet har blitt konkretisert gjennom Parisavtalen, der man ble enige om at den globale oppvarmingen må holdes godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid og vi skal tilstrebe 1,5 grads oppvarming. 4. Konsekvenser av klimaendringer Publisert av Miljødirektoratet Klimaendringer påvirker økosystem, økonomi og helse og konsekvensene vil trolig bli større i tiårene som kommer. Hvor store konsekvensene blir, er blant annet avhengig av hvor godt forberedt samfunnet er. En økning i havnivået vil ha store konsekvenser framover. Bildet viser slum i Dhaka i Bangladesh. Foto: Abir Abdullah, ADB FNs klimapanel forventer at mindre jord i Afrika vil være dyrkbar på grunn av tørke. Dette vil skape problemer for de som livnærer seg som bønder. Foto: Vicki, Flickr Menneskeskapte utslipp har blant annet påvirket nedbørsmønstre, varmet opp havet, bidratt til smelting av isbreer og havis i Arktis og tap av innlandsis på Grønland, ifølge FNs klimapanel. Klimaendringene har allerede påvirket natur og mennesker over hele verden. Endringer i nedbør og smeltende is har for eksempel påvirket tilgangen og kvaliteten på vann mange steder. Kartet under viser virkninger som er observert forskjellige steder i verden. NATURMANGFOLD Tap av naturmangfold Langsomme naturlige klimaendringer har endret økosystemer, og også utryddet arter, gjennom millioner av år. Forskjellen nå er at klimaet endrer seg mye raskere, slik at mange flere av artene ikke rekker å tilpasse seg. Naturen er i tillegg mye mer sårbar i dag enn tidligere, fordi den også utsettes for en større samlet belastning fra verdensbefolkningen som i dag er over sju milliarder mennesker. Når klimaendringer påvirker det finstilte og komplekse samspillet mellom arter og omgivelser, øker risikoen for at naturmangfold går tapt. Endringene påvirker økosystemenes evne til å fungere godt og for eksempel gi naturlig beskyttelse mot ekstremvær. Mange dyr og planter har allerede flyttet på seg eller forandret måten de lever på. For eksempel blomstrer frukttrær tidligere om våren og trekkfugler kommer tidligere tilbake. Les mer om klimaendringer og naturmangfold Les mer om klimaendringenes effekter på naturen i Norge HELSE Påvirker helsa vår Klimaendringer påvirker allerede helsa til mange mennesker og vil fortsette å gjøre det i framtida. Både hetebølger og skogbranner, underernæring på grunn av mindre matproduksjon og sykdommer som overføres via vann, mat eller insekter er eksempler på hvordan klimaendringene påvirker helse negativt. Les mer om klimaendringer og helse SAMFUNN Konsekvenser for fattige og rike Konsekvensene av klimaendringer og risikoen for at de skader oss, avhenger ikke bare av hvordan naturen endrer seg, men også hvor eksponert og sårbare vi er. En hetebølge vil naturlig nok utgjøre en større risiko for syke og eldre enn for unge og friske. En flom vil ikke ramme like hardt dersom de som bor der er forberedt. Fattige mennesker vil rammes hardest, og gradvise klimaendringer kan for eksempel forverre fattigdom og tilgangen på mat. Hetebølger, flom, tørke, sykloner og skogbranner har allerede vist at bade økosystemer og samfunn er sårbare. Økonomiske tap og endrede livsvilkår Klimaendringene er forventet å redusere økonomisk vekst og gi høyere matvarepriser på grunn av svekket matproduksjon. Dette vil forverre fattigdom i mange utviklingsland. Klimaendringene vil redusere tilgang på ferskvann i mange land og svekke matsikkerheten. Samtidig øker verdens behov for mat. Flere mennesker kan bli drevet på flukt og risikoen for voldelige konflikter kan bli indirekte påvirket. Les mer om matproduksjon og klimaendringer Tap og skade fra mer nedbør og flom Tap og skade fra flom og erosjon vil øke i kystområder. Dette skyldes både at havet stiger og at bosetting og næringsvirksomhet øker langs kysten. For lavtliggende land og mindre øystater vil tilpasningskostnadene kunne utgjøre flere prosent av bruttonasjonalproduktet. Antall mennesker som rammes av store flommer i elver, vil øke med stigende temperatur. I byer vil ekstrem nedbør og ras utgjøre en fare for bygninger, infrastruktur, liv og helse. En økning i havnivået kan ha dramatiske konsekvenser, fordi omtrent halve jordas befolkning lever i kystnære områder. Disse konsekvensene vil bli forsterket av andre klimaendringer. Hundrevis av millioner mennesker er sårbare for flom på grunn av at havet stiger, nedbør øker og elver går ut over sine bredder. Dette gjelder særlig i områder med lavtliggende bosettinger og høy befolkningstetthet. Havnivåstigning kan få negative virkninger på fiskerier, turisme, infrastruktur og jordbruk. Høyere havnivå vil føre til økt erosjon og ferskvannskilder kan bli skadet på grunn av saltinntrengning fra havet. Les mer om havnivåstigning i Norge TILTAK Både tilpasning og raske utslippskutt er nødvendig Hvor stor risiko klimaendringene utgjør, varierer fra region til region. Hvor store konsekvensene av klimaendringer blir, avhenger blant annet også av hvor godt samfunnet er forberedt. Løsningene på klimaproblemet må derfor skreddersys og tilpasses utfordringene i forskjellige områder. Dårlig og kortsiktig planlegging kan føre til feiltilpasning. Jo varmere det blir, jo større sjanse er det for at vi ikke lenger kan tilpasse oss. Dersom vi fortsetter å slippe ut klimagasser, øker muligheten for at endringene blir så store at vi enten ikke kan komme tilbake til situasjonen vi hadde før eller at det vil kreve svært store kostnader å få det til. Trenger gode og langsiktige planer Det er derfor viktig at utslippene reduseres kraftig i løpet av de neste tiårene. Reduksjoner i klimagassutslipp og tilpasning må ses i sammenheng. Vi må finne de bærekraftige vinn vinn løsningene som både reduserer utslippene våre og sårbarheten for klimaendringer. Les mer om tiltak for å redusere globale klimagasser Les mer om internasjonal klimapolitikk Les mer om tiltak for å redusere norske klimagassutslipp 4.1. Klimaendringer og naturmangfold Publisert av Miljødirektoratet Endringer i klima påvirker naturmangfoldet, fordi de påvirker levekårene til arter og samspillet i naturen. Dersom endringene skjer raskere enn naturen rekker å tilpasse seg, kan sårbare arter og økosystemer reduseres eller forsvinne. Høyere temperaturer i sjøen øker blekingen av koraller. Det skaper problemer for flere arter. Foto: USFWS Pacific Region, Flickr I arktiske strøk truer klimaendringer utbredelsen av flere dyrearter i arktiske strøk som er avhengige av flerårig is, dvs. gammel is som har overlevd smelting fra to eller flere somre. Foto: Trasrold, Flickr TILSTAND Økosystemer over hele verden er påvirket Klimaendringer er en av de største truslene mot naturmangfoldet i verden. Endringer i for eksempel temperatur og nedbør forandrer levekårene for arter, og kan påvirke både naturmangfold og hvordan økosystemene fungerer. Arter og økosystemer har ulik evne til å tilpasse seg og reagerer ulikt på klimaendringer. Lengre vekstsesong på grunn av varmere klima vil for eksempel gjøre at mange planter kan vokse seg større eller formere seg mer. Samtidig kan et varmere klima gi de samme plantene mer konkurranse fra fremmede eller sørlige arter. Det kan derfor være vanskelig å forutsi akkurat hvordan arter og økosystemer blir påvirket av klimaendringene. Andre påvirkninger som fysiske inngrep og forurensning kan også være med på å endre forholdene for arter og økosystemer og mulighetene de har for å tilpasse seg klimaendringene. Slike påvirkninger endrer så vel samspillet mellom arter og miljøet de lever i som samspillet mellom arter. Les mer om hvordan klimaendringer påvirker naturmangfoldet i Norge Endringer i naturmangfoldet Arter og økosystemer over hele verden, både på land og i vann, er allerede påvirket av klimaendringer. FNs klimapanel kom i 2014 med en rapport som bl a beskriver endringer i naturmiljøet som skyldes klimaendringer for hele verden. De viktigste endringene for hvert kontinent er: Afrika: Det har vært nedgang i korallrev og tettheten av trær i noen områder, og utbredelsen av sørlige dyr og plantearter er endret. Fjellet Kilimanjaro har opplevd flere branner. Europa: Trærne får blader tidligere, og frukttrær blomstrer tidligere enn før, spesielt i nordligere strøk. Tregrensa har trukket seg oppover. Trekkfuglene kommer tidligere, og spredningen av fremmede arter på land har økt. Dyreplankton, fisk og sjøfugl har flyttet seg nordover, og planteplankton har forandret livssyklus. Flere varmekjære arter har spredd seg inn i Middelhavet. Land i Sør Europa har fått større områder ødelagt av skogbranner. Asia: Vekstsesongen er endret i mange områder, og trærne får blader tidligere. Mange planter og dyr har flyttet seg nordover og oppover i terrenget, særlig i nordlige deler. Busker har spredt seg i tundraen i Sibir, og lerkeskogen i Sibir har blitt invadert av andre treslag. Korallrev i tropiske områder er blitt redusert, og det har vært forandring i utbredelse av koraller og fisk nordover. Australasia: Utbredelse og livssyklus er endret for bl a fugler, sommerfugler og planter. Noen våtmarker og regnskoger har økt sin utbredelse, mens andre skogsområder og savanne og slettelandskap har trukket seg sammen. I det store barriererevet er det blitt mer vanlig med skader på koraller på grunn av høy vanntemperatur, noe som kalles korallbleking. Marine arter har flyttet mot sør, og årlig trekk av sjøfugl har endret seg. Nord-Amerika: Mange arter har flyttet nordover og oppover i terrenget og har fått endrede livssykluser. Områder med både skog og tundra har opplevd flere branner. Tredødelighet og insektangrep har økt. Atlantiske fiskearter har flyttet seg nordover, laks i Stillehavet har forandret sin migrasjon og overlevelse, og muslingsbestanden langs USAs vestkyst har endret seg. Sentral og Søramerika: Det er blitt flere skogbranner i Amazonas, og flere trær dør. Både regnskog og mangroveskog har fått dårligere forhold. Det er blitt mer korallbleking i deler av Karibien. Polområdene: I Arktis hartregrensa har flyttet seg, både i høyde over havet og nordover. Buskvekster dekker større områder av tundraen. Økosystem som er avhengig av snø eller treløs tundra, har blitt færre og mindre. Mer regn og snø har skapt flere islag på tundraen, noe som gir problemer for artene som lever der. Hekkeområder og fuglebestander har endret seg som følge av dette. Både ikke migrerende arter og sjøfugl er negativt påvirket. I Antarktis har noen plantearter økt sin utbredelse, planteplankton har fått økt produksjon, bestander av sel, sjøfugl og krill har minket, og noen planteplankton er negativt påvirket av havforsuring. KONSEKVENSER Arter og økosystemer kan forsvinne Konsekvensene av klimaendringer på naturmangfold er avhengig av hvor godt rustet arter og økosystemer er for endringer, og hvor store klimaendringene blir. Områder med spesiell eller liten artssammensetning er særlig utsatt for endringer i økosystemer. Dersom en nøkkelart forsvinner herfra, finnes det kanskje ikke noen art som kan overta funksjonen, og konsekvensene av at en art forsvinner kan derfor bli alvorlige for andre arter. Arter kan tilpasse seg endringer i omgivelsene på flere måter, for eksempel ved å akklimatisere seg, ved å flytte på seg, eller gjennom naturlig utvalg. Arter kan flytte på seg Arter som opplever endringer i omgivelsene kan flytte på seg og søke mot områder som har likt klima og miljø som de har vært vant med tidligere. Figuren under viser evnen ulike grupper av dyr og planter har til å flytte seg ut fra hvordan klimaet endrer seg. Scenarier for framtidens klimaendringer er basert på utslippsbanene fra FNs klimapanel. Det er bare noen få grupper av arter som forventes å holde tritt med klimaet ved de høyeste utslippsbanene. Det betyr ikke nødvendigvis at de andre artsgruppene er truet av utryddelse. Noen vil også tilpasse seg på andre måter (se under). I framtiden forventes det at arter og økosystem fortsetter å flytte seg mot polene og opp i høyden. Les mer om hvordan klimaendringer påvirker norsk natur Trenger gode bestander med genetisk variasjon Den mest grunnleggende måten artene tilpasser seg på, er gjennom såkalt naturlig utvalg. Det innebærer at individene som er best tilpasset miljøet, vil overleve og formere seg bedre. Dermed vil disse over generasjoner bli vanligere i bestandene. For å tilpasse seg på denne måten, må artene ha store nok bestander med stor nok genetisk variasjon. Den samlede belastningen er viktig Arealendringer, gjengroing, fysiske inngrep og forurensning er også med på å endre forholdene i naturens økosystemer. Det er den samlede belastningen som avgjør hvor utsatt artene er. Å redusere slike påvirkninger kan gjøre naturen i bedre stand til å tilpasse seg klimaendringene selv om de negative konsekvensene av klimaendringer ikke kan unngås helt. Trues av utryddelse Arter som ikke klarer å forflytte seg eller tilpasse seg på annen måte, vil trues av utryddelse på grunn av klimaendringene. Ifølge FNs klimapanel øker risikoen for at arter dør ut for alle utviklingsbaner, men risikoen er større jo større og raskere klimaendringene blir: Risikoen for plutselige og irreversible økosystemforandringer er tilstede for oppvarming på under én grad. Tropiske korallrev og arktiske økosystemer viser allerede tegn på slike endringer. Mange sårbare arter og økosystemer vil utsettes for høy risiko for negative konsekvenser ved en temperaturøkning på ca. to grader. Ved en økning av den globale gjennomsnittstemperaturen på omkring tre grader forventes det store tap av naturmangfold og økosystemtjenester. Arter i kalde områder er spesielt sårbare Arter som lever høyere enn skoggrensa og som trives i et kaldt klima, er spesielt sårbare for klimaendringer. De vil kanskje ikke ha noen tilsvarende kalde steder å flytte til, og er derfor avhengige av å tilpasse seg på andre måter. Artene som lever her kan også få nye konkurrenter eller fiender når nye arter etablerer seg i disse områdene. Les mer om klimaendringer i Arktis TILTAK Vi må sikre gode bestander og redusere annen påvirkning Det er flere måter vi kan bidra til at artene selv kan tilpasse seg endringer i miljøet: For eksempel kan vi lage korridorer artene kan spre seg gjennom, eller vi kan bidra til at bestandene har tilstrekkelig genetisk variasjon for å tilpasse seg gjennom naturlig utvalg. Uansett hvordan en art skal tilpasse seg klimaendringene, er det viktig med store bestander og leveområder og velfungerende økosystemer. Derfor er det viktig å redusere andre negative påvirkninger på naturmangfoldet. Skog lagrer karbon og er viktig levested for arter Skogen spiller en viktig rolle for jordas klima, både fordi den tar opp og lagrer karbon og er et viktig levested for svært mange av jordas arter. Skogbruk og mer planting av trær kan være et tiltak for å redusere klimaendringer, men kan også påvirke det biologiske mangfoldet. Vi må derfor ta hensyn til både naturmangfold og klimaendringer Les mer om skog og klima Naturmangfold (og biologisk mangfold) Naturmangfold er summen av biologisk mangfold*, landskapsmessig mangfold, og geologisk mangfold. Mangfold som er rent menneskeskapt - som for eksempel dyrkede planter - regnes ikke som naturmangfold. *Biologisk mangfold er mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene, og de økologiske sammenhengene mellom disse Klimaendringer og matsikkerhet Publisert av Miljødirektoratet Klimaendringer vil påvirke tilgangen på mat og vann og kvaliteten på avlinger over hele verden. Fattige utviklingsland er spesielt utsatt, fordi en stor del av livsgrunnlaget og økonomien er knyttet til for eksempel landbruk som vil rammes hardere av effekter som hetebølger, tørke, flom og stormer. Jordbruket er livsgrunnlaget for mange i Afrika. Foto: UNAMID, Flickr Høyere havtemperaturer gjør at fiskearter kan forflytte seg lenger nord. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Klimaendringer vil svekke matsikkerheten og redusere tilgangen på vann i mange land. Samtidig gjør befolkningsvekst og økt velstand at behovet for mat øker raskt. Avlinger av hvete, ris og mais vil bli redusert mange steder i verden, men klimaendringer kan være positivt for avlingene enkelte steder. Totalt sett vil omfanget og alvorligheten av de negative virkningene på avlingene globalt i økende grad oppveie de positive virkningene fram mot år Enkelte av områdene som får mindre avlinger vil også få en ekstra belastning fordi de også får mindre tilgang på fisk. Fattige rammes hardest Fattige utviklingsland er spesielt utsatt for konsekvensene av klimaendringene, fordi livsgrunnlaget og økonomien i slike land ofte er knyttet til primærnæringer som landbruk og fiske, som er følsomme for klimaendringer. Mange av de fattige landene ligger også i områder som vil få størst negative effekter av klimaendringer. Flere av landene har i tillegg dårligere forutsetninger for å forebygge og reparere virkningene av klimaendringer, enten på grunn av lite ressurser, skjevfordeling av ressursene eller styresett. Store deler av Afrika er i dag truet av tørke, og FNs klimapanel forventer mer tørke og nedgang i avlingene i framtida. Varmere vann i de store afrikanske innsjøene vil også føre til redusert fiske og dermed dårligere tilgang på mat. Klimaendringene utgjør derfor en stor trussel for livsgrunnlaget for mange i denne regionen. Ved høyere breddegrader kan et varmere klima gi større matproduksjon. Samtidig kan høyere temperaturer gi mer skadedyr og plantesykdommer som områdene ikke er utsatt for i dag. Skjerpet konkurranse om fisken Fisk og andre sjødyr vil følge forflyttingen av klimasoner mot polene etter hvert som temperaturen i havet stiger. Dette kan for eksempel gi behov for nye internasjonale avtaler om fiskekvoter. Endringene vil forandre det økonomiske grunnlaget for mange kystsamfunn. For noen samfunn vil dette ha dramatiske konsekvenser mens andre vil oppnå fordeler. Havforsuring vil utgjøre en større risiko for fisk og andre sjødyr, spesielt for korallrev og polare økosystemer etter hvert som konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren øker. Store utfordringer for vannforsyningen i fattige land Klimaendringer vil også påvirke tilgangen til ferskvann. Mengden vann som er lagret i isbreer og snødekke antas å avta i dette århundret. I en rekke tropiske og subtropiske områder som allerede er tørre, vil mindre regn true vannforsyningen. Det gjelder spesielt i Afrika. Samtidig vil behovet for ferskvann trolig øke i tiårene framover på grunn av befolkningsvekst og økonomisk utvikling. Flere mennesker på flukt og økt fare for konflikter Klimaendringene forventes å svekke den økonomiske veksten og bremse reduksjonen i fattigdom. Svekket matproduksjon vil øke matprisene. Flere mennesker vil tvinges på flukt på grunn av klimaendringer i løpet av dette århundret, ifølge FNs klimapanel. Klimapanelet sier også at klimaendringene indirekte øker risikoen for voldelige konflikter som borgerkrig, fordi de forsterker virkningen av andre årsaker til slike konflikter, som fattigdom og økonomisk nedgang Klimaendringer og helse Publisert av Miljødirektoratet Klimaendringer påvirker allerede helsa til mange mennesker. FNs klimapanel forventer at klimaendringene vil påvirke millioner av menneskers helse i framtida. Hetebølgen i Europa i 2003 hadde store konsekvenser. Frankrike var spesielt hardt rammet, og nesten mennesker døde. Foto: Michel Longchamps, Flickr Rundt 90 prosent av dem som dør av malaria bor i Afrika, og de fleste er små barn. Klimaendringene vil føre til økt utbredelse av insektbårne sykdommer som malaria. Foto: WHO, Flickr TILSTAND Ekstremvær og endringer i miljøet påvirker helsa Både hetebølger og skogbranner, underernæring på grunn av mindre matproduksjon og sykdommer som overføres via vann, mat eller insekter er eksempler på hvordan klimaendringene påvirker helse negativt. Ifølge FNs klimapanel vil klimaendringene først og fremst forsterke helseproblemer som allerede eksisterer i perioden fram til Fram mot 2100 vil klimaendringene ha mer direkte konsekvenser og gi dårligere helse i mange regioner spesielt i de fattigste landene. Dersom dagens utslippsutvikling fortsetter, kan det innen 2100 bli umulig å gjøre normale aktiviteter utendørs i enkelte perioder av året i deler av verden hvor det blir svært varmt. Ekstremvær Klimaendringer påvirker helsa vår direkte ved at vi for eksempel utsettes for mer ekstremvær som hetebølger og flom. Vi blir også indirekte påvirket av endringer i økosystemer og miljøet, for eksempel ved at vannbårne sykdommer spres på grunn av mer nedbør og avrenning, eller ved at sykdommer som malaria og tropefeber flytter seg til nye områder på grunn av varmere klima. Hetebølger Ekstremvær er en av virkningene av klimaendringer som har størst påvirkning på helse i Europa, ifølge det Europeiske miljøbyrået (EEA). Dødelighet på grunn av hetebølger og flom er forventet å øke i framtida. Uten tilpasning, forventer miljøbyrået mellom og ekstra dødsfall i Europa hvert år på grunn av hetebølger innen Eldre har en dårligere evne til å regulere temperaturen i kroppen og er mer sårbare for høye temperaturer. I Europa er hetebølger ofte assosiert med høy luftforurensning og ozon konsentrasjon ved bakken, som forårsaker luftveissykdommer og for tidlig død. Tørke og flom Den største helsepåvirkningen fra klimaendringer i årene framover vil sannsynligvis komme som en konsekvens av mer tørke og flom. Mindre avlinger og dårligere tilgang på mat vil skape høyere risiko for underernæring. Flom kan gi umiddelbar død og skade og ødelegge avlinger, men kan også påvirke infrastruktur og medisinsk utstyr som skal hjelpe med å redusere skadene fra flommen. Flom kan også sende mennesker på flukt og føre til forurensing av miljøet, for eksempel ved at kjemikalier og helse og miljøskadelige stoffer spres i miljøet. Dette kan påvirke kvaliteten på drikkevann og jordbruksarealer. Store fordeler med å begrense oppvarmingen til 1,5 grader I 2018 publiserte FNs klimapanel en rapport som blant annet ser på konsekvensene av en global oppvarming på 1,5 grader og høyere. Rapporten konkluderer blant annet med at det er store fordeler forbundet med å begrense global oppvarming til 1,5 grader, og at 2 grader oppvarming vil føre til mer alvorlige konsekvenser enn det som var estimert i tidligere rapporter. Dette er også tilfelle for virkninger på folkehelsa. Effektene av 1,5 grader oppvarming på helse, livsgrunnlag, mat og vannforsyning, menneskelig sikkerhet, infrastruktur og økonomisk vekst vil øke sammenlignet med i dag, og enda mer ved 2 grader global oppvarming. Marginaliserte og sårbare grupper blir hardere rammet ved en global oppvarming på 1,5 grader og mer. Dette gjelder spesielt urbefolkninger og samfunn i Arktis der befolkningen er avhengig av landbruk og kystnæringer, og små øystater under utvikling som ofte har begrenset mulighet til å tilpasse seg fra før av. Ved å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, vil antallet mennesker som eksponeres for klimarelatert risiko og som er utsatt for fattigdom reduseres med flere hundre millioner fram mot Økt saltvannsintrengning, flom og skade på infrastruktur som følge av økte havnivåer er spesielt skadelig for små øystater, lavtliggende kystområder og elvedeltaer. Enhver økning i global oppvarming vil ha konsekvenser for helsa, og risikoen forbundet med skade og død fra hetebølger vil være lavere ved 1,5 grader enn ved 2 grader. Risikoen er spesielt høy i urbane strøk der byområder blir mye varmere enn landlige områder rundt. Sykdommer som malaria og denguefeber forventes å øke. TILTAK Kan forberede oss Hvor store konsekvenser klimaendringene gir, avhenger blant annet av hvor godt vi er forberedt. Sammenlignet med mange andre land er for eksempel Europa godt rustet for å håndtere helseeffektene fra klimaendringer. Malaria er ikke forventet å etablere seg i Europa, fordi vi har et godt helsesystem. Ekstremhendelser som flom eller langvarige hetebølger vil imidlertid sette et større press på helsesystemene våre. Å sørge for å ha god helseberedskap i utsatte områder kan redusere konsekvensene klimaendringer kan ha for helse. Mennesker som ikke har tilgang på gode helsesystem, er mer sårbare. Klimatiltak kan redusere luftforurensning Mange tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, som for eksempel å erstatte bilkjøring med kollektivtransport og sykling, kan også ha positive helseeffekter i form av redusert luftforuresning. Les mer om klimaendringer, miljø og helse 5. FNs klimapanel (IPCC) Publisert av Miljødirektoratet FNs klimapanel ble etablert i 1988 av Verdens meterologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP). Klimapanelet forsker ikke selv, men samler og vurderer ny forskning på klimaendringer. De uavhengige rapportene fra klimapanelet har blitt det viktigste grunnlaget for klimaforhandlingene. I 2018 skal FNs klimapanel legge fram en spesialrapport om virkningene av klimaendringene ved 1,5 grads oppvarming og beregninger for hvor mye utslippene må reduseres for å begrense oppvarmingen til 1,5 grad. Side 59 / 125

60 Andre påvirkninger som fysiske inngrep og forurensning kan også være med på å endre forholdene for arter og økosystemer og mulighetene de har for å tilpasse seg klimaendringene. Slike påvirkninger endrer så vel samspillet mellom arter og miljøet de lever i som samspillet mellom arter. Les mer om hvordan klimaendringer påvirker naturmangfoldet i Norge Endringer i naturmangfoldet Arter og økosystemer over hele verden, både på land og i vann, er allerede påvirket av klimaendringer. FNs klimapanel kom i 2014 med en rapport som bl a beskriver endringer i naturmiljøet som skyldes klimaendringer for hele verden. De viktigste endringene for hvert kontinent er: Afrika: Det har vært nedgang i korallrev og tettheten av trær i noen områder, og utbredelsen av sørlige dyr og plantearter er endret. Fjellet Kilimanjaro har opplevd flere branner. Europa: Trærne får blader tidligere, og frukttrær blomstrer tidligere enn før, spesielt i nordligere strøk. Tregrensa har trukket seg oppover. Trekkfuglene kommer tidligere, og spredningen av fremmede arter på land har økt. Dyreplankton, fisk og sjøfugl har flyttet seg nordover, og planteplankton har forandret livssyklus. Flere varmekjære arter har spredd seg inn i Middelhavet. Land i Sør Europa har fått større områder ødelagt av skogbranner. Asia: Vekstsesongen er endret i mange områder, og trærne får blader tidligere. Mange planter og dyr har flyttet seg nordover og oppover i terrenget, særlig i nordlige deler. Busker har spredt seg i tundraen i Sibir, og lerkeskogen i Sibir har blitt invadert av andre treslag. Korallrev i tropiske områder er blitt redusert, og det har vært forandring i utbredelse av koraller og fisk nordover. Australasia: Utbredelse og livssyklus er endret for bl a fugler, sommerfugler og planter. Noen våtmarker og regnskoger har økt sin utbredelse, mens andre skogsområder og savanne og slettelandskap har trukket seg sammen. I det store barriererevet er det blitt mer vanlig med skader på koraller på grunn av høy vanntemperatur, noe som kalles korallbleking. Marine arter har flyttet mot sør, og årlig trekk av sjøfugl har endret seg. Nord-Amerika: Mange arter har flyttet nordover og oppover i terrenget og har fått endrede livssykluser. Områder med både skog og tundra har opplevd flere branner. Tredødelighet og insektangrep har økt. Atlantiske fiskearter har flyttet seg nordover, laks i Stillehavet har forandret sin migrasjon og overlevelse, og muslingsbestanden langs USAs vestkyst har endret seg. Sentral og Søramerika: Det er blitt flere skogbranner i Amazonas, og flere trær dør. Både regnskog og mangroveskog har fått dårligere forhold. Det er blitt mer korallbleking i deler av Karibien. Polområdene: I Arktis hartregrensa har flyttet seg, både i høyde over havet og nordover. Buskvekster dekker større områder av tundraen. Økosystem som er avhengig av snø eller treløs tundra, har blitt færre og mindre. Mer regn og snø har skapt flere islag på tundraen, noe som gir problemer for artene som lever der. Hekkeområder og fuglebestander har endret seg som følge av dette. Både ikke migrerende arter og sjøfugl er negativt påvirket. I Antarktis har noen plantearter økt sin utbredelse, planteplankton har fått økt produksjon, bestander av sel, sjøfugl og krill har minket, og noen planteplankton er negativt påvirket av havforsuring. KONSEKVENSER Arter og økosystemer kan forsvinne Konsekvensene av klimaendringer på naturmangfold er avhengig av hvor godt rustet arter og økosystemer er for endringer, og hvor store klimaendringene blir. Områder med spesiell eller liten artssammensetning er særlig utsatt for endringer i økosystemer. Dersom en nøkkelart forsvinner herfra, finnes det kanskje ikke noen art som kan overta funksjonen, og konsekvensene av at en art forsvinner kan derfor bli alvorlige for andre arter. Arter kan tilpasse seg endringer i omgivelsene på flere måter, for eksempel ved å akklimatisere seg, ved å flytte på seg, eller gjennom naturlig utvalg. Arter kan flytte på seg Arter som opplever endringer i omgivelsene kan flytte på seg og søke mot områder som har likt klima og miljø som de har vært vant med tidligere. Figuren under viser evnen ulike grupper av dyr og planter har til å flytte seg ut fra hvordan klimaet endrer seg. Scenarier for framtidens klimaendringer er basert på utslippsbanene fra FNs klimapanel. Det er bare noen få grupper av arter som forventes å holde tritt med klimaet ved de høyeste utslippsbanene. Det betyr ikke nødvendigvis at de andre artsgruppene er truet av utryddelse. Noen vil også tilpasse seg på andre måter (se under). I framtiden forventes det at arter og økosystem fortsetter å flytte seg mot polene og opp i høyden. Les mer om hvordan klimaendringer påvirker norsk natur Trenger gode bestander med genetisk variasjon Den mest grunnleggende måten artene tilpasser seg på, er gjennom såkalt naturlig utvalg. Det innebærer at individene som er best tilpasset miljøet, vil overleve og formere seg bedre. Dermed vil disse over generasjoner bli vanligere i bestandene. For å tilpasse seg på denne måten, må artene ha store nok bestander med stor nok genetisk variasjon. Den samlede belastningen er viktig Arealendringer, gjengroing, fysiske inngrep og forurensning er også med på å endre forholdene i naturens økosystemer. Det er den samlede belastningen som avgjør hvor utsatt artene er. Å redusere slike påvirkninger kan gjøre naturen i bedre stand til å tilpasse seg klimaendringene selv om de negative konsekvensene av klimaendringer ikke kan unngås helt. Trues av utryddelse Arter som ikke klarer å forflytte seg eller tilpasse seg på annen måte, vil trues av utryddelse på grunn av klimaendringene. Ifølge FNs klimapanel øker risikoen for at arter dør ut for alle utviklingsbaner, men risikoen er større jo større og raskere klimaendringene blir: Risikoen for plutselige og irreversible økosystemforandringer er tilstede for oppvarming på under én grad. Tropiske korallrev og arktiske økosystemer viser allerede tegn på slike endringer. Mange sårbare arter og økosystemer vil utsettes for høy risiko for negative konsekvenser ved en temperaturøkning på ca. to grader. Ved en økning av den globale gjennomsnittstemperaturen på omkring tre grader forventes det store tap av naturmangfold og økosystemtjenester. Arter i kalde områder er spesielt sårbare Arter som lever høyere enn skoggrensa og som trives i et kaldt klima, er spesielt sårbare for klimaendringer. De vil kanskje ikke ha noen tilsvarende kalde steder å flytte til, og er derfor avhengige av å tilpasse seg på andre måter. Artene som lever her kan også få nye konkurrenter eller fiender når nye arter etablerer seg i disse områdene. Les mer om klimaendringer i Arktis TILTAK Vi må sikre gode bestander og redusere annen påvirkning Det er flere måter vi kan bidra til at artene selv kan tilpasse seg endringer i miljøet: For eksempel kan vi lage korridorer artene kan spre seg gjennom, eller vi kan bidra til at bestandene har tilstrekkelig genetisk variasjon for å tilpasse seg gjennom naturlig utvalg. Uansett hvordan en art skal tilpasse seg klimaendringene, er det viktig med store bestander og leveområder og velfungerende økosystemer. Derfor er det viktig å redusere andre negative påvirkninger på naturmangfoldet. Skog lagrer karbon og er viktig levested for arter Skogen spiller en viktig rolle for jordas klima, både fordi den tar opp og lagrer karbon og er et viktig levested for svært mange av jordas arter. Skogbruk og mer planting av trær kan være et tiltak for å redusere klimaendringer, men kan også påvirke det biologiske mangfoldet. Vi må derfor ta hensyn til både naturmangfold og klimaendringer Les mer om skog og klima Naturmangfold (og biologisk mangfold) Naturmangfold er summen av biologisk mangfold*, landskapsmessig mangfold, og geologisk mangfold. Mangfold som er rent menneskeskapt - som for eksempel dyrkede planter - regnes ikke som naturmangfold. *Biologisk mangfold er mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene, og de økologiske sammenhengene mellom disse Klimaendringer og matsikkerhet Publisert av Miljødirektoratet Klimaendringer vil påvirke tilgangen på mat og vann og kvaliteten på avlinger over hele verden. Fattige utviklingsland er spesielt utsatt, fordi en stor del av livsgrunnlaget og økonomien er knyttet til for eksempel landbruk som vil rammes hardere av effekter som hetebølger, tørke, flom og stormer. Jordbruket er livsgrunnlaget for mange i Afrika. Foto: UNAMID, Flickr Høyere havtemperaturer gjør at fiskearter kan forflytte seg lenger nord. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Klimaendringer vil svekke matsikkerheten og redusere tilgangen på vann i mange land. Samtidig gjør befolkningsvekst og økt velstand at behovet for mat øker raskt. Avlinger av hvete, ris og mais vil bli redusert mange steder i verden, men klimaendringer kan være positivt for avlingene enkelte steder. Totalt sett vil omfanget og alvorligheten av de negative virkningene på avlingene globalt i økende grad oppveie de positive virkningene fram mot år Enkelte av områdene som får mindre avlinger vil også få en ekstra belastning fordi de også får mindre tilgang på fisk. Fattige rammes hardest Fattige utviklingsland er spesielt utsatt for konsekvensene av klimaendringene, fordi livsgrunnlaget og økonomien i slike land ofte er knyttet til primærnæringer som landbruk og fiske, som er følsomme for klimaendringer. Mange av de fattige landene ligger også i områder som vil få størst negative effekter av klimaendringer. Flere av landene har i tillegg dårligere forutsetninger for å forebygge og reparere virkningene av klimaendringer, enten på grunn av lite ressurser, skjevfordeling av ressursene eller styresett. Store deler av Afrika er i dag truet av tørke, og FNs klimapanel forventer mer tørke og nedgang i avlingene i framtida. Varmere vann i de store afrikanske innsjøene vil også føre til redusert fiske og dermed dårligere tilgang på mat. Klimaendringene utgjør derfor en stor trussel for livsgrunnlaget for mange i denne regionen. Ved høyere breddegrader kan et varmere klima gi større matproduksjon. Samtidig kan høyere temperaturer gi mer skadedyr og plantesykdommer som områdene ikke er utsatt for i dag. Skjerpet konkurranse om fisken Fisk og andre sjødyr vil følge forflyttingen av klimasoner mot polene etter hvert som temperaturen i havet stiger. Dette kan for eksempel gi behov for nye internasjonale avtaler om fiskekvoter. Endringene vil forandre det økonomiske grunnlaget for mange kystsamfunn. For noen samfunn vil dette ha dramatiske konsekvenser mens andre vil oppnå fordeler. Havforsuring vil utgjøre en større risiko for fisk og andre sjødyr, spesielt for korallrev og polare økosystemer etter hvert som konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren øker. Store utfordringer for vannforsyningen i fattige land Klimaendringer vil også påvirke tilgangen til ferskvann. Mengden vann som er lagret i isbreer og snødekke antas å avta i dette århundret. I en rekke tropiske og subtropiske områder som allerede er tørre, vil mindre regn true vannforsyningen. Det gjelder spesielt i Afrika. Samtidig vil behovet for ferskvann trolig øke i tiårene framover på grunn av befolkningsvekst og økonomisk utvikling. Flere mennesker på flukt og økt fare for konflikter Klimaendringene forventes å svekke den økonomiske veksten og bremse reduksjonen i fattigdom. Svekket matproduksjon vil øke matprisene. Flere mennesker vil tvinges på flukt på grunn av klimaendringer i løpet av dette århundret, ifølge FNs klimapanel. Klimapanelet sier også at klimaendringene indirekte øker risikoen for voldelige konflikter som borgerkrig, fordi de forsterker virkningen av andre årsaker til slike konflikter, som fattigdom og økonomisk nedgang Klimaendringer og helse Publisert av Miljødirektoratet Klimaendringer påvirker allerede helsa til mange mennesker. FNs klimapanel forventer at klimaendringene vil påvirke millioner av menneskers helse i framtida. Hetebølgen i Europa i 2003 hadde store konsekvenser. Frankrike var spesielt hardt rammet, og nesten mennesker døde. Foto: Michel Longchamps, Flickr Rundt 90 prosent av dem som dør av malaria bor i Afrika, og de fleste er små barn. Klimaendringene vil føre til økt utbredelse av insektbårne sykdommer som malaria. Foto: WHO, Flickr TILSTAND Ekstremvær og endringer i miljøet påvirker helsa Både hetebølger og skogbranner, underernæring på grunn av mindre matproduksjon og sykdommer som overføres via vann, mat eller insekter er eksempler på hvordan klimaendringene påvirker helse negativt. Ifølge FNs klimapanel vil klimaendringene først og fremst forsterke helseproblemer som allerede eksisterer i perioden fram til Fram mot 2100 vil klimaendringene ha mer direkte konsekvenser og gi dårligere helse i mange regioner spesielt i de fattigste landene. Dersom dagens utslippsutvikling fortsetter, kan det innen 2100 bli umulig å gjøre normale aktiviteter utendørs i enkelte perioder av året i deler av verden hvor det blir svært varmt. Ekstremvær Klimaendringer påvirker helsa vår direkte ved at vi for eksempel utsettes for mer ekstremvær som hetebølger og flom. Vi blir også indirekte påvirket av endringer i økosystemer og miljøet, for eksempel ved at vannbårne sykdommer spres på grunn av mer nedbør og avrenning, eller ved at sykdommer som malaria og tropefeber flytter seg til nye områder på grunn av varmere klima. Hetebølger Ekstremvær er en av virkningene av klimaendringer som har størst påvirkning på helse i Europa, ifølge det Europeiske miljøbyrået (EEA). Dødelighet på grunn av hetebølger og flom er forventet å øke i framtida. Uten tilpasning, forventer miljøbyrået mellom og ekstra dødsfall i Europa hvert år på grunn av hetebølger innen Eldre har en dårligere evne til å regulere temperaturen i kroppen og er mer sårbare for høye temperaturer. I Europa er hetebølger ofte assosiert med høy luftforurensning og ozon konsentrasjon ved bakken, som forårsaker luftveissykdommer og for tidlig død. Tørke og flom Den største helsepåvirkningen fra klimaendringer i årene framover vil sannsynligvis komme som en konsekvens av mer tørke og flom. Mindre avlinger og dårligere tilgang på mat vil skape høyere risiko for underernæring. Flom kan gi umiddelbar død og skade og ødelegge avlinger, men kan også påvirke infrastruktur og medisinsk utstyr som skal hjelpe med å redusere skadene fra flommen. Flom kan også sende mennesker på flukt og føre til forurensing av miljøet, for eksempel ved at kjemikalier og helse og miljøskadelige stoffer spres i miljøet. Dette kan påvirke kvaliteten på drikkevann og jordbruksarealer. Store fordeler med å begrense oppvarmingen til 1,5 grader I 2018 publiserte FNs klimapanel en rapport som blant annet ser på konsekvensene av en global oppvarming på 1,5 grader og høyere. Rapporten konkluderer blant annet med at det er store fordeler forbundet med å begrense global oppvarming til 1,5 grader, og at 2 grader oppvarming vil føre til mer alvorlige konsekvenser enn det som var estimert i tidligere rapporter. Dette er også tilfelle for virkninger på folkehelsa. Effektene av 1,5 grader oppvarming på helse, livsgrunnlag, mat og vannforsyning, menneskelig sikkerhet, infrastruktur og økonomisk vekst vil øke sammenlignet med i dag, og enda mer ved 2 grader global oppvarming. Marginaliserte og sårbare grupper blir hardere rammet ved en global oppvarming på 1,5 grader og mer. Dette gjelder spesielt urbefolkninger og samfunn i Arktis der befolkningen er avhengig av landbruk og kystnæringer, og små øystater under utvikling som ofte har begrenset mulighet til å tilpasse seg fra før av. Ved å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, vil antallet mennesker som eksponeres for klimarelatert risiko og som er utsatt for fattigdom reduseres med flere hundre millioner fram mot Økt saltvannsintrengning, flom og skade på infrastruktur som følge av økte havnivåer er spesielt skadelig for små øystater, lavtliggende kystområder og elvedeltaer. Enhver økning i global oppvarming vil ha konsekvenser for helsa, og risikoen forbundet med skade og død fra hetebølger vil være lavere ved 1,5 grader enn ved 2 grader. Risikoen er spesielt høy i urbane strøk der byområder blir mye varmere enn landlige områder rundt. Sykdommer som malaria og denguefeber forventes å øke. TILTAK Kan forberede oss Hvor store konsekvenser klimaendringene gir, avhenger blant annet av hvor godt vi er forberedt. Sammenlignet med mange andre land er for eksempel Europa godt rustet for å håndtere helseeffektene fra klimaendringer. Malaria er ikke forventet å etablere seg i Europa, fordi vi har et godt helsesystem. Ekstremhendelser som flom eller langvarige hetebølger vil imidlertid sette et større press på helsesystemene våre. Å sørge for å ha god helseberedskap i utsatte områder kan redusere konsekvensene klimaendringer kan ha for helse. Mennesker som ikke har tilgang på gode helsesystem, er mer sårbare. Klimatiltak kan redusere luftforurensning Mange tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, som for eksempel å erstatte bilkjøring med kollektivtransport og sykling, kan også ha positive helseeffekter i form av redusert luftforuresning. Les mer om klimaendringer, miljø og helse 5. FNs klimapanel (IPCC) Publisert av Miljødirektoratet FNs klimapanel ble etablert i 1988 av Verdens meterologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP). Klimapanelet forsker ikke selv, men samler og vurderer ny forskning på klimaendringer. De uavhengige rapportene fra klimapanelet har blitt det viktigste grunnlaget for klimaforhandlingene. I 2018 skal FNs klimapanel legge fram en spesialrapport om virkningene av klimaendringene ved 1,5 grads oppvarming og beregninger for hvor mye utslippene må reduseres for å begrense oppvarmingen til 1,5 grad. Side 60 / 125

61 Side 61 / 125

62 Side 62 / 125

63 Side 63 / 125

64 Side 64 / 125

65 Side 65 / 125

66 Side 66 / 125

67 I oktober 2015 ble Hoesung Lee fra Sør Korea (t.h.) valgt til ny leder av FNs klimapanel (IPCC). Han skal lede arbeidet med klimapanelets sjette hovedrapport. Foto: Miljødirektoratet I de første rapportene fra FNs klimapanel (fra 1990 og 1995) var hovedkonklusjonen at det trolig har vært en merkbar menneskelig påvirkning på det globale klimaet. Denne slutningen ble forsterket i klimapanelets tredje rapport i I den fjerde rapporten fra 2007 mente forskerne at det var 90 prosent sikkert at menneskelig aktivitet siden 1750 har bidratt til global oppvarming. I den femte rapporten, som ble ferdigstilt og lansert i november 2014, slår klimapanelet fast at det er mer enn 95 prosent sikkert at menneskelig påvirkning har bidratt til mer enn halvparten av temperaturendringer målt siden Det er flere grunner til at forskerne er sikrere i sin sak enn tidligere. De har temperaturdata og andre data for lengre perioder, nye estimater for naturlige variasjoner og bedre beregningsmodeller både for menneskeskapte og naturlige påvirkninger på klimaet. Neste rapport kommer i perioden Den sjette hovedrapporten fra FNs klimapanel skal legges fram i perioden Spesialrapporter fram mot 2020 I tillegg til hovedrapportene utgis spesialrapporter som tar for seg mer avgrensede problemstillinger. Eksempler er spesialrapporter om CO2 fangst og lagring og om flytrafikk. Klimapanelet utarbeider også metoderapporter på for eksempel retningslinjer for beregning av utslipp, i tillegg til kortere rapporter på avgrensede felt. I 2018 skal FNs klimapanel legge fram en spesialrapport om virkningene av klimaendringene ved 1,5 grads oppvarming og beregninger for hvor mye utslippene må reduseres for å begrense oppvarmingen til 1,5 grad. Klimapanelet skal også å lage to andre spesialrapporter før Den ene rapporten skal være om klimaendringer, hav og kryosfæren og den andre skal være om klimaendringer, ørkenspredning, utarming av jord, bærekraftig forvaltning av jord, matsikkerhet og opptak og utslipp (flukser) av klimagasser i økosystemer på land. De tre spesialrapportene skal lages så tidlig som mulig i arbeidssyklusen for sjette hovedrapport. Hvordan utarbeides hovedrapportene? Et viktig mål med rapportene er å få et bredt og komplett bilde av fagfeltet. Samtidig skal resultatene, spesielt i sammendragene, kommuniseres på en måte som er forståelig for beslutningstakere. Delrapportene skal også godkjennes av klimapanelet i plenum. Teksten i sammendraget for beslutningstakere gjennomgås linje for linje og man oppnår konsensus om den endelige teksten. Dermed blir en rekke personer som arbeider med klimaendringer på ulike fagfelt og nivåer involverte i arbeidet Forskere og vitenskapelig personell Underlaget for rapportene er publiserte artikler fra en stor andel av verdens totale ekspertkompetanse på klimafeltet og trolig flere titalls tusen personer. I visse tilfeller, for eksempel når det gjelder tiltak, kan også materiale fra anvendt forskning og utvikling bli benyttet. Hovedrapporten inneholder til sammen flere tusen referanser. Delrapportenes forfattere Forfatterne gjennomgår omfattende vitenskapelig materiale innenfor det enkelte fagfeltet før de skriver rapportene. De legger spesielt vekt på forskningen som er publisert etter forrige hovedrapport. De nye rapportene beskriver særlig områder hvor det er kommet ny forskning og kunnskap. I tillegg blir funnene fra tidligere rapporter oppdatert. For hver delrapport lager forfatterteamet utkast til et teknisk sammendrag og et sammendrag for beslutningstakere. Totalt er flere hundre forfattere involvert i å utarbeide hver delrapport. Disse er listet opp i slutten av rapportene. Arbeidet er organisert med ledere for hver rapport, ledere for delkapitlene, hovedforfattere, bidragsytere og sekretariat. Forfatterne er eksperter på relevante fagfelt. Det er en overvekt av personer fra forsknings og universitetsmiljøer og meteorologiske institutter. Forfatterne velges ut av klimapanelets byrå blant annet på grunnlag av nominasjoner fra hvert enkelt land. Også fra norske forskningsmiljøer bidrar flere eksperter som forfattere, både i hovedrapportene og spesialrapportene. I arbeidet med sjette hovedrapport er Jan Fuglestvedt fra CICERO valgt inn i klimapanelets byrå. Kommentarer til rapportutkastene Utkastene til hver rapport sendes ut på to høringsrunder: Eksperthøring: Det første rapportutkastet sendes direkte fra klimapanelet til eksperter. Kombinert ekspert og myndighetshøring: Det andre rapportutkastet sendes fra klimapanelet til både eksperter og nasjonale koordinatorer. De som har gitt kommentarer i høringene, er listet opp i rapportenes vedlegg. Godkjenning av sammendrag for beslutningstakere I sammendraget for beslutningstakere oppsummeres de viktigste konklusjonene fra en delrapport. Disse er presentert som korte hovedkonklusjoner og forklaringer. Utkastet til sammendraget skrives av de som har skrevet hovedrapporten. Sammendraget er også en del av høringsrundene. I tillegg til prosessen som gjelder hele rapporten, blir sammendraget for beslutningstakere godkjent linje for linje i et plenumsmøte. Alle land som er med i klimapanelet det vil si de fleste land i verden inviteres til dette møtet. Vanligvis stiller omkring 100 land, deriblant alle de største landene. Representantene på dette møtet kommer ofte fra miljø eller energiforvaltning, men det er også en del forskere blant landrepresentantene. I tillegg deltar de sentrale forfatterne av den aktuelle rapporten. En rekke andre FN organisasjoner og interesseorganisasjoner er også invitert som observatører. Diskusjonen på møtet dreier seg blant annet om framstillingsform og prioritering av stoff. I dette arbeidet er dialogen mellom landenes representanter og forfatterne sentral. Sammendraget skal i sin helhet bygge på den underliggende rapporten. De sentrale forfatterne deltar på møtet og skal godkjenne alle endringer. Basert på enstemmighet Klimapanelet bygger på enstemmighet. Når sammendraget for beslutningstakere er vedtatt, anses dette og alt underliggende materiale som godkjent av alle landene. Eventuelle innvendinger fra enkeltland vil komme fram av anmerkninger i teksten, men forekommer sjelden. På møtet blir man også enige om en liste over eventuell redigering som skal gjøres i den underliggende rapporten. Denne listen blir utarbeidet av forfatterne. Endringene er oftest av redaksjonell art og knyttet til framstillingsform og språkbruk. Arbeidet med synteserapporten Synteserapporten er basert på materialet i de tre delrapportene. Den sammenstiller de viktigste vitenskapelige funnene fra delrapportene. Også denne rapporten er gjennom to høringsrunder, og sammendraget for beslutningstakere godkjennes i plenum sammen med de sentrale forfatterne. FNs klimapanel Engelsk navn: Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) Vurderer all ny forskning som er relevant for å forstå hvordan menneskeskapte utslipp skaper klimaendringer, hvilke virkninger klimaendringer kan ha, og hvilke tiltak og virkemidler som kan redusere klimaendringer og utslipp Gjennomgår tusenvis av studier for å lage hovedrapporter som oppsummerer status for kunnskapen om klima, i tillegg til mer tematiske spesialrapporter Vurderingene er politisk nøytrale og baserer seg på all relevant litteratur som tilfredsstiller vanlige krav til dokumentasjon i vitenskapelig publisering Klimapanelet driver ikke egen forskning eller overvåking FNs klimapanel og sannsynlighet FNs klimapanel oppgir sannsynligheten knyttet til beregninger i prosent: prosent: Ekstremt sannsynlig prosent: Sannsynlig prosent: Omtrent like sannsynlig som ikke 0-33 prosent: Usannsynlig 0-5 prosent: Ekstremt usannsynlig Klimapanelets rapporter Klimapanelets arbeid er konsentrert rundt hovedrapporter som kommer med 5 6 års mellomrom. Selv om rapportene er politisk nøytrale, anses de for å være det viktigste faglige grunnlaget for internasjonal klimapolitikk. Hovedrapportene består av tre delrapporter som tar for seg ulike deler av fagfeltet, i tillegg til en sysnteserapport: 1. Det klimavitenskapelige grunnlaget 2. Virkninger, tilpasninger og sårbarhet 3. Tiltak og virkemidler for å redusere klimaendringer og utslipp Hver av de tre delrapportene er på nesten 1000 sider og har fagkapitler. I hvert fagkapittel er det listet opp referanser for de vitenskapelige kildene som danner utgangspunktet for teksten. Hver delrapport inneholder et lengre teknisk sammendrag og et kortere sammendrag som er egnet for beslutningstakere. Synteserapporten kommer til slutt og sammenstiller hovedfunnene i de tre delrapportene. Den inneholder et teknisk sammendrag, et sammendrag for beslutningstakere og svar på ofte stilte spørsmål om klimaendringene. Side 67 / 125

68 6. Globale utslipp av klimagasser Publisert av Miljødirektoratet Utslippene av klimagasser har aldri vært høyere enn de er i dag, men de siste årene ser man konturene av en utflating. Side 68 / 125

69 Side 69 / 125

70 Side 70 / 125

71 Side 71 / 125

72 Side 72 / 125

73 Side 73 / 125

74 Side 74 / 125

75 Dersom vi skal redusere klimagassutslippene nok til å nå togradersmålet, må vi blant annet flerdoble andelen energi med null, eller lave klimagassutslipp som fornybar energi, kjernekraft og energiproduksjon med karbonfangst og lagring. Foto: Guy Gorek, Flickr TILSTAND Like mye utslipp de siste førti år som i I 2012 var de globale utslippene av klimagasser ca. 53,5 milliarder tonn CO -ekvivalenter. I 1970 ble det til sammenlikning sluppet ut ca. 27,5 milliarder tonn CO ekvivalenter. De siste førti årene har verden sluppet ut like mye klimagasser som det ble sluppet ut i hele perioden fra 1750 og fram til Innbyggerne i rike land har høyest utslipp Fram til 1970 sto de industrialiserte landene for den største veksten i totalutslippene. I de senere årene har utviklingslandene med de raskest voksende økonomiene, stått for mer av økningen. I 2013 var gjennomsnittlig utslipp per innbygger (uten utslipp og opptak fra skogbruk og endringer i arealbruk): ca. 20 tonn CO ekvivalenter i høyinntektsland som USA, Canada og Australia ca. 9 tonn CO -ekvivalenter i Norge, Kina og i gjennomsnitt for EU ca. 2 tonn CO -ekvivalenter i lavere mellominntektsland, som for eksempel India og Peru ca. 1 tonn eller mindre CO -ekvivalenter i lavinntektsland, som for eksempel Bangladesh, Kongo og mange fattige afrikanske land Kartene under viser de totale klimagassutslippene fra de ulike landene og utslippene fordelt på antall innbyggere i landene. Utslippene i Norge er årlig på ca. 50 millioner tonn CO2 ekvivalenter, og fordelt på ca. 5 millioner innbyggere blir det ca. 10 tonn per innbygger. Kartene er basert på data fra World Research Institute, som regner på klimagassutslipp fra flere land enn de som rapporterer til FNs klimakonvensjon. Tallene er derfor ikke identiske med tallene fra FNs klimakonvensjon. Det nederlandske forskningsinstituttet PBL har laget en oversikt over de globale CO -utslippene, utviklingen og fordelingen mellom utviklede land og utviklingsland. Se infografikken "Øker de globale CO -utslippene fortsatt?" (engelsk) DRIVKREFTER Vekst og fossile brensler Økonomisk vekst, befolkningsvekst og fortsatt bruk av fossile brensler for å dekke transport og energibehov, øker de globale klimagassutslippene. Klimagassutslippene vil fortsette å øke globalt, dersom vi ikke gjennomfører omfattende tiltak for å redusere utslippene. Produksjon og bruk av energi er den største kilden til klimagassutslipp i verden i dag. Lave utslipp og lav utslippsvekst i fattige land Jo rikere landene blir, jo høyere er som regel utslippene som kommer fra produksjonen av energi, transport, industri og bygg. Utslippene fra produksjonen av energi var åtte ganger større i 2010 enn i 1970 i øvre mellominntektsland. Figuren under viser en fordeling av utslippene etter sektor i de forskjellige gruppene land. Etter 1970 har utslippene økt i alle landgruppene. Veksten er lavest i de fattigste landene, hvor utslippene knapt har økt, og hvor utslippene kommer hovedsakelig fra jordbruk, forringelse av skog og endringer i arealbruk. TILTAK Må legge om I oktober 2018 publiserte FNs klimapanel en rapport som blant annet ser på konsekvensene av en global oppvarming på 1,5 grader og høyere, og hvor mye vi må kutte i klimagassutslippene våre for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader eller 2 grader oppvarming. Dersom den globale oppvarmingen skal holdes under 1,5 grader, må de globale utslippene reduseres med prosent innen 2030, og utslippene må være på netto null rundt Ved netto null utslipp må det fjernes minst like mye CO fra atmosfæren som det slippes ut. Dersom oppvarmingen skal holdes under 2 grader må utslippene kuttes med 25 prosent innen 2030 og være netto null rundt Utslippsbaner som begrenser oppvarmingen til 1,5 grader, og som ikke er avhengig av netto negative utslipp i svært stor skala, kjennetegnes blant annet av: rask og dyptgående avkarbonisering av energiforsyningen i nær framtid raskere utslippsreduksjoner på etterspørselssiden bytte fra fossile brensler til elektrisitet i sluttbrukersektorer betydelig innsats for utslippsreduksjoner som implementeres de neste tiårene betydelig skifte i investeringsmønstre løsninger som fjerner CO utslipp fra atmosfæren brukes i stor skala før midten av dette århundret. Slike utslippskutt krever en hurtig og dyptgående transformasjon av systemene for energi, industri, landforvaltning, byer og infrastruktur. Reduksjoner kan oppnås gjennom raskere forbedring av energieffektiviteten og en flerdobling av andelen energikilder med null, eller lave klimagassutslipp, som fornybar energi, kjernekraft og energiproduksjon med karbonfangst og lagring Videre må vi unngå at vi låser oss til fortsatt høye utslipp i framtida ved å velge klimavennlige løsninger når vi investerer i infrastruktur og produkter med lang levetid. Hvis ikke, vil det bli vesentlig dyrere å bygge om og endre til teknologier med lavere utslipp i framtida. Forbruk og livsstil har stor betydning Mye av utslippene kan også kuttes ved at du og jeg tar mer miljøvennlige valg. Blant annet kan vi reise mindre eller bruke mer kollektivtransport, velge produkter med lang varighet og bruke energi mer effektivt hjemme. Hvis vi spiser mindre kjøtt og kaster mindre mat, kan de globale klimagassutslippene fra matproduksjon reduseres vesentlig. Mange virkemidler hjelper allerede Klimapolitikk har gjort at flere land har lyktes med å få ned klimagassutslippene sine. Landene har innført krav til energieffektivitet, forbrukermerking, avgifter på energibruk og på utslipp. Avgiftspolitikk er for eksempel en av grunnene til at veksten i utslippene nå er lavere enn den økonomiske veksten i flere land. Stadig flere land etablerer også kvotesystemer, slik at man setter begrensinger på utslippene av CO. Virkemidlene for å løse klimaproblemet vil være mest effektive dersom de innføres på tvers av landegrensene, og i flest mulig land. Les mer om internasjonal klimapolitikk og tiltak for å redusere klimagassutslipp Klimagasser Gasser i atmosfæren som absorberer varmestråling fra jorda. Denne strålingen sendes umiddelbart ut i alle retninger, både ut til verdensrommet og ned til jordoverflaten igjen. Se også drivhuseffekten. Sørger for at gjennomsnittstemperaturen på jorda holder seg på rundt 15 C, i stedet for 19 C som det ville vært uten drivhuseffekten. Øker mengden klimagasser, øker også temperaturen på jorda. Karbondioksid (CO ), metan (CH ), lystgass (N O) og f-gasser som KFK, HKFK, HFK, SF6 regnes som de viktigste klimagassene. Vanndamp er den gassen som har størst oppvarmingseffekt, men regnes ikke blant de klimagassene det er mulig å begrense utslippene av. CO2-ekvivalenter Benevning som brukes for å kunne sammenligne de ulike klimagassenes evne til å varme opp atmosfæren. Utslipp av en gitt klimagass målt i CO2-ekvivalenter er et uttrykk for hvor mye CO 2 som skal til for å gi tilsvarende oppvarming. GWP (globalt oppvarmingspotensial) er et uttrykk for hvor sterk gassen er, og brukes som omregningsfaktor. GWP for CO er per defininsjon lik 1, mens metan har GWP på 25 og lystgass har 298. Mange av f gassene har svært høye GWP verdier. 2 Les mer om GWP og drivhuseffekten Side 75 / 125

76 7. Klimaendringer i Norge Publisert av Miljødirektoratet Gjennomsnittstemperaturen i Norge har økt med over én grad siden 1900 og vi har fått mer nedbør enn tidligere. Norge har et godt utgangspunkt for å tilpasse seg klimaendringene i forhold til mange andre land. Bestandene av sjøfuglen lunde har opplevd kraftig nedgang i de siste tiårene, blant annet på grunn av endringer i klima. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no TILSTAND Gjennomsnittstemperaturen øker De siste årene har gjennomsnittstemperaturen i Norge stort sett vært høyere enn normalen ( ). Unntaket var 2010, som var et av de kaldeste årene siden år I 2014 var temperaturen 2,2 C over normalen, som er det høyeste siden målingene startet. Andre år med høy temperatur er 1934, 1938, 1990, 2006, 2011 og 2015 med 1,8 C over normalen. I 2017 var temperaturen 1,1 C over normalen Klima i Norge 2100 Publisert av Miljødirektoratet Transport er den største kilden til klimagassutslipp i Norge, og veitrafikk står for over halvparten av utslippene. Siden 1990 har utslippene økt med ca. 32 prosent. Foto: Marianne Gjørv Arktis varmes opp raskere Avvikene fra normalen er større i Arktis enn i resten av landet. For eksempel var årstemperaturen målt ved Svalbard lufthavn 4,4 C over normalen i Høyere temperaturer har gjort at mer snø og is smelter. Også havisens utbredelse og tykkelse minker. Les mer om klimaendringer i Arktis Hva forventer vi i framtida? Gjennomsnittstemperaturen på fastlandet i Norge forventes å øke med 2,3 til 4,6 C innen Størst temperaturøkning forventes generelt i vinterhalvåret og i Nord Norge. Framtidens klima vil også gi mer nedbør, spesielt om vinteren. På Sør og Østlandet vil trolig nedbøren om sommeren avta mot slutten av dette århundret. Les mer om Norges klima fram mot 2100 Norge vil både få flere snøsmelteflommer og regnflommer i framtida på grunn av klimaendringene. Foto: Sigve Reiso, Naturarkivet.no DRIVKREFTER Klimaproblemet tett knyttet til samfunnsutviklingen Det norske samfunnet har gjennomgått store endringer de siste hundre årene. Befolkningen har økt fra 2,3 millioner til 5,3 millioner, og store inntekter fra produksjon av olje og gass har endret både samfunnsstruktur og levesett. Oljeressursene har gjort det mulig å bygge ut velferdsordninger og løfte levestandarden, og ressursforbruket vårt har økt i takt med inntektsnivået. Denne utviklingen har påvirket klimagassutslippene våre. Bruk av fossilt brensel er den viktigste årsaken til menneskeskapte utslipp av klimagasser. Den norske olje og gassproduksjon har vært den viktigste grunnen til økningen av de norske utslippene av CO2 siden Les mer om norske utslipp av klimagasser TILTAK CO2-avgift og kvotesystemet Det er en nær sammenheng mellom den økonomiske utviklingen, energibruk og livsstil, og utslipp av klimagasser. Kostnadene ved å redusere klimagassutslippene kan variere betydelig fra sektor til sektor. Virkemidlene er derfor i stor grad et kompromiss mellom klimahensyn og økonomi. 90 prosent av utslippene omfattet av virkemidler CO2 avgiften, som ble innført i 1991, er et viktig virkemiddel i klimapolitikken. Det generelle nivået på avgiften er 500 kroner per tonn CO2 ekvivalent utslipp. Avgiften omfatter fossile brensler for de fleste bruksområder, og HFK gasser. I tillegg ble det i 2005 innført et kvotesystem som krever at man kjøper utslippskvoter på et EU marked, for å få lov til å slippe ut klimagasser. Kvotesystemet omfatter nå de fleste utslipp fra større industribedrifter og olje og gassvirksomheten totalt omtrent halvparten av Norges klimagassutslipp. Mer enn 80 prosent av klimagassutslippene i Norge dekkes av CO2 avgiften eller kvoter. I tillegg brukes direkte regulering gjennom forurensningsloven, standarder, avtaler og subsidier for å begrense utslippene. Utslippene fra jordbruk og fiskeri er de eneste som ikke er regulert gjennom bruk av ulike virkemidler. Tilpasning til et klima i endring I tillegg til å arbeide for å redusere klimagassutslippene, må vi også forberede oss på et klima i endring. Klimatilpasning handler om å gjøre valg som reduserer klimaendringenes negative konsekvenser og utnytter de positive. Norge har generelt et godt utgangspunkt for å tilpasse seg klimaendringer. Det viktigste vi kan gjøre er å få klimatilpasning inn i samfunnsplanleggingen. Beregninger viser at framtidens klima vil gi mildere vær og mer nedbør i Norge. Oppvarmingen blir størst i Nord Norge og minst på Vestlandet. Spesielt vintrene blir varmere framover. Det blir mindre snø i det meste av landet, og vi får mer nedbør. KONSEKVENSER Ser allerede konsekvenser i norsk natur Det er allerede observert flere endringer i norsk natur på grunn av klimaendringer, og det forventes store endringer i naturtyper og artssammensetning framover. Les mer om klimaendringenes effekter i norsk natur Norske havområder er spesielt utsatt for havforsuring, særlig lengst i nord. Årsaken er at kaldt vann kan ta opp mer CO2 enn varmere vann, og at ferskvann fra elver og issmelting svekker havets evne til å nøytralisere forsuringen. Forsuring kan på lang sikt få alvorlige konsekvenser for blant annet dyr med kalkskall. Les mer om forsuring av norske havområder Klimaendringenes virkninger på naturen må sees i sammenheng med andre påvirkninger som forringelse av leveområder, spredning av fremmede arter, forurensninger og overbeskatning. I noen tilfeller kan klimaendringer forsterke de negative konsekvenser av andre påvirkninger. Side 76 / 125

77 Side 77 / 125

78 Side 78 / 125

79 Side 79 / 125

80 Side 80 / 125

81 Side 81 / 125

82 Side 82 / 125

83 Vekstsesong I lavlandet forventer man at vekstsesongen kan bli én til to måneder lengre i I høyfjellet kan sesongen bli mellom to og fire måneder lengre. Store deler av snaufjellet kan på sikt bli skogkledd, og det kan bli mulig å dyrke korn og andre mer varmekjære vekster lenger nord i landet. Landbruket må imidlertid også regne med flere plantesykdommer og skadeinsekter. Fordi lysforholdene vil være de samme som i dag, er det ikke nødvendigvis slik at hele potensialet med en lengre vekstsesong kan utnyttes. Også avrenning og nedbør må tas hensyn til når man vurderer hvilke konsekvenser klimaendringene vil ha for vekstsesongen. Kartet under viser endringer i vekstsesong basert på endringer i temperatur alene. Klimaendringer kan true tradisjonelle primærnæringer som for eksempel reindrift. På Svalbard kan permafrosten bli mer ustabil, slik at bygninger og infrastruktur kan skades. NEDBØR Mer kraftig og hyppig nedbør Forskerne forventer betydelig mer nedbør i hele Norge i årene fram mot 2100 både høst, vinter og vår. Vi vil få flere dager med mye nedbør, og den gjennomsnittlig nedbørmengden som kommer på disse enkeltdagene blir høyere enn i dag. Med fortsatt økende klimagassutslipp (utviklingsbane RCP8.5) beregnes følgende endringer i nedbør fram mot 2100: Nedbøren vil gjennomsnittlig øke med 18 prosent (spenn: 7 til 23 prosent) Episoder med styrtregn blir kraftigere og vil komme oftere Regnflommer blir større og kommer oftere Antall dager med kraftig nedbør er forventet å fordobles Nedbørsmengden på dager med kraftig nedbør vil øke med 19 prosent Foreløpige analyser tyder på at økningen i intens nedbør som har kortere varigheter enn ett døgn, kan bli ca. 30 prosent større. Lokalt kan man imidlertid oppleve noen år med mindre nedbør. Snø Hele landet vil få kortere snøsesong enn vi har i dag. Med fortsatt økende klimagassutslipp (utviklingsbane RCP8.5) beregnes følgende endringer i snø fram mot 2100: Lavlandet vil få den største avkortningen av sesongen og kan få opptil flere måneder kortere snøsesong fram mot Snøen kan også nesten bli borte i lavlandet i mange enkeltår Den maksimale snømengden gjennom året vil reduseres de fleste steder, men reduksjonen vil bli størst i høyereliggende områder på Vestlandet og i Nordland, og på kysten av Troms og Finnmark Enkelte deler av høyfjellet kan få en økning i maksimal snømengde fordi mye av den forventede nedbørsøkningen kommer som snø Vi kan få ekstremår med spesielt store snømengder. Store nedbørsmengder om vinteren kan gi økte belastninger på infrastruktur og større fare for ras og flom. Totalt vil det bli færre isbreer i Norge, og de som består, vil bli mye mindre enn de er i dag. Beskjeden vindøkning Det er vanskelig å beregne sterk vind over land i Norge, fordi terrenget er kupert og variert. Vi forventer å få noe mindre vind på våren og om sommeren. På vinterstid er det derimot en tendens til mer vind. For de sterkeste vindene beregnes en økning for alle årstidene. HAVET Når vannet blir varmere, utvider det seg og havnivået stiger. Smelting av landis vil også øke havnivået. Havnivået stiger Samtidig med at havet stiger, pågår det fortsatt en landheving i Skandinavia. Landhevingen gjør at den forventede havstigningen er lavere i Norge enn i andre deler av verden. Likevel viser framskrivningene at det meste av Norge sannsynligvis vil oppleve stigende havnivå før slutten av dette århundret. Med fortsatt økende klimagassutslipp (utviklingsbane RCP8.5), beregnes havnivået å øke med mellom 15 og 55 centimeter, avhengig av sted. Den største endringen i havnivået er forventet å komme sør og vest i landet. Årsaken er at landhevingen ventes å være minst her. Havstigningen forventes å kunne bli rundt 50 cm langs kysten av Sør og Vestlandet og rundt 30 cm i Nord Norge. Det er fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til hvor stor havnivåstigningen blir. Ikke minst er det fortsatt usikkert hvor fort isen på Grønland og i Antarktis vil smelte. Temperaturen i havet øker Temperaturen i norske havområder ventes å øke mest i Nordsjøen og i Barentshavet. For Barentshavet beregnes en temperaturøkning på rundt 1 C, mens noe større økning beregnes for Nordsjøen. Oppvarmingen kan gjøre at fiskebestandene flytter seg nordover. Også andre arter i havet vil påvirkes. For eksempel vil sammensetningen av tarearter langs norskekysten endres. Havet i norske havområder blir også surere. Isdekket i Arktis vil fortsette å avta både i tykkelse og utbredelse utover i dette århundret. Forskerne forventer betydelige variasjoner fra år til år. Arktis kan bli isfritt om sommeren fra rundt Klima i Norge 2100 Regjeringen oppnevnte i 2008 et utvalg til å redegjøre for sårbarhet og behovet for klimatilpasning i Norge. I forbindelse med klimatilpasningsarbeidet ble rapporten Klima i Norge 2100 laget i 2009 Siden da har en ny rapport fra FNs klimapanel kommet med en ny rapport om det globale klimasystemet. Klima i Norge 2100 ble oppdatert i 2015 og globale klimaframskrivninger er nedskalert til å gjelde for Norge Rapporten "Klima i Norge 2100" er skrevet av forskere ved Meteorologisk institutt, Norges vassdrags og energidirektorat, Bjerknessenteret /Uni Research, Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet, Nansensenteret, og Kartverket. Rapporten er laget på oppdrag fra Miljødirektoratet Effekter av klimaendringer på norsk natur Publisert av Miljødirektoratet Klimaendringene kan føre til store endringer i norsk natur de neste hundre årene. Vi har allerede sett flere forandringer, blant annet lengre vekstsesong, forflytning hos noen arter og at trekkfugler kommer tidligere tilbake. Vi ser at flere arter og naturtyper er truet av klimaendringene. Regnflommene vil bli større og komme oftere i Norge i framtida, mens snøsmelteflommene blir færre og mindre. Bildet viser en storflom i Røyken i Buskerud høsten Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Å fastslå akkurat hvordan framtidens klima vil bli, er vanskelig. Usikkerheten dreier seg ikke om hvorvidt menneskelig aktivitet påvirker klimaet, men om hvor stor påvirkningen er. Selv om usikkerheten er stor, gir rapporten Klima i Norge 2100 et klart bilde av hovedtrekkene rundt hvordan vi forventer at menneskeskapte klimaendringer vil slå ut i Norge. Rapporten omfatter atmosfæreklima, havklima inkludert sjøis, og hydrologiske forhold inkludert flom og permafrost. Skred er også omtalt i rapporten. Det framtidige klimaet beskrives for tre tidsperioder: De nærmeste årene Rundt 2050 Mot slutten av århundret Alle periodene er sett i forhold til perioden Klimaet i framtida avhenger blant annet av hvordan naturlige klimavariasjoner vil slå ut, hvor store de menneskeskapte utslippene blir, og hvor følsomt klimasystemet er. Usikkerheten er større lokalt enn globalt. Usikkerhetene rundt hvordan klimaet i Norge vil bli mot slutten av århundret er spesielt knyttet til endringer i havene i nærområdene våre blant annet hvor raskt isdekket i Arktis vil avta. TEMPERATUR Størst temperaturøkning i innlandet Alle klimaframskrivninger tilsier at det blir varmere i Norge. Temperaturøkningen vil påvirke vekstsesong, vannføring, snø og utbredelse av dyr og planter. Med fortsatt økende klimagassutslipp (utviklingsbane RCP8.5) beregnes følgende endringer i temperatur i Norge fram mot 2100: Gjennomsnittstemperaturen kan øke med ca. 4,5 C innen 2100 (spenn: 3,3 til 6,4 C). Temperaturen ventes å øke mest om vinteren og minst om sommeren Økningen forventes å bli størst i Nord Norge og større i innlandet enn på kysten. For deler av Finnmark forventes en oppvarming på mer enn 6 C, mens oppvarmingen på Vestlandet beregnes å ligge nær den globale middelverdien på ca. 3,7 C Det beregnes flere varme døgn med temperaturer over 20 C, særlig i sørøstlige deler av landet. Vekstsesongen blir lengre, særlig langs kysten, og fyringssesongen blir kortere, særlig i Midt og Nord Norge. Antall mildværsdager med minimumstemperatur over 0 C om vinteren, kan øke i lavlandet i hele Norge. Kartet viser temperaturendringer og endring i nedbør fram mot Kartene er en framskrivning basert på flere modeller. Klikk i kartet for å zoome, se nærmere på kartlagene og lese mer om dataene. FLOM OG SKRED Flere regnflommer og mer skred Med fortsatt økende klimagassutslipp (utviklingsbane RCP8.5) beregnes følgende endringer i flom og skred fram mot 2100: Snøsmelteflommene blir færre og mindre I de store vassdragene i innlandet, som har flest snøsmelteflommer, forventes en reduksjon i vårflommene på opptil 50 prosent Regnflommene blir større og kommer oftere I vassdrag som i dag domineres av regnflom, forventes flomstørrelsene å øke med opptil ca. 60 prosent Framskrivningene av flom er usikre, og det er store lokale variasjoner. Regnflommer kan spesielt skape problemer i urbane områder hvor kapasiteten på avløpssystemet er begrenset. Skredfaren er sterkt knyttet til lokale terrengforhold, men været kan påvirke når et skred settes i gang. De fleste kvikkleireskred utløses av menneskelig aktivitet eller erosjon i elver og bekker. Mer erosjon på grunn av hyppigere og større flommer kan utløse flere kvikkleireskred. Høyere temperatur kan redusere faren for tørrsnøskred i framtida, mens faren for våtsnø og sørpesnøskred øker med temperaturen. Side 83 / 125

84 Side 84 / 125

85 Side 85 / 125

86 Side 86 / 125

87 Side 87 / 125

88 Side 88 / 125

89 Side 89 / 125

90 Side 90 / 125

91 Hjortedyr som rådyr og elg ser ut til å få bedre vilkår med varmere klima, og de kan derfor øke sin utbredelse. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Side 91 / 125

92 Side 92 / 125

93 Side 93 / 125

94 Side 94 / 125

95 Side 95 / 125

96 Side 96 / 125

97 Side 97 / 125

98 Endret tilgang på mat på grunn av mildere klima kan få konsekvenser for sjøfuglene. 16 av de 28 marine sjøfuglartene som oppholder seg i norske farvann i løpet av året, er på den norske rødlista. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Side 98 / 125

99 Side 99 / 125

100 Side 100 / 125

101 Side 101 / 125

102 Side 102 / 125

103 Side 103 / 125

104 Side 104 / 125

105 Side 105 / 125

106 De norske isbreene, som Monacobreen på Svalbard, forventes å krympe på grunn av klimaendringene. Bildet viser kalving fra breen. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Side 106 / 125

107 Side 107 / 125

108 Side 108 / 125

109 Side 109 / 125

110 Side 110 / 125

111 Side 111 / 125

112 Side 112 / 125

113 Side 113 / 125

114 Klimaendringer påskynder gjengroingen i deler av landet. Bildet viser en gammel seterbygning og et seterlandskap som er preget av gjengroing i Telemark. Gaustatoppen kan ses i bakgrunnen. Foto: Sigve Reiso, Naturarkivet.no TILSTAND Flere arter og naturtyper truet av klimaendringer Klimaendringer er en stadig økende påvirkningsfaktor på naturmangfoldet i Norge og er allerede en stor påvirkningsfaktor for tilstanden i fjellet, Arktis og i havet. I Norge er det observert mange virkninger av klimaendringer, både på land og i vann: Vekstsesongen har blitt lengre i det meste av landet. Vi ser at trekkfuglene kommer tidligere om våren, dyr blir tidligere kjønnsmodne og får flere avkom, planter har større vekst og knoppene deres spretter tidligere. Laksen vandrer ut fra elvene på et tidligere tidspunkt, og bunndyr på kysten har flyttet nordover og gyteområdene til fisken endrer seg. Vi ser også at bestandene av ulike planter og dyr endres. Noen varmekjære arter øker, og noen kuldetolerante arter er redusert. Mer nedbør har også ført til større avrenning av næringsstoffer og partikler. Dette har blant annet bidratt negativt på tareskoger i kystområder. Naturindeksen viser at klimaendringer er en spesielt stor påvirkningsfaktor for tilstanden i marine og fjell økosystemer. Klimaendringer påvirker truede arter Stadig flere arter er truet av klimaendringer. Den norske rødlista for arter fra 2015 viser at klimaendringer er en negativ påvirkningsfaktor for 87 av de 2355 truede artene i Norge. Dette er en økning fra 61 arter i Av de truede artene som påvirkes av klimaendringer, er det flest landplanter (blant annet urter, busker og trær), men også en del moser og lav. Effekten av klimaendringer på truede arter kan være underestimert, siden vi generelt har lite kunnskap om dette. Natur i Arktis spesielt truet Det er spesielt arter som lever i arktiske og alpine områder som er truet av klimaendringer. For arter som trives med varmere omgivelser, kan et mildere klima være positivt. Når vi vurderer hvor truet artene er, har vi et perspektiv på ti år fram i tid. I et lengre tidsperspektiv kan derfor mange flere arter være truet på grunn av klimaendringer. Også naturtyper er truet Også naturtyper er negativt påvirket av klimaendringer. I den norske rødlista for naturtyper fra 2018 er 35 av 75 truede naturtyper angitt som negativt påvirket av klimaendringer. For eksempel er naturtypene "polar havis" og "arktisk steppe" begge vurdert å være kritisk truet, hovedsakelig på grunn av klimaendringer. Alle breformer på fastlandet er vurdert som sårbare, fordi breene krymper. Også mange naturtyper i fjellet er utsatt. En naturtype som er i tilbakegang, både i Norge og globalt, er palsmyr. Palsmyr har en iskjerne av permafrost i seg gjennom hele året, og palsmyrene i Fastlands Norge risikerer å forsvinne helt de neste hundre årene. Les mer om palsmyrer på nettsidene til Miljødirektoratet.no KONSEKVENSER Mange arter og naturtyper påvirkes I Norge, som i andre land, er det forventet endringer i alle hovedøkosystemer på grunn av klimaendringer. Arter må flytte på seg Arter har ulike måter å tilpasse seg klimaendringene på. Når det blir varmere, vil mange tilpasse seg ved å flytte nordover eller høyere opp i fjellet. For dyr og planter som allerede lever i høyfjellsområder, finnes det imidlertid ikke nye områder å flytte til. Arter som fjellrev og isbjørn trives for eksempel best i et kaldt klima, og får det vanskeligere ved høyere temperaturer. Villrein lever i høyfjellet, og får mindre leveområder når skoggrensen trekker høyere opp. Ettersom villreinen er en ansvarsart, har Norge et spesielt ansvar for å verne den i henhold til Bonn og Bern konvensjonene. I havet og langs kysten flytter ulike fiskearter og andre dyr seg nordover, og endrer forholdene for andre arter i næringskjeden. Sjøfugler, som lundefugl, er eksempler på arter som påvirkes av endret tilgang på fisk. Varmekjære arter spres på bekostning av de som liker kulde Når arter flytter på seg, endres samspillet og konkurranseforholdet mellom artene. Spredning av arter kan skje på bekostning av arter som finnes der i dag. Vi har allerede sett at rødrev er en sterk konkurrent til fjellreven når den trekker oppover i fjellet. I ferskvann trives laks, sjøørett og sjørøye dårligere i varmt vann enn for eksempel karpefisk, som vil få bedre forhold når temperaturen stiger. Spredning av fremmede skadelige arter Klimaendringene vil gjøre at nye arter blir en del av norsk natur i framtiden. De fremmede skadelige artene som allerede har etablert seg i Norge, kan spre seg mer. Slike problemarter kan for eksempel være aggressive plantearter som utkonkurrerer de som er her fra før, eller arter som gir skader og sykdomsutbrudd på andre. Mer skog Lengre vekstsesong og høyere temperatur gjør at trærne vokser mer. Skoggrensa trekker oppover, og vi kan få større arealer med skog. Dette igjen kan være en fordel for klimaet. Les mer om skog og klima Samtidig øker gjengroingen i kulturlandskap der skjøtsel har opphørt. For noen viktige kulturlandskap kan denne gjengroingen være en stor trussel mot naturmangfoldet. Lysforhold i vann og vannkvalitet endres Mer nedbør fører blant annet til at mer jord og dødt plantemateriale havner i ferskvannssystemene våre, og vannet blir brunere. Dette øker absorbsjon av lys, og bidrar til høyere temperaturer i vannet. Brunt vann hindrer også deler av sollyset, som plankton trenger til fotosyntesen, å trenge nedover i vannet. Dermed blir det mindre oksygen. I tillegg kan mer nedbør føre til økt avrenning av næringsstoffer, noe som kan gi overgjødsling, tilgroing og oksygenmangel. Små populasjoner er sårbare Etter hvert som klimaendringene øker, øker også risikoen for at flere arter og naturtyper dør ut. Arter som påvirkes av klimaendringer må flytte seg eller tilpasse seg på andre måter. En mulig måte er gjennom naturlig utvalg, noe som skjer over generasjoner. For å kunne tilpasse seg gjennom naturlig utvalg, må artene være tallrike og ha tilstrekkelig genetisk variasjon. Det betyr at mange arter som har små populasjoner, også er sårbare for klimaendringer. Les mer om konsekvenser av globale klimaendringer PÅVIRKNING Vanskelig å forutsi konsekvensene Fordi det er så mange andre forhold enn klima som påvirker naturen som endringer i bruken av arealer, gjengroing, fysiske inngrep og forurensning er det vanskelig å forutsi akkurat hvordan naturen vil påvirkes av klimaendringene i framtida. Arter har evne til å tilpasse seg, men vi vet ikke hvor mange arter som vil ha denne evnen og hvor store tilpasninger de kan gjøre. Naturen er også full av samspill og sammenhenger vi ikke kjenner i detalj. Det er behov for mer kunnskap om hvilke konsekvenser klimaendringene vil ha på økosystemene. TILTAK Sterke økosystem er viktig klimatilpasning Fordi klimaendringene virker sammen med mange andre påvirkninger, er det den samlede belastningen som avgjør hvor utsatt artene er. Vi må derfor både sikre robuste økosystemer, store bestander av artene, og redusere andre negative påvirkninger. Dette bidrar til at arter kan tilpasse seg klimaendringene. Les mer om tiltak mot fremmede arter, gjengroing av kulturlandskap og overgjødsling Dyr og planter som må forflytte seg for ikke å dø ut, kan hjelpes gjennom å sikre spredningskorridorer og store nok områder, slik at de kan forflytte seg. I tillegg til tilpasningstiltak for å beskytte truede arter og naturtyper er det svært viktig å begrense klimagassutslippene, slik at påvirkningen fra klimaendringer blir minst mulig. Trenger mer kunnskap For å gjøre de riktige tilpasningene til klimaendringer, er det nødvendig med god kunnskap. Vi trenger fortsatt forskning på hvordan økosystemene fungerer. Vi har også behov for god overvåking, slik at vi kjenner utviklingen i naturen og konsekvensene som klimaendringene allerede har hatt. Definisjon klimaendring En endring i klima som enten direkte eller indirekte kan tilskrives menneskelig aktivitet som endrer sammensetningen av den globale atmosfæren. I denne definisjonen observeres endringen i tillegg til naturlig klimavariabilitet over sammenlignbare tidsperioder. Kilde: FNs klimakonvensjon (UNFCCC) 7.3. Forsuring av havet Publisert av Miljødirektoratet 7.4. Klimaendringer og kulturminner Publisert av Miljødirektoratet Side 114 / 125

115 Klimaendringer påskynder gjengroingen i deler av landet. Bildet viser en gammel seterbygning og et seterlandskap som er preget av gjengroing i Telemark. Gaustatoppen kan ses i bakgrunnen. Foto: Sigve Reiso, Naturarkivet.no TILSTAND Flere arter og naturtyper truet av klimaendringer Klimaendringer er en stadig økende påvirkningsfaktor på naturmangfoldet i Norge og er allerede en stor påvirkningsfaktor for tilstanden i fjellet, Arktis og i havet. I Norge er det observert mange virkninger av klimaendringer, både på land og i vann: Vekstsesongen har blitt lengre i det meste av landet. Vi ser at trekkfuglene kommer tidligere om våren, dyr blir tidligere kjønnsmodne og får flere avkom, planter har større vekst og knoppene deres spretter tidligere. Laksen vandrer ut fra elvene på et tidligere tidspunkt, og bunndyr på kysten har flyttet nordover og gyteområdene til fisken endrer seg. Vi ser også at bestandene av ulike planter og dyr endres. Noen varmekjære arter øker, og noen kuldetolerante arter er redusert. Mer nedbør har også ført til større avrenning av næringsstoffer og partikler. Dette har blant annet bidratt negativt på tareskoger i kystområder. Naturindeksen viser at klimaendringer er en spesielt stor påvirkningsfaktor for tilstanden i marine og fjell økosystemer. Klimaendringer påvirker truede arter Stadig flere arter er truet av klimaendringer. Den norske rødlista for arter fra 2015 viser at klimaendringer er en negativ påvirkningsfaktor for 87 av de 2355 truede artene i Norge. Dette er en økning fra 61 arter i Av de truede artene som påvirkes av klimaendringer, er det flest landplanter (blant annet urter, busker og trær), men også en del moser og lav. Effekten av klimaendringer på truede arter kan være underestimert, siden vi generelt har lite kunnskap om dette. Natur i Arktis spesielt truet Det er spesielt arter som lever i arktiske og alpine områder som er truet av klimaendringer. For arter som trives med varmere omgivelser, kan et mildere klima være positivt. Når vi vurderer hvor truet artene er, har vi et perspektiv på ti år fram i tid. I et lengre tidsperspektiv kan derfor mange flere arter være truet på grunn av klimaendringer. Også naturtyper er truet Også naturtyper er negativt påvirket av klimaendringer. I den norske rødlista for naturtyper fra 2018 er 35 av 75 truede naturtyper angitt som negativt påvirket av klimaendringer. For eksempel er naturtypene "polar havis" og "arktisk steppe" begge vurdert å være kritisk truet, hovedsakelig på grunn av klimaendringer. Alle breformer på fastlandet er vurdert som sårbare, fordi breene krymper. Også mange naturtyper i fjellet er utsatt. En naturtype som er i tilbakegang, både i Norge og globalt, er palsmyr. Palsmyr har en iskjerne av permafrost i seg gjennom hele året, og palsmyrene i Fastlands Norge risikerer å forsvinne helt de neste hundre årene. Les mer om palsmyrer på nettsidene til Miljødirektoratet.no KONSEKVENSER Mange arter og naturtyper påvirkes I Norge, som i andre land, er det forventet endringer i alle hovedøkosystemer på grunn av klimaendringer. Arter må flytte på seg Arter har ulike måter å tilpasse seg klimaendringene på. Når det blir varmere, vil mange tilpasse seg ved å flytte nordover eller høyere opp i fjellet. For dyr og planter som allerede lever i høyfjellsområder, finnes det imidlertid ikke nye områder å flytte til. Arter som fjellrev og isbjørn trives for eksempel best i et kaldt klima, og får det vanskeligere ved høyere temperaturer. Villrein lever i høyfjellet, og får mindre leveområder når skoggrensen trekker høyere opp. Ettersom villreinen er en ansvarsart, har Norge et spesielt ansvar for å verne den i henhold til Bonn og Bern konvensjonene. I havet og langs kysten flytter ulike fiskearter og andre dyr seg nordover, og endrer forholdene for andre arter i næringskjeden. Sjøfugler, som lundefugl, er eksempler på arter som påvirkes av endret tilgang på fisk. Varmekjære arter spres på bekostning av de som liker kulde Når arter flytter på seg, endres samspillet og konkurranseforholdet mellom artene. Spredning av arter kan skje på bekostning av arter som finnes der i dag. Vi har allerede sett at rødrev er en sterk konkurrent til fjellreven når den trekker oppover i fjellet. I ferskvann trives laks, sjøørett og sjørøye dårligere i varmt vann enn for eksempel karpefisk, som vil få bedre forhold når temperaturen stiger. Spredning av fremmede skadelige arter Klimaendringene vil gjøre at nye arter blir en del av norsk natur i framtiden. De fremmede skadelige artene som allerede har etablert seg i Norge, kan spre seg mer. Slike problemarter kan for eksempel være aggressive plantearter som utkonkurrerer de som er her fra før, eller arter som gir skader og sykdomsutbrudd på andre. Mer skog Lengre vekstsesong og høyere temperatur gjør at trærne vokser mer. Skoggrensa trekker oppover, og vi kan få større arealer med skog. Dette igjen kan være en fordel for klimaet. Les mer om skog og klima Samtidig øker gjengroingen i kulturlandskap der skjøtsel har opphørt. For noen viktige kulturlandskap kan denne gjengroingen være en stor trussel mot naturmangfoldet. Lysforhold i vann og vannkvalitet endres Mer nedbør fører blant annet til at mer jord og dødt plantemateriale havner i ferskvannssystemene våre, og vannet blir brunere. Dette øker absorbsjon av lys, og bidrar til høyere temperaturer i vannet. Brunt vann hindrer også deler av sollyset, som plankton trenger til fotosyntesen, å trenge nedover i vannet. Dermed blir det mindre oksygen. I tillegg kan mer nedbør føre til økt avrenning av næringsstoffer, noe som kan gi overgjødsling, tilgroing og oksygenmangel. Små populasjoner er sårbare Etter hvert som klimaendringene øker, øker også risikoen for at flere arter og naturtyper dør ut. Arter som påvirkes av klimaendringer må flytte seg eller tilpasse seg på andre måter. En mulig måte er gjennom naturlig utvalg, noe som skjer over generasjoner. For å kunne tilpasse seg gjennom naturlig utvalg, må artene være tallrike og ha tilstrekkelig genetisk variasjon. Det betyr at mange arter som har små populasjoner, også er sårbare for klimaendringer. Les mer om konsekvenser av globale klimaendringer PÅVIRKNING Vanskelig å forutsi konsekvensene Fordi det er så mange andre forhold enn klima som påvirker naturen som endringer i bruken av arealer, gjengroing, fysiske inngrep og forurensning er det vanskelig å forutsi akkurat hvordan naturen vil påvirkes av klimaendringene i framtida. Arter har evne til å tilpasse seg, men vi vet ikke hvor mange arter som vil ha denne evnen og hvor store tilpasninger de kan gjøre. Naturen er også full av samspill og sammenhenger vi ikke kjenner i detalj. Det er behov for mer kunnskap om hvilke konsekvenser klimaendringene vil ha på økosystemene. TILTAK Sterke økosystem er viktig klimatilpasning Fordi klimaendringene virker sammen med mange andre påvirkninger, er det den samlede belastningen som avgjør hvor utsatt artene er. Vi må derfor både sikre robuste økosystemer, store bestander av artene, og redusere andre negative påvirkninger. Dette bidrar til at arter kan tilpasse seg klimaendringene. Les mer om tiltak mot fremmede arter, gjengroing av kulturlandskap og overgjødsling Dyr og planter som må forflytte seg for ikke å dø ut, kan hjelpes gjennom å sikre spredningskorridorer og store nok områder, slik at de kan forflytte seg. I tillegg til tilpasningstiltak for å beskytte truede arter og naturtyper er det svært viktig å begrense klimagassutslippene, slik at påvirkningen fra klimaendringer blir minst mulig. Trenger mer kunnskap For å gjøre de riktige tilpasningene til klimaendringer, er det nødvendig med god kunnskap. Vi trenger fortsatt forskning på hvordan økosystemene fungerer. Vi har også behov for god overvåking, slik at vi kjenner utviklingen i naturen og konsekvensene som klimaendringene allerede har hatt. Definisjon klimaendring En endring i klima som enten direkte eller indirekte kan tilskrives menneskelig aktivitet som endrer sammensetningen av den globale atmosfæren. I denne definisjonen observeres endringen i tillegg til naturlig klimavariabilitet over sammenlignbare tidsperioder. Kilde: FNs klimakonvensjon (UNFCCC) 7.3. Forsuring av havet Publisert av Miljødirektoratet 7.4. Klimaendringer og kulturminner Publisert av Miljødirektoratet 8. Norske utslipp av klimagasser Publisert av Miljødirektoratet Siden 1990 har utslippene av CO2 gått opp, men dette har blitt oppveid av at utslippene av andre klimagasser har gått ned. De totale utslippene har dermed vært relativt stabile og ikke gått ned. Utslippsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at ble det sluppet ut 52,7 millioner tonn CO2 ekvivalenter i Norge i Det er 1,6 prosent eller 0,9 millioner tonn mindre enn i Statistikken er utarbeidet i henhold til retningslinjer fra FNs klimapanel. Nedgangen skyldes først og fremst mindre utslipp fra personbiler. Transport, olje og gassutvinning og industri største kilder De viktigste utslippskildene i Norge er olje- og gassutvinning, industri, veitrafikk og annen transport. Utslippene fra olje- og gassutvinning har økt med 78 prosent siden Mesteparten av økningen skjedde fram mot årtusenskiftet. Siden har utslippene stabilisert seg på vel 14 millioner tonn CO2 ekvivalenter (Utslippene er primært CO2 fra energiproduksjon og vil, selv om det er gjennomført betydelige tekniske tiltak, i stor grad avhenge av utvinningstempo og feltenes beskaffenhet. Industri var lenge den største kilden til utslipp i Norge, men utslippene har gått ned med 39 prosent siden Mesteparten av nedgangen kom før 2010 og skyldes i første rekke tekniske og driftsmessige tiltak i industrien som reduserte andre klimagasser enn CO2. I 2007 ble industrien forbigått av olje og gassutvinning som største utslippskilde. Utslippene fra veitrafikk har økt med 23 prosent siden 1990.Økningen skyldes i første rekke økt godstransport, som har gitt større utslipp fra varebiler og tyngre kjøretøy. Utslippene fra personbiler har, på grunn av lavere drivstofforbruk og økt andel dieselbiler, vært relativt stabile til tross for store økninger i kjørelengde. Fra 2016 begynte utslippene å gå nedover og fra 2016 til 2017 var reduksjonen på 0,92 millioner tonn CO2 ekvivalenter, eller 9,5 prosent. Dette skyldes i første rekke økt innblanding av biodrivstoff og økt andel elbiler. De totale utslippene fra annen transport økte betydelig fram mot årtusenskiftet og har siden vært relativt stabile på omkring 7 millioner tonn CO2 ekvivalenter. Disse utslippene varierer betydelig fra år til år, men trenden de siste årene er reduserte utslipp fra sjøfart og fiske og økning for motorredskaper. Jordbruk står for 8,7 prosent av utslippene og er i hovedsak metan og lystgass fra husdyr og gjødsel. Disse utslippene har vært relativt stabile siden Avfall står for 3,4 prosent av utslippene. Dette er i hovedsak metan fra nedlagte avfallsdeponier og CO2 fra avfallsforbrenning. De direkte utslippene fra oppvarming av bygg er relativt lave i Norge (1,9 prosent av totalen) og nedadgående. Utslippene kommer i hovedsak fra fyring med olje, parafin og gass. De resterende utslipp fra andre kilder er på 2,6 millioner tonn CO2 ekvivalenter, eller 5 prosent av de totale utslippene. Den største enkelkilden her er produkter som inneholder fluorgasser (1,4 millioner tonn CO2 ekvivalenter). Utslippene fra denne kilden har vært sterkt økende fordi flourgassen HFKer har blitt faset inn som erstatning for ozon nedbrytende kuldemedier. En annen kilde som har hatt en viss betydning er gasskraftverk, men nå er utslippene relativt lave på grunn av nedleggelse og begrenset drift. Norge er et lite land med åpen økonomi, og vi importerer mange av varene som forbrukes nasjonalt. Derfor vil mye av det vi forbruker i Norge forårsake utslipp i andre land. Slike utslipp regnes ikke med i de nasjonale utslippstallene. På samme måte bare motsatt eksporterer Norge mye olje og gass og produkter fra energikrevende industri, som metallindustrien. Produksjonen gir utslipp i Norge, men eventuelle utslipp fra bruk skjer i andre land. De nasjonale utslippstallene inkluderer også bare utslipp fra transport knyttet til norsk territorium for eksempel er internasjonale flyreiser utelatt. CO2 dominerer og har økt siden 1990 CO2 utgjør den klart største andelen av klimagassutslipp i Norge, og utgjorde 83 prosent av utslippene i Disse utslippene stammer stort sett fra forbrenning av oljeprodukter, gass og andre fossile energibærere og henger derfor nært sammen med utviklingen innen kraftkrevende industri og transportsektoren. Fra 1990 til 2017 økte utslippene av CO2 med omtrent 23 prosent. Dette skyldes først og fremst økt aktivitet og energibruk innen olje og gassutvinning på 1990 tallet. Siden årtusenskiftet har utslippene vært relativt stabile, og de siste årene har de gått noe ned. Metan står for omtrent 10 prosent av utslippene. Utslippene stammer i hovedsak fra jordbruk, avfallsdeponier og olje og gassutvinning. De totale utslippene av metan har hatt en svakt nedadgående trend siden Omtrent 5 prosent av totalutslippene er lystgass. Mesteparten av utslippene kommer fra bruk av husdyr og mineralgjødsel i jordbruket. Industri for produksjon av mineralgjødsel var tidligere en stor kilde til utslipp. For gruppen f-gasser (fluorholdige klimagasser) har man siden 1990 hatt en sterk nedgang i utslipp av PFKer og SF6 fra industri, mens utslipp av HFKer fra kuldeanlegg har økt sterkt. Norske klimagassutslipp I 2017 ble det sluppet ut 52,7 millioner tonn CO2 ekvivalenter i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er en økning på 3 prosent siden Klimagassutslippene i Norge kan fordeles etter hvilke kilder utslippene kommer fra, eller hvor mye som slippes ut av de ulike klimagassene. Du kan lese mer om norske klimagassutslipp fra avfall, industri, jordbruk, olje- og gass-utvinning, bygg, transport og veitrafikk, eller se fordelingen etter klimagassene CO2, metan, lystgass og f-gasser. Det finnes også beregninger for hvor mye som slippes ut fra hver enkelt kommune. Norges klimagassregnskap Inkluderer alle utslipp av klimagasser fra nasjonalt territorium, blant annet industri, transport, energibruk, jordbruk og skog og annen arealbruk. I tillegg har man et regnskap for opptak av klimagasser gjennom skog og annen arealbruk (LULUCE). Utslipp fra skip og fly i internasjonal trafikk er ikke med. Regnskapet er en sammenstilling av utslippstallene som er rapportert fra de største industribedriftene og av beregninger på grunnlag av produksjon eller forbruk (f.eks. antall tonn solgt fyringsolje) og utslippsfaktorer (f.eks. tonn CO2 per tonn fyringsolje). Fordi sammenstillingen av regnskapet tar tid, blir det publisert foreløpige utslippstall i mai, og endelige utslippstall i november eller desember året etter. SSB, NIBIO og Miljødirektoratet utarbeider regnskapet i tråd med FNs vedtatte internasjonale retningslinjer for rapportering. Norge rapporterer årlig sitt klimagassregnskap til FNs Klimakonvensjon og Kyotoprotokollen. CO2-ekvivalenter Benevning som brukes for å kunne sammenligne de ulike klimagassenes evne til å varme opp atmosfæren. Utslipp av en gitt klimagass målt i CO2 -ekvivalenter er et uttrykk for hvor mye CO2 som skal til for å gi tilsvarende oppvarming. GWP (globalt oppvarmingspotensial) er et uttrykk for hvor sterk gassen er, og brukes som omregningsfaktor. GWP for CO2 er per defininsjon lik 1, mens metan har GWP på 25 og lystgass har 298. Mange av f gassene har svært høye GWP verdier. Les mer om GWP og drivhuseffekten Kommunefordelte klimagassutslipp På denne siden finner du kommunefordelte utslippstall for klimagasser, med utslipp fra alle tilgjengelige utslippskilder. Siden inneholder data for årene 2009, 2011, 2013, 2015 og Klimagassutslipp fra avfall Publisert av Miljødirektoratet De største klimagassutslippene fra avfall er metan fra avfallsdeponier og CO2 fra forbrenning av avfall. Deponering av biologisk nedbrytbart avfall er nå forbudt i Norge. fo ling TILSTAND Mindre deponering, mer forbrenning I 2009 ble det forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall i Norge. Dette omfatter mat og hageavfall, papir, treavfall og tekstiler. I eldre deponier hvor slikt avfall er deponert, skjer det en nedbrytning av avfallet i årevis etter at deponeringen er opphørt. I denne nedbrytningsprosessen produseres det metangass, som er en relativt sterk klimagass. Dersom avfallet forbrennes i stedet, kan energien fra forbrenningen utnyttes til produksjon av varme eller elektrisitet. Avfallsforbrenning gir i hovedsak kun utslipp av CO2. Bare utslipp som kan knyttes til avfallstyper som har fossilt opphav, som plast, regnes med som utslipp fra avfall i det norske klimagassregnskapet. I 2016 sto avfallsdeponier for metanutslipp på 1 million tonn CO2 -ekvivalenter og avfallsforbrenning for utslipp av 0,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter. I 2017 utgjorde utslippene fra disse to kildene tilsammen 3,6 prosent av de totale klimagassutslippene. Også utslipp fra branner, og metan og lystgass fra avløp, avløpsrensing, kompostering og biogassanlegg regnes med under utslipp fra avfall. Figuren under viser utslippene fra avfall i 2017 satt sammen med Norges totale klimagassutslipp (til høyre). PÅVIRKNING Mindre metangass fra deponier Alle avfallsdeponier i Norge er pålagt å samle opp metangass. Mer effektivt uttak av metangass og bruk av biofilter i deponiene reduserer metanutslippene. Over halvparten av den oppsamlede metangassen fra avfallsdeponier brukes til produksjon av varme og elektrisitet. Resten av metangassen fakles dette fører til at metangassen omdannes til CO2, som har et lavere oppvarmingspotensial enn metan. Siden 1990 har utslippene av metan fra avfallsdeponier gått kraftig ned. Dette skyldes i hovedsak forbudet mot deponering fra Gass fra eldre deponier har noe restutslipp og blir i varierende grad samlet opp. Størrelsen på klimagassutslippene fra forbrenning av avfall avhenger både av mengden avfall som forbrennes og sammensetningen av det blant annet hvor stor andel som har fossilt opphav. Hvor stor den samlede utslippsreduksjonen blir når energien fra avfallsforbrenningen utnyttes avhenger av hvilken energikilde som erstattes og energiutnyttelsesgraden ved avfallsforbrenningsanlegget. TILTAK Økt kildesortering reduserer utslippene Miljødirektoratet arbeider med en forskrift med krav om at matavfall og plastavfall skal kildesorteres. Innsamling og materialgjenvinning av plastavfall er viktig, fordi det vil redusere innholdet av fossilt materiale i avfallet som forbrennes noe som igjen vil redusere klimagassutslippene fra avfallsforbrenningen. Større innsamling av plastavfall kan imidlertid øke transportbehovet, og dermed gi økte utslippt av klimagasser og lokal luftforurensning. På den andre siden vil økt utsortering av plastavfall supplere markedene med en større andel gjenvunnet plast, noe som vil ha en positiv miljøeffekt. Mer gjenvunnet plastavfall kan bidra til å redusere uttak og produksjon av nye råvarer. Miljødirektoratet anslår at utsortering av plastavfall vil kunne gi en utslippsreduksjon på 0,75 millioner tonn CO2 ekvivalenter i perioden Mengden tekstilavfall fra norske husholdninger er nesten doblet de siste 20 årene. Økt ombruk og materialgjenvinning av brukte tekstiler vil redusere innholdet av fossilt materiale i det avfallet som forbrennes. Dette vil også kunne redusere miljøskadelige utslipp forbundet med produksjon av tekstiler, en effekt som hovedsakelig kommer utenfor Norge. Miljødirektoratet anslår at utsortering av tekstilavfall vil kunne gi en utslippsreduksjon på 0,2 millioner tonn CO2 -ekvivalenter. Metangass og avfallsdeponier Metan dannes når organisk materiale brytes ned uten tilførsel av oksygen fra lufta. I avfallsdeponier legges avfall så tett at det ikke kommer til luft. Mikroorganismer, som bakterier og sopp, spiser det organiske avfallet, og metan produseres som et biprodukt i denne prosessen. Norges klimagassregnskap Inkluderer alle utslipp av klimagasser fra nasjonalt territorium, blant annet industri, transport, energibruk, jordbruk og skog og annen arealbruk. I tillegg har man et regnskap for opptak av klimagasser gjennom skog og annen arealbruk (LULUCE). Utslipp fra skip og fly i internasjonal trafikk er ikke med. Regnskapet er en sammenstilling av utslippstallene som er rapportert fra de største industribedriftene og av beregninger på grunnlag av produksjon eller forbruk (f.eks. antall tonn solgt fyringsolje) og utslippsfaktorer (f.eks. tonn CO2 per tonn fyringsolje). Fordi sammenstillingen av regnskapet tar tid, blir det publisert foreløpige utslippstall i mai, og endelige utslippstall i november eller desember året etter. SSB, NIBIO og Miljødirektoratet utarbeider regnskapet i tråd med FNs vedtatte internasjonale retningslinjer for rapportering. Norge rapporterer årlig sitt klimagassregnskap til FNs Klimakonvensjon og Kyotoprotokollen. Norske klimagassutslipp I 2017 ble det sluppet ut 52,7 millioner tonn CO2 ekvivalenter i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er en økning på 3 prosent siden Klimagassutslippene i Norge kan fordeles etter hvilke kilder utslippene kommer fra, eller hvor mye som slippes ut av de ulike klimagassene. Du kan lese mer om norske klimagassutslipp fra avfall, industri, jordbruk, olje- og gass-utvinning, bygg, transport og veitrafikk, eller se fordelingen etter klimagassene CO2, metan, lystgass og f-gasser. Det finnes også beregninger for hvor mye som slippes ut fra hver enkelt kommune Klimagassutslipp fra industri Publisert av Miljødirektoratet Industrien sto for 23 prosent av Norges klimagassutslipp i Utslippene gikk ned med 39 prosent fra 1990 til TILSTAND CO2-utslipp fra kraftkrevende industri dominerer I 2017 var klimagassutslippene fra industrien utenom olje og gassutvinning 12,1 millioner tonn CO2 -ekvivalenter. Utslippene deles i utslipp fra forbrenning og prosessutslipp. Forbrenning gir i hovedsak utslipp av CO2, som kommer fra fyring med olje eller naturgass. Industriprosesser gir utslipp av mange ulike typer gasser, men først og fremst CO2. De største prosessutslippene kommer nå fra bruk av kull og koks som reduksjonsmiddel i metallproduksjon. Metallproduksjon står for de største utslippene av klimagasser fra industrien. Produksjon av mineralprodukter som sement, oljeraffinerier samt mineralgjødselproduksjon, petrokjemi og annen kjemisk industri er andre viktige utslippskilder. Figuren under viser utslippene fra industrien i 2017 sammen med Norges totale klimagassutslipp. PÅVIRKNING Utslippene av andre klimagasser har gått ned Produksjon av aluminium har tradisjonelt gitt store utslipp av de fluorholdige klimagassene PFKer. Prosessforbedringer har gjort at disse utslippene har blitt kraftig redusert, selv om produksjonsvolumet har økt. Produksjon og omsmelting av magnesium ga tidligere høye utslipp av SF6, som er en klimagass med svært høyt oppvarmingspotensial. I 2006 opphørte all slik aktivitet her i landet, og industrien slipper derfor ikke lenger ut SF6. Produksjon av saltpetersyre, som er råstoff i produksjon av mineralgjødsel, er den største industrielle kilden til utslipp av lystgass. Disse utslippene har blitt sterkt redusert på grunn av prosessforbedringer. TILTAK Tekniske tiltak og kvotesystem Tekniske tiltak er de viktigste årsakene til nedgangen i klimagassutslipp fra norsk industri. Men også nedleggelse av industri med store utslipp har bidratt. I 2008 ble deler av den norske industrien innlemmet i EUs kvotesystem. Dette ble utvidet fra 2013, og nå omfattes 88 prosent av industriens utslipp av kvotesystemet. Bedrifter som omfattes av kvotesystemet må hvert år levere inn en klimakvote for hvert tonn CO2 -ekvivalenter de slipper ut. Norske klimagassutslipp I 2017 ble det sluppet ut 52,7 millioner tonn CO2 ekvivalenter i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er en økning på 3 prosent siden Klimagassutslippene i Norge kan fordeles etter hvilke kilder utslippene kommer fra, eller hvor mye som slippes ut av de ulike klimagassene. Du kan lese mer om norske klimagassutslipp fra avfall, industri, jordbruk, olje- og gass-utvinning, bygg, transport og veitrafikk, eller se fordelingen etter klimagassene CO2, metan, lystgass og f-gasser. Det finnes også beregninger for hvor mye som slippes ut fra hver enkelt kommune Klimagassutslipp fra jordbruk Publisert av Miljødirektoratet Jordbruk er den største kilden til utslipp av metan og lystgass. I 2017 sto jordbruket for vel åtte prosent av de totale klimagassutslippene i Norge. TILSTAND Metan fra husdyr og lystgass fra gjødsel Jordbruket er den største kilden til utslipp av både metan og lystgass. Det meste av metanutslippene kommer fra dyrenes fordøyelse, spesielt fra drøvtyggere. Resten av metanutslippene kommer fra lagring av husdyrgjødsel. Størsteparten av utslippene av lystgass kommer fra spredning av kunst og husdyrgjødsel. Hvor store utslippene er, påvirkes av hvordan jorda bearbeides og hva som dyrkes. I tillegg spiller fuktighet, oksygeninnhold og temperatur i jorda en rolle. Resten av lystgassutslippene fra jordbruket kommer hovedsakelig fra dyrkede myrer, lagring av gjødsel og nedbrytning av vekstrester, som halm, i jorda. Figuren under viser utslippene fra jordbruket i 2017 sammen med Norges totale klimagassutslipp. PÅVIRKNING Stabile utslipp fra jordbruket Siden 1990 har utslippene av klimagasser fra jordbruket gått ned med fire prosent. Viktige årsaker er mindre bruk av nitrogenholdig mineralgjødsel, mer bruk av kraftfôr i stedet for gras og bedre utnyttelse av melkeproduksjonen. Det er imidlertid stor usikkerhet rundt størrelsen på utslippene fra jordbruket. Dette gjelder spesielt utslippene av lystgass fra jord. Årsaken er at disse utslippene påvirkes av lokale forhold som for eksempel nedbør, jordbearbeiding og jordsmonn. CO2-utslipp fra jordbruket Kalking og spredning av mineralgjødselet urea gir et mindre utslipp av CO2 fra jordbruket. I tillegg kommer utslipp av CO2 fra forbrenning av olje til oppvarming og diesel til landbruksmaskiner. I det norske klimagassregnskapet regnes disse utslippene inn under energisektoren. Oppdyrking av myr fører også til utslipp av CO2 gjennom nedbrytning og tap av karbon. Dette inngår ikke som utslipp fra jordbruk i klimagassregnskapet, men rapporteres årlig til FNs klimakonvensjon og til Kyotoprotokollen under kategorien LULUCF (Land Use, Land Use Change and Forestry). TILTAK Mange tiltak mot forurensning fra jordbruk Tiltakene for å redusere utslippene fra jordbruket har først og fremst vært rettet mot å redusere forurensning og avrenning av næringsstoffer til vassdrag. De har derfor bidratt lite til å redusere utslippene av klimagasser. Samtidig kan flere av virkemidlene som skal redusere avrenning av nitrogen til vann, også bidra til å redusere utslippene av lystgass. Norske klimagassutslipp I 2017 ble det sluppet ut 52,7 millioner tonn CO2 ekvivalenter i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er en økning på 3 prosent siden Klimagassutslippene i Norge kan fordeles etter hvilke kilder utslippene kommer fra, eller hvor mye som slippes ut av de ulike klimagassene. Du kan lese mer om norske klimagassutslipp fra avfall, industri, jordbruk, olje- og gass-utvinning, bygg, transport og veitrafikk, eller se fordelingen etter klimagassene CO2, metan, lystgass og f-gasser. Det finnes også beregninger for hvor mye som slippes ut fra hver enkelt kommune. CO2-ekvivalenter Benevning som brukes for å kunne sammenligne de ulike klimagassenes evne til å varme opp atmosfæren. Utslipp av en gitt klimagass målt i CO2 -ekvivalenter er et uttrykk for hvor mye CO2 som skal til for å gi tilsvarende oppvarming. GWP (globalt oppvarmingspotensial) er et uttrykk for hvor sterk gassen er, og brukes som omregningsfaktor. GWP for CO2 er per defininsjon lik 1, mens metan har GWP på 25 og lystgass har 298. Mange av f gassene har svært høye GWP verdier. Les mer om GWP og drivhuseffekten Norges klimagassregnskap Inkluderer alle utslipp av klimagasser fra nasjonalt territorium, blant annet industri, transport, energibruk, jordbruk og skog og annen arealbruk. I tillegg har man et regnskap for opptak av klimagasser gjennom skog og annen arealbruk (LULUCE). Utslipp fra skip og fly i internasjonal trafikk er ikke med. Regnskapet er en sammenstilling av utslippstallene som er rapportert fra de største industribedriftene og av beregninger på grunnlag av produksjon eller forbruk (f.eks. antall tonn solgt fyringsolje) og utslippsfaktorer (f.eks. tonn CO2 per tonn fyringsolje). Fordi sammenstillingen av regnskapet tar tid, blir det publisert foreløpige utslippstall i mai, og endelige utslippstall i november eller desember året etter. SSB, NIBIO og Miljødirektoratet utarbeider regnskapet i tråd med FNs vedtatte internasjonale retningslinjer for rapportering. Norge rapporterer årlig sitt klimagassregnskap til FNs Klimakonvensjon og Kyotoprotokollen Klimagassutslipp fra olje- og gassutvinning Publisert av Miljødirektoratet Olje og gassutvinning er den nest største kilden til klimagassutslipp i Norge, og sto 28 for prosent av utslippene i TILSTAND Størst utslipp fra energiproduksjon Klimagassutslippene kommer fra utvinning av olje og gass på kontinentalsokkelen, prosessering av gass i landanlegg (Kollsnes, Kårstø, Nyhamna og Melkøya ), og fra lasting, lagring og transport av råolje og andre petroleumsprodukter. Størsteparten av klimagassutslippene er CO2 fra gassturbiner som produserer energi til: plattformene når olje og gass utvinnes transport av gass i rørledninger prosessering av gass på land Nest størst er utslippene fra fakling, som er brenning av gass. Fakling skjer blant annet når produksjonen stanses, eller når det utføres vedlikeholdsarbeid. I tillegg kommer metan og andre hydrokarboner, som damper av i forbindelse med produksjon og transport av olje. Bruk av flyttbare rigger til leteboringer og produksjonsboringer gir også utslipp. Figuren under viser utslippene fra olje- og gassutvinning i 2017 sammen med Norges totale klimagassutslipp. PÅVIRKNING Økning i utslippene, deretter stabilisering Klimagassutslippene fra olje og gassutvinning økte kraftig fra 1990 fram til omkring årtusenskiftet, og har deretter vært relativt stabile. Utslippsutviklingen framover vil være knyttet til: energibehov teknologiutvikling og kraftløsninger på eksisterende og nye felt og landanlegg samlet aktivitetsnivå på sokkelen I dag bruker flere felt kraft fra strømnettet på land, det gjelder blant annet Troll A, Valhall og Ormen Lange/Nyhamna prosessanlegg. Kraft fra land er også bestemt brukt for feltene Martin Linge, Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog. TILTAK CO2-avgift og kvotesystem Hovedvirkemiddelet for å redusere utslipp av CO2 fra olje- og gassutvinning er CO2 avgiften, som ble innført for norsk sokkel i Avgiften ga mer bevissthet rundt utslippsreduserende tiltak og energieffektivisering på sokkelen, og flere kostnadseffektive tiltak for å redusere CO2 utslippene ble gjennomført. Kvotesystemet, som ble opprettet i 2005, gjaldt i første omgang bare gassterminalene på land. I 2008 ble også offshore installasjonene, samt Hammerfest LNG, underlagt kvoteplikt. I dag er 93 prosent av utslippene fra olje og gassvirksomheten underlagt kvoteplikt. Kvoteplikten innebærer at olje og gassvirksomheten må levere inn kvoter som tilsvarer CO2 -utslippene fra virksomheten. Norske klimagassutslipp I 2017 ble det sluppet ut 52,7 millioner tonn CO2 ekvivalenter i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er en økning på 3 prosent siden Klimagassutslippene i Norge kan fordeles etter hvilke kilder utslippene kommer fra, eller hvor mye som slippes ut av de ulike klimagassene. Du kan lese mer om norske klimagassutslipp fra avfall, industri, jordbruk, olje- og gass-utvinning, bygg, transport og veitrafikk, eller se fordelingen etter klimagassene CO2, metan, lystgass og f-gasser. Det finnes også beregninger for hvor mye som slippes ut fra hver enkelt kommune Klimagassutslipp fra oppvarming av bygg Publisert av Miljødirektoratet Mye av oppvarmingen av bygg i Norge dekkes av elektrisitet, og klimagassutslippene fra oppvarming av bygg er derfor små sammenlignet med mange andre land. Utslippene kommer i hovedsak fra olje og vedfyring. TILSTAND Små klimagassutslipp fra oppvarming av bygg Klimagassutslippene fra oppvarming av bygg i Norge er lave sammenlignet med mange andre land, fordi en stor andel av energibehovet dekkes av elektrisitet. Norsk elektrisitet er i hovedsak produsert av fornybar vannkraft. Stadig flere bygg bruker også fjernvarme til oppvarming. Det brukes noe fossil energi (olje og gass) i produksjon av fjernvarme, men dette er ikke inkludert i tallene (utslippene fra fjernvarme ligger under kategorien "Energiforsyning"). Bruk av fyringsolje og parafin utgjorde 54 prosent av klimagassutslippene fra oppvarming i Bruk av gass til oppvarming er den nest største kilden til utslipp innen oppvarming av bygninger. Figuren under viser fordelingen av klimagassutslipp fra oppvarming av bygg og de totale klimagassutslippene fra andre sektorer i Norge. Utslippene mer enn halvert siden 1990 Utslippene fra oppvarming av bygg er mer enn halvert siden Særlig utslippene fra bruk av fyringsolje og parafin er redusert. I 1990 var utslippene på 2,7 millioner tonn CO2 ekvivalenter, mens de i 2016 var på 1,2 millioner tonn. Viktige årsaker til nedgangen kan være endringer i energipriser, skjerpede energikrav til nye bygg, og et varslet forbud mot bruk av oljefyring. Forbudet mot bruk av fossil olje og parafin til oppvarming av bygninger er fastsatt, og vil gjelde fra 1. januar Figuren under viser at spesielt husholdningene i Norge har redusert klimagassutslippene fra oppvarming av bygg siden Utslippene fra næringsbygg, bygg i primærnæringer og i bygg og anleggsvirksomhet har foreløpig ikke hatt samme nedgang. Utslippene varierer betydelig fra år til år, avhengig av blant annet utetemperatur. PÅVIRKNING Forventet å gå kraftig ned etter forbudet mot oljefyr Ifølge de siste framskrivningene, ventes utslippene fra oppvarming av bygg å gå betydelig ned mot 2020 og 2030, som følge av vedtaket om å forby oljefyring fra Utslippene var ved siste beregning forventet å ligge på omtrent 0,65 millioner CO2 ekvivalenter i 2020, og 0,55 millioner tonn CO2 ekvivalenter i Etter disse beregningene ble forbudet utvidet til å også omfatte oljefyring til spisslast i yrkesbygg. Effekten er ikke tallfestet pga. usikkerhet i tallgrunnlaget. Gjenstående utslipp i 2020 og 2030 er knyttet til blant annet bruk av gass, og unntaksmuligheter i forbudet mot oljefyr. Utslippene varierer med temperatur og pris Det er store variasjoner i utslippene fra oppvarming fra år til år. En lang og kald vinter vil gi større energiforbruk til oppvarming, og dermed større utslipp. Prissvingninger mellom olje og elektrisitet kan også gi variasjon i bruk av olje, og dermed påvirke utslippene fra år til år. TILTAK Redusere bruk av fossil energi til oppvarming Det viktigste tiltaket for å redusere de direkte utslippene fra oppvarming av bygg i Norge, er å fase ut fossil energi (olje/parafin, anleggsdiesel, gass og kull/koks) til oppvarming, og erstatte det med fornybar energi. Det har allerede skjedd en stor utfasing av oljefyring til oppvarming i norske bygg. Det varslede forbudet mot fyring med fossil olje er en viktig årsak til nedgangen. Det finnes også støtteordninger gjennom Enova og enkelte kommuner til byggeiere som ønsker å skifte ut fossil energi med fornybar oppvarming. Energieffektivisering og fornybare energikilder Selv om elektrisitetsproduksjonen i Norge i hovedsak er basert på vannkraft uten klimagassutslipp, vil energieffektivisering kunne redusere klimagassutslippene. Dersom vi bruker mindre energi til bygg og oppvarming, kan den frigjorte elektrisiteten i stedet erstatte bruk av fossile brensler på andre områder, for eksempel i transportsektoren. Et lavere forbruk av elektrisitet i Norge gjør at vi kan importere mindre eller eksportere mer elektrisitet. Begge deler kan redusere utslipp fra kraftanlegg i utlandet. Energieffektivisering kan blant annet oppnås gjennom energistyring, bedre isolering av bygg, mer effektive varme og ventilasjonsanlegg, og å bygge nye bygg med lavest mulig energibehov. I Norge varmes en stor andel av bygg opp med direkte elektrisk oppvarming, som panelovner, varmekabler eller el-kjeler. Alternativer til direkte elektrisk oppvarming har flere miljøfordeler: Behovet for å bygge ut kraftverk og overføringslinjer blir mindre, vi trenger mindre importert kraft fra utlandet og vi kan frigjøre ren elektrisitet til eksport eller annen bruk. Å erstatte direkte elektrisk oppvarming med andre oppvarmingsløsninger er dermed et tiltak på linje med energieffektivisering. Alternativer til fossil energi og direkte elektrisk oppvarming Noen oppvarmingsløsninger som kan erstatte både fossil energi og direkte elektrisk oppvarming er: Bioenergi: Ved, pellets, flis, bioolje, biogass og avfall kan brukes enten i bygninger eller i varmesentraler som produserer varme og eventuelt elektrisitet. Bioenergi kan imidlertid gi lokal luftforurensning og økte metanutslipp når den brennes. Dette gjelder spesielt eldre vedovner. Fjernvarme og spillvarme: Forbrenning av avfall og deler av industrien gir energi og spillvarme, som ved hjelp av et fjernvarmerør kan utnyttes til oppvarming av bygninger. Varmepumper: Med en varmepumpe kan omgivelsesvarme fra luft, vann, jord eller berg løftes opp til en høyere temperatur og utnyttes til oppvarming. Varmen kan distribueres i boligen med et vannbårent anlegg eller med luft. En varmepumpe bruker elektrisitet for å drive pumpen. Men varmepumpen vil normalt avgi betydelig mer energi i form av varme, sammenliknet med hva den forbruker av elektrisitet. Solenergi: Solenergi kan benyttes direkte til å varme opp vann og rom, eller indirekte til å produsere elektrisitet ved hjelp av solceller. Tiltak i klimameldingen I klimameldingen fra 2012 varslet regjeringen at energikravene i byggeteknisk forskrift skulle skjerpes til passivhusnivå i 2015, og nesten nullenerginivå i Kravene ble skjerpet inn til passivhusnivå i 2015, slik at nye bygg er om lag prosent mer energieffektive enn med tidligere krav. Det ble samtidig innført forbud mot all fossil oppvarming i alle nye bygninger. I klimaforliket fra 2012 ba Stortinget regjeringen om å innføre et forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og som grunnlast i øvrige bygg i I klimameldingen fra 2017 varslet regjeringen at de utvider forbudet mot oljefyr, slik at det også omfatter spisslast i yrkesbygg. De varslet videre at de vil vurdere å utvide forbudet eller bruke andre virkemidler for å redusere oljeforbruket i driftsbygninger i landbruket, midlertidige bygninger, fjernvarme, bygg og anleggsplasser, i tillegg til bruk av gass til oppvarming. Forbudet ble formelt fastsatt i juni Utredede tiltak Gjennom arbeidet med rapportene Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling og Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030 utredet Miljødirektoratet tiltak for å redusere utslipp av klimagasser i 2030 og Utfasing av oljefyring i husholdninger og næringsbygg var tiltak som ble vurdert for å kutte utslippene fra oppvarming av bygg. Norges klimagassregnskap Inkluderer alle utslipp av klimagasser fra nasjonalt territorium, blant annet industri, transport, energibruk, jordbruk og skog og annen arealbruk. I tillegg har man et regnskap for opptak av klimagasser gjennom skog og annen arealbruk (LULUCE). Utslipp fra skip og fly i internasjonal trafikk er ikke med. Regnskapet er en sammenstilling av utslippstallene som er rapportert fra de største industribedriftene og av beregninger på grunnlag av produksjon eller forbruk (f.eks. antall tonn solgt fyringsolje) og utslippsfaktorer (f.eks. tonn CO2 per tonn fyringsolje). Fordi sammenstillingen av regnskapet tar tid, blir det publisert foreløpige utslippstall i mai, og endelige utslippstall i november eller desember året etter. SSB, NIBIO og Miljødirektoratet utarbeider regnskapet i tråd med FNs vedtatte internasjonale retningslinjer for rapportering. Norge rapporterer årlig sitt klimagassregnskap til FNs Klimakonvensjon og Kyotoprotokollen. Norske klimagassutslipp I 2017 ble det sluppet ut 52,7 millioner tonn CO2 ekvivalenter i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er en økning på 3 prosent siden Klimagassutslippene i Norge kan fordeles etter hvilke kilder utslippene kommer fra, eller hvor mye som slippes ut av de ulike klimagassene. Du kan lese mer om norske klimagassutslipp fra avfall, industri, jordbruk, olje- og gass-utvinning, bygg, transport og veitrafikk, eller se fordelingen etter klimagassene CO2, metan, lystgass og f-gasser. Det finnes også beregninger for hvor mye som slippes ut fra hver enkelt kommune. CO2-ekvivalenter Benevning som brukes for å kunne sammenligne de ulike klimagassenes evne til å varme opp atmosfæren. Utslipp av en gitt klimagass målt i CO2 -ekvivalenter er et uttrykk for hvor mye CO2 som skal til for å gi tilsvarende oppvarming. GWP (globalt oppvarmingspotensial) er et uttrykk for hvor sterk gassen er, og brukes som omregningsfaktor. GWP for CO2 er per defininsjon lik 1, mens metan har GWP på 25 og lystgass har 298. Mange av f gassene har svært høye GWP verdier. Les mer om GWP og drivhuseffekten 8.6. Utslipp og opptak av klimagasser fra skog og annen arealbruk Publisert av Miljødirektoratet Arealbruk spiller en viktig rolle for klima, og kan både gi utslipp og opptak av klimagasser. I Norge tar skog og annen arealbruk opp like mye klimagasser som halvparten av de totale klimagassutslippene våre. TILSTAND Netto opptak av klimagasser fra skog og annen arealbruk Når vi regner på hvor mye klimagasser som slippes ut og tas opp fra landarealer i Norge, tar vi med utslipp og opptak fra skog, dyrket mark, beite, bebyggelse, vann og myr, og annen utmark. I tillegg kommer lagring av karbon i treprodukter. Alt areal i Norge inngår i dette regnestykket. Dersom vi forvalter landarealene godt, kan vi begrense utslippene og øke opptaket av skadelige klimagasser i atmosfæren. Dermed kan vi redusere Norges samlede utslipp av klimagasser. I klimagassregnskapet for skog og annen arealbruk summeres alle utslipp og opptak fra landarealene i Norge til en totalsum. Nærmere 40 prosent av Norges landareal er dekket av skog. Som figuren under viser, er opptaket av klimagasser (vist i negative tall) fra skog større enn utslippet fra de andre arealkategoriene. Dette gjør at det totalt er et nettoopptak av klimagasser fra skog og annen arealbruk i Norge. I 2016 var dette nettoopptaket 24,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Av dette var opptaket i skog i overkant av 29 millioner tonn CO2, mens utslippet fra de andre arealkategoriene var ca. 4,5 millioner tonn CO2 ekvivalenter. De største kildene til klimagassutslipp var utslipp fra jord og vegetasjon i forbindelse med etablering av bebyggelse og oppdyrking av jorden for jordbruksformål. Utslippene fra disse arealene var begge på ca. 2 millioner tonn CO2 ekvivalenter. Økning i karbonlagring i skog Siden 1989 har karbon lagret i levende biomasse i skog økt med ca. 39 prosent i Norge. Økningen er et resultat av aktiv skogskjøtsel i perioden etter andre verdenskrig. I perioden ble det årlig plantet mer enn 60 millioner trær. Trær som ble plantet i denne perioden, har vært og er delvis fortsatt i sterk vekst. Derfor har karbonopptaket fra skog økt kraftig siden Avvirkningen det vil si årlig hogst har også vært lavere enn tilveksten. Denne har vært stabil på ca. 10 millioner kubikkmeter hvert år. Utslipp- og opptak i skog og annen arealbruk i framtiden Framskrivinger viser at det forventes en nedadgående trend i opptaket av karbon i skog i Norge i de nærmeste 100 årene. Det vil bety et lavere netto opptak for sektoren som helhet. Det reduserte opptaket i skogen er et resultat av at mye av skogen som ble plantet etter andre verdenskrig, vil bli hogstmoden de nærmeste årene. Skog som vokser saktere tar opp mindre karbon, i tillegg til at hogsten er forventet å øke noe, fordi mer av skogen i tilgjengelige områder blir hogstmoden. PÅVIRKNING Utslipp og opptak av klimagasser Forenklet kan man si at opptak av klimagasser fra atmosfæren skjer når biomasse (levende vekster som for eksempel skog, gress og kornavlinger) i vekst tar opp og lagrer karbon i jord, røtter, stamme og bladverk gjennom fotosyntesen. Et utslipp av klimagasser skjer når biomassen forbrennes eller brytes ned naturlig. I tillegg kan bearbeiding av jorda øke nedbrytingen av det organiske materialet i jordsmonnet og gi økt utslipp av CO2. Dette skjer blant annet gjennom arealbruk og arealbruksendringer. Eksempler på slike arealendringer kan være avskoging på grunn av utbygging, eller drenering av en myr for å skape gode dyrkingsforhold til jordbruket. TILTAK Skog og annen arealbruk i lavutslippssamfunnet Skog i Norge vokser sakte på grunn av det kalde, boreale klimaet. For eksempel tar det mellom 60 og 120 år før et tre er hogstmodent. Det betyr at det tar relativt lang tid før effektene av tiltak for å øke opptaket av klimagasser fra skog blir synlige i klimagassregnskapet. Tiltakene for å øke karbonopptaket i skog må derfor ses i et langsiktig perspektiv. Det finnes imidlertid utslippsreduserende tiltak som kan få umiddelbare effekter i regnskapet. Eksempler er å redusere uttaket av torv eller omfanget av avskoging. Les mer om de konkrete tiltakene i sektoren skog og annen arealbruk på Miljødirektoratets nettsider Norske klimagassutslipp I 2017 ble det sluppet ut 52,7 millioner tonn CO2 ekvivalenter i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er en økning på 3 prosent siden Klimagassutslippene i Norge kan fordeles etter hvilke kilder utslippene kommer fra, eller hvor mye som slippes ut av de ulike klimagassene. Du kan lese mer om norske klimagassutslipp fra avfall, industri, jordbruk, olje- og gass-utvinning, bygg, transport og veitrafikk, eller se fordelingen etter klimagassene CO2, metan, lystgass og f-gasser. Det finnes også beregninger for hvor mye som slippes ut fra hver enkelt kommune. Klimagassregnskapet for skog og annen arealbruk Skiller seg fra andre sektorer i klimagassregnskapet, fordi den har både utslipp og opptak av klimagasser Delt inn i seks arealkategorier som dekker hele Norges landareal: Skog, dyrket mark, beite, vann og myr, bebyggelse og annen utmark I tillegg rapporteres det på lagring av karbon i treprodukter Regnskapet dekker utslipp og opptak av klimagassene fra de inkluderte arealkategoriene På engelsk kalles sektoren for 'Land use, land use change and forestry' (LULUCF) 8.7. Klimagassutslipp fra transport Publisert av Miljødirektoratet Transport er den største kilden til klimagassutslipp i Norge, og står for 30 prosent av utslippene. Veitrafikk står for over halvparten av transportutslippene. TILSTAND Stor økning, stabilisering og nå litt nedgang De samlede utslippene fra transport økte betydelig fra 1990 fram til omkring Deretter stabiliserte utslippene seg, og de siste årene har de gått noe ned. Utslippene i 2017 var 22 prosent høyere enn i Utviklingen i utslippene henger både sammen med økonomisk vekst og befolkningsutvikling. En større befolkning gir behov for mer person og godstransport, og bedre betalingsevne gir oss mulighet til å reise mer. For veitrafikken har økt bruk av biodrivstoff, flere elbiler og mer drivstoffeffektive kjøretøy, gjort at utslippene har økt mindre enn det samlede transportomfanget de senere årene. I de siste årene har det vært en økning i utslippene fra innenriks luftfart og motorredskaper mv, mens utslippene fra innenriks sjøfart og fiske har gått ned. Figuren under viser utslippene fra transportsektoren i forhold til de totale klimagassutslippene i Norge i PÅVIRKNING Veitrafikk fortsatt største kilde Veitrafikk står for 56 prosent av klimagassutslippene fra innenlands transport i Norge. Bruken av personbiler har økt i lang tid, og fortsetter å øke. Likevel ser vi nå en stabilisering og nedgang i utslippene fra personbiler. Dette skyldes økt bruk av biodrivstoff, mer effektive kjøretøy og elektrifisering. Utslippene fra tunge kjøretøy og varebiler har hatt en større økning enn personbiler siden 1990, og disse kjøretøyene har nå nesten like høye samlede utslipp som personbiler. Les mer om utslipp fra veitrafikk Sjøfart og fiske går ned Klimagassutslipp fra sjøfart og fiske har gått ned de siste årene, og var i 2017 omtrent på samme nivå som i Nedgangen i utslippene henger trolig sammen med lavere aktivitet for offshore supplyskip, overgang til mindre utslippsintensive drivstoff og bruk av ny teknologi. Nedgangen kan også skyldes at en økt andel fartøy har bunkret drivstoff utenlands. Utslippene fra innenriks flytrafikk (det vil si flyvninger mellom norske flyplasser, og militær luftfart) utgjorde 2,4 prosent av de totale norske klimagassutslippene i Den sivile lufttrafikken står for mesteparten av disse utslippene. I tillegg kommer utslippene fra utenlandsreiser, men disse bokføres ikke i det norske klimagassregnskapet. Klimagassutslipp fra motorredskaper mv (traktorer, anleggsmaskiner, fritidsbåter og lignende) har økt med 45 prosent siden 1990, og var i 2017 nesten like store som utslippene fra sjøfart og fiske. Transportomfanget fortsetter å øke Vi nordmenn blir flere og reiser stadig mer, særlig med personbil og med fly. Figuren under viser persontransport i Norge fra Antall personkilometer har økt med 55 prosent, samtidig som befolkningen har økt med ca. 25 prosent. Samtidig har det fram 8.8. Klimagassutslipp fra veitrafikk Publisert av Miljødirektoratet 8.9. Karbondioksid (CO2) Publisert av Miljødirektoratet Metan (CH4) Publisert av Miljødirektoratet Lystgass (N2O) Publisert av Miljødirektoratet F-gasser Publisert av Miljødirektoratet Utslipp av sot i Norge Publisert av Miljødirektoratet 9. Tiltak for å redusere klimagassutslipp i Norge Publisert av Miljødirektoratet h p www m os a us no ema k ma S de

116 9. Tiltak for å redusere klimagassutslipp i Norge Publisert av Miljødirektoratet CO2 avgiften og kvotesystemet er noen av de viktigste virkemidlene Norge bruker for å redusere klimagassutslipp. Side 116 / 125

117 Side 117 / 125

118 Side 118 / 125

119 Side 119 / 125

120 Side 120 / 125

121 Side 121 / 125

122 Side 122 / 125

123 Naturgass som blir tatt imot og behandlet her ved Melkøya utenfor Hammerfest ble omfattet av CO2 avgift i Foto: Joakim Alexander Mathisen, Flickr Klimagassutslipp kommer fra mange forskjellige kilder og krever ofte mer omfattende virkemidler enn mye annen forurensning. Les mer om tiltak for avfall, bygg, industri, jordbruk, olje-og gass og transport Les mer om globale klimaforhandlinger Virkemidler for å redusere klimagassutslipp I mange tilfeller er offentlige prosjekter for å redusere klimagassutslipp kategorisert som såkalte strukturelle tiltak. Det vil si tiltak som ikke nødvendigvis fører til noen stor utslippsreduksjon alene, men som i stor grad fungerer som et premiss for andre tiltak og virkemidler. Bygging av jernbane, sykkelveier og offentlig kommunikasjon er eksempler på strukturelle tiltak. Størsteparten av de norske klimagassutslippene er i dag omfattet av virkemidler for å begrense utslippene. Foreløpig er det ingen tiltak eller virkemidler som er rettet direkte mot å redusere klimagassutslipp fra jordbruket, som utgjør nesten ni prosent av de nasjonale utslippene. Se filmen fra klimafilm.no om hvilke klimatiltak vi kan gjøre i Norge. CO2-AVGIFT CO2-avgift dekker ca. 50 prosent av utslippene I Norge dekker CO2 avgifter litt over halvparten av de samlede klimagassutslippene. Både bensin, autodiesel, parafin, fyringsolje og naturgass omfattes av CO2 avgift. KVOTESYSTEMET EUs kvotesystem for industrien Store deler av norsk landbasert industri og hele olje- og gassindustrien er inkludert i det norske kvotesystemet for industrien, som er en del av EUs kvotesystem. Dette kvotesystemet omfatter ca. 50 prosent av de norske utslippene. Kvotepliktige utslipp inkluderer CO2 fra all kvotepliktig industri, N2O fra kunstgjødselproduksjon og CO2 og PFK fra aluminiumproduksjon. Utslipp som omfattes av kvoteplikt, må det i hovedsak ikke betales CO2 avgift for. Ett unntak er CO2 utslipp fra olje og gassutvinning, som både er belagt med kvoteplikt og avgift. Fra 2012 ble luftfart innenfor EU også inkludert i kvotesystemet. Les mer om kvotesystemet KYOTOPROTOKOLLEN Kyotoprotokollen var første bindende klimaavtale Kyotoprotokollen, eller Kyotoavtalen, var den første juridisk bindende internasjonale klimaavtalen med tallfestede utslippsforpliktelse for flere land. Avtalen ble forhandlet fram i 1997 og trådte i kraft i Industrilandene forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med fem prosent fra 2008 til Vi er nå inne i den andre perioden med forpliktelser, som skal vare fra 2013 til Norge har forpliktet seg til at de norske utslippene i denne perioden i gjennomsnitt skal være 16 prosent lavere enn i Kyotoprotokollen har aktualisert bruken av sterke virkemidler for å redusere utslippene av klimagasser. Les mer om Kyotoprotokollen F-LOVEN Forurensningsloven hindrer forururensning Forurensningsloven er et miljøpolitisk virkemiddel som brukes for å hindre forurensning. All forurensning er forbudt etter Forurensningsloven, og alle virksomheter som har utslipp, må søke miljømyndighetene om utslippstillatelse, som gis på bestemte vilkår. Store deler av transportsektoren er unntatt fra lovens bestemmelser. I klimasammenheng brukes forurensningsloven først og fremst til å regulere utslipp av andre klimagasser enn CO2. Unntaket var behandlingen av utslippstillatelser for bygging av gasskraftverk ved Kårstø, Kollsnes, Skogn og energianlegget ved LNG anlegget på Melkøya ved Hammerfest. Fylkesmannen setter krav til uttak av gass for å redusere utslippene av metan fra avfallsfyllinger etter Forurensningsloven. Forurensningsloven setter krav om at industrien må finne systemer for å kontinuerlig vurdere hvordan de skal oppnå mest mulig energieffektiv produksjon i anleggene. Energistyringssystemet skal være i samsvar med norsk standard for energiledelse og inngå i bedriftens internkontroll. Redusert energibruk vil redusere virksomhetens klimagassutslipp fra fossile energibærere. AVGIFTER Engangsavgift, elbiler og biodrivstoff Fossile drivstoff er omfattet av CO2 avgiften. Andre virkemidler for å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren er: Engangsavgiften på biler har fått en "CO2 komponent" som gjør avgiften mindre for biler med lave CO2 utlipp, og høyere for biler med større CO2 utslipp Kjøp og bruk av elektriske biler og hybridbiler er fritatt for flere avgifter og omfattes av flere fordeler: For elbiler betales det ikke engangsavgift, merverdiavgift, drivstoffavgift og bompenger. Det gis også andre fordeler, som å kjøre gratis i kollektivfelt og gratis parkering. I tillegg er årsavgiften lavere både for elbiler og hybridbiler Fra 2010 har det vært krav om minst 3,5 prosent biodrivstoff i det samlede salget av bensin og drivstoff i Norge. Fra 1. januar 2017 er kravet 7 prosent. Fluorgassforordningen EUs forordninger om enkelte f gasser reguleres gjennom den norske produktforskriften. Formålet med forordningen er å redusere utslippene av HFKer, PFKer og SF6 fra viktige kilder som for eksempel kjøleanlegg, luftkondisjoneringsanlegg og høyspentbrytere. De viktigste konsekvensene av forordningen er at det stilles krav til lekkasjekontroll og forsvarlig gasshåndtering for de fleste anlegg som inneholder slike gasser. Det er også krav om sertifisering av personell og bedrifter som er i befatning med gassene, samt importrestriksjoner for visse typer produkter og utstyr. Miljødirektoratet fører tilsyn slik at dette etterleves. Forordningen påvirker ikke det særnorske regelverket for avgift og refusjon. ØKONOMISKE STØTTEORDNINGER Investeringsstøtte og klimafond Investeringsstøtte via Enova og offentlig støtte til forskning er noen av de andre virkemidlene vi har i norsk klimapolitikk. Teknologisenteret ved Mongstad får også støtte for å etablere demonstrasjonsanlegg for CO2 fangst. Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging, ofte kalt Klimateknologifondet, skal stimulere til miljøvennlig energiomlegging og utvikling av energi og klimateknologi. KLIMA- OG ENERGIPLANER Klimaarbeid i kommunene Statlige planretningslinjer stiller krav til at kommunene lager klima- og energiplaner. Les mer om kommunenes arbeid med arealbruk og klima Virkemidler og tiltak Virkemidler for å redusere klimagassutslipp utformes av myndighetene, mens tiltakene gjennomføres i de forskjellige sektorene i samfunnet Virkemidler for å redusere klimagassutslipp er verktøyene myndighetene kan bruke for å sette i gang tiltak for å redusere klimagassutslippene, som for eksempel lover og forskrifter, økonomiske virkemidler, informasjon og forskning Klimatiltak er tekniske eller administrative løsninger for å redusere utslippene av klimagasser 9.1. Kvotesystemet Publisert av Miljødirektoratet Å kjøpe en klimakvote innebærer å kjøpe tillatelse til å slippe ut klimagasser. På den måten regulerer klimakvotesystemet hvor mye CO2 vi kan slippe ut. Bedrifter og privatpersoner kan også frivillig kjøpe klimakvoter. Filmen beskriver kvotesystemet under Kyotoavtalen, som omfatter land. EUs kvotedirektiv har etablert et kvotesystem for bedrifter. Fram til starten av 2014 var det mulig for privatpersoner å frivillig kjøpe kvoter hos Miljødirektoratet. Denne kvotebutikken er nedlagt, men det er fortsatt er mulig å kjøpe kvoter hos andre aktører. Kvotesystemet i Norge og EU EUs kvotesystem er ett av flere virkemidler som skal bidra til å nå målet om å redusere utslippene i Europa med 20 prosent innen 2020, sammenlignet med hva de var i Klimakvotesystemet setter et tak på utslippene gjennom at antallet tilgjengelige kvoter tilsvarer mengden CO2 som kan slippes ut i henhold til fastsatte klimamål. Kvotetaket reduseres med en fast prosentandel hvert år fram mot 2020 slik at utslippene reduseres i henhold til EUs klimamål. EUs kvotesystem dekker nå rundt 45 prosent av de totale klimagassutslippene fra medlemslandene. 50 prosent av utslippene i Norge er omfattet. Figuren viser hvilke sektorer som er omfattet av kvotesystemet i Norge, og hvilke som ikke er kvotepliktige. Gjør det mer lønnsomt å kutte utslipp Bedriftene i kvotesystemet får tildelt kvoter årlig. I dag er en viss mengde kvoter gratis, mens resten kan kjøpes i markedet. Alle bedrifter har fått en gitt mengde kvoter for , som er kvotesystemets tredje kvoteperiode. Bedriftene som klarer å redusere utslippene nok til at de ikke trenger alle kvotene, kan selge kvoter de har til overs. Prisen avhenger av hvor mange kvoter som er tilgjengelig i markedet og kan derfor svinge. Norske bedrifter og kvotesystemet Norske kvotepliktige bedrifter er omfattet av de samme reglene som kvotepliktige bedrifter i EUs medlemsland. De rapporterer hvert år hvor store utslipp de har hatt til Miljødirektoratet. Deretter leverer de inn kvoter både gratiskvoter og kvoter de har kjøpt som tilsvarer disse utslippene. Bedrifter som ikke leverer kvoter som tilsvarer utslippene, blir ilagt bot på 100 euro per tonn utslipp. Kutter der det koster minst Når kvotene kan omsettes fritt, fører det til at klimagassutslippene reduseres der det er rimeligst. En bedrift som kan redusere utslippene mer kostnadseffektivt enn andre, kan selge sine overskuddskvoter til andre bedrifter, der det relativt sett er mer kostbart å gjennomføre utslippsreduksjoner. Etter finanskrisen har produksjonen og utslippene i europeisk industri vært lavere enn årene før. Det har gitt et overskudd av kvoter og lave kvotepriser i markedet. EU jobber med en reform av kvotesystemet for å redusere overskuddet av kvoter på sikt. Alle kvotepliktige virksomheter har en konto i det norske kvoteregisteret, som administreres av Miljødirektoratet. Alle bevegelser av kvoter loggføres i dette registeret. Privatpersoner og virksomheter som handler kvoter i markedet, kan også ha kontoer i kvoteregisteret. Bransjer som omfattes av kvotesystemet Fra 2012 ble EUs kvotesystem utvidet til også å omfatte CO2 utslipp fra luftfart. Utslipp fra flygninger innenfor EØS området er kvotepliktige. Luftfartøysoperatørene må levere inn kvoter for utslippene på samme måte som i industrien. Flere land og mindre karbonlekkasje En utfordring i dagens system er at bedrifter som må betale kvoter for utslippene sine, kan flytte industrien til land som ikke deltar i et kvotesystem ofte kalt karbonlekkasje. EUs kvotesystem tildeler gratis kvoter til bedrifter som regnes for å være utsatt for karbonlekkasje for å unngå at utslippene flyttes. Flere land jobber nå for å etablere kvotesystemer, og på sikt kan man tenke seg at flere av kvoteordningene kobles sammen i et internasjonalt system. Et større system reduserer faren for karbonlekkasje og gir et mer kostnadseffektivt kvotemarked. Det vil gjøre det lettere for myndighetene å senke taket på utslipp ved å redusere antallet kvoter. Færre gratiskvoter For perioden ble det fastsatt nye regler for tildeling av kvoter i EU. Nå må en større andel av kvotene kjøpes, i forhold til andelen kvoter som blir tildelt gratis spesielt i kraftindustrien. Kvotene som blir tildelt gratis, vil over tid bli ytterligere redusert. Fra 2013 fikk offshoresektoren for første gang tildelt kvoter gratis. Nye bedrifter til kvotesystemet og bedrifter som øker produksjonen, kan søke om tildeling av kvoter fra en egen kvotereserve. Les mer på EUs nettsider Kvotesystemet mot 2030 EU har satt et mål om å redusere sine utslipp med 40 prosent innen 2030 i forhold til hva utslippene var i For å nå dette målet har EU fastsatt at utslippene i sektorene omfattet av kvotesystemet, må redusere utslippene med 43 prosent i forhold til utslippsnivået i For å oppnå dette har EU kommisjonen foreslått en reform og styrking av kvotesystemet. Fra 2021 vil antall kvoter i systemer reduseres med 2,2 prosent hvert år. Det innebærer en innstramming i systemet som vil gi utslippsreduksjoner i henhold til EUs 2030 mål for kvotepliktig sektor. I tillegg er det foreslått en reform av kvotesystemet som blant annet vil fjerne noe av dagens overskudd av kvoter i systemet gjennom å etablere en markedsstabiliseringsreserve. Les mer på EUs nettsider Klimakvoter og CO2-avgift i sammenheng Klimakvotesystemet ses i sammenheng med CO2 avgiften, slik at bedrifter i hovedsak skal unngå å betale for utslippene sine to ganger. Et mineralsk produkt som brukes i kvotepliktig landbasert industri er for eksempel omfattet av en refusjonsordning for CO2 avgiften. Fra 2008 har CO2 utslipp fra all fossilt brensel som brukes i virksomheter som omfattes av kvotesystemet, vært inkludert i kvoteregnskapet også når det allerede er betalt CO2 avgift av utslippene. Les mer om CO2-avgiften Klimakvoter Én klimakvote tilsvarer utslipp av ett tonn karbondioksid (CO2) Å kjøpe klimakvoter innebærer å kjøpe tillatelse til å slippe ut klimagasser Fastlandsindustrien, olje og gassvirksomheten og luftfarten har plikt til å kjøpe kvoter for sine utslipp Alle andre kan frivillig velge å kjøpe kvoter for sine utslipp Bransjer i kvotesystemet 9.2. Norge som lavutslippssamfunn Publisert av Miljødirektoratet Det er mulig å redusere klimagassutslippene i Norge ned til mellom ett til to tonn CO2 per person i Det forutsetter at hele verden gjennomfører en ambisiøs klimapolitikk. F-GASSER F-gasser er sterke klimagasser Import av de fluorholdige gassene (heretter F-gasser) HFK og PFK har vært avgiftsbelagt i Norge siden Gassene blir først og fremst brukt som kjølemedier i kjøle og fryseanlegg og i varmepumper og luftkondisjoneringsanlegg. Ofte brukes de som erstatning for ozonnedbrytende stoffer som KFK og HKFK. Gassene har fått ulike avgiftssatser ut fra hvor stort det globale oppvarmingspotensialet er. Avgiftsordningen administreres av Toll og avgiftsdirektoratet. Et tilsvarende beløp gis i refusjon når gassen leveres til godkjent destruksjonsanlegg etter at den er brukt. I 2004 ble det innført en refusjonsordning for HFK og PFK holdig avfall. Innlevering av slikt avfall til destruksjon gjør at man får utbetalt refusjon. Refusjonen og refusjonssatsen er den samme som avgiften og beregnes på samme måte. I praksis fungerer ordningen som et økonomisk tilskudd til destruksjonen og blir et incentiv for at mer av avfallet destrueres. Miljødirektoratet administrerer refusjonsordningen, mens Stiftelsen Returgass per i dag er det eneste norske mottaket for slikt avfall. Kombinasjonen av avgift og refusjon for avfall fungerer som en avgift på utslipp av f gassene HFK og PFK. Ordningene gjør at utslippene av gasser som er i bruk reduseres, i tillegg til at alternativ teknologi foretrekkes. I tillegg til den nasjonale avgiften, har Norge også implementert EUs regelverk, som stiller krav til håndtering og bruk av HFK og andre fluorholdige gasser i produkter (Forordning (EC) No 842/2006). Forordningen stiller blant annet kontroll og kompetansekrav til bruken av HFK, PFK og SF6 i produkter, og forbyr visse bruksområder. energianlegg (over 20 MW) raffinering av mineralolje røsting og sintring av jernmalm produksjon av støpejern og stål sement og kalkproduksjon glass, glassfiber og keramiske produkter treforedling N2O fra kunstgjødselproduksjon offshore petroleumsvirksomhet luftfart CO2 og PFK fra aluminiumproduksjon CO2 fra produksjon av ferrolegeringer og petrokjemisk industri utslipp i forbindelse med fangst og lagring av CO2 mineralull Side 123 / 125