Gbnr. 56/3 - NAF - samdrift - svar på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - gammel kulturmark

Transkript

1 Indre Fosen Utvikling KF NAF Samdrift Deres ref: v/ Stig Ivar Aasan Sørbotnveien 57 Vår ref: 4619/ RISSA Saksnr: 2016/6579 Dato: Side 1 Gbnr. 56/3 - NAF - samdrift - svar på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - gammel kulturmark Det vises til din søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, datert og telefonsamtale den Det søkes om tilskudd til rydding og inngjerding av gammel kulturmark. Dokumenter i søknaden: Beskrivelse av prosjektet og kostnadsoverslag datert Kart med inntegnet tiltak datert Indre Fosen utvikling KF har behandlet søknaden i henhold til: - Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket gitt av Landbruksdepartementet , med endringer i forskriften den 10.mars Kommentarer til ovennevnte forskrift; rundskriv utgitt av Landbruksdirektoratet - Søknadsskjema for SMIL-ordningen - Tiltaksstrategier for bruken av SMIL-midler i Rissa Vedtak Indre Fosen utvikling KF innvilger NAF-samdrift inntil kr ,- i tilskudd fra SMILmidlene til rydding og inngjerding av gammel beitemark. Begrunnelsen for vedtaket fremgår av saksframstillinga nedenfor. 2. Søknadens faktaopplysninger NAF-samdrift driver melk- og kjøttproduksjon i Rissa kommune. Samdrifta hadde i storfe på beite og har behov for mer beite. Det søkes om støtte til inngjerding av to arealer som tidligere er brukt som beite og som skal tas i bruk som beitmark igjen. Det ene arealet som omsøkes på gbnr 60/8 og 60/3 er på cirka 16 dekar, mens arealet på gbnr 70/3 er på cirka fem dekar. Arealene skal gjerdes inn med nettinggjerde og beites med storfe. Inngjerdinga er kostnadsberegnet til kroner ,- der kroner ,- er kostnader til gjerdemateriale og kroner ,- til arbeidskostnader. I tillegg er det gjengrodde arealer begge plasser som i 1955 var jordbruksarealer og nå er klassifisert som skog. Indre Fosen Utvikling KF Tlf: Rådhusveien Rissa postmottak@rissa.kommune.no

2 3. Vurdering og begrunnelse SMIL-forskriften skal stimulerer til tiltak som fremmer biologisk mangfold gjennom å ivareta planter og dyr i kulturlandskapet og kulturbetinget plante- og dyreliv i gammel kulturmark. Aktuelle tiltak er restaurering og skjøtsel gjennom beiting. Tiltaket har høy prioritet i Rissa kommune. Flyfoto fra 1955 og 2014 viser at arealet som omsøkes på gbnr 60/8 og 60/3 har grodd igjen i kantsonen mot bekken som skiller de to bruksnumrene. Ut fra bildene og samtale med søker er det 3-4 dekar som kan ryddes for å hindre ytterligere gjengroing og ta tilbake beitemark som etter at den har grodd igjen er blitt klassifisert som skog. Det er imidlertid viktig at det ved rydding settes igjen en kantsone mot bekken på minst to meter for å ivareta det biologiske mangfoldet i kantsonen og hinder erosjon langs bekken. Det er nødvendig å drive skjøtsel i kantvegetasjonen. Tett kantvegetasjon med mange store trær kan føre til for tett vegetasjon som fører til at for lite lys slipper igjennom vegetasjonen og ned i vannspeilet. Både fisk og innsekter er avhengige av enn viss innstrømming av lys for å ha et optimalt levested. Store trær kan også være en utfordring dersom de utgjør en fare for rotvelt. Trær som har falt over og ligger ned i vannet kan føre til oppsamling av organisk materiale som igjen kan føre til at bekken graver seg nytt løp. En god blanding av trær, busker og gras gir en god renseeffekt og hindrer erosjon og utrasing fra dyrkamarka. Det må gjøres en vurdering i hvert enkelt tilfelle for å sikre en god og riktig skjøtsel av kantvegetasjonen og hindre at den skaper problemer eller øker faren for forurensing. På gbnr 70/3 viser flybilde fra 1955 at det er ett dekar i sørøst som tidligere har vært jordbruksareal og som nå er grodd igjen. Det vil være bra for naturmangfoldet og naturbeitemarka i området om dette arealet ryddes og beites igjen. Omsøkte areal på østsiden av eiendomsgrensa har tidligere vært skog og kan derfor ikke gis støtte til inngjerding. Om arealet allikevel tas med i inngjerdinga, må dette kostes av samdrifta. Naturmangfoldlovens 8-12 Naturmangfoldlovens 8 (kunnskapsgrunnlaget) De omsøkte arealene er sjekket opp mot fredete kulturminner (RA), vernet område (DN), naturtyper (DN), kulturlandskap (DN), rødlistearter og prioriterte arter (DN) og miljøregistreringer i skog (Skog og landskap). Gbnr 60/8 og 60/3 ga ingen treff i basene. Gbnr 70/3 gir treff for naturtypen naturbeitemark på Gomoen sør og er ei svak lågurteeng med B-verdi (regionalt viktig). Naturbeitemarka er holdt i god hevd og har stedvis stort artsmangfold. Det er også et brukbart potensiale for funn av rødlistede beitemarkssopp her, spesielt i nordligste enden av naturbeitemarka (på 70/1) som ikke er berørt av omsøkte tiltak. Indre Fosen utvikling KF har generelt god kunnskap om hvilke verdier som er i området og vurderer at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig til å fatte vedtak i saken. Naturmangfoldlovens 9 (føre-var-prinsippet) Saksbehandler vurderer at omsøkte tiltak vil berøre naturmangfoldet, men at det vil være en positiv effekt på naturmangfoldet og kunne øke og regulerer beitetrykket. Naturverdiene i naturbeitemarka på gbnr 70/3 bevares best gjennom fortsatt beiting, gjerne med noe høyere beitetrykk. Bjørkerenninger og osperenninger bør fjernes der det finnes. Arealet må ikke gjødsles, sprøytes eller pløyes. Det må heller ikke tilleggfôres med rundball på grunn av oppgjødslingseffekt og fare for å få inn uønskede arter. Det vurderes at omsøkte tiltaket ikke er i strid med naturmangfoldloven 9. Side 2 av 5

3 Naturmangfoldlovens 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) Saksbehandler vurderer at omsøkte tiltak vil kunne øke det biologiske mangfoldet ved å stanse gjengroing, åpne opp igjen gjengrodde områder og øke beitetrykket slik at naturverdiene ivaretas på en enda bedre måte. Slik vurderes det derfor at tiltaket ikke er i strid med naturmangfoldlovens 10. Naturmangfoldlovens 11 (kostnader ved miljøforringelser skal bæres av tiltakshaver) Det anses ikke at tiltaket fører til miljøforringelser som gjør det aktuelt å kreve kostnadsdekning for eventuelle skader. Naturmangfoldlovens 12 (miljømessige teknikker og driftsmetoder) Saksbehandler vurderer løsningen på omsøkte tiltak til å være det beste og ikke i strid med naturmangfoldlovens 12. Støtteutmåling Ved støtteutmåling tas det utgangspunkt i kostnad for oppsett av permanent nettinggjerde. Det kan godkjennes en kostnad på kr 55,- per lengdemeter for inngjerding av dagens jordbruksareal og tidligere jordbruksareal. I tillegg kan det godkjennes en kostnad på kroner 1.200,- per dekar for rydding av gjengrodde jordbruksarealer. Oppmåling i kartene viser en lengde på 490 meter gjerde for å gjerde inn de 16 dekarene på gbnr 60/8 og 60/3. På gbnr 70/3 kan det godkjennes 235 meter gjerde. Omreknet til lengdemeter er den totale gjerdelengden som kan godkjennes 800 meter noe som gir ett godkjent tilskuddsgrunnlag på kroner ,-. I tillegg er det ønskelig med rydding av tidligere jordbruksarealer og det godkjennes rydding av 3,5 dekar på gbnr 60/8 og 60/3 og ett dekar på gbnr 70/3. Til sammen blir dette 4,5 dekar til en kostnad på 5.400,-. Godkjent tilskuddsgrunnlag for tiltaket blir da ,- kroner noe som gir et engangstilskudd på inntil ,-. Øvrige kostnad for å ta med utmark i trøa på gbnr 70/3 må påkostes av tiltaksutøver. Tilskuddet er gitt til: SMIL-tema Tiltak Gammel kulturmark Rydding, 4,5 dekar Inngjerding, 800 lm Godkjent kostnadsoverslag 5.400, ,- Tilskuddssats i % Engangstilskudd 3.780, ,- 4. Generelle vilkår for tilskuddet Du er selv ansvarlig for å innhente samtykke etter de lover og regler som tiltaket faller inn under. Det er en forutsetning for tilskuddet at dere har gjødselplan og sprøytejournal som tilfredsstiller kravene for disse. Plan og journal framlegges ved kontroll av tiltaket. Forhold av miljømessig betydning og oversikt over disponibelt jordbruksareal skal være tilgjengelig ved kontroll. Side 3 av 5

4 5. Vilkår og råd ved gjennomføring Vilkår: Arealet skal ikke gjødsles eller pløyes. Beiting skal skje ved tidlig beiteslipp, før løvetanna blomstrer. Det skal ikke anvendes kjemisk ugrasbekjempelse. Arealet skal vedlikeholdes ved manuell rydding av lauvoppslag eller beitepusser. Hogst og tynning av kantvegetasjon og rensking av bekker og grøfter må være i samsvar med Forskrift for AK-tillegg. Arealet skjøttes ved slått eller beite i minst ti år etter godkjenning. Det skal ikke tilleggfôres på arealene. Råd: Sørg for tilstrekkelig beitetrykk ved beiteslipp og reguler beitetrykket gjennom beitesesongen. Fjern gran. Store enkelttrær eller holdt beholdes for å gi skygge og ly for dyra. Sett igjen en skjerm av større lauvtre hvis det er mulig og tynn gradvis etter som grasvegetasjonen kommer. Reduserer lauvoppslaget. Stubbebehandling med 1:4 roundup /vann kan godkjennes ved restaurering av beitet for å hindre rot- og stubbeskudd med lauv. Etter rydding av tidligere jordbruksarealer, kan disse når ryddingen er foretatt vurderes for omklassifisering til jordbruksareal igjen. 6. Utbetaling Fylkesmannen utbetaler tilskuddet etter skriftlig anmodning fra søker til Indre Fosen utvikling KF. Engangstilskudd utbetales når tiltaket er gjennomført. For engangstilskudd over kr kan det foretas delutbetalinger etter hvert som tiltaket blir utført. Minst 25 % av tilskuddet holdes tilbake til arbeidet er fullført. Dokumentasjon på utgifter, regnskapssammendrag og timelister skal levers og godkjennes av Indre Fosen utvikling KF før sluttutbetaling. 7. Kontroll Indre Fosen utvikling KF, fylkesmannen, Landbruksdirektoratet eller Riksrevisjonen kan iverksette kontroll av tiltaket. Tilskuddsmottaker plikter å gi alle nødvendige opplysninger som kreves i denne forbindelse. 8. Tilbakebetaling Tilskuddet kan kreves tilbakebetalt, helt eller delvis, dersom det oppstår forhold som er i strid med forutsetningene for innvilgning av tilskudd. 9. Arbeidsfrist Tiltaket skal være gjennomført innen Side 4 av 5

5 10. Klage Dette er ett enkeltvedtak som kan påklages. Vedtak som er fattet etter SMIL-forskrifta gir klagerett etter lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker. Klagefrist er 3 uker fra du mottar dette brevet. Klagen må inneholde hva du klager over og hvilken endring som ønskes. Fylkesmannen er klageinstans og klagen sendes først til Indre Fosen utvikling KF. Med hilsen Aud Dagmar Ramdal Landbruksrådgiver Indre Fosen Utvikling KF Kopimottaker: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Side 5 av 5