Kantsonenes betydning i kulturlandskapet
|
|
- Susanne Lorentzen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kantsonenes betydning i kulturlandskapet Det vi kaller kulturlandskapet omfatter arealer som er tatt i bruk av mennesker, og der mennesket har satt tydelige spor. Vanligvis snakker vi om landskap som er forma av tradisjonell jordbruksdrift. Et slikt kulturlandskap kan for eksempel bestå av eng, åker, beitemarker, skog, elver, vatn, gårdstun og veger. I overgangen mellom disse arealtypene finner vi kantsoner. Kantsonene har flere funksjoner i landskapet. De kan blant anna bidra til å bevare biologisk mangfold, skape variasjon i landskapsbildet og redusere forurensning og erosjon. (f. 1973) er Cand. scient fra Norges Landbrukshøgskole Hun er ansatt ved Planteforsk Kvithamar forskingssenter på Stjørdal, og arbeider med en doktoravhandling om kantsonevegetasjon. Utvikling av kulturlandskapet Kulturlandskapet er forma over lang tid av menneskers bruk av naturen. I Norge har det blitt drevet jordbruk i flere tusen år. Det tradisjonelle jordbruket, før maskiner og kunstgjødsel kom i bruk, var basert på en balanse mellom bruk og fornying av lokale ressurser. Den udyrka utmarka og den pløyde og oppdyrka innmarka ble brukt forskjellig. Utmarka bidro med fôr til husdyra blant anna gjennom beiting, slått og lauving. Innmarka kunne brukes til matproduksjon fordi åkeren fikk tilført næring fra husdyrgjødsla. De tradisjonelle måtene å drive jorda på skapte over tid et variert og mangfoldig kulturlandskap, med en mosaikk av ulike beitemarker, enger, åkerlapper og kantsoner. Det fantes kantsoner langs veger og gårdstun, mellom åker, eng og skogholt, og langs eiendomsgrenser (Figur 1 og 2). Mange kanter
2 Naturen nr Figur 1: Kantsonene danner overganger mellom de forskjellige arealtypene i landskapet, for eksempel som her mellom skog og åker. (Foto: ) var også knytta til vatn i landskapet, blant anna langs grøfter, bekker og dammer. I likhet med utmarka ble kantvegetasjonen ofte brukt til husdyrfôr, først og fremst ved beiting. I det tradisjonelle kulturlandskapet fantes leveområder for spesielle plante- og dyresamfunn, som hadde tilpassa seg og var avhengig av jordbruksdrifta. Driftsmåter som slått og beite la forholdene til rette for lyskrevende engplanter, som var avhengig av beite, slått eller tråkk for ikke å bli utkonkurrert av andre arter. Slåtte- og beiteområdene ble sjelden eller bare svakt gjødsla, slik at næringsinnholdet i jorda var lågt. Et lågt innhold av næringsstoffer som nitrogen og fosfor gir låg produksjon, men også høgt mangfold av plantearter fordi ingen store, næringskrevende arter får dominere. Slåtteengene var ofte spesielt artsrike, men også i kantsonene kunne mangfoldet av plantearter være stort. Siden kantene danna overgangssoner mellom forskjellige arealtyper, kunne de inneholde en blanding av arter fra de tilgrensende områdene i tillegg til spesielle kantarter. Rasjonalisering og spesialisering i jordbruket har forandra kulturlandskapet Gjennom historien har jordbruket forandra og utvikla seg med hensyn til teknologi, driftsformer og omfang, men i det tradisjonelle jordbruket var forandringene langsomme og forholdsvis beskjedne. Etter
3 Naturen nr Figur 2: I kulturlandskapet finner vi flere ulike kantsonetyper. I forgrunnen en vegkant med blomstrende geitrams, og lenger bak en smal kantsone i overgangen mellom eng og åker. I tillegg vokser det kantvegetasjon langs sjøen og langs et bekkefar. (Foto: /Line Rosef) industrialiseringa, spesielt siden midten av 1900-tallet, har det skjedd en sterk omlegging og rasjonalisering av jordbruket. Dette har fått store følger for kulturlandskapet, som på mange måter har blitt mer ensformig. Tilrettelegging for bruk av maskiner og utstyr har ført til bakkeplanering, drenering og lukking av bekker, sammenslåing til større åkerarealer og fjerning av et stort antall kantsoner. Mosaikken av ulike kulturmarker og kantsoner er borte. Nye frøblandinger, bedre ugraskontroll og bruk av kunstgjødsel har skapt «ugrasfrie» åkrer og artsfattige oppdyrka og tilsådde kulturenger. Hvert gårdsbruk og delvis også hver landsdel har fått ei mer spesialisert drift. Områder med gunstig klima og god jord blir brukt til intensiv åkerproduksjon, og i disse områdene finnes nesten ikke
4 284 Naturen nr Figur 3: Når området ikke lenger beites eller slås gror det raskt til med høge gras og urter (her mjødurt i forgrunnen), kratt og skog. (Foto: /Line Rosef) beitedyr. I slike områder har marginalt dyrkingsareal gått ut av produksjon, det er ofte blitt tilplanta med granskog eller gror til med lauvtrær. I regioner der klima og topografi er dårligere tilpassa åkerbruk drives fortsatt husdyrhold, men uten det mangfoldet av ulike dyrearter og raser som tidligere fantes på gårdene. I dag finnes det som regel bare ett dyreslag på hver gård. De lokale ressursene i utmarka blir ikke brukt på samme måte som før, og da forandrer vegetasjonen seg. På arealer som ikke lenger blir beita eller slått samler det seg opp store mengder plantemateriale, som gjør at tilgangen på næring etter hvert blir bedre og områdene blir fuktigere. Det favoriserer storvokste, nitrogenkrevende plantearter og fører etter hvert til gjengroing av både beiteområdet og kantsonene, først med lauvkratt og deretter med skog (Figur 3). Både de tradisjonelle engplantene og kantartene får problemer i den tette, skyggefulle vegetasjonen og forsvinner. Forandringene i driftsmåter i jordbruket de siste tiåra har på denne måten ført til at mange planter og dyr som holdt til i det tradisjonelle kulturlandskapet har mista leveområdene sine, enten på grunn av intensivering av drifta eller på grunn av gjengroing av arealer som har gått ut av bruk. Kantsonene er med på å bevare biologisk mangfold I dag finner vi kun et eller bare noen få planteslag i kulturenga og i åkeren, men flere av de tradisjonelle artene har funnet tilhold i ulike kantsoner. De mest artsrike kantsonene, både med hensyn til planter, insekter og
5 Naturen nr Figur 4: Lysåpne kantsoner med enkelte busker og trær kan gi tilhold for mange planter, insekter og fugler. (Foto: /Line Rosef) fugler, er lysåpne kanter som inneholder enkelte busker og trær og dermed har en variert vegetasjonsstruktur (Figur 4). Mange kantsoner kan by på svært høy sommertemperatur fordi lysinnstrålingen til feltsjiktet er god, samtidig som eventuelle busker og trær gir ly. Dermed kan også varmekrevende arter som ellers ikke trives i området finne brukbare forhold her. Kantsonene kan i tillegg fungere som midlertidige tilholdssteder ved spredning og forflytning av planter og dyr i landskapet. Et nettverk av kantsoner bidrar dermed til å opprettholde det biologiske mangfoldet i området. I intensivt drevne jordbruksområder er presset på kantområdene størst, og det er ofte få kantsoner igjen (Figur 5 og 6). I slike områder er de gjenværende kantsonene sjelden artsrike, men de kan likevel inneholde opptil 90 % av det biologiske mangfoldet som finnes i lokalområdet, og har derfor stor lokal verdi. I jordbruksområder med ekstensiv drift kan det finnes svært artsrike kantsoner, særlig der jorda fremdeles holdes i hevd på den tradisjonelle måten. Kantsoner som omfatter rester av gammel slåtteeng eller beitemark og som fremdeles blir beita eller slått er spesielt verdifulle. Slike kanter kan inneholde sjeldne eller trua plante- og dyrearter, og dermed ha nasjonal verdi. I dag er det svært få slike kantsoner igjen. I områder der de gamle kulturmarkene har forsvunnet, er vegkantene ofte de eneste arealene som blir opprettholdt ved slått. Veg-
6 Naturen nr Figur 5: Et åkerlandskap uten markerte kantsoner er ensformig både med hensyn til landskapsbilde og biologisk mangfold. (Foto: ) kanter kan være svært artsrike og de kan også inneholde sjeldne plantearter. Blomstrende vegkanter er med på å sette farge på landskapet (Figur 7). Registreringer av vegkanter i Østfold, Sogn og Fjordane og Stjørdal viser at vegkantene inneholder et bredt spekter av plantearter fra ulike naturtyper som for eksempel myr, skog og eng. Omtrent en tredjedel av alle viltvoksende planter i Norge ble funnet i de undersøkte vegkantene i Østfold, mens vegkantene i Sogn og Fjordane inneholdt en femtedel av Norges flora. I Stjørdal ble kun vegkanter som grensa mot oppdyrka arealer undersøkt, men til tross for at slike næringsrike kanter ikke er blant de mest artsrike, inneholdt de omtrent 13 % av Norges ville flora. Kantsonenes funksjoner i landskapet Når vi reiser fra kysten til innlandet, eller fra lavlandet til fjellregionene, ser vi at kulturlandskapet forandrer seg. Kantsonene er også forskjellige og bidrar til variasjonen i landskapsbildet. De lokale plantene som vokser i kantene er med på å gi landskapet et utseende som er karakteristisk for området. Et slikt særpreg bidrar både til gjenkjennelse og tilhørighet til nærmiljøet for de som bor der og øker landskapsopplevelsen for tilreisende. Kantsonene kan også gjøre kulturlandskapet mer tilgjengelig for folk, for eksempel ved å gi plass til stier for turgåere. Kantsonene kan gi tilhold for dyr som er til nytte for landbruket, for eksempel rov-
7 Naturen nr Figur 6: Som i figur 5 har vi et åkerlandskap, men kantsonene bidrar til større variasjon. Kantsonene kan også være med på å skape et særprega landskap som ramme rundt gamle kulturminner, som her ved Steinvikholmen, Skatval. (Foto: ) insekter og fugler som reduserer forekomsten av skadedyr, og insekter som sørger for pollinering av plantene. Samtidig kan kantene være leveområder for skadedyr eller bidra til å spre plantesykdommer. Kantvegetasjon langs grøfter og bekker vil fange opp gjødsel og sprøyterester fra landbruksdrifta, og dermed minske utvasking og forurensing av vatn og vassdrag. Kantsoner kan også redusere jorderosjon. I områder med intensiv åkerdrift er kantene spesielt viktige. Intensiveringa i jordbruket har ført til at mange kantsoner i dag har redusert kvalitet. Ulike sprøytemidler har tidvis blitt brukt i store mengder i kantene, noe som har hatt en negativ effekt på vegetasjonen, insekter, fugleliv, markfauna og jordsmonn. Bruken av gjødsel har økt kraftig siden kunstgjødsla kom i bruk, og en del gjødsel havner i kantsonene. God tilgang på næringsstoffer fører til at kantvegetasjonen blir dominert av et fåtall storvokste plantearter som ofte er problematiske ugras. Få av kantsonene blir nå utnytta til fôr, og mange er i ferd med å gro igjen. Tilgjengeligheten av kulturlandskapet blir dermed dårligere. Skjøtsel av kantsonene kan være nødvendig for å beholde eller gjenopprette kvaliteten. Høstslått vil hindre gjengroing og legge forholdene til rette for mange lyskrevende plantearter. Enkelte busker og trær kan med fordel få stå igjen. Næringsrike kanter bør
8 Naturen nr og forurensning fra jordbruket. Dagens jordbruksdrift har ført til en nedgang i antallet og kvaliteten av kantsonene. For å beholde kantsonenes fordelaktige funksjoner er det nødvendig å opprettholde et visst nettverk av kantsoner i landskapet i framtida, og ta vare på de gjenværende kantsonene på best mulig måte. Figur 7: Blomstrende vegkanter setter farge på landskapet. (Foto: /Line Rosef) slås et par ganger hvert år for å redusere næringsinnholdet i jorda og hindre ugrasspredning. Alt graset må fjernes etter slåtten. Det er viktig å unngå at gjødsel havner i kantsona. Det er gunstig å la være å sprøyte de ytterste meterne av åkeren og å øke kantbredden ved å sette av noen meter som ikke pløyes opp. Etablering av en jordvoll langs kanten bidrar til bedre drenering av jorda, reduserer påvirkningen av gjødsel og sprøytemidler og kan være fordelaktig for biologisk mangfold. Videre lesning: Auestad, I., Norderhaug, A., Hamre, L. N. & Austad, I Vegkanten variert og verdifull. Hovudrapport frå prosjektet «Vegkanten ein artsrik biotop». Statens vegvesen Vegdirektoratet, Miljø- og samfunnsavdelingen. 81 s. Båtvik, J. I. I., Kristiansen, M. & Løfall, B. P Veikanter i Østfold, verdier og skjøtsel. Sluttrapport fra prosjektet skjøtsel av vegetasjon langs europa-, riks- og fylkesveier i Østfold. Statens vegvesen Østfold, Moss. 124 s. Framstad, E. & Lid, I. B. (red.) Jordbrukets kulturlandskap. Forvaltning av miljøverdier. Universitetsforlaget, Oslo. 285 s. Norderhaug, A., Austad, I., Hauge, L. & Kvamme, M. (red.) Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. Landbruksforlaget. 252 s. Oppsummering Kantsonene i kulturlandskapet skaper variasjon i landskapsbildet, bidrar til å bevare biologisk mangfold og kan redusere jorderosjon
BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk
SLÅTT OG BEITE Lanseringsseminar-Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Litteraturhuset 1. september 2015 Hanne Sickel Seksjon for kulturlandskap og biologisk mangfold BIOLOGISK MANGFOLD Biologisk mangfold
DetaljerHva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge
Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge Fokus på: De områdene som er gjengroende men som fremdeles har et
DetaljerKulturlandskapet som pedagogisk ressurs
506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,
DetaljerSlåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede
DetaljerKystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år
DetaljerSlåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger
DetaljerVerdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning
Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning TORFINN SIVERTSEN Leirådalsvegen 462 7656 VERDAL Deres ref: Vår ref: AASOKK 2018/8730 Dato: 04.09.2018 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: ///
DetaljerKulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester
S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og
DetaljerVerdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning
Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning EIRIK BJØRGAN Halsetbakkan 112 7656 VERDAL Deres ref: Vår ref: AASOKK 2018/8247 Dato: 04.09.2018 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: /// Saksnr:
DetaljerTiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune
Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune 2018 2021 Bakgrunn Stortingsmelding nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt
DetaljerÅkerriksa er en kritisk truet fugleart
Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som
DetaljerMiljøplan. Grendemøter 2013
Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL
DetaljerHelt på kanten - og litt på jordet
RMP-samling. Ringsaker (Prøysenhuset) og Blæstad Helt på kanten - og litt på jordet Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Vegetasjon som miljøtiltak i jordbruket:
DetaljerMiljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i kommunestyret XX. april
TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret XX. april 2018 2018-2021 Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I JORDBRUKET... 4 3. STRATEGI FOR MILJØTILTAK I
DetaljerBiologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015
Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer
DetaljerTilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima
Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima Marit Ness Kjeve 6. mars 2013 RMP-tilskudd Årlig tilskudd til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme verdiene
DetaljerLevende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet
Levende landskap med et rikt biomangfold et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet 1 Bli en hverdagshelt! Vakre blomsterenger i et vell av farger, åpne landskap og aktive støler kommer ikke av seg selv.
DetaljerDeres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/ Anne Mette Haugan,
VIKNA KOMMUNE Rådmann Randi Hansen og Stein Karlsen Lauvøya 7900 RØRVIK Delegert landbruk- nr. 26/12 Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/278-16 Anne Mette Haugan, 74 39 34 32 234 28.11.2012
DetaljerSLÅTTEMARKER OG BLOMSTERENGER. HVA ER HVA? og hvordan kan de være nyttige?
SLÅTTEMARKER OG BLOMSTERENGER. HVA ER HVA? og hvordan kan de være nyttige? v/ Ellen Svalheim 02.10.2017 1 SLÅTTEMARKER EN TRUA NATURTYPE Den gamle, tradisjonelle typen slåtteeng: ikke innsåddeller pløyd
DetaljerTILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør
TILTAK I LANDBRUKET Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør Tema som kommer Miljøverdier Veileder om kantvegetasjon Tiltak Miljøverdier Elvemusling Kreps Fisk
DetaljerNotat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr
Notat Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag BM-notat nr 1-2011 Dato: 07.09.2011 Notat Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 07.09.2011 Røros lufthavn, Røros kommune vurderinger
DetaljerHagelupin stor og flott, men ødelegger mye
1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor
DetaljerSpesielle miljøtiltak i
Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Retningslinjer og prioriteringer for bruken av tilskudd 2018-2022 Tingvoll kommune Vedtatt i utviklingsutvalget 8.februar 2018 Side 2 Foto: Heine Schjølberg Innholdsfortegnelse
DetaljerVegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor
Kurs: Tiltak mot forurensning og klimautslipp i jordbruket, Tønsberg 7.-8. desember 2016 Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Sigrun H. Kværnø, Anne-Grete Buseth Blankenberg Vegetasjonsdekkets
DetaljerDeres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx
MERÅKER KOMMUNE Sektor kommunal utvikling Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx Retningslinjer for prioritering av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak
DetaljerRETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP
Innherred samkommune Landbruk/naturforvaltning RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP I henhold til Forskrift om tilskudd til spesielle
DetaljerKommunens oppfølging av vannforskriften
Kommunens oppfølging av vannforskriften Bodø 14. april 2016 Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Landbruket har gjort mye allerede Fjerning av punktutslipp Bedre oppfølging av gjødselplaner Mindre
DetaljerMiljøtiltak i jordbruket
SLF-463 B Temahefte Miljøtiltak i jordbruket Forord Landbruket tar vare på store arealer i landet vårt og er en næring som i stor grad preger det norske landskapet. I tillegg til å produsere mat produserer
DetaljerBotanisk Forening Orkideer og andre arter i Sølendet naturreservat i Røros, endringer som følge av gjengroing og skjøtsel
1 Botanisk Forening 2.12.2013 Orkideer og andre arter i Sølendet naturreservat i Røros, endringer som følge av gjengroing og skjøtsel Asbjørn Moen NTNU Vitenskapsmuseet 2 Boka er tilegnet Nils Stenvold
DetaljerSlik lykkes du Nr. 3-2013. Hva er et kulturlandskap? Revidert utgave av «Kulturlandskapet», De grønne blad 155, November 1991
Kulturlandskap Kulturlandskapet er påvirka av mennesker og ligger rundt oss der vi bor. Den første jordbruksdrifta i Norge kom i gang for 5000 år siden. Vi fikk gradvis ei utvikling av forskjellige former
DetaljerFra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter.
Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter. Av: Ellen Svalheim Frilansbiolog/ Bioforsk Landvik Ellen Svalheim 1 Arbeidet med bevaring av genressurser i gamle enger og beiter ble
Detaljer- Jordbrukstiltak for vannmiljøet i ny RMP
- Jordbrukstiltak for vannmiljøet i ny RMP Årsmøte for Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver 25. Mars 2019, Honne Thomas Smeby Ny forskrift for tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket for
DetaljerHandlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet
DetaljerUtvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum,
Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, 15.10.13 Hanne.Sickel@bioforsk.no Jeg vil snakke om Forankring av slåttemark som utvalgt naturtype i henhold
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Jordet nordre *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3004 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere
DetaljerStrategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018
Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale
DetaljerTILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning
TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ 2015-2018 Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Planleggings og tilretteleggingsprosjekter
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerKantsonens betydning for biologisk mangfold i et jordbrukslandskap
Kantsonens betydning for biologisk mangfold i et jordbrukslandskap Ulrika Jansson Økolog Stiftelsen BioFokus Foto: Kim Abel Kantsonenes betydning Mangfold av arter Økosystemtjenester Viktig for vilt og
DetaljerSlåttemyr og slåttemark to utvalgte naturtyper. Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet
Slåttemyr og slåttemark to utvalgte naturtyper Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet 04.12. 2012 Oversikt Områder som nevnes ofte: Sølendet og Budalen Hva er slåttemyr og slåttemark? Markaslåtten var viktig
DetaljerBiologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer. Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap
Biologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Hva er kulturlandskap Kontinuitet fra naturlandskap til kulturlandskap 1. Menneskeformet
DetaljerBiodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik
Biodiversitet Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik Biodiversitet - Biologisk mangfold «begrep som omfatter alle variasjoner av livsformer som finnes på jorden, millioner av planter, dyr
DetaljerNOTAT. Såner brannstasjon, naturmangfold. 1. Innledning
NOTAT Oppdrag 1350022771-003 Kunde MOVAR Notat nr. 1 Dato 2018/02/02 Til Fra Kopi Anna M. Næss Såner brannstasjon, naturmangfold Dato 2017/02/02 1. Innledning I forbindelse med planlegging av ny brannstasjon
DetaljerBeitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk
Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge Ellen Svalheim, Bioforsk Valle, Setesdal Norske rødlister Rødlistearter- i kulturlandskapet Om lag 44 % av de trua rødlisteartene
DetaljerNaturmangfoldloven - utvalgte naturtyper
Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper
DetaljerRetningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune
Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I... 3 JORDBRUKET I AURE KOMMUNE... 3 1. Formål....
DetaljerLandbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Velkomen. Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket. 8. November 2016
Velkomen Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket 8. November 2016 Program Korleis utnytte husdyrgjødsel Ny plantevernforskrift og plantevernjournalar Regelverk for lagring og bruk av husdyrgjødsel Regelverk
DetaljerMustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.
Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer
DetaljerHandlingsplan Regionalt miljøprogram For Troms og Finnmark
Handlingsplan 2019-2022 Regionalt miljøprogram For Troms og Finnmark Om handlingsplanen Handlingsplan 2019-2022 er en plan over aktuelle tiltak i tilknytning til det enkelte miljøtema i Regionalt miljøprogram
DetaljerGNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING
GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING Arkivsaksnr.: 13/1980 Arkiv: LBR 42/8 Saksnr.: Utvalg Møtedato 115/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 07.10.2013 Forslag til vedtak: 1. Hovedkomiteen
DetaljerRETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP FOR 2016.
VIKNA KOMMUNE: RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP FOR 2016. Vedtatt av hovedutvalget for Næring, Miljø og Kultur i møte den?. I henhold
DetaljerTiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016
Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen
DetaljerHva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.
Miljøvernavdelingen Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. RPR for verna vassdrag hva er forskjell på
DetaljerMiljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme o
Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak 2011-2012
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I ULLENSAKER KOMMUNE. Vedtatt i Formannskapet
TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I ULLENSAKER KOMMUNE Vedtatt i Formannskapet 08.05.2018 2018 2021 INNHOLD 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I JORDBRUKET... 4 3. STRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET...
DetaljerSkjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune
Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt
DetaljerKulturmarksplanter på vikende front behov for planlegging?
20 Kulturmarksplanter på vikende front behov for planlegging? Bolette Bele, Line Rosef og Ann Norderhaug Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Fragmenteringen i kulturlandskapet fører til at
DetaljerTiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden
Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden 2016-2019 Radøy Kommune Ordningen skal fremme ivaretakelsen av natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019
TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd
DetaljerKantvegetasjon. Anne Grete Rostad
Kantvegetasjon Anne Grete Rostad Regelverk som styrer kantsoner Vannressursloven 11: setter krav om vegetasjonsdekke langs alle vassdrag med årssikker vannføring PT-forskriften 4: Man skal ha en 2-meterssone
DetaljerKompetansesamling SMIL og RMP, v/hilde Marianne Lien. Alle foto: Ole Christian Torkildsen 1
Kompetansesamling 03.02.2015 SMIL og RMP, v/hilde Marianne Lien Alle foto: Ole Christian Torkildsen 1 PROGRAM 08.45 Kaffe og kake 09:00 09:45 Produksjonstilskudd Ny forskrift gjennomgang av endringer v/ingrid
DetaljerForskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke
Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
DetaljerForvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger
210 B. Bele & A. Kroken / Grønn kunnskap7(3):210 215 Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger BOLETTE BELE Planteforsk Kvithamar forskingssenter ARE KROKEN Gårdbruker, Budalen Innledning
DetaljerTILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET
TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig
DetaljerVEGETASJONSPLEIE. av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder
VEGETASJONSPLEIE av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder 2 VEGETASJONSPLEIE AV KANTSONER LANGS VASSDRAG I JORDBRUKSOMRÅDER Definisjon Med kantsone menes her den naturlige planteveksten i sonen mellom
DetaljerBruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune
Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE
TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE 2016-2019 Sigdal 24.11.2015 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer
DetaljerUtfyllende bestemmelser for forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder av
Rundskriv 1/2017 01.09.2017 Utfyllende bestemmelser for forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder av 01.09.2017 Kap. 1 Innledende bestemmelser Til 2 og 3 Hvem kan søke om
DetaljerSPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET - SMIL
SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET - SMIL Retningslinjer for bruk av tilskudd i Averøy kommune 2018 2021 Slatlemsetra Vedtatt i Averøy kommunestyre 5.2.2018 i sak 7/2018 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning...1
DetaljerPresentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune
Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Rica hotell, Hell 29.oktober 2011 Harald Hove Bergmann Presentasjon av Stjørdalselva vannområde (Stjørdal kommune) Dyrka
DetaljerRestaurering av kantvegetasjon langs elver i jordbrukslandskapet
Restaurering av vassdrag og våtmarker, 30. 31. August. Miljødirektoratet, Trondheim Restaurering av kantvegetasjon langs elver i jordbrukslandskapet Anne Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Eva Skarbøvik
DetaljerRetningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket(smil) i Aure kommune
Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket(smil) i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse (SMIL) i Aure kommune... 3 1 Formål... 3 2 Virkeområde... 3 3 Vilkår... 3 4 Tilskudd til planleggings-
DetaljerNaturverdier i den kompakte byen
Naturverdier i den kompakte byen o Hva er blågrønn struktur? o Viktige naturtyper og arter i byen o Hvorfor er de der? o Konflikter? o Muligheter? Anders Thylén, BioFokus, 09.12.15 Naturverdier i den kompakte
DetaljerInnspill til Næringskomiteen om jordbruksmeldingen, med merknadsforslag
8. februar 2017 Innspill til Næringskomiteen om jordbruksmeldingen, med merknadsforslag Gjennom jordbruksmeldingen utpeker regjeringen økt effektivitet og større matproduksjon som et hovedmål for jordbruket.
DetaljerVERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER
PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,
DetaljerPlan næring utbygging og kultur. Rullering av tiltaksstrategier for SMIL-midler
Sør-Aurdal kommune Plan næring utbygging og kultur Rullering av tiltaksstrategier for SMIL-midler 2014-2017 Dragehode på Spangerudberget med Bagn sentrum i bakgrunn. Foto: Geir Høytomt. Innhold: 1. Rammer..
DetaljerHUMLENYTT nr 8. Juni - 2010
Skrift for Norges eneste(?) humleklubb: Beitostølen Humleklubb. HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010 Foto: B.Sonstad HUMLENES VERSTE FIENDE ER BILEN! Tusener ligger døde langs veiene. Redaktør: Bodvar Sonstad,
DetaljerGbnr. 56/3 - NAF - samdrift - svar på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - gammel kulturmark
Indre Fosen Utvikling KF NAF Samdrift Deres ref: v/ Stig Ivar Aasan Sørbotnveien 57 Vår ref: 4619/2017 7100 RISSA Saksnr: 2016/6579 Dato: 11.04.2017 Side 1 Gbnr. 56/3 - NAF - samdrift - svar på søknad
DetaljerSENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp.
EMNEKODE OG NAVN Naturfag 1, 4NA 1 5-10E2 SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE 3 timers skriftlig eksamen BØG Ordinær eksamen 6. desember 2013 Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng
DetaljerREGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET Wood hotell og Blæstad 27. juni. Mari Hulleberg, Ane W. Lund og Ole Fredrik Dæhli
REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET Wood hotell og Blæstad 27. juni Mari Hulleberg, Ane W. Lund og Ole Fredrik Dæhli Generelt om ordningen NY frist: 15. oktober Åpner: 1. august Vilkår: - Må være berettiget
DetaljerSærtrekk ved norsk vassdragsnatur
Særtrekk ved norsk vassdragsnatur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/ferskvann/elver-og-innsjoer/sartrekk-ved-norsk-vassdragsnatur/ Side 1 / 7 Særtrekk ved norsk vassdragsnatur Publisert
DetaljerTiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler)
Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler) Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Tilskudd til nærings-
DetaljerKantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler
FAGSAMLING OM OPPFØLGING AV VANNFORSKRIFTEN Sem i Asker, 18-19 oktober 2016 Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no)
DetaljerSpesielle miljøtiltak i jordbruket
2010 Spesielle miljøtiltak i jordbruket Steinkjer kommune Retningslinjer for prioritering, vedtatt av Hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning 27/10-2009 INNHOLDSFORTEGNELSE GENERELLE PRIORITERINGER
DetaljerTakk for hyggelig befaring (med Erling) og telefonsamtale etter befaringa.
Torbjørn Orkelbog, Åmotsdalen gård Hei! I sommer hadde jeg som oppdrag fra Oppdal kommune å følge opp skjøtselsplaner for slåttemark i Oppdal. Oppdraget gikk ut på å vurdere skjøtselen ut ifra målene/tiltakene
DetaljerOvervåking av jordbrukslandskapet Akershus, Vestfold og Østfold. Grete Stokstad
Overvåking av jordbrukslandskapet Akershus, Vestfold og Østfold Grete Stokstad Landskapsovervåking 2014, Lillestrøm 12.11.2014 Oversikt Om landskapsovervåkingen - 3Q Arealendringer Oppstykking Jordstykkestørrelse
DetaljerKommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.
Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av
DetaljerVassdrag og ureining frå jordbruket aktuelle tiltak og støtteordningar
Vassdrag og ureining frå jordbruket aktuelle tiltak og støtteordningar Seminar om landbruket og vasskvalitet i elvane, Vik kommune Trude Knutzen Knagenhjelm Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, landbruksavdelinga
DetaljerGbnr. 76/14 - Katharina Moe Dahle - svar på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket
Indre Fosen Utvikling KF Katharina Alice Moe Dahle Deres ref: Moflata 36 Vår ref: 5414/2017 7100 Rissa Saksnr: 2017/1122 Dato: 02.05.2017 Side 1 Gbnr. 76/14 - Katharina Moe Dahle - svar på søknad om tilskudd
DetaljerSpesielle Miljøtiltak I Landbruket
Flerårig tiltaksplan for Spesielle Miljøtiltak I Landbruket Østre Toten kommune 2014-2017 Innhold 1. Innledning...1 1.1 Bakgrunn for utvikling av en flerårig tiltaksplan...1 1.2 Prosess og tidsplan...1
DetaljerMulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland
Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige
DetaljerHydrologi og kantsoner
Høringskonferanse 21. februar 2019: Planprogram til Regionalplan for klimatilpasning i Rogaland. 21. februar 2019, Stavanger Hydrologi og kantsoner i jordbrukslandskapet. Med eksempler fra Jæren. Eva Skarbøvik
DetaljerReferat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland
Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Befaringsdato: 30.06.2015 Til stede: Magne og Tove
DetaljerKANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN
KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN 21.12.2015 JORDLOVENS FORMÅL OMFATTER MILJØ Lov om jord (jordlova) av 12. mai 1995 nr. 23 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene
DetaljerForskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke
Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold
DetaljerKartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune
Kartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune Lars Erik Høitomt og John Gunnar Brynjulvsrud BioFokus-notat 2017-33 d Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Oppland
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Hafton *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3005 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerRESTAURERING AV KANTVEGETASJON LANGS ELVER I JORDBRUKSLANDSKAPET
Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2. og 3. November 2016. Scandic Lerkendal, Trondheim. RESTAURERING AV KANTVEGETASJON LANGS ELVER I JORDBRUKSLANDSKAPET Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Anne-Grete Buseth
Detaljer