Slåttemyr og slåttemark to utvalgte naturtyper. Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Slåttemyr og slåttemark to utvalgte naturtyper. Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet"

Helena Halvorsen
7 år siden
Visninger:

1 Slåttemyr og slåttemark to utvalgte naturtyper Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet

2 Oversikt Områder som nevnes ofte: Sølendet og Budalen Hva er slåttemyr og slåttemark? Markaslåtten var viktig Vi har Europas mest varierte natur Trøndelag; best på myr! Endring i arealbruk er den store trusselen Noen arter Skjøtselserfaringer Renessanse for slåtten?

3 Sølendet på Brekken Ligger like nord for Aursunden moh. Har både slåttemyr og slåttemark i god hevd NTNU Vitenskapsmuseet har drevet forskning her i nesten 40 år

4 Sølendet naturreservat Dekker litt over 3 km 2 Myrene dekker 45 % Engsamfunn dekker 25 % Resten er heivegetasjon som ikke er slåttemark Største areal slåttemyr i hevd i Norge

5 Skjøtselsområder og rydding Slått 1-13 ganger fra 1976

6 Budalen Omfattende undersøkelser av kulturlandskapet gjennom DYLAN-prosjektet Tverrfaglig: Arkeologi, historie, vegetasjonshistorie og økologi I regi av NTNU Vitenskapsmuseet Slåttemark vanligst, slåttemyr finnes Se rapport fra 2011 for detaljer: et_file?uuid=7abec1b7-2aa6-41ce-81f9-939dbbb476d6&groupid=10476

7 Hva er slåttemyr og slåttemark? Definisjon på slåttemark: «Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke gjødslet på moderne vis. De blir slått seint i sesongen. ( )» (Handlingsplan for slåttemark, DN 2009) Vanligvis på ugjødsla areal, men setervollene ble ofte gjødsla (husdyrgjødsel) Oftest meget artsrike Slåttemark i vid forstand omfatter slåttemyr Skiller i dette foredraget mellom slåttemark på fastmark (eng og engskog) og slåttemyr Brandeggvollen i Budalen 1940

8 Hva er slåttemyr og slåttemark? Definisjon på slåttemyr: «Områder med fuktighetskrevende vegetasjon som danner/har dannet torv, og som er preget av langvarig høsting gjennom slått.» (NTNU Vitenskapsmuseet 2011) Nils og Jorun Stenvold 1976, Sølendet, Brekken

9 Slått og raking Nils Stenvold 1981, Sølendet Signe Hjort 1960, Sølendet

10 Stakksetting Stakksetting ved Sølendet Budalen Sølendet

11 Høyløer

12 Markaslåtten var viktig Ved Sølendet

13 Markaslått og tradisjonell gardsdrift Det tradisjonelle jordbruket utnytta utmarka til slått og beite Vinterforet ble hentet i utmarka Ofte kom halvparten av høyet fra utmarka Næringsstoffer ble transportert fra utmark til innmark Gjødsel fra husdyra var nødvendig for å dyrke matvekster på innmark Det store hamskiftet ble slutten på dette systemet. Kunstgjødsel og maskiner førte til at markaslått ikke lenger var nødvendig

14 Mengde høy (over bakken) og røtter o.l. (under bakken) ved ulik vegetasjon og slåttefrekvens

15 Omfanget av markaslåtten. Rindal kommune Utmarksslått 1907: 42 km², dvs. 7 % av totalarealet Ca. 15 % i det mest aktuelle høgdebeltet (mellomboreal og nordboreal sone)

16 Omfanget av markaslåtten. Rindal kommune Utmarksslått 1907: 42 km² 100 kg/daa = 100 tonn/km² 2100 tonn hvis halvparten av arealet ble slått hvert år

17 Omfanget av markaslåtten. Sør-Trøndelag 7 % av km² er ca km². Et forsiktig anslag kan være 1000 km² Dyrka areal i 2010 er ca. 756 km² 100 tonn/km² gir ca tonn hvis halvparten av arealet ble slått hvert år

18 Vår varierte natur: Vegetasjonssoner To viktige gradienter: - Breddegrad (nord-sør) - Høgde (lågland-fjell)

19 Vår varierte natur: Vegetasjonsseksjoner En tredje, viktig gradient: - Oseanitet(kyst-innland)

20 Myr dekker ca km 2 i Norge (8 % av landarealet) Stor variasjon i myrer Vi finner de fleste og beste slåttemyrene i mellomboreal og nordboreal vegetasjonssone

21 Trøndelag har prosentvis mest myr Sør-Trøndelag : 22 % av arealet under skoggrensa (Landsskogtakseringen 1933) Storvollmyra på Skognakjølen, Skaun

22 Flatmyr, rikmyr, slåttemyr

23 Bakkemyr, rikmyr, slåttemyr

24 Oseanisk myr (inkludert bakkemyr) på global skala Vår natur er eksotisk!

25 Bakkemyr, rikmyr, slåttemyr

26 Gjengroing

27 Blåtopp øker ved ekstensiv slått, men tåler dårlig intensiv slått

28 Gjengroing

29 Gjengroing

30 Gjengroing

31 Gjengroing

32 Hogst Snauhogst på fastmark og i myrkanter kan føre til tett oppslag av bjørk Disse to områdene på Sølendet har vært uslått like lenge, men de gamle bjørkene ble hogd i området vist til venstre, mens de ble beholdt i området vist til høyre

33 Uheldig hogst, Budalen

34 Tråkk

35 Slåttemark

36 36 Storlia, Leksvik

37 37 Snøsøte Høstmarinøkkel Fjellmarinøkkel Bakkesøte Gulsildre

38 38 Myrklegg Gulstarr Breiull

39 39 Brudespore

40 40

41 41 Fiolette marihandarter Lappmarihand

42 42 Engmarihand Blodmarihand

Tal 43 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 Sum beita Sum gjengroende Sum slått 2000 2001 2002 2003 2004 2005

43 Tal Sum beita Sum gjengroende Sum slått Svartkurle på Sølendet Både innom og utom Skjøtselsplan startet År

44 Skjøtselserfaringer Rydding krever mye mer ressurser enn slått Stubber må kappes under bakkenivå

45 Graset må fjernes, og ofte er brenning det beste

46 Slåtteutstyr Tohjulstraktor (bjelkeslåmaskin) og skiveslåmaskin Raking med venderive Rundballmaskin

47 Renessanse for slåtten?

49 Takk for oppmerksomheten

Like dokumenter

Botanisk Forening Orkideer og andre arter i Sølendet naturreservat i Røros, endringer som følge av gjengroing og skjøtsel

Botanisk Forening Orkideer og andre arter i Sølendet naturreservat i Røros, endringer som følge av gjengroing og skjøtsel 1 Botanisk Forening 2.12.2013 Orkideer og andre arter i Sølendet naturreservat i Røros, endringer som følge av gjengroing og skjøtsel Asbjørn Moen NTNU Vitenskapsmuseet 2 Boka er tilegnet Nils Stenvold