Biologisk mangfold hele året
|
|
|
- Asbjørg Andresen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Biologisk mangfold hele året Inspirasjon til naturbaserte læringsaktiviteter Trekkfugl, vårblomster og de første bjørkebladene positive og oppløftende observasjoner for oss alle. I undervisningen gir årstidsvariasjonene rike muligheter for læring om biologisk mangfold, tilpasninger i naturen, vær og klima, - og egne prosjekter i flere fag. Naturfagsenterets tredje regionale konferanse våren 2013 hadde med foredrag om klima, fugletrekk og biologi og undervisning og strategi for bærekraftig undervisning. I tillegg fikk deltakerne med seg et feltarbeid i vårsolen, med tilhørende registreringer på Miljølære. Deltakerne fikk en orientering om Naturfagsenterets tilbud og aktiviteter, og om strategien for Undervisning for bærekraftig utvikling (UBU). ELDRI SCHEIE viste hvordan naturfagsenterets nettsider, kurs og støtteordninger setter skolene i stand til å utvikle egen praksis for UBU, og gi elevene læring basert på ekte erfaring og deltakelse.
2 ROB BARRETT er biolog, og ansatt ved Tromsø Universitetsmuseum. Gjennom mange år har han samlet informasjon om trekkfuglenes ankomst i Troms. Barrett ga eksempler fra materialet, og diskuterte hvordan dataene, og elevenes egne observasjoner, kan brukes i undervisningen. Opp mot 150 fuglearter trekker til Nord- Norge hver vår. Hva skal de her, og hvordan finner de frem? Når kommer de og når drar de? Hvilke arter er det, hva lever de av? Arbeidet med slike problemstillinger er svært engasjerende og gir god faglæring i mange tema. FRODE FALKENBERG, ornitolog og ansatt ved Nettverk for miljølære, gikk nærmere inn på fugletrekk og artskunnskap, og utvidet perspektivet til andre dyregrupper. For eksempel gir studiet av sommerfuglene mye kunnskap om fenologien, årstidsvekslingene i naturen. De flyr til bestemte tider av året, holder seg til sine vertsplanter, og er avhengige av temperaturen. Diagrammene for flygetider, ankomst og trekk som Barrett og Falkenberg viste, kunne relateres til klimaforedraget fra Generasjon Grønn. ANNE OLGA SYVERHUSET er en av de entusiastiske og kunnskapsrike unge fagfolkene Miljøverndepartementet sender rundt på landets skoler for å forklare klimaproblemstillingene. Med et CO2- nivå i atmosfæren som stiger over 400 ppm., kan det holde hardt å nå togradersmålet, sa Syverhuset, som likevel er optimist. Hun viste eksempler på endringer i fjellfloraen fra egne studier, der det tydelig går frem at endringene skjer: plantene kryper høyere opp, grensene flyttes. De faste variasjonene med smågnagerår og gode tider for dyrene på fjellet er ikke faste lenger det isolerende snødekket er ikke stabilt. Tining og frysing gjør at bakken blir glasert, beitende dyr når ikke maten. Dyr som lemen og Svalbardrein får tøffere vilkår. Konsekvensene videre for oss selv, når verdens soner for matproduksjon rammes av tørke, kjenner vi ikke.
3 Historisk høyt nivå Co2 i atmosfæren, graf fra Syverhusets presentasjon Om fiskemåse og tjeld kommer tidligere til Tromsø år for år på grunn av klimaendring, vet vi ikke. Elevenes observasjoner og bearbeiding av data fra egen og andre regioner kan gi utgangspunkt for undervisning og utforskning. UNNI R. BJERKE GAMST har fulgt planteliv og biologisk mangfold i Troms hele livet. Som lærer ved Kaldfjord skole formidler hun naturkunnskap og aktivitet til elevene og som observatør på Miljølære bidrar hun til kunnskapen om naturen i nord til nasjonen. Gamst kunne dra linjene tilbake til Jens Holmboes fenologiske registreringer fra Tromsø i 1912, og påviste både endringer og stabilitet. Arter som rødsildre og lerkespore gjør Troms både vakkert og interessant for undervisning og for forskningen. Opplevelser er grunnlaget for interesse for naturen, avsluttet Unni R.Bjerke Gamst. Tundra schools er et av flere spennende samarbeidsprosjekter mellom skoler og naturforskere på nordkalotten, med Miljølære som registreringsbase. INGRID JENSVOLL ved UiT har i dette prosjektet en rekke viltkamera utplassert, og skoler som følger med data og foto. Kameraene og skolene samler et unikt forsknings- og undervisningsmateriale, på tvers av landegrenser. Elevene kan følge med på plantenes utvikling, dyr som besøker åte, fuglenes adferd mulighetene er mange, både for observasjon og problemstillinger. I dagene før konferansen hadde Ingrid Jensvoll satt ut to viltkamera ved Langnes i Tromsø, og det var dit konferansen flyttet seg for et raskt feltarbeid.
4 Selv i et så tettpakket program, med vide perspektiver, fikk deltakere altså oppleve en solskinnstime ved Sandnessundet i Tromsø. Praktærfugl, havelle, svartand, tjeld, og to steinkobber var blant de observerte artene. Mot slutten av dagen ble artsobservasjonene lagt inn på miljolare.no, og blir dermed en del av kunnskapsgrunnlaget om norsk biologisk mangfold. Skoler fra store deler av Nord- norge deltok på konferansen, sammen med representanter fra forvaltning og forskning. Nordnorsk vitensenter ga en realfaglig og profesjonell ramme for samlingen, med opplevelser på stjernehimmelen i planetariet som en smakebit på skoleprogrammene astronom Anne Bruvold viser. Langnes, Sandnessundet og Kvaløya er rke naturområder. jevnfør de mange dyre- og planteobservasjonene på miljolar.no Tromsø museum - Universitetsmuseet bidro aktivt til gjennomføring av konferansen, med Barretts foredrag og museumslærer Jan Höper som lokal- og fuglekjent guide under feltarbeidet. Foredrag og annet materiale fra konferansen ligger på skolelab.no: Miljølæresiden, med mulighet for å registrere vårtegn, fenologi ellers og 130 andre aktiviteter: Registrering av sommerfugler i Norge:
5 Registreringene til Unni R. Bjerke Gamst: Hennes registreringer fra Langnes: Eksempel på registrering fra konferansen: Generasjon grønn, klimaløftet: skolen/utlisting/generasjon- Gronn/ Nordnorsk vitensenter: Undervisningstjenesten ved Tromsø universitetsmuseum: Kongssneglen holder vanligvis til på større dyp. Et godt voksent individ ble funnet i fjæra på Langnes, og stilte mer velvillig opp for fotografering enn sjøfugl og steinkobbe, som var raskere til å forflytte seg. Alle foto Frede Thorsheim. Frede Thorsheim, Nettverk for miljølære, april 2013.
Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.
Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet. Naturfag 1 videreutdanning Oppgave 1 Innhold Bakgrunn 3 Mål for opplegget 3 En kort beskrivelse av opplegget 4 Feltarbeid 5 Etterarbeid på skolen.
Tilbud til skolen foredragsturné med miljøambassadørene
Tilbud til skolen foredragsturné med miljøambassadørene Foto: Lars Witting/ARC-PIC.COM Våren 2011 har Miljøverndepartementet gjennom Klimaløftet rekruttert 6 unge miljøambassadører som skal reise ut med
Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør
Vårtrekket 2008 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Medlemmene av Norsk Ornitologisk Forening har vært aktive siden opprettelsen av det første lokallaget i Troms midt på1970-tallet,
Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014
Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.
Naturfag barnetrinn 1-2
Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære
Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret
Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannnig for bærekraftig utvikling globalt FNs strategi for utdanning for bærekraftig utvikling 2005-2014
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN
Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund
Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 7. trinn 2017/18 Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER
Den naturlige skolesekken. Formål, forankring og muligheter
Den naturlige skolesekken Formål, forankring og muligheter Den naturlige skolesekken Målet med Den naturlige skolesekken er å bidra til at barn og unge gjennom opplæringen, får bevissthet om bærekraftig
14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG
14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG Hva opplever dere gir læring? Tenk par - del Hva vet vi gir læring? gode relasjoner trygt læringsmiljø motiverte og engasjerte elever aktive og reflekterende
Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn
Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren Formulere naturfaglige spørsmål om noe han eller hun lurer på,
Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015
Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer
Lokal læreplan «Naturfag»
Lokal læreplan «Naturfag» Årstrinn: 4. trinn 2016/2017 Lærere: Cordula Kilfitt Norheim og Åshild Ruud Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Forslag Arbeidsmåter
VÅRTREKKET Av Rob Barrett
VÅRTREKKET 3 Av Rob Barrett Både i og 3 var vårene blant de varmeste som er registrert siden tidlig på 199-tallet. Middeltemperaturen i mars 3 var -,6 C (mot normalt -,7 C) og i april var den 1,9 C (mot
PRESENTASJON AV DEN NATURLIGE SKOLESEKKEN
PRESENTASJON AV DEN NATURLIGE SKOLESEKKEN Nasjonal konferanse i Den naturlige skolesekken Utdanning for bærekraftig utvikling Onsdag 16. september 2016 Brukernavn: conferences Passord: henrikabel VELKOMMEN
Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge
Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold Objektiv og etterprøvbar!
Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018
Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018 Lærebok: Yggdrasil 7 Utarbeidd av Jostein Dale, Sæbø skule Bokmål Uke 34-41 Emne: Høye fjell og vide vidder Kompetansemål: Undersøke og beskrive blomsterplanter.
Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser
Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs
506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / [email protected] 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,
Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet
Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Questback-undersøkelse sendt til 177 tidligere naturfagstudenter ved Høgskolen i Oslo, 132 svar (svarprosent ca. 75) Formål: Tilbakemelding
Skoletilbud, 8.-10. årstrinn 2011-2012
Skoletilbud, 8.-10. årstrinn 2011-2012 Med stjerner i øynene! Generell informasjon Nordnorsk vitensenter har lagt om sitt undervisningstilbud etter innflyttinga i de nye lokalene i Tromsø og har et spennende
Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen.
Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Torstein Nielsen Hole og Arild Raaheim Studenter som tar BIO 298 (10 stp-emne) har anledning til å søke
Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:
Feltkurs fjæra som økosystem elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og
Utregning av treets alder og høyde
Veiledning til TRE-FENOLOGI Introduksjon Fenologi er studiet av årstidsvariasjoner hos planter og dyr, periodiske forandringer som varierer med sesong og temperatur. Skogsatte landskap er blant de mest
Samarbeid med eksterne aktører: nøkkelfaktor i FNs tiår for UBU:
Samarbeid med eksterne aktører: nøkkelfaktor i FNs tiår for UBU: Multi-stakeholder bringing together people with different backgrounds, values, perspectives, knowledge and experience, from both inside
Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause
Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15
LOKAL FAGPLAN NATURFAG
LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,
Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:
Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Ida Myrvang og Elisabet Langeland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
Samspill og vekst i felles drivhus! Førskolen/barnehagen i profesjonell utvikling
Samspill og vekst i felles drivhus! Førskolen/barnehagen i profesjonell utvikling Veronica Bergan, Førsteamanuensis, ILP, UiT Heidi Buvang, Pedagogisk leder, Tusseladden Friluftsbarnehage FoU-prosjekt:
Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ
Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens
12. mars, død eller levende
12. mars, død eller levende Rob Barrett Andre sier 25. mars. Uansett, det er da ifølge sagnet at tjelden skal være på Loppasand, død eller levende. Og med tjeldens ankomst innledes det tre hektiske måneder
Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet
Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer
Bakgrunn og organsiering
Den naturlige skolesekken FK-samling, Hell 30.11.11 Bakgrunn og organsiering Lansert høsten 2008 Samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. Utdanningsdirektoratet og Direktoratet
Konferansier: Anne Breistein, assisterende generalsekretær Sabima
BIO-konferansen 2016: Sabima 20 år NATURLIGE LØSNINGER PROGRAM Arrangør: Sabima og Norsk Biologforening (BIO) I samarbeid med Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo. Med støtte fra Klima-
Velkommen til Nasjonal Gründercamp for videregående skole!
Velkommen til Nasjonal Gründercamp for videregående skole! Trondheim 25. 27.januar 2012 Deltagere fra Nasjonal Gründercamp i Trondheim 2011 UEs hovedsamarbeidspartnere: PRAKTISK INFORMASJON Tid: onsdag
Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18
c RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Ca. 2 Mangfold i naturen
Trekke ut faglig informasjon fra tekst. -Planlegge og gjennomføre en undersøkelse i naturen. -Beskrive noen
Fag: Naturfag Skoleåret: 2017-18 Klassetrinn: 5. Lærer: Aleksander Wahlø Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter Fra Gjøre Nysgjerrigper observasjoner til forskerspire Stille -formulere
Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap
Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap Kunnskap, læring og samarbeid for bærekraftig utvikling Dragvoll gård, 10. april Foto: Schrøder Naturfagkonferansen 2012 Innhold Om Naturfagsenteret Utdanning
SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat
SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,
En ny interaktiv realfagsundervisning med bruk av ekte målinger
Morven Muilwijk Masterstudent fysisk oseanografi [email protected] Helge Drange Professor fysisk oseanografi Elisabeth Engum Lektor Amalie Skram VGS [email protected] En ny interaktiv
La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes
La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen
Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus
Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Karoline Bredland Fylkesmannen miljøvernavdelingen Hvor finner vi kunnskap om naturverdier? Presentasjon
Den naturlige skolesekken
Den naturlige skolesekken Den naturlige skolesekken Gir skoler mulighet til å videreutvikle egen praksis innenfor undervisning for bærekraftig utvikling Eldri Scheie Nina Elisabeth Høgmo Ingeborg Holmene
Naturfag med miljølære
Naturfag med miljølære Emnekode: BFD230_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre
Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø
Vårtrekket 2009 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Det jeg husker best fra våren 2009 er de uttallige etterlysningene av snøspurv. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg ble spurt
Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø
Vårtrekket 27 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 937 Tromsø Siden opprettelsen av Tromsø Lokallaget av Norsk Ornitologisk Forening i 197-tallet, har medlemmene blitt oppfordret til å sende
Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016
Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016 Velkommen til 2. samling! Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt forståelse for prinsipp 1 (elevene forstår hva de skal lære og
Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
Årsplan - Naturfag 2019-2020 Årstrinn: Lærer: 7. årstrinn Kjetil Kolvik Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren
RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima
RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima Gjennomført september-desember 2013 Kjersti Fløttum og Vegard Rivenes, Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen
ÅRSPLAN. sprer frøene sine. Samtale. Samtale. Jeg kan fortelle om etc. frøbanken. værhardt klima
Skoleåret: 16/17 Trinn: 6. Fag: Naturfag ÅRSPLAN Periode med tema Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, læringsstrategier 33-34 Det spirer NA46, NA47, NA48. Jeg vet hva som er vitsen med frø og frukter.
Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og
Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø
Vårtrekket 2017 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Etter flere år med temperaturer opp til fem grader høyere enn vanlig, var våren 2017 tilbake til normalen, dvs at temperaturen
Skoleverket. Introduseres i 2012
Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden
Brekkåsen skole Uteskole med natursti og fokus på bioenergi
Brekkåsen skole Uteskole med natursti og fokus på bioenergi Fredag 16. januar arrangerte Brekkåsen skole miljøundervisning og uteskole for 5.-7. trinn i samarbeid med prosjekt Klima, miljø og livsstil.
Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er
Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes
Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no Anders Isnes 1 Den naturlige skolesekken skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om naturen, og medvirke til økt bevissthet
Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016
Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
Vårtrekket Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Feb Mar Apr Mai
Vårtrekket 2011 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Etter en februar som på landsbasis var 1,2 C kaldere enn vanlig, steg temperaturene i mars, april og mai til 2 C over det normale,
Strategi for Tromsø Museum Universitetsmuseet
Strategi for Tromsø Museum Universitetsmuseet 2014 2020 Tromsø Museum Universitetsmuseet er ambisiøs og tilstede for forskning og forskningskommunikasjon i Nordområdene. Innledning Tromsø Museum Universitetsmuseet
Refleksjoner rundt prosjekter i Samtidsnett
Refleksjoner rundt prosjekter i Samtidsnett Svein Gynnild Seniorrådgiver, Samtidsnett 13. november 2014 www.maihaugen.no/no/samtid/ Prosjekter versus nettverk Prosjekt: innsats som gjøres for å oppnå et
Klimaendringer Endrede forutsetninger i økosystemet for reindrifta
Klimaendringer Endrede forutsetninger i økosystemet for reindrifta Rolf A. Ims Institutt for Arktisk og Marin Biologi (AMB) Universitetet i Tromsø & Terrestrisk flaggskip Framsenteret Reinen i økosystemet
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr
Tema Læringsmål Mål fra læreplanen Uke Store og viktige oppdagelser
Tema Læringsmål Mål fra læreplanen Uke Store og viktige oppdagelser 33-36 Skrive en tekst om enten Linnè, Darwin eller Fleming og fortelle litt om arbeidet deres. Fortelle om Carl von Linnè og hans arbeid
MORVEN MUILWIJK, STIPENDIAT I POLAR OSEANOGRAFI. Introduksjon til Ekte Data
MORVEN MUILWIJK, STIPENDIAT I POLAR OSEANOGRAFI Introduksjon til Ekte Data Morven Muilwijk Stord VGS Bachelor + Master i Meteorologi og oseanografi Bergen og Scripps i San Diego Nå stipendiat (PhD / doktorgradsstudent)
Innledning. Vi har startet på en spennende reise full av nye muligheter når vi nå beveger oss fra en. Peter A. Ruzicka, konsernsjef
Orklakompasset Innledning Orkla det ledende merkevareselskapet i Norden og Baltikum. For å nå dit har vi tatt en rekke strukturelle steg. Jeg vet at dette har vært utfordrende og krevende for våre selskaper,
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få
Forord Kapittel 1 Utdanning for bærekraftig utvikling: hva, hvorfor og hvordan? Kapittel 2 Bærekraftig utvikling. Hva er det?
Innhold Forord... 9 Kapittel 1 Utdanning for bærekraftig utvikling: hva, hvorfor og hvordan?.. 12 Hva trenger elever for å leve i fremtiden?... 13 Norge i fremtiden... 15 Skolens rolle i en bærekraftig
Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre
Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel
ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag
ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag Faglærer: Cato Olastuen Fagbøker/lærestoff: Gaia 7 Uke 33-38 39-41 Læreplanmål (kunnskapsløftet) - beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og
Rekruttering i samarbeid med VGS
Helge Drange Geofysisk institutt, UiB Morven Muilwijk Masterstudent fysisk oseanografi [email protected] Studieadministrativt realfagseminar 2016 Rekruttering i samarbeid med VGS Helge Drange
Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet
Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Publisert 22.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens
Årsplan i naturfag - 4. klasse
Årsplan i naturfag - 4. klasse 2017-2018 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Marte Fjelddalen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Workshop Utforskende arbeidsmåter
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Workshop Utforskende arbeidsmåter Eli Munkebye og Ingunn Skalstad 8. februar 2019 Workshop Hva vil det si å være utforskende? Eksempler
Europeiske villreinregioner
Europeiske villreinregioner Presentasjon for nye villreinnemnder i nordre del av Sør-Norge Dovre 4. februar 2016 Av Hans Olav Bråtå Østlandsforskning E-mail: [email protected] Europeiske villreinregioner
Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12
Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober
Naturfag med miljølære
Naturfag med miljølære Emnekode: BFD230_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester
Plan for etablering og gjennomføring av Lektor2-opplegg
Lektor2-ordningen Mål: å øke elevenes interesse for realfag og øke deres kunnskap innen realfag Gjennom å anskueliggjøre bruken av kunnskap ved å involvere eksterne fagpersoner direkte i undervisningen
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere, Oslo, Akershus, Østfold Tirsdag 10. april Universitetet i Oslo Velkommen Velkommen Konferanse i Oslo STED:
Naturfag 7. trinn
Overordnet plan for fagene Fag: Naturfag Trinn: 7. trinn Skole: Årnes Lærer: Ane Tesaker Belland År: 2019-2020 Lærestoff: Yggdrasil, diverse nettsteder, flora, fauna Grunnleggende ferdigheter (GRF) Generell
GRØNT FLAGG NEDRE ROMERIKE ÅSENHAGEN SKOLE
GRØNT FLAGG NEDRE ROMERIKE ÅSENHAGEN SKOLE Grønt Flagg på Romerike Initiativ Nedre Romerike Klimagruppe (Rotary) Arbeidsgruppe Grønt Flagg Skape interesse i Rotaryklubbene Trekke med fagmiljøer inn i prosessen
