Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs"

Patrick Thomassen
9 år siden
Visninger:

1 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter, 2) Høgskolen i Nesna Sammendrag En av de største truslene mot det norske kulturlandskapet i dag er gjengroing og dermed tap av biologiske og kulturhistoriske verdier. Det er derfor et stort behov for målretta tiltak som ivaretar verdifulle områder. Restaurering og skjøtsel krever kunnskap og engasjement, og skolene kan bli verdifulle samarbeidspartnere for lokalsamfunnet sitt i dette arbeidet. Ved tilrettelegging av aktiviteter og utvikling av undervisningsmateriell kan kulturlandskapet tas i bruk som læringsarena. Et tverrfaglig samarbeid mellom bønder, skoler og forskningsmiljøet vil være til nytte for alle parter som inngår i prosjektet og for lokalsamfunnet for øvrig. Innledning Gjengroing er en av de største truslene mot kulturlandskapet i dag, og mange kulturminner, plante- og dyrearter står dermed i fare for å forsvinne. Parallelt med utarmingen av det biologiske mangfoldet, vil det også skje forandringer i forhold til trivselsverdien og fremkommeligheten i kulturlandskapet. For trivselen sin del betyr et variert og åpent landskap mye både for de som bor der og for turister som oppsøker den norske landsbygda. For friluftslivet er det dessuten viktig at stier og veier holdes åpne og ikke får gro igjen med kratt og skog. Levende bygder og fortsatt jordbruksdrift er nødvendig for å ta vare på disse verdifulle fellesgodene som kulturlandskapet representerer også for framtida. For å skaffe forståelse og utløse engasjement for å opprettholde denne natur- og kulturarven er det viktig at kunnskap om dette mangfoldige landskapet blir formidlet. Barn og ungdom vil i denne sammenhengen være en viktig målgruppe.

kulturhistoriske verdier. Det er derfor et stort behov for målretta tiltak som ivaretar verdifulle områder.

2 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) 507 Tilrettelegging og utvikling av kulturlandskapet som læringsarena er i tråd med læreplanene for den 10-årige grunnskolen (L97) (Nasjonalt læremiddelsenter 1996). Natur- og miljøfaget inngår på alle alderstrinn og arbeidsmåtene i faget forutsetter at elevene er delaktige i undervisningssituasjonen. Læreplanen vektlegger bruk av naturen og nærmiljøet og presiserer at elevene skal undersøke naturtyper som leveområder for planter og dyr. Med utgangspunkt i L97 og behovet for å skjøtte kulturlandskapet har Planteforsk Kvithamar forskingssenter og Høgskolen i Nesna utviklet metoder og undervisningsmateriell der kulturlandskapet aktivt tas i bruk som læringsarena (Bele et al. 2003). Materiale og metode Prosjektet Kulturlandskap som skoleprosjekt ble igangsatt som et pilotprosjekt ved to skoler i Nord-Trøndelag i 2000 (Bele & Almendingen 2001a, b, c, d). I dag er vel ti skoler i Nord- og Sør Trøndelag i gang med prosjektet, og flere planlegger igangsetting. 3-årige kontrakter inngås mellom skolene og gårdbrukerne om bruken av kulturmarksområdene som læringsarena. Det er utviklet flere aktiviteter og undervisningsmateriell til bruk for lærere og bønder som ønsker å sette i gang denne typen prosjekter i kulturlandskapet (Bele et al. 2003). Undervisningsmateriellet inkluderer bakgrunn, metoder og registreringer basert på erfaringene fra Trøndelag. I felt er det lagt opp til skjøtselsaktiviteter som rydding, lyngbrenning, slått og beiting. Effektene av de ulike skjøtselstiltakene dokumenteres vanligvis i tre avgrensa skjøtselsfelt på 10 x 10 meter. Ett av områdene utgjør et kontrollområde uten skjøtselstiltak, det andre området ryddes for busker og trær og det tredje ryddes og brennes, slås eller beites. Effektene av ulike skjøtselstiltak dokumenteres ved årlige registreringer av planter og småkryp (Figur 1) og ved hjelp av fotografering. Elevene registrerer også økologiske forhold og driftshistorien for studieområdet. Kart, historiske kilder og intervju av gårdbrukeren og gamle folk gir vanligvis god kunnskap om lokalhistorien. Ved praktisk feltarbeid og bearbeiding inne på skolen lærer elevene om det biologiske mangfoldet i kulturmarkene. I dette prosjektet settes det spesielt fokus på planter og edderkopper som indikatorer i kulturmark. Elevene registrerer et utvalg planter ved å telle antall blomstrende planter i små ruter (0,5 x 0,5 m). For å bestemme plantene og edderkoppene har skolene mulighet til å få faglig hjelp fra Planteforsk Kvithamar forskingssenter, som samarbeider med en spesialist på edderkopper. I løpet av prosjektet lærer elevene også om dialektnavn og om tradisjonell bruk av planter til mat og medisin.

læremiddelsenter 1996). Natur- og miljøfaget inngår på alle alderstrinn og arbeidsmåtene i faget forutsetter at elevene er delaktige i undervisningssituasjonen.

3 508 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) For å formidle resultater og erfaringer om prosjektet, deltar elever og lærere på ulike seminarer. Elevene informerer også om prosjektene ved hjelp av informasjonstavler i studieområdet, i lokalaviser, lokal-tv og på Internett ( For å få innsikt i hvordan kulturlandskapet fungerte som læringsarena, ble det foretatt en evaluering av pilotprosjektet ved de to skolene som deltok i dette (Bele & Almendingen 2001b). Figur 1. Registreringer og skjøtselstiltak kan settes i gang i mindre avgrensa områder i en kulturmark. Foto: B. Bele Resultater og diskusjon Evalueringen av pilotprosjektet viste at feltarbeidet var svært populært blant elevene (Bele & Almendingen 2001b). Praktiske skjøtselsaktiviteter og utsetting av fallfeller var det elevene likte aller best å holde på med. Elevene likte også å studere planter og småkryp, men det å sortere, gruppere og bestemme arter kunne ofte være vanskelig. Elevtester før prosjektet startet og etter ett års gjennomføring viste at elevene hadde økt sine generelle kunnskaper om kystlynghei (Figur 2) og at de hadde tilegnet seg detaljerte kunnskaper om planter og småkryp i denne typen kulturmark. To nye edderkopparter for Trøndelag er dessuten funnet av elever ved to av de skolene som deltar i prosjektet. Disse funnene utgjør verdifulle bidrag til edderkoppkatalogen for Trøndelag (Aakra in prep.). I tillegg til den faglige kunnskapen, er det også flere elever som framhever samarbeidet med de andre elevene som en sentral del av det de hadde lært. Resultatene fra evalueringen tyder også på at man ved å jobbe med denne

For å få innsikt i hvordan kulturlandskapet fungerte som læringsarena, ble det foretatt en evaluering av pilotprosjektet ved de to skolene som deltok i dette (Bele & Almendingen 2001b). Figur 1.

4 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) 509 typen prosjekt får en mer bevisst holdning til det å være ute i naturen (Bele & Almendingen 2001b). Lærerne syntes at prosjektet fungerte bra, men påpeker behovet for økte kunnskaper om økologi, biologisk mangfold og skjøtsel. Planteforsk Kvithamar forskingssenter har derfor utviklet ulike typer kurs som skal øke kompetansen både hos lærere og gårdbrukere som ønsker å bruke kulturlandskapet som læringsarena. Gjennom det praktiske feltarbeidet i prosjektet har både lærere og elever tilegnet seg kunnskaper og erfaringer om hvordan verdiene i kulturlandskapet kan tas vare på for framtida. På denne måten kan skolene bli en ressurs for lokalsamfunnet sitt i dette arbeidet. Konklusjon Denne typen tverrfaglige prosjekter vil trolig være til nytte for alle parter som deltar i prosjektet (gårdbrukeren, skolene, forskningsmiljøet) og også for lokalsamfunnet for øvrig. Skolene kan få hjelp og ideer til å ta kulturlandskapet i bruk som læringsarena, og vil samtidig bidra med innsamling av data og skjøtselstiltak. For gårdbrukeren vil det være fordelaktig å sette fokus på det multifunksjonelle landbruket der kulturlandskapet fungerer som arena både for matproduksjon, høgt biologisk mangfold, læring, opplevelse og rekreasjon. På sikt vil slike prosjekter derfor kunne bidra til at barn og ungdom føler sterkere tilknytning og tilhørighet til sitt eget lokalmiljø og de verdiene som finnes der Poengscore (0-13) Elevnummer (1-31) Elevtest 1 Elevtest 2 Figur 2. Elevenes kunnskapsnivå om kystlynghei før prosjektet startet (Elevtest 1) og etter ett års gjennomføring (Elevtest 2). (Antall elever = 31)

Planteforsk Kvithamar forskingssenter har derfor utviklet ulike typer kurs som skal øke kompetansen både hos lærere og gårdbrukere som ønsker å bruke kulturlandskapet som læringsarena.

5 510 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Referanser Aakra, K. A catalogue of spiders (Araneae) from Trøndelag with a list of species in the collections of the Museum of Natural History and Archaeology. NTNU. In prep. Bele, B. & Almendingen, S.F. 2001a. Kulturlandskap som skoleprosjekt. Beitemark. Grønn forskning 14/ pp. Planteforsk. Norsk institutt for planteforsking., Stjørdal. Bele, B. & Almendingen, S.F. 2001b. Kulturlandskap som skoleprosjekt. Evaluering av pilotprosjekt i grunnskolen. Grønn forskning 16/ pp. Planteforsk. Norsk institutt for planteforsking., Stjørdal. Bele, B. & Almendingen, S.F. 2001c. Kulturlandskap som skoleprosjekt. Kystlynghei. Grønn forskning 13/ pp. Planteforsk. Norsk institutt for planteforsking., Stjørdal. Bele, B. & Almendingen, S.F. 2001d. Kulturlandskap som skoleprosjekt. Lærerveiledning. Grønn forskning 15/ pp. Planteforsk. Norsk institutt for planteforsking., Stjørdal. Bele, B., Almendingen, S.F., & Norderhaug, A Kulturlandskap som skoleprosjekt. Bakgrunn og metoder basert på erfaringer fra Trøndelag. Grønn kunnskap pp. Ås. Nasjonalt læremiddelsenter Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. 343 pp. Oslo.

Kulturlandskap som skoleprosjekt. Beitemark. Grønn forskning 14/2001. 28 pp. Planteforsk. Norsk institutt for planteforsking., Stjørdal. Bele, B. & Almendingen, S.F. 2001b.

Like dokumenter

Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger

210 B. Bele & A. Kroken / Grønn kunnskap7(3):210 215 Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger BOLETTE BELE Planteforsk Kvithamar forskingssenter ARE KROKEN Gårdbruker, Budalen Innledning