Hva har vi lært av Storfjordprosjektet?
|
|
- Sander Helle
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 210 R. Holme & A. Norderhaug / Grønn kunnskap 8 (2) Hva har vi lært av Storfjordprosjektet? Randi Holme 1) / Randi.Holme@fm-mr.stat.no Ann Norderhaug 2) / ann.norderhaug@planteforsk.no 1) Fylkesmannen i Møre og Romsdal 2) Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Storfjordprosjektet er et kulturlandskapsprosjekt som ble gjennomført i kommunene Norddal, Stordal og Stranda i perioden Prosjektet var mangfoldig og omfattende og ga resultater og erfaringer som er av både lokal, regional og mer allmenngyldig interesse. Prosjektet synliggjorde bl.a. behovet for bedre formidling av kulturlandskapsdata og viste at sammenstilling av kulturlandskapsinformasjon på digitale kart er meget nyttig både for forvaltningen og andre brukergrupper. Det viste også klart hvilken rolle landbruket har når det gjelder opprettholdelse av turismen i denne typen landskap. Storfjordprosjektet bekreftet at de største kulturlandskapsverdiene gjerne er knyttet til landbrukets småskalalandskap og at det ligger et stort potensial i kulturlandskapsverdiene for landsbygda. Optimal utnyttelse forutsetter imidlertid helhetstenking og samordning i større grad enn det som er vanlig i dag. Det trengs både en bedre målretting av virkemidlene og supplerende virkemidler fra andre sektorer. Det vil være nødvendig å gjøre prioriteringer og det er viktig å knytte sammen lokale og regionale prosesser. En styrking av det multifunksjonelle landbruket gjennom langsiktig og overgripende forvaltning på nasjonalt nivå er også en forutsetning for å sikre et levende småskalalandskap og kulturlandskapsverdier.
2 R. Holme & A. Norderhaug / Grønn kunnskap 8 (2) 211 Innledning Storfjordprosjektet er et kulturlandskapsprosjekt som ble gjennomført i kommunene Norddal, Stordal og Stranda i perioden Fylkesmannens landbruksavdeling i Møre og Romsdal var administrativt ansvarlig for prosjektet mens Planteforsk Kvithamar forskingssenter var faglig ansvarlig. Fylkets kulturlandskapsgruppe fungerte som styringsgruppe. I tillegg deltok en lokal arbeidsgruppe aktivt i prosjektet. Den lokale arbeidsgruppen representerte også faglag og samfunnsinteresser i prosjektet og var et bindeledd til lokalsamfunnet. Prosjektet var mangfoldig og omfattende og ga resultater og erfaringer som er av både lokal, regional og mer allmenngyldig interesse. Resultatene av prosjektet blir presentert i en fagrapport: Storfjordens kulturlandskap og forvaltningsutfordringer (Norderhaug in prep.), men vi ønsker også med dette foredraget å formidle noe av den kunnskap og de erfaringer som Storfjordprosjektet ga oss. Bakgrunn for prosjektet Det norske kulturlandskapet og verdiene som er knyttet til dette landskapet, har siden 1980-årene fått stadig større oppmerksomhet. Bevisstheten om kulturlandskapets betydning for turisme, friluftsliv, undervisning, forskning, mulighetene for en bærekraftig utvikling og ikke minst identiteten vår har økt. Det har derfor blitt lagt større vekt på å sikre verdiene i kulturlandskapet ikke minst fra landbruksmyndighetenes side. Omfanget av tilskuddsordninger har økt, både når det gjelder tiltak og kronebeløp. I Møre og Romsdal har fylkesmannens landbruksavdeling bevilget betydelige midler til kulturlandskapstiltak. Hvis kulturlandskapsverdiene skal kunne opprettholdes på sikt, trengs det imidlertid et bevisst helhetsperspektiv i forvaltningen og en målrettet og samordnet innsats av forskjellige aktører. I denne sammenheng ønsket både Kulturlandskapsgruppa i fylket og Landbruksavdelingen å se bruken av tilskuddsmidlene i et overordnet perspektiv. Dette ønsket gjaldt særlig kommunene Norddal, Stordal og Stranda, der det lenge har vært et stort engasjement og aktiviteter knyttet til kulturlandskapet. Her ønsket man seg et helhetsbilde av kulturlandskapet og en oversikt over landskapets kvaliteter og verdier, som kan danne fagbakgrunn for prioritering av innsatser og den forvaltning som kulturlandskapet med sine kvaliteter krever. Målsetting med prosjektet Målsettingen med Storfjordprosjektet var derfor å utarbeide en fagrapport som kan gi det faglige grunnlaget for å bevare kulturlandskapsverdier og skape trivsel for lokalbefolkningen og turister
3 212 R. Holme & A. Norderhaug / Grønn kunnskap 8 (2) sikre det kulturhistoriske og biologiske mangfoldet utarbeide forvaltningsstrategier for å opprettholde aktivt landbruk integrere hensynet til kulturlandskapet i arealplanleggingen bevisstgjøre og aktivere lokalbefolkningen når det gjelder kulturlandskapsforvaltning bevisstgjøre storsamfunnet når det gjelder landbrukets betydning for å opprettholde kulturlandskapets verdier Digitale kart er nyttige Hensikten med Storfjordprosjektet krevde en sammenstilling og synliggjøring av kulturlandskapets verdier. Prosjektet tok utgangspunkt i eksisterende data som ble kartfestet og så supplert med eventuelt manglende opplysninger og ved feltregistreringer av nye lokaliteter. Alle data ble kartfestet på digitale kart. For at kartpresentasjonen skulle bli så bra som mulig ble digitaliseringsprosessen planlagt tidlig i prosjektet. For at den også skulle bli så nyttig som mulig ble databaseoppbyggingen tilpasset AREALIS- og SOSI-standardene, noe som imidlertid ikke var helt ukomplisert. AREALIS-standarden viste seg å fortsatt være uferdig og dårlig definert i forhold til presentasjon av kulturlandskapsverdier. Digitaliseringsprosessen ble også mer tidskrevende enn beregnet og har forsinket prosjektets sluttfase. Samtidig viser Storfjordprosjektet hvor nyttig slike digitaliserte kart er både for forvaltningen og andre brukergrupper bl.a. ved at de gir et totalinntrykk av de kvaliteter et kulturlandskap har, og hvilke ulike interesser som knytter seg til det. Kulturlandskapets kompleksitet krever sammenkobling av ulik fagkunnskap og ulike typer registreringer hvis forvaltningen skal kunne bli målrettet. Dette er spesielt viktig fordi kulturlandskapet har en fysisk utbredelse og indre sammenheng som er viktig å dokumentere hvis virkemidler skal kunne brukes på en hensiktsmessig måte. Dessverre har vi foreløpig ikke noen god tradisjon eller fast metode for tilrettelegging av kulturlandskapsdata. I dag er kunnskap om ulike kulturlandskapsverdier og resultater av ulike registreringer ofte ikke tilgjengelige for aktuelle brukergrupper, og hvis de er tilgjengelige er de arkivert i mange forskjellige arkiver og databaser. Mangelfull tilgang på slik kunnskap kan lett føre til at verdier både blir oversett og ødelagte til tross for at en ønsker å ivareta dem og til og med gjennomfører skjøtselstiltak. Kartpresentasjonen ga i tillegg et mer helhetlig bilde av forekomst og fordeling av særlig verdifulle kulturlandskapslokaliteter samt eventuelle sammenhenger mellom dem. Eventuelle konflikter med andre interesser ved for eksempel areal- og samfunnsplanlegging ble også tydeliggjort.
4 R. Holme & A. Norderhaug / Grønn kunnskap 8 (2) 213 Hvor finnes kulturlandskapsverdiene? Storfjordprosjektet viste at alle gårdsbruk i området har kulturlandskapskvaliteter av betydning, men at ikke alle grunneiere var oppmerksomme på de verdiene som de forvalter. Dette gjaldt også grunneiere som var interesserte i kulturlandskapsskjøtsel. Dette er en utfordring ikke minst sett i sammenheng med miljøplanarbeidet som nå har startet. I det mer intensivt brukte jordbrukslandskapet i Storfjorden er kulturminnekvalitetene gjennomgående bedre ivaretatt enn kulturlandskapets biologiske mangfold. Rester av gamle kulturmarker og kulturlandskapsarter som er på tilbakegang, finnes imidlertid i dette småskalalandskapet ofte like utenfor innmarka for eksempel nederst i liene ovenfor åker- og engarealene i dalbunnen. Lengre opp i liene har gjengroingen vanligvis kommet langt, slik at restene av de gamle slåtte- og beitemarkene blir liggende som en stripe mellom åker og skog. Dessverre er denne stripen også ofte gjengroende fordi den ikke brukes lenger. Mange steder er det i dag bare kultureng, gjødslet eng og fjellbeiter høyere opp som blir brukt til beite. Hvis en ønsker å ivareta kulturlandskapskvalitetene er det viktig at en blir mer bevisst om hvor i landskapet de finnes. Storfjordprosjektet viste også at de største kvalitetene i dagens kulturlandskap ofte finnes på ekstensivt drevne gårdsbruk og i utmark, noe som er vist også i andre prosjekter (Austad & Øye 2001, Norderhaug et al. 2000). Dette gjelder gjerne gårdsbruk og arealer som ikke lenger drives eller som vil bli forlatt om noen år. I dag finnes det ikke virkemidler som i tilstrekkelig grad fanger opp disse kulturlandskapskvalitetene. I Storfjorden hadde vi også eksempler på gårdsbruk som fortsatt ble drevet på tradisjonell måte, men som ikke lenger fikk produksjonstilskudd og dermed heller ikke uten videre STILK-midler, til tross for at de er blant de mest verdifulle kulturlandskapsområdene regionalt og kanskje nasjonalt. I tillegg fantes det eksempler på at bare ett gårdsbruk var i drift og dermed var ansvarlig for driften av alle brukene i en grend, dvs. at hvis denne brukeren sluttet ville hele grenda gro igjen. Alt dette er en stor utfordring når det gjelder forvaltningen av kulturlandskapet, ikke bare i Storfjorden, men også i andre deler av landet i sammenheng med omleggingen av tilskudsordningene. Behov for registreringssupplering Våre registreringer av kulturlandskapsverdier i Storfjorden viste at det til tross for andre tidligere gjennomførte registreringer av god kvalitet (for eksempel Biologiske undersøkingar i kulturlandskapet i Møre og Romsdal ), ble oppdaget flere meget verdifulle nye lokaliteter. Registreringen viste for eksempel at Stordal er den viktigste kommunen i Møre og Romsdal (jf. Holtan & Grimstad 2001) og kanskje i hele landet for kvitkurle (Leuchorchis albida ssp. albida), en orkidé som er på sterk tilbakegang på grunn av dagens landskapsforandringer. Kartfestingen viste også tydelig at flere av kvitkurlelokalitetene ligger relativt nær hverandre, en kunnskap
5 214 R. Holme & A. Norderhaug / Grønn kunnskap 8 (2) som er viktig å ha ved en framtidsrettet forvaltning av verdifulle kulturlandskapsbiotoper og arter (isolerte forekomster av arter kan være vanskelig å opprettholde på sikt bl.a. på grunn av innavl). Dette understreker behovet for å kvalitetssikre og eventuelt supplere kulturlandskapsregistreringer av bl.a. biologisk mangfold også andre steder i landet. I praktisk arealforvaltning på både lokalt, regionalt og nasjonalt nivå trengs kartfestet informasjon om spesielt verdifulle vegetasjonstyper og arter hvis en skal kunne gjøre helhetsvurderinger og velge framtidsretta forvaltningsstrategier (jf. Bruteig et al. 2003). Landbrukets betydning for turismen Registreringene av kulturlandskap og kulturlandskapsverdier i Storfjorden bl.a. langs turistveien fra Trollstigen til Geiranger viste klart hvilken rolle landbruket har når det gjelder opprettholdelse av turismen i denne typen landskap. Fortsatt nedleggelse av gårdsbruk medfører en gjengroing og landskapsforandring som her kan få alvorlige følger for turistnæringen. Naturen i Storfjordområdet er storslått, men opplevelsen forringes hvis landskapet lukker seg med skog. Det er også klart at samspillet mellom natur og kultur er det som gir prosjektområdet sitt særpreg og store opplevelseskvaliteter. Fjord- og hyllegårdene som ligger langs Storfjorden er et vesentlig element for dette landskapets identitet. Opplevelsen for turisten blir ikke den samme hvis gårdene ikke lenger kan sees i de bratte liene når guiden forteller om dem. Utsikt og visuell opplevelse er imidlertid ikke den eneste landskapskvaliteten som har verdi for turismen. Betydningen av en levende landsbygd og atmosfæren på en seter i drift bør ikke undervurderes. Innholdet i landskapet, kulturminnene, de gamle ferdselsårene, det biologiske mangfoldet i form av for eksempel farverike blomsterenger og muligheten for å lese historien direkte i landskapet er også kvaliteter som muliggjør en utvikling av virkelig opplevelsesturisme. Et stort problem i dag er at de som produserer og opprettholder disse landskapskvalitetene ikke er de som først og fremst tjener penger på turismen, selv om det i Storfjorden er mange i lokalmiljøet som på ulike måter gjør det. Frivillig innsats for å bevare landskapsverdier er det her også flere eksempler på. Likevel er det en utfordring både her og mange andre steder å få til et bedre økonomisk samspill og samarbeid mellom landbruk og turisme hvis de kulturlandskapsverdier som turismen ønsker og trenger, skal kunne ivaretaes for framtiden. Småskala-gårdsdriften truet Siden aktivt landbruk må sees som en forutsetning for opprettholdelse av kulturlandskapet ble det i Storfjordprosjektet også gjennomført en intervjuundersøkelse for å anskueliggjøre landbrukets framtidsperspektiver her. Svarene viser bl.a. at mange bønder med husdyrbruk gjerne vil gjøre framtidsrettede satsinger på gården sin, men
6 R. Holme & A. Norderhaug / Grønn kunnskap 8 (2) 215 ikke tør. De mener at jordbrukspolitikken favoriserer mer rasjonell drift enn det de har mulighet for å gjennomføre og det som er ønskelig i forhold til kulturlandskapskvalitetene. Alle peker i sine svar på at dårlig lønnsomhet er et stort problem med tanke på framtidig drift og at rekrutteringen er vanskelig på grunn av økonomien og fordi småskala-gårdsdrift med husdyr gir lite fritid. Spørsmålet er om dette er svar som storsamfunnet er fornøyd med når en tenker på de fellesgoder kulturlandskapet representerer og den betydning reiselivet har for bruttonasjonalbudsjettet? Utforming av praktisk forvaltning God kulturlandskapsforvaltning forutsetter ikke bare kunnskap om hvilke kulturlandskapsverdier en forvalter, men også om hvordan de i praksis kan ivaretaes. I Storfjordprosjektet har vi arbeidet på flere nivåer for å illustrere hvordan dette kan gjøres. På landskapsnivå er det gjort en visuell landskapsanalyse som grunnlag for utprøving av en ny forvaltningsstrategi. Den er tenkt brukt i den praktiske oppfølgingen av Storfjordprosjektet som et utgangspunkt for bevisstgjøring om og diskusjon av videre kulturlandskapsforvaltning. Særlig i et visuelt landskap som Storfjordområdet kan forandret bruk og større inngrep med utgangspunkt i en samfunnsinteresse, lett få negative følger for andre samfunnsinteresser. Sterk hytteutbygging i et område (landskapsrom) vil for eksempel ikke være lett å forene med eventuelle ønsker om å utvikle opplevelsesturisme i det samme området (landskapsrommet). Det er derfor behov for nærmere diskusjon av prinsipper og retningslinjer for forvaltning av de ulike kulturlandskapene (landskapsrommene) og identifisering av særlig viktige områder som bør prioriteres i forhold til for eksempel tilskuddsmidler. I Storfjordprosjektet er det videre plukket ut et modellområde i hver av kommunene for å illustrere mer i detalj hvilke hensyn en bør ta i forhold til ulike typer kulturlandskapskvaliteter ved arealplanlegging og samfunnsutvikling. Det er også utarbeidet forslag til miljøplan for gårdsbruk og forslag til skjøtselsplan for særlig verdifulle kulturlandskapsområder som kan tjene som mal for andre. Ivaretakelse av kulturlandskapsverdier kan både være arbeidskrevende og komme i konflikt med andre samfunnsinteresser som for eksempel utvikling av næringslivet. Samtidig er de som nevnt fellesgoder som kan ha meget stor betydning både for storsamfunnet og lokalmiljøet. Storfjordprosjektet gav et grunnlag for en mer helhetlig og gjennomtenkt kulturlandskapsforvaltning, men det er en stor utfordring å utnytte dette grunnlaget på beste måte. Det vil bl.a. være nødvendig å gjøre prioriteringer. Også nasjonalt og regionalt vil det være nødvendig med slike prioriteringer. Med dagens landskapsutvikling vil prioriteringene få langsiktige konsekvenser og må derfor vurderes nøye.
7 216 R. Holme & A. Norderhaug / Grønn kunnskap 8 (2) Utfordringene er mange Storfjordprosjektet synliggjorde klart behovet for bedre formidling av kulturlandskapsdata og en mer samordnet innsats for å utnytte dem til lokalmiljøets beste. Det ligger et stor potensial i kulturlandskapsverdiene for landsbygda, men hvis det skal utnyttes optimalt må en tenke helhet og samordning i større grad enn det som gjøres i dag. Gjennom arbeidet med Storfjordprosjektet har vi tydelig sett at hvis kulturlandskapsverdiene blir riktig brukt, kan de forbedre inntektsgrunnlaget for de fastboende og dermed sikre en positiv samfunnsutvikling og fortsatt levende landsbygd. I denne sammenheng er det imidlertid høyst aktuelt å diskutere rettferdighetsprinsipper. Hvem stiller for eksempel opplevelsene til rådighet for hyttebyggere og turister? En diskusjon om inntekts- og utgiftsfordeling er aktuelt både for kommuner og grunneiere. Storfjordprosjektet bekreftet også at de største kulturlandskapsverdiene gjerne er knyttet til landbrukets småskalalandskap. Samtidig blir problemene med den todelte landbrukspolitikken synliggjort i prosjektet: Strukturrasjonalisering og intensivering ivaretar ikke kulturlandskapsverdiene i dette landskapet. Hvis disse kulturlandskapsverdiene skal kunne ivaretaes trengs både en bedre målretting av virkemidlene og supplerende virkemidler fra andre sektorer. Et aktuelt spørsmål er også hvordan kommunene kan bruke tilskuddsmidler som en positiv faktor i samfunnsplanleggingen ved for eksempel arealplanlegging og byggesaksbehandling. Riktig brukt bør de kunne gi en synergieffekt med tanke på kulturlandskap og samfunnsutvikling. Kanskje kan også de nye regionale virkemidlene brukes på en hensiktsmessig måte i denne sammenheng? Storfjordprosjektet viste hvor viktig det er å knytte sammen lokale og regionale prosesser for å sikre den levende landsbygden og det verdifulle kulturlandskapet i området. Det viste imidlertid også at det da er nødvendig med en styrking av det multifunksjonelle landbruket gjennom en langsiktig og overgripende forvaltning på nasjonalt nivå. Litteratur Austad, I. & I. Øye Den tradisjonelle vestlandsgården som kulturbiologisk system. In: B. Skar (ed.) Kulturminner og miljø. Forskning i grenseland mellom natur og kultur. PP Norsk institutt for kulturminneforskning. Bruteig, I., G. Austrheim & A. Norderhaug Utgreiingar i samband med ny rovviltmelding. Beiting, biologisk mangfold og rovviltforvaltning. NINA Fagrapport 71: Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Landbruksavdelinga. Biologiske undersøkingar i kulturlandskapet i Møre og Romsdal Samlerapport. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Landbruksavdelinga, Rapport Holtan, D. & K.J. Grimstad På jakt etter kvitkurle Leucorchis albida L. ssp. albida på Sunnmøre. Blyttia 59:22-30.
8 R. Holme & A. Norderhaug / Grønn kunnskap 8 (2) 217 Norderhaug, A., M. Ihse & O. Pedersen Biotope patterns and abundance of meadow plant species in a Norwegian rural landscape. Landscape Ecology 15: Norderhaug, A. In prep. Storfjordens kulturlandskap og forvaltningsutfordringer. Rapport fra Storfjordprosjektet.
Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs
506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,
DetaljerTiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune
Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune 2018 2021 Bakgrunn Stortingsmelding nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt
DetaljerSKEI OG SKEISNESSET!
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket INFORMASJON - NOTAT mars 2009 Regjeringen har pekt ut 20 utvalgte kulturlandskap i jordbruket som skal gis en særskilt skjøtsel og forvaltning. Hvert fylke får sitt
DetaljerForvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger
210 B. Bele & A. Kroken / Grønn kunnskap7(3):210 215 Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger BOLETTE BELE Planteforsk Kvithamar forskingssenter ARE KROKEN Gårdbruker, Budalen Innledning
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
DetaljerTILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET
TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig
DetaljerSkallan-Rå, Borkenes, Kvæfjord
Skallan-Rå, Borkenes, Kvæfjord Fagsamling UKL Miljødirektoratet 5.april 2017 Cathrine Amundsen, seniorrådgiver Fylkesmannen i Troms Hvorfor Skallan-Rå? Troms fylkeskommune, avd. for kulturarv, Sametinget
DetaljerHvordan forvaltes biologisk verdifull kulturmark i praksis? Av: Ellen Svalheim, Bioforsk Øst, Landvik
Hvordan forvaltes biologisk verdifull kulturmark i praksis? Av:, Bioforsk Øst, Landvik Bakgrunn Prosjekt: Fra kartlegging til oppfølging, (høst- 05 til vår -06.) Tema: Hva kjennetegner forvaltningen og
DetaljerFerie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland
Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: 27.01.2016 Vår referanse: 15/69966-3 Deres dato: 06.01.2016 Deres referanse: Uttalelse - innsigelse til kommuneplanens arealdel 2014
DetaljerNaturmangfoldloven - utvalgte naturtyper
Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper
DetaljerHva og hvorfor Miljøprogram. Regionale MiljøProgram (RMP) Organisering av RMP
Regionale Miljø Program (RMP) Hvem Hva Hvor? Wenche Dramstad Hva og hvorfor Miljøprogram Miljøutfordringene i landbruket er knyttet til å sikre at nødvendige miljøhensyn blir tatt i produksjonen samtidig
DetaljerTiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016
Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen
DetaljerFINK Et godt eksempel på en tverrfaglig planprosess?
FINK Et godt eksempel på en tverrfaglig planprosess? 2005 Nyskapning basert på Samarbeid og partnerskap Fylkesdelplan for: Friluftsliv Idrett Naturvern Kulturvern Vedtatt i FT juni 2004 og sentral godkjenning
DetaljerVisjoner for vern og utvikling i Viken kulturarv som ressurs for regional utvikling
Visjoner for vern og utvikling i Viken kulturarv som ressurs for regional utvikling Tre planer, felles mål Tre planer, felles mål Bruk av kulturarven som en ressurs i en bærekraftig samfunnsutvikling.
DetaljerEt godt varp 2014-2017
Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske
DetaljerTilskuddsordningen. Utsiktsrydding i tilknytning til landbruket sitt kulturlandskap
Tilskuddsordningen Utsiktsrydding i tilknytning til landbruket sitt kulturlandskap Bakgrunn Forskningsprosjekt om reiseliv, kulturminner og gjengroing utført av Norsk institutt for skog og landskap og
DetaljerBIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk
SLÅTT OG BEITE Lanseringsseminar-Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Litteraturhuset 1. september 2015 Hanne Sickel Seksjon for kulturlandskap og biologisk mangfold BIOLOGISK MANGFOLD Biologisk mangfold
DetaljerSTRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE
STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE Perioden 2011 2016 (SMIL = SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET) 1 INNHOLD INNLEDNING OG BAKGRUNN:... 3 TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET... 4 1.
DetaljerProsjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark
Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk
DetaljerNy stortingsmelding om friluftsliv
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013
DetaljerBiologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer. Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap
Biologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Hva er kulturlandskap Kontinuitet fra naturlandskap til kulturlandskap 1. Menneskeformet
DetaljerUtvalgte kulturlandskap 2009-2014. Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland
Utvalgte kulturlandskap 2009-2014 Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Oppsummering av den første femårsperioden med UKL Hovedmålene i forvaltningsplanen fra 2008 1. Å ta vare på eksisterende
DetaljerTILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning
TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ 2015-2018 Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Planleggings og tilretteleggingsprosjekter
DetaljerNy rapporteringsstruktur for jordbrukets miljøinnsats. Samling utvalgte kulturlandskap
Ny rapporteringsstruktur for jordbrukets miljøinnsats Samling utvalgte kulturlandskap 19.04.2012 Mandat og avgrensinger Partssammensatt arbeidsgruppe, SLF sekretær, prosesser mot fagmiljø og miljøforvaltning
DetaljerFra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter.
Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter. Av: Ellen Svalheim Frilansbiolog/ Bioforsk Landvik Ellen Svalheim 1 Arbeidet med bevaring av genressurser i gamle enger og beiter ble
DetaljerStrategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018
Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale
DetaljerNæringsliv kan bidra til å forsterke vernet. Vernet kan bidra til å forsterke næringslivet. Telemarksforsking
Næringsliv kan bidra til å forsterke vernet Vernet kan bidra til å forsterke næringslivet Tradisjonsfisk Perler i Nordsjøløypa Nærøyfjorden Verdensarvpark Identifisere ulike former for Økonomisk :
DetaljerHandlingsplan Regionalt miljøprogram For Troms og Finnmark
Handlingsplan 2019-2022 Regionalt miljøprogram For Troms og Finnmark Om handlingsplanen Handlingsplan 2019-2022 er en plan over aktuelle tiltak i tilknytning til det enkelte miljøtema i Regionalt miljøprogram
DetaljerUtvikling av OBB i Regionalt miljøprogram
Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram 2005: Tilskudd til lønnet tilsyn: 60 %, opptil maks. 40 000 2009: Tilskudd til vedlikehold av sperregjerder: kr 1/meter Siden 2004: Dyretilskuddet økt fra 5 kr/småfe
DetaljerUtvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Bakgrunn I oppdragsbrev av 13. juli 2006 ber Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Miljøverndepartementet (MD) fagetatene Statens Landbruksforvaltning
DetaljerIverksetting av tiltaksplan for kystlynghei. Lise Hatten
Iverksetting av tiltaksplan for kystlynghei Lise Hatten Prioriterte tiltak Er knyttet til følgende tema: Kunnskap og kartlegging Målrettet og økt skjøtsel Overvåking Samordning av økonomiske virkemidler,
Detaljer«Har du sett de frostblå vidder når all mark er gjemt i snø? Kaldblank måne - nattens ridder gulblekt lys på fjellet strø. Har du sett at topp og
«Har du sett de frostblå vidder når all mark er gjemt i snø? Kaldblank måne - nattens ridder gulblekt lys på fjellet strø. Har du sett at topp og tinder gløde kan i solens brann? Sakte dø -- når dagen
DetaljerNy bruk av eldre driftsbygninger
Christian Hintze Holm, 5. februar 2013 Ny bruk av eldre driftsbygninger Fylkeskommunens rolle og kommunens ansvar "Ledende og levende" Akershus fylkeskommunes visjon er "Ledende og levende" Å være ledende
DetaljerSPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET - SMIL
SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET - SMIL Retningslinjer for bruk av tilskudd i Averøy kommune 2018 2021 Slatlemsetra Vedtatt i Averøy kommunestyre 5.2.2018 i sak 7/2018 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning...1
DetaljerVerdiskaping med utgangspunkt i kulturarven
Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Bidrag til bærekraftig lokal og regional utvikling Per Ingvar Haukeland, Telemarksforsking-Bø Seminar Samfunn i endring kulturarvens betydning Lillehammer, 30.-31.10.07
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. august 2017 kl. 14.10 PDF-versjon 6. september 2017 28.08.2017 nr. 1297 Forskrift
DetaljerUtvalgte kulturlandskap i jordbruket utvides! Hva har skjedd så langt? Hvor skal vi?
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket utvides! Hva har skjedd så langt? Hvor skal vi? Eventyret om Utvalgte kulturlandskap «Det var en gang i 2005 at det kom en befaling om at spesielt verdifulle kulturlandskap
DetaljerFastsettelsesbrev - Forskrift om tilskudd til utsiktsrydding i tilknytning til landbrukets kulturlandskap
Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15/1670-09.05.2016 Fastsettelsesbrev - Forskrift om tilskudd til utsiktsrydding i tilknytning til landbrukets kulturlandskap 1.
DetaljerKulturmarksforvaltning og skjøtselsplanlegging i Norge i et nordisk perspektiv
Kulturmarksforvaltning og skjøtselsplanlegging i Norge i et nordisk perspektiv Ann Norderhaug (Foto: B. Bele og A. Norderhaug) Workshop kulturmark, Voksenåsen 28.-29. september 2017 «Naturverntanken» Utviklet
DetaljerLokale og regionale parker i Norge
Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot
Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen
DetaljerNord-Odal kommune KULTURMINNEPLAN PLANPROGRAM
Nord-Odal kommune KULTURMINNEPLAN PLANPROGRAM Innhold 1: Innledning:... 2 2: Bakgrunn og formål:... 3 3: Status og behov... 4 4: Kommunedelplanens hovedstruktur... 5 5: Organisering og medvirkning:...
DetaljerKulturlandskap, landbruk og bygdeutvikling
28 Kulturlandskap, landbruk og bygdeutvikling Ann Norderhaug 1 og Olav Arne Bævre 2 / ann.norderhaug@planteforsk.no 1 Planteforsk Kvithamar forskingssenter, 2 Bioforsk Sammendrag Kulturlandskap og landbruk
DetaljerRiksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Gro Volckmar Dyrnes Riksrevisjonen oktober
Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket Gro Volckmar Dyrnes 26. Riksrevisjonen oktober 2010 19. november 2010 Bakgrunn for undersøkelsen Risiko og vesentlighet Jordbruket skal
DetaljerKommunedelplan landbruk Planprogram. Vedtatt av kommunestyret
Kommunedelplan landbruk 2014-2025 Planprogram Vedtatt av kommunestyret 10.09.2014. 2 3 Innhold 1. Bakgrunn og formål.6 1.1 Formål med planarbeidet 6 1.2 Formål med planprogrammet...6 1.3 Overordnede føringer.6
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019
TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd
DetaljerStranda kommune Næring og teknisk
Stranda kommune Næring og teknisk Saksbehandlar: Asle Johan Bergseth Konnerth Rovvilt i region 6 Postboks 2600 7734 STEINKJER Vår ref.: 16/1057-3 Dykkar ref.: Arkiv: K2 - K47 Dato: 21.09.2017 Høyringsuttale
DetaljerSpesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)
Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) - endringer i 2015, forvaltning og prioritering Kommunesamling i Telemark, 12. mai 2015 Cecilie Askhaven HVA SKAL VI INNOM? SMIL en del av nasjonalt miljøprogram
DetaljerRetningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket(smil) i Aure kommune
Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket(smil) i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse (SMIL) i Aure kommune... 3 1 Formål... 3 2 Virkeområde... 3 3 Vilkår... 3 4 Tilskudd til planleggings-
DetaljerKulturminnefondets strategiplan
Kulturminnefondets strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Kulturminnefondet er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.
DetaljerKulturminnefondets strategiplan
Kulturminnefondets strategiplan Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Kulturminnefondet er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten. Planen, som
DetaljerFiskarbonden sin arv. Bremsneshatten av Rolf Øidvin.
Fiskarbonden sin arv Bremsneshatten av Rolf Øidvin http://www.mrfylke.no/fiskarbonden Møre og Romsdal Bakgrunn for prosjektet Nasjonalt og regionalt viktige kulturlandskapsområde i Møre og Romsdal Fiskarbonden
DetaljerSaksframlegg. Markaplanen - sammenslåing og forenkling av handlingsprogrammer Arkivsaksnr.: 07/8985
Saksframlegg Markaplanen - sammenslåing og forenkling av handlingsprogrammer Arkivsaksnr.: 07/8985 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar rådmannens forslag til gjennomføring av Markaplanen
DetaljerKULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14
KULTURMINNER Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 Nasjonale mål St.meld. nr. 16 (2004 2005) Leve med kulturminner og St.meld. nr. 35 (2012 2013) Framtid med fotfeste. Målsettinga
DetaljerHva er en regional plan?
Hva er en regional plan? Nytt begrep for fylkesdelplan, der Rogaland har lang erfaring i bruk av dette virkemiddelet i gjennomføring av statlig og regional politikk. eks. på fylkesdelplaner er: - langsiktig
DetaljerScenariokonferanse, vannregion Nordland : «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021»
Scenariokonferanse, vannregion Nordland 22.03.12: «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021» Arne Farup Fylkesmannen i Nordland landbruksavdelinga Foto: Karsten Steinvik
DetaljerAVTALEMAL OM FORVALTNING AV OMRÅDE. UTVALGTE KULTURLANDSKAP I JORDBRUKET 18.mai 2009
AVTALEMAL OM FORVALTNING AV OMRÅDE. UTVALGTE KULTURLANDSKAP I JORDBRUKET 18.mai 2009 I presentasjoner av Utvalgte kulturlandskap i jordbruket står det blant annet: Verdiene i jordbrukslandskapet er skapt
Detaljer11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune
Tema: biomangfold i kulturlandskapet 1. Verdisetting 2. Eksempler fra Agder 3. Støtteordninger (fra landbruk- og miljø) 4. Hvordan opprettholde verdien «Støtteverdig» biomangfold i kulturlandskapet. -Hvordan
DetaljerSøknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter
Fylkesmannen i Østfold - Tilskudd til regionale miljøtiltak 2012 Regionale miljøtilskudd Regionale miljøtilskudd er årlige tilskudd og gis til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme
DetaljerKommunedelplan landbruk - Handlingsplan Rælingen kommune
Kommunedelplan landbruk - Handlingsplan 2016 2027 Rælingen kommune 4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Rælingen i takt med befolkningsveksten i landet. Delmål: Sikre et sterkt jordvern
DetaljerHvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre?
Landskapsovervåkning nå og framover Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Kristin Ø. Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen Lillestrøm,
DetaljerRiksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Seminar hos NILF 26. oktober 2010
Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket Seminar hos NILF 26. oktober 2010 Mål for undersøkelsen Å vurdere i hvilken grad Landbruks- og matdepartementets styring og forvaltning
DetaljerBehov for kunnskap om landskapsmessig mangfold
Behov for kunnskap om landskapsmessig mangfold Landskapstyper i Norge - Seminar i Oslo 21. november 2013 Trond Simensen, seksjonssjef arealplanlegging, Trondheim - Kunnskapsgrunnlaget og -behovet - Formålet
DetaljerRetningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune
Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I... 3 JORDBRUKET I AURE KOMMUNE... 3 1. Formål....
DetaljerNorsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018
Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.
DetaljerUtvalde kulturlandskap i jordbruket. Rapport for Hoddevik Liset. Grinde Engjasete
Utvalde kulturlandskap i jordbruket Rapport for 2011 Hoddevik Liset Grinde Engjasete Oppsummering av arbeidet med forvaltning av dei utvalde kulturlandskapa i Sogn og Fjordane i 2011 Mål og utfordringar
DetaljerMange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder
Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning
Detaljer4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Rælingen i takt med befolkningsveksten i landet
4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Rælingen i takt med befolkningsveksten i landet Delmål 4.1 A: Sikre et sterkt jordvern I Sikre jordbruksarealet Sikre jordbruksarealet til matproduksjon
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010
Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre
DetaljerLandskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning
Landskapskonvensjonen og vindkraft Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Innhold: 1. DNs oppgaver og rolle. 2. Landskapskonvensjonen og landskap som nytt politisk fokusområde. 3.
DetaljerRETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus
Landbruksavdelingen Mars 2017 RETNINGSLINJER for prioritering av midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus - 2017 Foto: Lars Martin Julseth Foto: Ellen Marie Forsberg Langsiktig,
DetaljerSamfinansiering og spleiselag
Samfinansiering og spleiselag for skjøtsel av Skei utvalgte kulturlandskap, Leka, Nord-Trøndelag Forvaltningssamling SLF 19.04.12 Seniorrådgiver Maia Vardenær, FMNT Utfordringer - Menneskene en begrenset
DetaljerFagdag 29. februar 2012
Fagdag 29. februar 2012 Nasjonalt og regionalt viktige kulturlandskap Bakgrunn(1) Stor aktivitet i vern av verdifulle naturområder de siste 30 år i alt 156 områder vernet Statlig miljøforvaltning har
DetaljerReferat fra åpnet medlemsmøte i Varlo bygdekvinnelag
Referat fra åpnet medlemsmøte i Varlo bygdekvinnelag Tid: onsdag 14/3-2007, kl.19-22 Sted: Eiker Gårdsysteri Til stede fra Kulturminnerådet: Nils Petter Hobbelstad, Bjørg Leret Grøstad og Bent Ek Jørn
DetaljerBrukermedvirkning ved utarbeidelse av forvaltningsplaner og skjøtselsplaner
Brukermedvirkning ved utarbeidelse av forvaltningsplaner og skjøtselsplaner Kulturlandskapsseminar, Jomfruland, 1. juni 2016 Erling Krogh, Norges miljø- og biovitenskapelige universietet 1 Trinn for lokal
DetaljerSpesielle miljøtiltak i
Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Retningslinjer og prioriteringer for bruken av tilskudd 2018-2022 Tingvoll kommune Vedtatt i utviklingsutvalget 8.februar 2018 Side 2 Foto: Heine Schjølberg Innholdsfortegnelse
DetaljerTiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler i Tranøy
Tiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler i Tranøy 2017-2020 Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere
DetaljerHøringsdokument: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Karlsøy kommune. DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 1
DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 1 Sammendrag Miljødirektoratet, gjennom Fylkeskommunene, leder arbeidet med å kartlegge friluftslivsområder i landets kommuner. Kartleggingen er et nasjonalt prosjekt, og
DetaljerFriluftsmeldinga. Meld.St.18 ( ) Friluftsliv. Naturen som kilde til helse og livskvalitet BYKLE
Friluftsmeldinga Meld.St.18 (2015-2016) Friluftsliv. Naturen som kilde til helse og livskvalitet BYKLE 13.9.16 Morten Dåsnes daglig leder Friluftsrådenes Landsforbund morten@friluftsrad.no, tlf 41618459
DetaljerSlåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede
DetaljerTurisme i ærfuglens rike Verdensarvforum Bergen 8. juni 09
Turisme i ærfuglens rike Verdensarvforum Bergen 8. juni 09 Rita Johansen, daglig leder Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv www.verdensarvvega.no www.ungehender.no Hilde Wika, prosjektleder Bærekraftig Reiseliv,
DetaljerStortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))
Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet
DetaljerInnspill til Næringskomiteen om jordbruksmeldingen, med merknadsforslag
8. februar 2017 Innspill til Næringskomiteen om jordbruksmeldingen, med merknadsforslag Gjennom jordbruksmeldingen utpeker regjeringen økt effektivitet og større matproduksjon som et hovedmål for jordbruket.
DetaljerSMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket
SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket Økonomiske verkemiddel overført til kommunane i 2004: - STILK - Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap - IMT - Investeringar i miljøtiltak - MOMLE - Miljøretta
DetaljerVEGAØYAN VERDENSARV UTMARKSBASERT VERDISKAPING ORDFØRER ANDRÉ MØLLER VEGA KOMMUNE
VEGAØYAN VERDENSARV UTMARKSBASERT VERDISKAPING ORDFØRER ANDRÉ MØLLER VEGA KOMMUNE Vega kommune har 1 232 innbyggere. Jordbruk er største næring. Havbruk, videreforedling av sjømat og reiseliv er de nye
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE
TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE 2016-2019 Sigdal 24.11.2015 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer
DetaljerTiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler)
Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler) Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Tilskudd til nærings-
DetaljerFL skal stimulere til og støtte etablering av nye friluftsråd der det er lokal vilje til etablering.
Hovedmål FL skal arbeide for at alle skal få mulighet til friluftsliv som helsefremmende, trivselsfremmende og miljøvennlig aktivitet. Dette gjøres ved å støtte arbeidet i tilsluttede friluftsråd og gjennom
DetaljerHANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar
Reiseliv Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering Årlig tilskudd til Engerdal. Per 2015 er dette på kr.300.000,- Årlig i kommunebudsjettet Stimulere til helårlig reiselivssatsing
DetaljerVERKTØY FOR VERN OG UTVIKLING FRA ET REGIONALT PERSPEKTIV
VERKTØY FOR VERN OG UTVIKLING FRA ET REGIONALT PERSPEKTIV 6. mars 2019 Ingvild Tjønneland, fagleder bygningsvern Foto: Buskerud fylkeskommune Kulturminnekompasset: Regional plan for kulturminnevern i Buskerud
DetaljerNytt fra (Klima- og)
Nytt fra (Klima- og) Irene Lindblad, 23.10.2013 1 Tittel på presentasjon 7. november 2013 Ny politisk ledelse Statssekretær Lars Andreas Lunde (H) Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft (H) Politisk
DetaljerKulturminneforvaltningen og store nye landbruksbygg
Kulturminneforvaltningen og store nye landbruksbygg Østfold fylkeskommune Ragnhild Hoel, Riksantikvaren, 19.09.2006 Februar 2005: Nationen 1 Historisk tilbakeblikk på jordbrukslandskapet Jordbruk i Norge
DetaljerKulturmarksplanter på vikende front behov for planlegging?
20 Kulturmarksplanter på vikende front behov for planlegging? Bolette Bele, Line Rosef og Ann Norderhaug Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Fragmenteringen i kulturlandskapet fører til at
DetaljerRegional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Planprogram REGUT 30.04.2012 Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Utkast til planprogram.
DetaljerSkal Stølsvidda bli et utvalgt kulturlandskap?
Skal Stølsvidda bli et utvalgt kulturlandskap? Stig Horsberg, Fylkesmannen i Oppland Vaset, 21. september 2017 Hva er utvalgte kulturlandskap i jordbruket? «Utstillingsvinduer» for norsk kulturlandskap
DetaljerPlan og tilfeldigheter i landskapsutviklingen: Bevisstløshet eller som fortjent?
Plan og tilfeldigheter i landskapsutviklingen: Bevisstløshet eller som fortjent? - av Oskar Puschmann, Skog og landskap 1884: Norderhov, Ringerike. Mast i 2003 Monstermast i 2010 : Kvinnherad kommune,
DetaljerPlanprogram for kulturminneplan for Eidskog kommune
Planprogram for kulturminneplan for Eidskog kommune Vedtatt i kommunestyret sak 67/16 den 16.06.16 Fredsmonumentet Morokulien Steinbrudd Børli Veterandagene Magnor Planprogram for kulturminneplan for Eidskog
DetaljerKONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G
Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.
DetaljerGIS I STEIGEN - Kystsoneforvaltning - Utfordringer. Gunnar Svalbjørg, Plan og miljøvernleder, Steigen kommune Bodø, 20.1.12
GIS I STEIGEN - Kystsoneforvaltning - Utfordringer Gunnar Svalbjørg, Plan og miljøvernleder, Steigen kommune Bodø, 20.1.12 GIS i Steigen = arealforvaltning Formål med foredraget begeistre? Fokusere på
DetaljerSkei og Skeisnesset UKL
Skei og Skeisnesset UKL Erfaringer fra arbeidet - utfordringer Kommunens rolle Utfordringer mht skjøtsel Samarbeid, organisering, motivasjon strategi / arealplan 1 Kommunens ansvar og oppgaver Kommunen
Detaljer