Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger

Transkript

1 210 B. Bele & A. Kroken / Grønn kunnskap7(3): Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger BOLETTE BELE Planteforsk Kvithamar forskingssenter ARE KROKEN Gårdbruker, Budalen Innledning Bonden er en nøkkelperson i arbeidet med å skjøtte kulturlandskapet og ivareta det biologiske mangfoldet. Planleggerens oppgave er å gi faglige råd om hvordan restaurerings- og skjøtselsarbeidet skal gjennomføres slik at fellesgodene opprettholdes for framtida. Her møter både planleggeren og bonden store og små utfordringer. Det er noen av disse utfordringene vi ønsker å fokusere på, med utgangspunkt i utarbeidingen av skjøtselsplaner for seterdalene i Budalen. Seterdalene i Budalen er blant de mest verdifulle kulturlandskapsområdene i Sør-Trøndelag, der langvarig og kontinuerlig seterdrift har skapt et åpent landskap med et rikt biologisk mangfold. Her finnes arter som kvitkurle, bakkesøte og marinøkkel. Dette er arter som er i tilbakegang i kulturlandskapet som følge av opphør av slått og beite. Tradisjonell utmarksslått opphørte på tallet, og de gamle kulturmarkene gror i dag igjen med busker og trær (Olsson et al. 1995, Austrheim 1998). Skjøtselstiltak er derfor nødvendig hvis de biologiske verdiene i seterlandskapet skal ivaretas (Røttum 1999, Bele & Norderhaug 2001). Skjøtselplaner for modellområdene Nybuslettet i Budalsdalen og Blåora i Endalen ble utarbeidet i 2002 (Bele 2002). Områdene i Nybuslettet er private slåtteteiger, mens områdene i Blåora ligger på Statsallmenningsgrunn der bøndene har bruksretter i området. Fra 21. desember 2001 ble mesteparten av seterdalene i Budalen innlemmet i et landskapsvernområde i tilknytning til Forollhogna nasjonalpark (Galten & Jakobsen 2002).

2 B. Bele & A. Kroken / Grønn kunnskap7(3): Figur 1 Oversiktsbilde som viser deler av Nybuslettet i Budalsdalen. Figur 2 Det ble igangsatt prøveslått i Blåora, Endalen i Utfordringer sett fra planleggerens side: 1. Motivasjon og praktiske muligheter Som planleggere av skjøtselstiltak er det viktig å finne ut hva bonden selv faktisk er motivert til å gjøre, og hva som anses være praktisk mulig å gjennomføre innenfor de rammene som finnes på garden. Det er viktig at skjøtselsplanene får en slik utforming at de blir realistiske å gjennomføre i praksis. Samtidig skal de være faglig forsvarlige utifra de målsetningene som er satt for å ivareta de biologiske kvalitetene i landskapet. I enkelte tilfeller vil det dessuten være helt spesielle arter å ta hensyn til.

3 212 B. Bele & A. Kroken / Grønn kunnskap7(3): Et eksempel på en av de utfordringene man ofte møter på, er skjøtsel av gamle slåttemarker. Den mest ideelle skjøtselen i slike områder vil være å gjenoppta slåtten. Hvis det er helt uaktuelt for bonden å ta opp igjen den tradisjonelle slåtten blir det planleggerens oppgave å finne fram til alternative løsninger som kan ivareta de biologiske verdiene i området. Beiting er ofte et alternativ i slike situasjoner, men man skal da være klar over at det karakteristiske slåttemarkspreget ikkje kan opprettholdes med beiting, og at slåttemarka går over fra å være urtedominert til å bli grasdominert (Norderhaug et al. 1999). De mest verdifulle slåttemarkene bør derfor skjøttes på tradisjonell måte slik at gode referanseområder opprettholdes for framtiden. Etter diskusjoner med bøndene i Budalen kom vi fram til en plan der Blåora skjøttes ved tradisjonell slått mens mesteparten av Nybuslettet ivaretas ved beiting av storfe. Planleggeren opplever ofte at biologisk mangfold ennå er ett nytt og fremmed landbruksprodukt for bonden. En viktig del av det å motivere bønder til å utføre konkrete skjøtselstiltak og opprettholde verdiene i kulturlandskapet er at de får økt kompetanse på dette fagfeltet. Ved Planteforsk arbeider vi for å frambringe ny og anvendt kunnskap om effektene av skjøtsel, og vi ser det som svært viktig at denne informasjonen kommer ut til dem som skal drive skjøtsel i praksis. 2. Informasjonskilder og konkretisering av tiltak For å planlegge skjøtselstiltak i et område er det avgjørende å ha god informasjon om hvordan området tidligere ble brukt, slik at tiltakene kan konkretiseres mest mulig. Skriftlige kilder kan være til god hjelp, men det aller beste er direkte informasjon fra folk som selv har vært med i den tradisjonelle driften. I mange tilfeller har man dessverre ikkje tilgang på slike direkte kilder lenger. I eksemplet fra Budalen ble skjøtselstiltakene i Blåora konkretisert ved hjelp fra en som hadde vært med på utmarksslåtten. På generelt grunnlag ville det vært naturlig å anbefale etterbeiting i Blåora, men konkrete opplysninger tilsa at dette ikkje var vanlig ved tradisjonell drift her. Likevel må man ta hensyn til at dette er et spesielt verdifullt område med blant annet forekomster av rødlistearten kvitkurle (Direktoratet for naturforvaltning 1999). Hvis det viser seg at slått ikkje er tilstrekkelig for å opprettholde kvitkurlepopulasjonen kan det derfor bli aktuelt å anbefale perioder med beiting. Det er derfor svært viktig at skjøtselsområder følges opp av fagpersoner etter at tiltakene har kommet i gang, slik at man sikrer at målsetningene om å ivareta de biologiske verdiene nås. Vegetasjonsanalyser i faste prøveflater er metode som ofte brukes for å følge med endringene i vegetasjonen som følge av skjøtselstiltakene.

4 B. Bele & A. Kroken / Grønn kunnskap7(3): Utfordringer og erfaringer sett fra bondens side: 1. STILK-forskriften: Positive sider ved forskriften: STILK-ordningen er et nødvendig økonomisk virkemiddel. Med det lave inntektsgrunnlaget som er i jordbruket i dag, er det helt nødvendig å kunne ty til slike økonomiske virkemidler for å kunne utføre skjøtsel uten at det slår negativt ut i økonomien for gårdbrukerne. Dette er dessuten et virkemiddel som anses å være politisk spiselig. En har inntrykk av at det er bred politisk enighet om at jordbruket har en vesentlig samfunnsoppgave med å holde kulturlandskapet i hevd, og derav vilje til å kanalisere midler til dette. STILK er også et virkemiddel som er egnet til å skape samarbeid og allianser. Grupper og organisasjoner utenfor næringen kan bli gode samarbeidspartnere, og senere gi større tyngde til gode argumenter i jordbruksforhandlingene. Her kan nevnes skoler, forskningsmiljøer, miljøorganisasjoner etc. Negative sider ved forskriften: Den årlige potten til STILK-tiltak kan måtte føre til harde prioriteringer, og derav at ellers gode tiltak må droppes, eller stilles i bero til senere. Dette kan blant annet fordyre og vanskeliggjøre tiltak som for eksempel ved reperasjoner av bygninger, rydding i gjengroingsområder etc. En prioritering av begrensede økonomiske ressurser vil dessuten være kostbare å administrere. Det er derfor å håpe at større og faste bevilgninger til formålet kan medføre en forenkling også administrativt. Enkelte gårdbrukere har mange oppgaver og finner lett tiltak innenfor ordningen, mens naboen kanskje faller utenfor. Her burde det kanskje ligge muligheter for å utvikle samarbeid, både økonomisk og praktisk. Enkelte områder innenfor ordningen synes være egnet til å svekke tilliten til slike virkemiddel, som for eksempel 35% tilskudd til restaurering av bygninger. Det er lett gjort å få en sprekk i kostnadsoverslaget over slike tiltak, og derav stort sprik mellom tilskudd og reelle kostnader. Enkelttiltak innenfor dette området kan innebære store og tunge økonomiske løft. På tross av muligheten for søknad om tilleggsbevilgninger for å klare ferdigstilling, vil en lett kunne høste negative erfaringer med ordningen. Gårdbrukeren kan da lett sitte igjen med inntrykk av at dette er en gulrot for å påføre enkeltbrukere ekstra kostnader i en fra før presset økonomi.

5 214 B. Bele & A. Kroken / Grønn kunnskap7(3): Skjøtsel i landbrukets kulturlandskap Erfaringer og utfordringer ved det å skulle sette i gang skjøtsel i landbrukets kulturlandskap belyses utifra de mulighetene som gardbrukeren faktisk har innefor rammene til dagens landbruk. Følgende tema belyses: Gårdbrukeren som landskapspleier Effektiviseringen i jordbruket Tid til rådighet for skjøtsel av kulturlandskapet Samarbeidsmuligheter med andre i lokalmiljøet Behovet for å bygge allianser 3. Seterdalene i Budalen Det fokuseres nærmere på seterdalene i Budalen, og hvilke muligheter og restriksjoner rettighetshaverne har i forhold til det å drive næringsutøvelse i Statsallmenningen og innenfor landskapsvernområdet. Følgende punkter tas opp: Ressursutnyttelse i forhold til bruksrett på Statsallmenning, hjemlet i Fjell-loven og Seterforskriften Vernet som Landskapsvernområde. Formålet med dette vernet. Nasjonal registrering (Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 1996) Trangere rammer for næringsutøvelse i forhold til vernet Stor del av ressursgrunnlaget for næringsvirksomhet og bosetting i Budalen ligger innenfor dette området. Utarbeiding av skjøtselsplaner for Nybuslettet og Blåora

6 B. Bele & A. Kroken / Grønn kunnskap7(3): Litteratur Austrheim, G Plant biodiversity and land use in subalpine grasslands. A conservation biological approach. Thesis submitted for the degree of Dr. scient. Department of Botany, Faculty of chemistry and biology, NTNU, Trondheim. 1 bind (flere pag.). Bele, B. & Norderhaug, A Utmarksslåtter i Budalen og Endalen. Kartleggingsbehov og avgrensing i forhold til skjøtselsltiltak. Grønn Forskning 22/ s. Bele, B Restaurerings- og skjøtselstiltak i Blåora og Nybuslette, Budalen, Sør- Trøndelag Grønn Forskning 35/ s. + vedlegg. Direktoratet for Naturforvaltning Nasjonal rødliste for truete arter i Noreg DNrapport s. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag sluttrapport fra Sør-Trøndelag. 109 s. + vedlegg. Norderhaug, A. Austad, I., Hauge, L. & Kvamme, M Skjøtselsboka for nors ke kulturlandskap og gamle nors ke kulturmarker. Landbruksforlaget, 252s. Olsson, G.A., Austrheim, G., Bele, B. & Grøntvedt, E Seterlandskapet i Budalen og Endalen, Kulturhistoriske og økologiske forhold i fjellets kulturlandskap. Rapport nr. 2. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Miljøvernavdelingen. 89 s. + vedlegg. Røttum, A Forvaltnings- og skjøtselsplan for seterdalene i Budalen juni Styringsgruppa (Aril Røttum prosjektleder). 133 s.