Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge
|
|
|
- Sindre Jensen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge
2 Fokus på: De områdene som er gjengroende men som fremdeles har et restaurerings- og skjøtselspotensial med tanke på ulike verdier Foto: B. Bele
3 Kulturlandskap Alt landskap som er påvirket av menneskelig aktivitet Jordbrukets landskap formet av tradisjonell drift gjennom århundrer og årtusener Foto: Hovd/Rosef Foto: Hovd/Rosef
4 Kulturlandskapet er formet gjennom et samspill mellom kultur og natur i flere tusen år Fra Bruteig et al: Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning
5 Det tradisjonelle kulturlandskapet Etter A.Moen 1998: Endringer i vårt varierte kulturlandskap
6 Etter 1950 Effektivisering og endret drift Økt produksjon Ensretting og utarming av landskapet Etter A.Moen 1998: Endringer i vårt varierte kulturlandskap
7 Menneskelig påvirkning Lokale driftsformer Hogst /rydding, brenning, slått, beite, pløying, gjødsling, lauving, rising Kontinuitet i drift Endring av lysforholdene Endring av næringsforholdene Foto: B. Bele
8 Kontinuitet = sammenhengende drift Samme type påvirkning gjennom lang tid uten lengre avbrekk
9 Kulturspor på trær Merker på trær etter menneskelig aktivitet Vitner om ekstensive driftsformer i skogen Kulturminner man bør ta hensyn til ved forvaltning og tiltak i skog Foto: B. Bele Den uberørte skogen er ikke så uberørt (Bele & Norderhaug Bele, Norderhaug & Rosef 2006)
10 Skogsbeiter ble brent for å øke grasproduksjonen Foto: B. Bele
11 Gjengroing den største utfordringen Opphopning av dødt plantemateriale Bedre nitrogentilgang Foto: L. Rosef
12 Næringselskende planter blir dominerende Firkantperikum Hundegras Skogstorkenebb Geitrams Foto: H. Hovd Foto: Hovd/Rosef
13 Fører til: Mindre sol-innstråling Høyere fuktighet Ingen spiringsmuligheter Foto: Hovd/Rosef
14 Lyskrevende arter forsvinner Foto: B. Bele Foto: B. Bele Foto: B. Bele Foto: B. Bele Marinøkkel Vil-lin Blåfjær Kattefot
15 Arter med kort livssyklus forsvinner Søte-arter Småengkall Øyentrøst Foto: B. Bele Foto: Bele/Rosef
16 Busker og trær invaderer Foto: B. Bele Foto: L. Rosef
17 Skogen lukker seg Foto: Bele/Rosef Foto: B. Bele
18 Uerstattelige verdier går tapt Biologisk mangfold Bærekraftige økosystemer Foto: Hovd/Rosef Kulturminner Estetiske verdier Opplevelsesverdier Identitet Foto: Bele/Rosef Historisk forankring Foto: Bele/Rosef
19 Landskapsendringer, Rinnleiret naturreservat, N-Trøndelag (Kilder: Bele et al. 2005, Bele et al. 2006)
20 Endringer i fuglefaunaen, Rinnleiret i samme perioden (Kilder: Bele et al. 2005, Bele et al. 2006)
21 Lokalproduserte varer og tjenester De biologiske, kulturelle, estetiske og sosiale verdiene i kulturlandskapet er en viktig ressurs for det norske landbruket De lokale utformingene og særtrekkene ved kulturlandskapet kan vektlegges og utnyttes i markedsføringen av produkter og tjenester Forutsetningen er at disse ressursene brukes på en måte som bevarer verdiene og ikke forbruker dem
22 Behov for planlegging og prioritering ved igangsetting av tiltak i kulturlandskapet Foto: B. Bele
23 Hva ønsker man å oppnå ved restaurering og skjøtsel? Foto: Bele/Rosef? Foto: Hovd/Rosef Foto: Hovd/Rosef Foto: Bele/Rosef
24 Spørsmål i planleggingsfasen Hva ønsker man å oppnå med tiltaket? Hva må gjøres for å komme fram til ønsket tilstand? Er ønskede arter tilstede/ eller har de vært der? Har man tilgjengelige midler (menneskelig kraft, riktig utstyr, dyr..) Hvor langsiktig er tiltaket?
25 Kunnskap om tradisjonell drift nødvendig Hvilke lokale driftsformer skapte kulturmarkene? Hvordan så området ut? Hvordan tilrettelegge dagens drift? Foto: utlånt fra Lønset
26 Tilpasse tiltakene etter målsetningen Foto: Bele/Rosef
27 Holde landskapet åpent?
28 Ivareta spesielle verdier? Foto: B. Bele
29 Restaureringen skal bidra til å: Ivareta de lokale verdiene Eks. Skape egna forhold for konkurransesvake og lyskrevende arter Eks. Synliggjøre kulturminner i deres rette element Foto: B. Bele Foto: Hovd/Rosef
30 Hva skjer ved rydding? Rotmassen dør og frigjør næring Foto: B. Bele Viktig å dempe denne gjødsel-effekten ved uttak av biomasse hvert år
31 Utvidelse av naturlige glenner Ønskede arter? Foto: Bele/Rosef
32 Kvisthauger må fjernes Foto: Bele/Rosef Foto: B. Bele Ellers får man oppslag av høgvokste urter
33 For å sikre vellykket resultat Planlegg tiltak i områder med intakte kulturmarker, hvor artsinnholdet ennå finnes Se større områder i sammenheng for å sikre spredningsmuligheter mellom ulike områder
34 Prioritering og framdrift Delområder! Tiltak i etapper med oppfølgende skjøtsel!!! For rask gjenåpning gir stort oppslag av høge urter Foto: Bele/Rosef
35 Vi må prioritere restaurering og skjøtsel av ulike biotoper Foto: Hovd/Rosef
36 Hagemark Inngjerdet beitemark med tre- og eller busksjikt Ofte lang beiteperiode og høyt beitetrykk Trærne ble ofte utnyttet til fôr og ved Foto: Bele/ Rosef
37 Lauveng Slåttemark med spredte løvtrær Oppstod ved uttynning av (edel)løvskog Høsting både av feltsjikt og tresjikt Foto: B. Bele
38 Styva og lauva trær Forming av høstingstrær Fôrhøsting av ca. 5 år gamle kvister med lauv (aug./sept.) Viktige leveområder for småkryp, insekter, sopp, lav Foto: B. Bele
39 Beiteskog Gjelder alle slags typer skog 6000 år lang historie Lavt feltsjikt med enkelte kratt av einer, nyperose Parklignende struktur Beitetrykket varierte Foto: B. Bele
40 Edelløvskogsområder Kulturpåvirket i større eller mindre grad Beite, fôrprodukjson (lauving, rising, skaving, slått, bast- og barkproduksjon) Rik flora og fauna Foto: B. Bele
41 Kantsoner Ble ofte utnyttet til beite, slått, ved Kan inneholde mange arter Viktig spredningsveg for planter og dyr Kan forhindre erosjon og utvasking til vassdrag Foto: Hovd/Rosef
42 Vegkanter Ble ofte slått eller beitet Vegvesenet slår de fleste vegkanter Ofte en artsrik flora Retrettplass for engarter Foto: Hovd/Rosef
43 Skogsbryn Viktige overgangssoner mellom grasmark/ åker og skog Bestod gjerne av ulike sjikt (grasmark, busker, trær) Ble ofte beita/slått Foto: B. Bele
44 Åkerholmer Areal uegnet til oppdyrking Blir liggende som små øyer i åkerlandskapet Ofte med trær og busker Foto: Bele/Rosef Kan være rester etter gamle slått- og beitemarker
45 Enkelttrær og alleer Store gamle trær er viktige biotoper for lav, sopp, moser, fugler, flaggermus og insekter Foto: Hovd
46 Prioritere gjenåpning og skjøtsel av små restarealer? Restarealer av slåttemark, kanter, åkerholmer mm. kan være svært artsrike Disse kan fungere som kilde for nyetablering av kulturmarksarter når landskapet gjenåpnes
47 Er enkle og universelle løsninger gode nok? Storstilt rydding/hogst løser ikke gjengroingsproblemet i kulturlandskapet Gjenåpningstiltak er krevende med tanke på oppfølging Enkle løsninger som ikke er lokaltilpassa visker ut den store variasjonen
48 Er det tilstrekkelig å ivareta kulissene i landskapet? Innholdet i landskapet mht biologisk mangfold og andre verdier (for eksempel kulturminner, bærekraftige økosystem) vil da forsvinne Kulturlandskapsverdiene i det enkelte området må legge premissene for de tiltakene som settes inn
49 Oppsummering- viktig å prioritere: De områdene som fortsatt har et potensial med tanke på biologiske kvaliteter og andre verdier Mangfoldet av ulike typer av kulturmark Områder som opprettholder et nettverk av spredningskorridorer i landskapet Foto: L. Rosef
50 Prioriteringene må gjøres med basis i kunnskap om: Økosystemene Verdiene Effektene av tiltakene
BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk
SLÅTT OG BEITE Lanseringsseminar-Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Litteraturhuset 1. september 2015 Hanne Sickel Seksjon for kulturlandskap og biologisk mangfold BIOLOGISK MANGFOLD Biologisk mangfold
Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år
Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs
506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,
Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger
Kantsonenes betydning i kulturlandskapet
Kantsonenes betydning i kulturlandskapet Det vi kaller kulturlandskapet omfatter arealer som er tatt i bruk av mennesker, og der mennesket har satt tydelige spor. Vanligvis snakker vi om landskap som er
Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede
Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet
Levende landskap med et rikt biomangfold et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet 1 Bli en hverdagshelt! Vakre blomsterenger i et vell av farger, åpne landskap og aktive støler kommer ikke av seg selv.
Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning
Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning EIRIK BJØRGAN Halsetbakkan 112 7656 VERDAL Deres ref: Vår ref: AASOKK 2018/8247 Dato: 04.09.2018 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: /// Saksnr:
Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning
Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning TORFINN SIVERTSEN Leirådalsvegen 462 7656 VERDAL Deres ref: Vår ref: AASOKK 2018/8730 Dato: 04.09.2018 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: ///
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester
S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og
Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper
Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Hafton *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3005 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer
NYRNES HØSTINGSSKOG/LAUVENG
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R NYRNES HØSTINGSSKOG/LAUVENG LOM KOMMUNE, OPPLAND FYLKE 2 0. N O V E M B E R. 2 0 1 8 RAPPORT 2018:14 Utførende
Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/ Anne Mette Haugan,
VIKNA KOMMUNE Rådmann Randi Hansen og Stein Karlsen Lauvøya 7900 RØRVIK Delegert landbruk- nr. 26/12 Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/278-16 Anne Mette Haugan, 74 39 34 32 234 28.11.2012
Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016
Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Jordet nordre *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3004 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere
Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger
210 B. Bele & A. Kroken / Grønn kunnskap7(3):210 215 Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger BOLETTE BELE Planteforsk Kvithamar forskingssenter ARE KROKEN Gårdbruker, Budalen Innledning
Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter.
Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter. Av: Ellen Svalheim Frilansbiolog/ Bioforsk Landvik Ellen Svalheim 1 Arbeidet med bevaring av genressurser i gamle enger og beiter ble
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Bergsrud, øst *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3016 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere
Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland
Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Befaringsdato: 30.06.2015 Til stede: Magne og Tove
Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei. Akse Østebrøt, Gardermoen
Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei Akse Østebrøt, Gardermoen 15.11. 2011 Kulturlandskap, flere tusen års sampill Fra Bruteig et al: Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning De store
Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge
Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge Bolette Bele og Ann Norderhaug Bioforsk FOKUS Vol.3 Nr.9 2008 Bioforsk FOKUS blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A. Dahls vei 20, 1432 Ås. post@bioforsk Denne utgivelsen:
Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk
Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge Ellen Svalheim, Bioforsk Valle, Setesdal Norske rødlister Rødlistearter- i kulturlandskapet Om lag 44 % av de trua rødlisteartene
Naturverdier i den kompakte byen
Naturverdier i den kompakte byen o Hva er blågrønn struktur? o Viktige naturtyper og arter i byen o Hvorfor er de der? o Konflikter? o Muligheter? Anders Thylén, BioFokus, 09.12.15 Naturverdier i den kompakte
Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del I
Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del I Husdyrbeiting i utmarka virker inn på det biologiske mangfoldet. Undersøkelser av plantemangfoldet i utmarka viser at husdyrbeiting kan påvirke det biologiske
Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune
Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune 2018 2021 Bakgrunn Stortingsmelding nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt
Kantsonens betydning for biologisk mangfold i et jordbrukslandskap
Kantsonens betydning for biologisk mangfold i et jordbrukslandskap Ulrika Jansson Økolog Stiftelsen BioFokus Foto: Kim Abel Kantsonenes betydning Mangfold av arter Økosystemtjenester Viktig for vilt og
Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum,
Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, 15.10.13 Hanne.Sickel@bioforsk.no Jeg vil snakke om Forankring av slåttemark som utvalgt naturtype i henhold
Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn
Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE Hanstad skole 9. trinn Del I. Hogstflatens økologi I dag skal du undersøke to områder en hogstflate og et i skogkanten. Forskningsspørsmål
Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)
Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630
11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune
Tema: biomangfold i kulturlandskapet 1. Verdisetting 2. Eksempler fra Agder 3. Støtteordninger (fra landbruk- og miljø) 4. Hvordan opprettholde verdien «Støtteverdig» biomangfold i kulturlandskapet. -Hvordan
Botanisk Forening Orkideer og andre arter i Sølendet naturreservat i Røros, endringer som følge av gjengroing og skjøtsel
1 Botanisk Forening 2.12.2013 Orkideer og andre arter i Sølendet naturreservat i Røros, endringer som følge av gjengroing og skjøtsel Asbjørn Moen NTNU Vitenskapsmuseet 2 Boka er tilegnet Nils Stenvold
Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015
Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer
Kulturmarksplanter på vikende front behov for planlegging?
20 Kulturmarksplanter på vikende front behov for planlegging? Bolette Bele, Line Rosef og Ann Norderhaug Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Fragmenteringen i kulturlandskapet fører til at
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Kleiva *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3014 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 11.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
Diskusjonspunkter- kulturavhengige naturtyper
Diskusjonspunkter- kulturavhengige naturtyper Hovedpunkter til diskusjon Kulturbruken inn i alle hovednaturtyper, eller skille natur-natur og kultur-natur? Reduksjon av antall naturtyper og utforminger
Samfinansiering og spleiselag
Samfinansiering og spleiselag for skjøtsel av Skei utvalgte kulturlandskap, Leka, Nord-Trøndelag Forvaltningssamling SLF 19.04.12 Seniorrådgiver Maia Vardenær, FMNT Utfordringer - Menneskene en begrenset
Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018
Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale
Miljøplan. Grendemøter 2013
Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL
BioFokus-notat 2014-47
Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.
Kulturmarksforvaltning og skjøtselsplanlegging i Norge i et nordisk perspektiv
Kulturmarksforvaltning og skjøtselsplanlegging i Norge i et nordisk perspektiv Ann Norderhaug (Foto: B. Bele og A. Norderhaug) Workshop kulturmark, Voksenåsen 28.-29. september 2017 «Naturverntanken» Utviklet
Sjekkliste ved foretakskontroll - søknad om tilskudd til regionale miljøtiltak (RMP)
Sjekkliste ved foretakskontroll - søknad om tilskudd til regionale miljøtiltak (RMP) Innledning Detaljert informasjon om bakgrunn for kontrollen, varsel og gjennomføring av kontrollen finnes i Landbruksdirektoratets
Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler)
Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler) Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Tilskudd til nærings-
Beite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel
Beite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel Stråholmen aug. 2008 Full City ulykken Stråholmen- samfunnet ca 1958 Stråholmen- noen fakta Øya ca 600 daa I dag 70 daa i
TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør
TILTAK I LANDBRUKET Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør Tema som kommer Miljøverdier Veileder om kantvegetasjon Tiltak Miljøverdier Elvemusling Kreps Fisk
skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering
Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus
Biofokus-rapport 2011-25. Dato
Ekstrakt BioFokus har utarbeidet en skjøtselsplan for gården Øvre Gunleiksrud i Tessungdalen nordvest i Tinn kommune. Gården har flere naturkvaliteter av kulturbetingede naturtyper i aktiv bruk. Dette
Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.
Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer
Rullering av regionalt miljøprogram i jordbruket. Vestfold og Telemark Møte i RMP-gruppa i Tønsberg
Rullering av regionalt miljøprogram i jordbruket Vestfold og Telemark Møte i RMP-gruppa i Tønsberg 26.09.2018 Kriterier for prioriterte områder for tiltak mot avrenning til vassdrag Tilskudd til tiltak
Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx
MERÅKER KOMMUNE Sektor kommunal utvikling Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx Retningslinjer for prioritering av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak
Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden
Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden 2016-2019 Radøy Kommune Ordningen skal fremme ivaretakelsen av natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen
Dragehode i Buskerud. Foredrag Kongsberg. Av: Frode Løset, Sweco
Dragehode i Buskerud Foredrag 05.11.2014 Kongsberg Av: Frode Løset, Sweco Dragehode i Buskerud Oppdrag 2013 Sjekke tidligere registreringer Trusselbilde og skjøtsel Legg inn i Artsobservasjoner Naturtype
RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP FOR 2016.
VIKNA KOMMUNE: RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP FOR 2016. Vedtatt av hovedutvalget for Næring, Miljø og Kultur i møte den?. I henhold
Skal Stølsvidda bli et utvalgt kulturlandskap?
Skal Stølsvidda bli et utvalgt kulturlandskap? Stig Horsberg, Fylkesmannen i Oppland Vaset, 21. september 2017 Hva er utvalgte kulturlandskap i jordbruket? «Utstillingsvinduer» for norsk kulturlandskap
'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O&44&%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.66,M '&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
Kommunens oppfølging av vannforskriften
Kommunens oppfølging av vannforskriften Bodø 14. april 2016 Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Landbruket har gjort mye allerede Fjerning av punktutslipp Bedre oppfølging av gjødselplaner Mindre
Spesielle Miljøtiltak I Landbruket
Flerårig tiltaksplan for Spesielle Miljøtiltak I Landbruket Østre Toten kommune 2014-2017 Innhold 1. Innledning...1 1.1 Bakgrunn for utvikling av en flerårig tiltaksplan...1 1.2 Prosess og tidsplan...1
Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre?
Landskapsovervåkning nå og framover Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Kristin Ø. Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen Lillestrøm,
Kurs i kulturlandskapsskjøtsel
Kurs i kulturlandskapsskjøtsel Målgruppe: Eiere/drivere av områder som inngår i prosjektet Oppfølging av særlig verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag, men også andre gårdbrukere som er interessert
Den lille håndboka om HULE EIKER
Den lille håndboka om HULE EIKER HVA ER EN HUL EIK? Eiketrær som har en omkrets på minst to meter i brysthøyde regnes som hule eiker, og er en utvalgt naturtype beskyttet av naturmangfoldloven. For eiketrær
Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Velkomen. Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket. 8. November 2016
Velkomen Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket 8. November 2016 Program Korleis utnytte husdyrgjødsel Ny plantevernforskrift og plantevernjournalar Regelverk for lagring og bruk av husdyrgjødsel Regelverk
TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019
TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd
Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde. Kim Abel. BioFokus-notat
Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde Kim Abel BioFokus-notat 2012-30 1.1.1.1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Nøtterøy kommune ved Ronny Meyer gitt innspill
?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen
Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen Langsua nasjonalpark Villmark med urskogpreg, langstrakte vidder og kulturlandskap Dette er Langsua.
Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform
Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale
Handlingsplan Regionalt miljøprogram For Troms og Finnmark
Handlingsplan 2019-2022 Regionalt miljøprogram For Troms og Finnmark Om handlingsplanen Handlingsplan 2019-2022 er en plan over aktuelle tiltak i tilknytning til det enkelte miljøtema i Regionalt miljøprogram
STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE
STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE Perioden 2011 2016 (SMIL = SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET) 1 INNHOLD INNLEDNING OG BAKGRUNN:... 3 TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET... 4 1.
Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka
Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka verneverdier i fuglefredningsområdet verdier i kulturlandskapet
SLÅTTEMARKER OG BLOMSTERENGER. HVA ER HVA? og hvordan kan de være nyttige?
SLÅTTEMARKER OG BLOMSTERENGER. HVA ER HVA? og hvordan kan de være nyttige? v/ Ellen Svalheim 02.10.2017 1 SLÅTTEMARKER EN TRUA NATURTYPE Den gamle, tradisjonelle typen slåtteeng: ikke innsåddeller pløyd
Skjøtselsplan for Møllstunet og omkringliggende områder, Geiranger, Stranda kommune
Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 10 2008 Skjøtselsplan for Møllstunet og omkringliggende områder, Geiranger, Stranda kommune Bolette Bele og Ann Norderhaug ww.biofor.no Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Hovedkontor
Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder
Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er
Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr
Notat Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag BM-notat nr 1-2011 Dato: 07.09.2011 Notat Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 07.09.2011 Røros lufthavn, Røros kommune vurderinger
Vernet natur. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Vernet natur Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 7 Vernet natur Publisert 18.03.2016 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er å
Elgens beitegrunnlag i Norge:
Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen
Innspill til Næringskomiteen om jordbruksmeldingen, med merknadsforslag
8. februar 2017 Innspill til Næringskomiteen om jordbruksmeldingen, med merknadsforslag Gjennom jordbruksmeldingen utpeker regjeringen økt effektivitet og større matproduksjon som et hovedmål for jordbruket.
Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima
Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima Marit Ness Kjeve 6. mars 2013 RMP-tilskudd Årlig tilskudd til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme verdiene
Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune
Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Rica hotell, Hell 29.oktober 2011 Harald Hove Bergmann Presentasjon av Stjørdalselva vannområde (Stjørdal kommune) Dyrka
Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart
Tilskuddsordningen. Utsiktsrydding i tilknytning til landbruket sitt kulturlandskap
Tilskuddsordningen Utsiktsrydding i tilknytning til landbruket sitt kulturlandskap Bakgrunn Forskningsprosjekt om reiseliv, kulturminner og gjengroing utført av Norsk institutt for skog og landskap og
?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R
Kulturminnevern i Høylandet
Hvorfor planer? Havner i en skuff.. Landbrukets kulturlandskap med Åpne landskaprom Biologisk mangfold Fornminner (buplasse, gravhauger, rydningsrøyser ) Gamle bygninger, veger, innretninger.. Plan for
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
Biologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer. Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap
Biologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Hva er kulturlandskap Kontinuitet fra naturlandskap til kulturlandskap 1. Menneskeformet
SKJØTSEL AV DRAGEHODELOKALITETER I OPPLAND 2017 TILTAK FOR TRUA ARTER
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R SKJØTSEL AV DRAGEHODELOKALITETER I OPPLAND 2017 TILTAK FOR TRUA ARTER 0 1. N O V E M B E R 2017 RAPPORT 2017:11
NMSK strategi
NMSK strategi 2013 2016 Strategi for tilskudd til Godkjent i Hovedutvalg teknisk 29.august 2013 Innhold Strategi for tilskudd til...1 Innledning...3 Gjeldende strategi og status...4 Overordna mål og sentrale
Skjøtselplan for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune
Skjøtselplan Vårslipp på setra (Foto: Aud Dagmar Ramdal) for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune Utarbeidet av Aud Dagmar Ramdal Beliggenhet og historie Imtjønnsetran kalles
Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune
NIBIO RAPPORT 10 (79) 2015 Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune BOLETTE BELE Avdeling for kulturlandskap og biomangfold, NIBIO TITTEL/TITLE Naturtypekartlegging av slåttemark
Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA
Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA Sogndal 15. april 2015 Morgendagens miljøproblematikk kjente vi i går Christian Steel SABIMA Sogndal 15. april 2015 Masseutryddelser Tusen slekter
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
Utvalgt kulturlandskap i jordbruket i Troms Skárfvággi/ Skardalen. i Gáivuona suohkan/ Kåfjord kommune
Utvalgt kulturlandskap i jordbruket i Troms Skárfvággi/ Skardalen i Gáivuona suohkan/ Kåfjord kommune Cathrine Amundsen, seniorrådgiver Fylkesmannen i Troms Miljø- og tilskuddssamling landbruk - 16.-17.03.2016
Dispensasjon for hogst av ved til Litlvasshytta i Skjørlægda i Vefsn
Postadresse c/o Fylkesmannen i Nordland Postboks 1405 8002 Bodø Besøksadresse Trofors jernbanestasjon 8680 Trofors Kontakt Sentralbord: +47 75 53 15 00 Direkte: +47 986 07 208 fmnopost@fylkesmannen.no
På kanten med loven. Kantsoner i lovverket Temadag om kantsoner Miljøplanlegger Sigrid Louise Bjørnstad, Skedsmo kommune
På kanten med loven Kantsoner i lovverket Temadag om kantsoner 22.11.11 Miljøplanlegger Sigrid Louise Bjørnstad, Skedsmo kommune Vannressursloven 11 Kantvegetasjon Krav om begrenset naturlig vegetasjonsbelte
TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD
TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD 2016-2019. Vedtatt i møte 18. desember 2015 med Krødsherad Bondelag, Krødsherad bonde og småbrukarlag, Krødsherad og Modum Skogeierområde
Forvaltnings- og skjøtselsplaner for historiske grøntanlegg
Forvaltnings- og skjøtselsplaner for historiske grøntanlegg Nasjonalt Museumsnettverk for Kulturlandskap Hageforum Oslo, 4. februar 2016 May Britt Håbjørg, Riksantikvaren Oscarshall. J. H. Nebelong 1851
Skjøtselsplaner i seterområder erfaringer fra UKL Vangrøftdalen - Kjurrudalen
Skjøtselsplaner i seterområder erfaringer fra UKL Vangrøftdalen - Kjurrudalen Workshop om skjøtsel av kulturlandskap Voksenåsen 29.09.17 Randi Brænd, Fjellfølge DA Randi Brænd gardbruker kafevert Utistuvollen
TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET
TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig
TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i kommunestyret XX. april
TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret XX. april 2018 2018-2021 Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I JORDBRUKET... 4 3. STRATEGI FOR MILJØTILTAK I