Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland"

Edvin Mortensen
6 år siden
Visninger:

Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Befaringsdato: 30.06.

1 Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Befaringsdato: Til stede: Magne og Tove A. M. Jensen, Annette Bär Referat: Kystlynghei på Ånsøya, verdi B: Kystlynghei på Ånsøya er gras- og urterik og artsmangfoldet er høyt med bl.a. kalkinikatorer som fjellfrøstjerne, vill-lin, rødsildre og dvergjamne. I følge beitebrukeren har andel av blokkebær økt i de siste årene og under befaringen kunne vi ikke finne igjen noe røsslyngplanter. Dette kan være en følge av den ekstrem tørre vinteren i Spesielt in den nord-østlige delen av Ånsøya finnes det en del død einer, trolig som følge av at sauene har spist mye på buskene. Figur 1: Kystlynghei på Ånsøya med «fjøset» i bakgrunn hvor sauene vinterfôres (Foto: A. Bär). Det finnes spredt forekomst av bjørketrær. Tettheten bør ikke øke for ellers vil kystlyngheia mister sitt åpent preg og framstår som gjengrodd. Men så lenge øya beites og beitetrykket holdes på dagens nivå ser det ut til at bjørka ikke sprer seg.

Bär). På Ånsøya beiter 45 dyr av rasen gammelnorsk sau på helårsbeite.

Høye produseres på slåttemarkslokaliteten på Langholmen.

2 Figur 2.: I kystlynghei på Ånsøya finnes det spredt forekomst av bjørketrær og flere tjønn (Foto: A. Bär). På Ånsøya beiter 45 dyr av rasen gammelnorsk sau på helårsbeite. Dyrene tilleggsfôres om vinteren (ca. november til mai) i et «fjøs» på nordsida av Ånsøya. Høye produseres på slåttemarkslokaliteten på Langholmen. Sauemøkk fra fjøset samles inn og brukes som gjødsel på Langholmen. Figur 3. Lyngheia på Ånsøya er urte- og grasrik. Av lyngarter dominerer blokkebær (t.v.). I den nordøstlige delen finnes det en del død einer (t.h.) (Foto: A. Bär).

I følge gjeldende skjøtselsplan fra 2012 (Aune & Bele 2012) ble det foreslått å omklassifisere øya fra en verdifull kystlynghei- til en naturbeitemarkslokalitet når tilskuddsordningen vil også

3 I følge gjeldende skjøtselsplan fra 2012 (Aune & Bele 2012) ble det foreslått å omklassifisere øya fra en verdifull kystlynghei- til en naturbeitemarkslokalitet når tilskuddsordningen vil også omfatte naturbeitemarkslokaliteter. Etter befaringen i 2015 vurderes forholdene slik at Ånsøya framstår som en verdifull kystlyngheilokalitet med en gras- urterik vegetasjonsutforming. Dette medfører riktignok at andre lyngarter enn røsslyng dominerer som bl.a. blokkebær, tyttebær, blåbær, krekling, einer, rypebær og teiebær. I tillegg er arealene i bruk som helårsbeite. Uti fra dagens tilstand og hevd anbefales å beholde klassifiseringen som kystlynghei med regional verdi, verdi B. Slåttemark på Langholmen: Magne og Tove Jensen gjør en stor innsats med å slå rundt 15 daa på Langholmen stort sett med ljå siden terrenget er ulendt og både fuktig og skrint. Graset tørkes til høy og brukes som vinterfôr til sauene av gammelnorsk rase som beiter på Ånsøya. Det er stort behov for fôret. Under slåtten blir de mest produktive arealene prioritert slått siden de gir mest høy. I de mest skrinne partiene er derimot arbeidsinnsatsen stor for lite avling. Figur 4. Slåttemarka på Langholmen er dominert av mjødurt, hundekjeks og marikåpe (Foto: A. Bär). Siden skjøtselsplanen ble laget i 2012 ser det ut til at andel mjødurt ikke har blitt særlig redusert. En av årsakene kan være at arealene skulle bare slås én gang sent i vekstsesongen etter at plantene har blomstret og satt frø. Dette er et viktig tiltak for kulturmarksarter og artsmangfoldet generelt, men samtidig bidrar det at problemarter som mjødurt øker ved at de også får muligheten til å frøe seg. I forvaltning av verdifulle slåttemark ansees mjødurt som problemart siden den dominerer feltsjiktet og fortrenger (sjeldne) kulturmarksarter som bl.a. er avhengig av tilstrekkelig lystilgang. Totalt sett reduseres artsmangfoldet kraftig.

Figur 5. I tillegg til mjødurt har hundekjeks etablert seg på øya og spredt seg kraftig. Det finnes også flekker med strandrør en ny problemart på øya (Foto: A. Bär).

I likhet med mjødurt ansees også strandrør og hundekjeks som problemarter siden de er høyvokste, dominerer feltsjiktet og fører til endring og redusering av artsmangfold. Figur 6.

4 Figur 5. I tillegg til mjødurt har hundekjeks etablert seg på øya og spredt seg kraftig. Det finnes også flekker med strandrør en ny problemart på øya (Foto: A. Bär). Hundekjeks har etablert seg på øya og spredt seg kraftig det siste året. Strandrør er den tredje arter som finnes flekkvis på Langholmen og som er i ferd med å øke i bestanden. I likhet med mjødurt ansees også strandrør og hundekjeks som problemarter siden de er høyvokste, dominerer feltsjiktet og fører til endring og redusering av artsmangfold. Figur 6. Blikk over slåttemarka i nordøstlig retning. Der berget stikker fram er vegetasjonsdekket åpent og det er skrint. Det er i slike partier vi finner et stor artsmangfold med kulturmarksarter (Foto: A. Bär).

Artsrik vegetasjon finnes på mange små flekker i slåttemarka der det er skrint og berget stikker fram. På grunn av kalkrik grunn er artsmangfoldet svært høyt men uten rødlistede arter. Figur 7.

5 Artsrik vegetasjon finnes på mange små flekker i slåttemarka der det er skrint og berget stikker fram. På grunn av kalkrik grunn er artsmangfoldet svært høyt men uten rødlistede arter. Figur 7. I de artsrike partiene finnes det bl.a. vendelrot, fjellfrøstjerne, smalkjempe, blåknapp, ryllik, lodnerublom, gulskolm, småengkall, natt og dag, brudespore og stortvedblad (Foto: A. Bär). I skjøtselsplanen fra 2012 er det avgrenset et «problemområde» mellom bebyggelse som domineres av marikåpe. Deler av området er nå inngjerdet og sau beitet der på befaringstidspunktet ( ). Grunneieren hadde planer om å flytte inngjerding innenfor det avgrensete problemområde i løpet av sommeren for å få beitet ned marikåpe. Året før var det noen kviger på beitet for å redusere marikåpebestanden. I følge Magne og Tove har dekning av marikåpe gått noe tilbake til fordel for mer gras. Allikevel er det fremdeles en klar dominans av marikåpe i disse partiene.

Figur 8. I «problemområde» (jfr. skjøtselsplanen) mellom bebyggelse dominerer marikåpe sp. i feltsjiktet. Deler av området er nå inngjerdet og sau beitet der på befaringstidspunktet (30.06.

6 Figur 8. I «problemområde» (jfr. skjøtselsplanen) mellom bebyggelse dominerer marikåpe sp. i feltsjiktet. Deler av området er nå inngjerdet og sau beitet der på befaringstidspunktet ( ) (Foto: A. Bär). Synspunkter for framtidig skjøtsel på Langholmen På grunn av at mjødurt, hundekjeks, marikåpe og strandrør dominerer store deler av slåttemarka på Langholmen er arealet med artsrik slåttemarksvegetasjon lite. Dette medfører at den nåværende verdien, regional verdi (B), for hele lokaliteten er truet dersom man ikke setter inn tiltak. Dersom slåttemarksstatus av regional verdi ønskes å beholde, og med dette muligheten til å søke midler fra tilskuddsordning for utvalgte naturtyper, bør Avgrensning av slåttemarkslokaliteten justeres (se vedlagt kart) o Utvidelse av lokaliteten i den nordlige enden som da vil inkludere en del skrinne, artsrike partier o Arealet mellom og rundt husene tas ut og brukes til beite o De mest frodige arealene sentralt på øya tas helt ut av lokaliteten Deler av slåttemarka i nordenden skal restaureres For å øke andel artsrik areal innenfor slåttemarkslokaliteten (som må slås bare en gang etter frøsetting) kan arealet i nordenden av den nåværende lokaliteten inkluderes. Dette kan være med på å sikre status som regional viktig slåttemarkslokalitet. Arealene rundt og imellom husene som er dominert av marikåpe anbefales å ta midlertidig ut av slåttemarkslokaliteten. Marikåpe kan være vanskelig å begrense med bare slått, og effekten av to ganger slått er usikker. Arealet kan brukes til beite hele sommersesongen til enten sau eller kviger, noe brukeren har gitt uttrykk for at de kunne tenke seg. Etter noen år med beiting kan

vegetasjonssammensetningen og spesielt dekning av marikåpe registreres og vurderes om arealet skal innlemmes i slåttemarkslokaliteten igjen.

7 vegetasjonssammensetningen og spesielt dekning av marikåpe registreres og vurderes om arealet skal innlemmes i slåttemarkslokaliteten igjen. Dette vil være avhengig av dekning av marikåpe, artsmangfoldet generelt og hvor mye beiting har endret den opprinnelige slåttemarka i forhold til struktur og arter. De mest frodige arealene sentralt på øya tas ut av den verdifulle slåttemarkslokaliteten. Her kan fôrproduksjon prioriteres og det er først og fremst her det anbefales å spre husdyrgjødsel fra Ånsøya. Restaurering av slåttemarka innebærer at arealet med mye mjødurt og strandrør slås to ganger i løpet av vekstsesongen: første gang rundt St. Hans og andre gang ca. i midten av juli. Slåtten skal skje før blomstring og frøsetting. Graset skal fjernes rask etter slåtten: under ustabile værforhold umiddelbart og under gode værforhold etter det har tørket noe. De skrinne partiene uten problemarter kan bare slås en gang i midten av juli som vanlig skjøtselsslått. To slåtter av mjødurt- og strandrørdominert vegetasjon har vist seg å være effektiv mot dominans av disse artene. Bekjemping av hundekjeks kan derimot være mer krevende. Dersom bestanden ikke reduseres med to slått anbefales å kutte/slå av blomsterstenglene like under blomsterstanden ved full blomstring. Plantene skal ikke kuttes nede ved bakken, da dette stimulerer planten til å sette ekstra mange sideskudd. Det anslås at på ca. 60 % av arealet bør det gjennomføres restaureringsslått. Det anbefales derimot ikke å spre husdyrgjødsel i restaureringsarealet siden formålet med restaureringen er bl.a. å utarme jorda for næringsstoffer slik at næringselskende arter som mjødurt, strandrør og hundekjeks for dårligere vekstforhold og bestanden reduseres. Foreslåtte endringer i områdeavgrensning og skjøtselstiltak er vist på kart nedenfor.

Like dokumenter

Takk for hyggelig befaring (med Erling) og telefonsamtale etter befaringa.

Takk for hyggelig befaring (med Erling) og telefonsamtale etter befaringa. Torbjørn Orkelbog, Åmotsdalen gård Hei! I sommer hadde jeg som oppdrag fra Oppdal kommune å følge opp skjøtselsplaner for slåttemark i Oppdal. Oppdraget gikk ut på å vurdere skjøtselen ut ifra målene/tiltakene