Kulturlandskap, landbruk og bygdeutvikling
|
|
- Rune Asgeir Jacobsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 28 Kulturlandskap, landbruk og bygdeutvikling Ann Norderhaug 1 og Olav Arne Bævre 2 / ann.norderhaug@planteforsk.no 1 Planteforsk Kvithamar forskingssenter, 2 Bioforsk Sammendrag Kulturlandskap og landbruk er på mange måter selve grunnlaget for bygdeutvikling, men bærekraftige bygder er omvendt også en forutsetning for at vårt landbruk og kulturlandskap skal kunne opprettholdes på sikt. Distrikts- og landbrukspolitikken spiller en avgjørende rolle for muligheten for å opprettholde kulturlandskapsverdier. Både EU og LMD satser nå sterkt på bygdeutvikling og Distriktskommisjonen understreker at satsingen på landbruket fortsatt må være en viktig del av norsk distriktspolitikk. Når det gjelder kulturlandskapet ser vi imidlertid at utviklingen til tross for mange positive tiltak, fortsatt går i feil retning. Hvis det store potensial som ligger i kulturlandskapet for landbruks- og bygdeutvikling skal kunne utnyttes, er det derfor på høy tid å utnytte kunnskapen om kulturlandskapets verdier og virkelig satse på bruk og vern av kulturlandskapet! Innledning Kulturlandskapet var tidligere noe som bare var der. Menneskene levde av det landskapet og sjøen kunne gi, og med de fotavtrykk dette ga i landskapet. Det var et slik landskap Aasmund Olafsson Vinje under sitt opphold på Sundnes gård på Inderøy i 1860, lovpriste i Ferdaminne: Her ser eg fagre fjord og bygdir,. Endret bruk gir endret landskap, og med moderniseringen av primærnæringene, har det som før var en selvfølgelighet nå blitt stadig sjeldnere. Kanskje er det først når vi er i ferd med å miste noe at det får verdi? Forståelsen for kulturlandskapets verdier har i hvert fall økt betraktelig i seinere tid. Forståelsen for at landbruket produserer mer enn fôr, mat, fiber og energi, øker også. Vi har imidlertid kommet så langt i utviklingen i vårt samfunn at vi nesten ikke har råd til å produsere de varer som gjennom driftsmåten gir de landskapsopplevelser som vi setter pris på. Vi mister dermed estetiske verdier, arealer for framtidig produksjon av primærprodukter, men også andre verdier og økosystemtjenester som samfunnet trenger. Behovet for å opprettholde verdifullt kulturlandskap understrekes derfor stadig sterkere.
2 29 Bygdeutvikling er på samme måte som kulturlandskap et begrep som er utviklet i de seinere årene. Mens flertallet av befolkningen bodde på bygdene og hadde sitt utkomme der, var det ikke nødvendig med en aktiv offentlig innsats for å holde bygdene levende. Det er annerledes i dag når over 75% av befolkningen bor i byer og tettsteder. Mange distrikter og bygdesamfunn er faktisk nær eller har allerede passert den kritiske grensen i befolkningstallet for å kunne nyttiggjøre seg de lokale ressursene og ivareta verdiene, både de økologiske, estetiske og kulturhistoriske. Disse faresignalene har etter hvert vekt politisk interesse og engasjement. Bygdeutvikling er ikke noe særnorsk fenomen. I EU, både i de gamle og i de nye medlemslandene, er landsbygda et sentralt politisk tema og det er lagt langsiktige politiske føringer for utvikling av bygdesamfunnene. Utfordringene i EU er dels de samme som vi kjenner her hjemme, dels annerledes. Kulturlandskap, landbruk og levende bygder er sterkt gjensidig avhengige av hverandre. Kulturlandskapets verdier kan på sikt neppe opprettholdes uten levende bygder og jordbruksdrift. Samtidig er imidlertid kulturlandskapet en viktig ressurs for bygdeutvikling og kan bidra til synliggjøring av landbrukets betydning for vårt land. Erkjennelsen av at landbruket produserer et mangfold av produkter og tjenester er som nevnt i ferd med å bre seg. Det blir for mange også stadig mer åpenbart at denne produksjonen av økosystemtjenester og andre produkter skjer i så nær sammenheng med selve primærproduksjonen at de ikke kan skilles fra hverandre. En slik erkjennelse vil kunne bidra til en positiv bygdeutvikling, mens snevre økonomiske analyser av jordbrukets verdi basert på de produkter som selges på et veldefinert marked, gjerne fører til nedleggelse og fraflytting særlig i marginale bygder med små muligheter for pendling til urbane strøk (Havnevik 2000). Omvendt kan nærings- og bygdeutvikling som ikke er direkte basert på landbruket, føre til at det blir lettere å opprettholde også landbruket i en bygd. Bygdeutvikling og landbrukspolitikk Distriktspolitikken har tradisjonelt stått sterkt i Norge og bosetning har vært et sentralt tema. Norge har hatt en annerledes distriktspolitikk enn for eksempel Sverige. Her i landet har det vært en sterk kopling mellom landbrukspolitikk og distriktspolitikk og landbruket har vært et bærende element i opprettholdelse av bygdene ved å gi grunnlag for sekundær- og tertiærnæringer i tillegg til primærproduksjonen.
3 30 Kanaliseringspolitikken med røtter tilbake til 50-årene og opptrappingsvedtaket i 1975, der også inntekstsmålsetningen kom med, har vært viktig for opprettholdt bosetning i distriktene. Bygdeutviklingsmidlene ble introdusert ca og her ble det gitt åpning for støtte også til annet næringsliv enn landbruk. Bygdeutviklingsmidlene er en del av landbrukspolitikken og den generelle regional- og distriktspolitikken ( Forskrifter om midler til bygdeutvikling. Formålet med Bygdeutviklingsmidlene (BU) er å fremme lønnsom næringsutvikling på bygdene innen og i tilknytning til landbruket ved å: Medvirke til etablering og utvikling av småskalapregede virksomheter (tiltak) Fremme lokalsamfunnstiltak som legger foholdene til rette for næringsutvikling Stimulere til rekruttering av begge kjønn til landbruket De bedriftsrettede Bygdeutviklingsmidlene forvaltes av Innovasjon Norge, mens fylkesmannen forvalter Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging. Midlene er i stor grad samordnet med andre nærings- og distriktsrettede virkemidler. Fra 2005 er det lagt nye føringer i bruk av bygdeutviklingsmidlene basert på fylkesvise planer for landbruksrelatert næringsutvikling. Planene ble utarbeidet høsten 2004 og er en oppfølging av St.prp.nr.66 Om jordbruksoppgjøret 2004 samt et ledd i LMDs Landbruk Pluss-satsing. Næringsorganisasjoner i landbruket og Innovasjon Norge har vært involvert i arbeidet med planen, som har vært koordinert av Fylkesmannen. St.prp.nr.1 ( ) inkl. Landbruk Pluss har også viktige elementer av bygdeutvikling i seg. Her vektlegges den verdi som kulturlandskapet har og nødvendigheten av utvikling av næringslivet for bosetning. Sammenhengen mellom landbruk og distrikstutvikling understrekes også i Distriktskommisjonens innstilling av 12. oktober 2004 (Distriktskommisjonen 2004), der det sies (s.49) Derfor bør satsingen på distriktslandbruket fortsatt være en viktig del av norsk distriktspolitikk. Et spørsmål som kommisjonen tar opp til drøfting er hvordan de frigjorte midlene som følger av de reduserte overføringene til landbruket, skal brukes. Skal de knyttes til landbruksrelatert næringsutvikling eller brukes mer næringsnøytralt til bygdeutvikling? Spørsmålet bør bl.a. sees i lys av at det blir
4 31 stadig færre brukere som har jordbruk som hovedinntektskilde. Tilgang på annet arbeid kan dermed bidra til opprettholdelse av landbruksdriften. I EU har man gjennom CAP 2005 (The Common Agricultural Policy) koplet landbrukspolitikk og bygdeutvikling så tett sammen som det er mulig. I EU-Kommisjonen ledes området Agriculture and Rural Development av kommisær Mariann Fischer Boel fra Danmark. Forvaltningsansvaret i Kommisjonen ligger til Directorate General for Agriculture and Rural Development (DG Agriculture) Bygdeutviklingen i EU er forankret i The rural development policy som har fokus på tre hovedområder: Økonomi med siktemål å øke konkurranseeevnen i jord- og skogbruket gjennom tilskudd til omstilling. Miljøtiltak for å øke miljøstandard og bedre arealforvaltningen for å sikre at jord- og skogbruk bidrar positivt til utviklingen av distriktene. Sosiale formål for å bedre livskvalitet i distriktene og øke mangfol det i den næringsmessige aktiviteten i områder som kvalifiserer for støtte. Midlene til bygdeutvikling utgjør i dag knapt 5 milliarder EUR per år, men øker betydelig fra 2007 som et resultat av kutt (3-5 %, såkalt modulation) i landbruksstøtten de tre første årene, og vil fra 2007 utgjøre 13,7 milliarder EUR per år. I perioden er samlet allokering til bygdeutvikling foreslått å være 97 milliarder EUR. Av EUs landbruksbudsjett vil bygdeutvikling utgjøre 10,5 % i 2008 mot 4,1 % i , men Kommisjonen ønsket en enda sterkere dreining over mot bygdeutvikling (20 % av landbruksbudsjettet). Kriteriene for bruk av bygdeutviklingsmidlene er tydelig tilpasset utvikling av landbruk og landbruksrelatert næringsliv. Både føringene fra LMD, de fylkesvise strategiene for landbruksrelatert næringsutvikling og de regionale miljøprogrammene samt EUs politikk for bygdeutvikling, viser at landbruket vil ha en sentral plass i utvikling av bygdene i Europa. Kulturlandskapet er i denne sammenhengen en meget viktig ressurs. Landbruksplan for Hordaland (Fylkesmannen i Hordaland 2004) gir et godt eksempel på det og viser samtidig at det er viktig at en tar ansvar for kulturlandskapet på fylkesnivå. Med overføring av kulturlandskapsmidlene (STILK) fra fylkes- til kommunenivå er det imidlertid også grunn til å understreke kommunenes ansvar for kulturlandskapet i prioritering og bruk av SMIL-midlene (tidligere STILK).
5 32 Hvorfor fokus på kulturlandskap i bygdeutviklingen? Kulturlandskapet med sine verdier er selve grunnlaget for bygdene, og gir dem unike ressurser i sammenligning med byene. Disse verdiene må derfor ivaretaes, men samtidig må de sees i et helhetsperspektiv, som en del av et fungerende samfunn. Bruk og vern av kulturlandskapet er derfor en grunnleggende forutsetning for bygdeutvikling (Glesbygdsverket 2002). Et småskala- og mangfoldig kulturlandskap sees av mange som et godt og attraktivt bomiljø og satsing på kulturlandskap kan snu fraflytting til innflytting. Kulturlandskapet med sitt innhold av kulturminner og biologisk mangfold, har lokale særtrekk som skaper identitet. Det er disse elementene som sammen med befolkningen er bygda, og som skiller den fra tettsteder og andre bygder. Et innholdsrikt kulturlandskap er også en god forutsetning for opplevelsesturisme som gir gode muligheter for inntekter til bygdene, og ikke bare til reiseselskapene. I tillegg rommer kulturlandskapet flere ressurser som kan utnyttes for annen næringsutvikling og nisjeproduksjon. I Europas fjelltrakter produserer en for eksempel ost med utsøkt smak, kvalitet og (dyr) pris, basert på spesielle kombinasjoner av gamle, lokale husdyrraser, artsrike enger og tradisjonell drift. Kulturlandskapet danner i tillegg den perfekte og selgende rammen ikke bare om nisjeprodusert mat, men også om lokale håndverksprodukter. Landbruks- og matdepartementet uttrykker bekymring for både gjengroing og nedbygging i St.prp.nr.1. ( ) og understreker viktigheten av å verne om dyrka og dyrkbar jord og å ta vare på viktige kulturlandskap slik at det biologiske mangfoldet og miljøkvalitetene i kulturlandskapet sikres. I næringspolitikken vil departementet forsterke satsingen på alternativ næringsutvikling med grunnlag i landbrukets og bygdenes ressurser slik at bygdene skal bli attraktive bosteder. Undersøkelser som Nordlandsforskning gjorde i 2004 (Rønning 2004) viser at landbruksbefolkningen alt har årsverk utenfor bruket med en verdiskaping på 21 milliarder kroner. Å ivareta kulturlandskapet er å bruke det, bruke det på kulturlandskapets premisser. Da vil man sikre både kulturminner og de visuelle og biologiske verdiene. For at bygdeutvikling skal lykkes må det være folk som bor i bygda som ser mulighetene og er initiativtakere. Menneskene er på mange måter den viktigste ressursen i bygdeutvikling. Tradisjonelt landbruk og næringer som nytter landbrukets arealer i inn- og utmark, primærprodukter, bygninger, kulturminner, tradisjoner, dyr og flora er også kjerneressurser for bygdeutviklingen, men annet næringsliv må opprettholdes og utvi-
6 33 kles i tillegg, fortrinnsvis i mindre skala. Det er helhetlige og bærekraftige bygdesamfunn som må tilstrebes! I denne sammenheng er det imidlertid viktig at en er oppmerksom på at ulike typer aktiviteter og utnyttelse av kulturlandskapet kan stå i konflikt med hverandre, og at det derfor er behov for en stor grad av enighet i bygdene om hvilken utvikling en ønsker. Den viktige rolle som kulturlandskapet spiller i utvikling av næringsliv og bygder, bør imidlertid medføre at man etterstreber å opprettholde kulturlandskapet som den ressurs det er. Samtidig ser vi at det ligger en fare i den store satsingen på bygdeutvikling. Ukritisk bruk av landskapet vil redusere dets verdi. Uten balanse blir bruk til forbruk! Kunnskap om kulturlandskapet og kulturlandskapsverdienes forvaltningsbehov må derfor trekkes inn i planleggingen og arbeidet med bygde- og næringsutvikling. Eksempler på bruk og vern Det kan gis flere eksempler på muligheter for næringsmessig utnyttelse av kulturlandskapet som kan kombineres med ivaretakelse av kulturlandskapets kvaliteter. Her skal bare nevnes to eksempler. Kulturlandskapets betydning for turismen, og landbrukets betydning for kulturlandskapets kvaliteter og dermed for reiselivsnæringen, ble dokumentert i Storfjordprosjektet, (Norderhaug et al. 2004). Dette prosjektet ble gjennomført i kommunene Nordal, Stordal og Stranda i Møre og Romsdal, der turismen spiller en meget stor rolle for bygdene. Bakgrunnen for prosjektet var at man ønsket en god forvaltning av Storfjordens innholdsrike kulturlandskap, slik at det også i framtiden kan danne grunnlag for turisme og annet næringsliv av stor betydning for bygdene. Prosjektet skulle dokumentere, sammenstille og presentere kunnskap om kulturlandskapet i Storfjorden på en lett tilgjengelig måte fordi man ville vite hva som er verdifullt i Storfjordens landskap og hvor disse verdiene finnes. En ville også vite hvordan en kan forvalte verdiene på en god måte. Prosjektet ga derfor i tillegg eksempler på ulike forvaltningsstrategier på forskjellige nivåer dvs. på bruk og vern av Storfjordens kulturlandskap i praksis. Liknende prosjekter i forskjellig skala er på gang flere steder og vil kunne danne et godt grunnleg for en balansert samordning av bruk og vern i de undersøkte områdene. Grønn Omsorg er et godt tjenestetilbud fra landbruket rettet mot oppvekst/skole- og helse/sosialsektoren, der gården brukes som en arena for mennesker med ulike behov. Det er i dag et stort udekket behov innenfor helse- og sosialsektoren når det gjelder slike tilbud til mennesker med spesielle behov for integrering i arbeidslivet. Grønn omsorg spiller alt en viktig rolle i denne sammenheng. Ved å utvikle
7 34 Grønn omsorg-tilbudet til å omfatte også skjøtsel av verdifulle kulturlandskap, kan det imidlertid bli et enda mer meningsfullt tilbud, i dobbelt forstand. Et slikt tilbud passer for behandlingsmottakere både innenfor psykiatrien og for rusmisbrukere. Støtteapparatet til slike grupper må bestå både av fagfolk innenfor helse- og omsorgssektoren og fagfolk som sikrer at riktige tiltak settes inn i skjøtselsområdene. Et slikt bruk og vern-tilbud er i ferd med å utprøves i et samarbeid mellom kommunene Verdal og Levanger samt Planteforsk Kvithamar og vil etter hvert kunne utvikles også andre steder (Bele et al. 2004). Sluttord Kulturlandskapet er vårt arvesølv. Det er ikke vanskelig å skjønne hvilket potensial her finnes for norsk landbruk og norske bygder hvis en ser litt nærmere på hvordan for eksempel fjellbygdene sørover i Europa utnytter sitt kulturlandskap i næringsutvikling (jf. for eksempel )! Ufornuftig eller ikke bruk vil imidlertid raskt ødelegge framtidige muligheter. Det er derfor på tide at norsk kulturlandskapsforvaltning blir like god som mange festtaler skulle tyde på! Vi som er feltarbeidere i kulturlandskapet ser at utviklingen til tross for mange positive tiltak, foreløpig går i feil retning. La oss derfor nå satse på en virkelig bruk og vern-utvikling dvs. utnytte vår kunnskap og pusse arvesølvet for å bruke det i en bærekraftig utvikling av norsk landbruk og bygder! Referanser Bele, B., Sørmo, G. & Norderhaug, A Skjøtsel av verneområder i samarbeid med Grønn Omsorg. Grønn 8(114):1. Distriktkommisjonen Livskraftige distrikter og regioner. Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk. Norges offentlige utredninger (NOU) 2004:19, 168 s. Fylkesmannen i Hordaland, Hordaland fylkeskommune, Innovasjon Norge-Hordaland, Hordaland Bondelag & Hordaland Bonde- og Småbrukarlag Landbruksplan for Hordaland , 20 s. FMLA Glesbygdsverket Integrerad landsbygdsutveckling i Finland. Glesbygdsverket, 29 s. Östersund, Sverige Havnevik, K Jordbruksproduktion och landsbygdsutveckling några nödvändiga reflektioner. Forskningsnytt Nr 7-8, 2000: Norderhaug, A., Hansen, S. & Jordal, J.B Storfjordprosjektet - Fagrapport om kulturlandskapet i indre Storfjorden og om utfordringer for forvaltninga. Møre og Romsdal fylke, Landbruksavdelinga, Molde. Rapport nr : Rønning, L Multinæringsaktivitet på norske gårdsbruk - analyse av økonomi og sysselsetting i annen næringsvirksomhet. Nordlandsforskning, Arbeidsnotat nr. 1013/04, pp 28.
Livskraftige distrikter og regioner
Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat
DetaljerSTRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE
STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE Perioden 2011 2016 (SMIL = SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET) 1 INNHOLD INNLEDNING OG BAKGRUNN:... 3 TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET... 4 1.
DetaljerForslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis
Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
DetaljerNettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen
Nettverkssamling Elverum 28. november 2013 Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen Hvorfor et Regionalt Bygdeutviklingsprogram (RBU)? Skal bidra til å styrke og samordne den regionale virkemiddelbruken
DetaljerVannmiljøplaner på høring LMDs forventninger for arbeidet
Vannmiljøplaner på høring LMDs forventninger for arbeidet Kristin Orlund 7. Oktober 2014 Disposisjon Nytt politisk regime Miljø i årets jordbruksoppgjør Arbeidsgrupper i fleng Vannmiljøplaner på høring
DetaljerRETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus
Landbruksavdelingen Mars 2017 RETNINGSLINJER for prioritering av midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus - 2017 Foto: Lars Martin Julseth Foto: Ellen Marie Forsberg Langsiktig,
DetaljerNæringsutvikling/bygdeutvikling Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avd. for landbruk og bygdeutvikling. Næringssamling, Ørland Kari Mette Elden
Næringsutvikling/bygdeutvikling Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avd. for landbruk og bygdeutvikling Næringssamling, Ørland 17.03.2010 Kari Mette Elden Fylkesmannens oppdrag Opprettholde et levende og mangfoldig
DetaljerSaknr. 10/ Ark.nr. 243 V Saksbehandler: Per Ove Væråmoen INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE. Fylkesrådets innstilling til vedtak:
Saknr. 10/493-8 Ark.nr. 243 V Saksbehandler: Per Ove Væråmoen INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag
DetaljerDistriktspolitikken og levende bygder
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Distriktspolitikken og levende bygder Statssekretær Anne Karin Olli Heiplansamlinga på Nesflaten, 5. juni 2019 Ny distriktsmelding Vekt på felles innsats En effektiv
DetaljerFOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling
Side 1 av 5 FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling DATO: FOR-2009-01-28-75 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Landbrukspolitisk avd. PUBLISERT: I 2009 hefte
DetaljerAuka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag
Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i
Detaljernærmiljøet - to sider av samme sak
Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt
DetaljerAUST-AGDER FYLKESKOMMUNES ARBEID MED NYE OPPGAVER PÅ LANDBRUKS- OG MATOMRÅDET
Dato: Arkivref: 15.11.2010 2009/7787-27794/2010 / V00 Saksframlegg Saksbehandler: Hans Fløystad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestinget AUST-AGDER FYLKESKOMMUNES ARBEID MED NYE OPPGAVER PÅ LANDBRUKS- OG MATOMRÅDET
DetaljerEn framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009
En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere
DetaljerVEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME
VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME Utvikling av scenarioer framtidsfortellinger Hva er de beste veiene videre i en usikker framtid? Hvilken rolle spiller turismen? Verdensarv og geoturisme
DetaljerSaksprotokoll. Arkivsak: 14/17411 Tittel: SAKSPROTOKOLL: FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM MIDLER TIL INVESTERING OG BEDRIFTSUTVIKLING I LANDBRUKET.
Saksprotokoll Utvalg: Fylkesutvalget Møtedato: 25.11.2014 Sak: 203/14 Resultat: Innstilling enst. vedtatt Arkivsak: 14/17411 Tittel: SAKSPROTOKOLL: FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM MIDLER TIL INVESTERING OG
DetaljerRiksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Gro Volckmar Dyrnes Riksrevisjonen oktober
Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket Gro Volckmar Dyrnes 26. Riksrevisjonen oktober 2010 19. november 2010 Bakgrunn for undersøkelsen Risiko og vesentlighet Jordbruket skal
DetaljerArealkurs for Østfold og Akershus Reidar Kaabbel, Ordfører Våler i Østfold
Arealkurs for Østfold og Akershus Reidar Kaabbel, Ordfører Våler i Østfold 5401 innbyggere (vokser raskt!) Areal 256 km 2 100 jordbruksforetak 34.000 da dyrket areal Store skogområder 175.000 da 75% av
DetaljerVi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk
Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet
DetaljerNytt fra (Klima- og)
Nytt fra (Klima- og) Irene Lindblad, 23.10.2013 1 Tittel på presentasjon 7. november 2013 Ny politisk ledelse Statssekretær Lars Andreas Lunde (H) Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft (H) Politisk
DetaljerUtvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Bakgrunn I oppdragsbrev av 13. juli 2006 ber Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Miljøverndepartementet (MD) fagetatene Statens Landbruksforvaltning
DetaljerImportvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag
Importvern og toll LO-konferanse Oppland 09.10.2012 Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Disposisjon Litt om Oppland Bondelag Landbruket i Oppland Hvorfor matproduksjon i Norge Så hovedtemaet: Importvern
DetaljerHØRINGSUTKAST PLANPROGRAM. Landbruk
HØRINGSUTKAST PLANPROGRAM KO M M UN E D E L P L A N Landbruk 2012-2020 2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål 1.1 1.2 Formål med planarbeidet Formål med planprogrammet 2. Viktige føringer 3. Planprosess,
DetaljerRegjeringens politikk for den nye fjellbonden
Regjeringens politikk for den nye fjellbonden Den nye fjellbonden forbanna men blid Geilo 12.-13.juni 2003 Statssekretær Leif Helge Kongshaug Landbruksdepartementet LDs distriktssatsing Landbruk Pluss
DetaljerInnherred samkommune
Innherred samkommune 30. oktober 2008 Fylkesmannens landbruksavdeling Monika S. Luktvasslimo Landbruk og bygdeutvikling Utvikling/status landbruk Lokale muligheter innenfor rammen av nasjonal politikk
DetaljerVelkommen! Presentasjon av budsjettet for 2017 og ny målstruktur Spørsmål
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Velkommen! Dagsorden Presentasjon av budsjettet for og ny målstruktur Spørsmål Pause Rapportering, videre arbeid høsten 2016, samarbeid med fylkeskommunene Spørsmål
DetaljerNasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse
DetaljerTiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016
Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen
DetaljerREVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen
REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier
DetaljerKulturlandskapet som pedagogisk ressurs
506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,
DetaljerRegionalt bygdeutviklingsprogram
Regionalt bygdeutviklingsprogram For landbruket i Nordland 2019-2022 Landbruks- og reindriftsavdelinga Rapportnummer 8/2018 Foto: Fylkesmannen i Nordland 1 Regionalt bygdeutviklingsprogram for landbruket
DetaljerHANDLINGSPLAN for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold
HANDLINGSPLAN 2015 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket Midler til utredning og tilrettelegging, inkludert midler
DetaljerLandskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt
Landskapsovervåking utfordringer Avd. dir. Geir Dalholt Mål Landbrukspolitiske mål Prop 1 S (2009-2010) Opprettholde et levende landbruk over hele landet Sikker tilgang til nok og trygg mat Bærekraftig
Detaljer«Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket
«Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket 01.05.2017-01.05.2019 Prosjektnavn: «Landbruksvekst Halsa» Bakgrunn Fylkesmannen i Møre og Romsdal, utlysning av tilskudd
DetaljerSKEI OG SKEISNESSET!
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket INFORMASJON - NOTAT mars 2009 Regjeringen har pekt ut 20 utvalgte kulturlandskap i jordbruket som skal gis en særskilt skjøtsel og forvaltning. Hvert fylke får sitt
DetaljerRegionale miljøtilskot. Arnold Hoddevik, Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Regionale miljøtilskot Arnold Hoddevik, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Virkemiddel og samarbeid i landbruket i Møre og Romsdal Tidleg spreiing av husdyrgjødsel, felles «gjødselbank» Generelt målstruktur
Detaljerfor landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold
HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,
DetaljerRINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.
RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.
DetaljerFerie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland
Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: 27.01.2016 Vår referanse: 15/69966-3 Deres dato: 06.01.2016 Deres referanse: Uttalelse - innsigelse til kommuneplanens arealdel 2014
DetaljerRiksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Seminar hos NILF 26. oktober 2010
Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket Seminar hos NILF 26. oktober 2010 Mål for undersøkelsen Å vurdere i hvilken grad Landbruks- og matdepartementets styring og forvaltning
DetaljerNASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER
NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER Plan- og byggesakskonferansen 21.11.2016 Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver Landbruksdirektoratet iverksetter landbrukspolitikken og handelspolitikken
DetaljerViken fylkeskommune fra 2020
Viken fylkeskommune fra 2020 Videregående opplæring X Kulturtilbud X Tilskudd til frivillige Samferdsel X Tannhelsetjeneste X Klima X Kulturminner Bærekraftig regional utvikling X Næringsliv X Folkehelsearbeid
DetaljerRegjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket
investeringsvirkemidlene i landbruket Samling for regionstyrerepresentanter i Innovasjon Norge Siri Lothe, Regjeringens plattform Regjeringen vil; føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til
DetaljerHandlingsplan for Inn på tunet
Handlingsplan for Inn på tunet Grete Gausemel, Fagsamling Inn på tunet, Oslo 9.november 2012 1 2 14. november 2012 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping
DetaljerKommunenes oppgaver på landbruksområdet
Kommunenes oppgaver på landbruksområdet v/ Lars Martin Julseth, landbrukssjef Felles landbrukskontor for 6 Follokommuner «området Oslo Moss» Gjennomføring av landbrukspolitikken i Norge Landbruks- og matdepartementet
DetaljerReiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland
Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland 2017-2020 Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland Innledning: Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune og Innovasjon Norge i Oppland
DetaljerLandbruksavdelingen. Handlingsplan 2014. for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus
Landbruksavdelingen Handlingsplan 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus Utkast nr. 1/2014 Fylkesmannen er statlig sektormyndighet på landbruks- og matområdet og har ansvar for
DetaljerLokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for matsatsing i Oppland
Lokalmatsatsingen i Oppland 2013-2016 Samarbeidsplan for matsatsing i Oppland Innledning: Oppland fylkeskommune, Innovasjon Norge Oppland og Fylkesmannen i Oppland er alle offentlige aktører som har oppgaver
DetaljerStrategier og prosesser i Hedmark i kjølvannet av ny Landbruks- og Matmelding
Fylkesmannen i Hedmark Strategier og prosesser i Hedmark i kjølvannet av ny Landbruks- og Matmelding v/ Haavard Elstrand FMLA Hedmark Bondelagets årsmøte, Elverum, 14. mars 2012 1 Større strategier landbruk
DetaljerNr. Vår ref Dato M-2/ Rundskriv næringsutvikling 2010, erstatter Rundskriv M-1/2009
Rundskriv Fylkesmennene Valdres natur- og kulturpark Regionråd Nord-Gudbrandsdal Innovasjon Norge Innovasjon Norge - styrene i fylkene Statens landbruksforvaltning Fylkeskommunene Kommunene Nr. Vår ref
DetaljerFylkesplan for Nordland
Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og
DetaljerKommuner med stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting
Kommuner med stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting Av Hans Olav Bråtå og Per Kristian Alnes Østlandsforskning Kommunal- og moderniseringsdepartementets Nettverk for regional og kommunal
DetaljerGarden som ressurs marknaden som mål
Landbruks- og matdepartementet Garden som ressurs marknaden som mål Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar Siri Lothe, Oslo, 6. desember 2017 Landbruks- og matdepartementet Bakteppe Det finst
DetaljerVirkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling
Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Arne Sæbø, Bioforsk Vest Særheim Anleggsgartnerdagene 2012 Ulvik 15. og 16. februar Problemstillingen Urbanisering og fortetting har en
DetaljerLokale og regionale parker i Norge
Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland
DetaljerPlan og tilfeldigheter i landskapsutviklingen: Bevisstløshet eller som fortjent?
Plan og tilfeldigheter i landskapsutviklingen: Bevisstløshet eller som fortjent? - av Oskar Puschmann, Skog og landskap 1884: Norderhov, Ringerike. Mast i 2003 Monstermast i 2010 : Kvinnherad kommune,
DetaljerNæringspolitikk for reiseliv. Gardermoen Anne Marie Glosli Avd.dir Landbruks- og matdepartementet
Næringspolitikk for reiseliv Gardermoen 27.1.2010 Anne Marie Glosli Avd.dir Landbruks- og matdepartementet Nasjonal strategi : Verdifulle opplevelser Aktivt landbruk, lokal mat og skjøtsel av kulturlandskap
DetaljerHvordan skape attraktive bo- og næringsmiljø i hele Trøndelag
Hvordan skape attraktive bo- og næringsmiljø i hele Trøndelag Karen Espelund - STFK Trøndelag Trondheim Øvrige kommuner Kommunestørrelse og befolkning Trøndelag har en svært stor kommune, og et flertall
DetaljerRegionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark
Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark Kommunesamling landbruk Alta 19.-20. mars 2019 21. mar 2019 Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Utarbeidet i alle fylker første gang i 2013-2016
DetaljerGrønn kommunekonferanse Siv Henriette Jacobsen Varaordfører Østfold Fylkeskommune. Borregaard Hovedgaard 3.12.2015 1
Grønn kommunekonferanse Siv Henriette Jacobsen Varaordfører Østfold Fylkeskommune Borregaard Hovedgaard 3.12.2015 1 Mat i systemet/system for maten? 2 Fylkeskommunens oppgaver: Næringsutvikling. Rekruttering.
Detaljerutviklingstrekk. Telemarksforsking
Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000
DetaljerHvorfor produsere mat i Norge?
Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk
DetaljerUnge bønder Gargia 8. april 2013
Unge bønder Gargia 8. april 2013 En internasjonal organisasjon Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Innovasjon Norge Vårt hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling
DetaljerRegionalt næringsprogram for landbruket i Nordland
Regionalt næringsprogram for landbruket i Nordland 2013-2016 Nytt navn Regionalt Næringsprogram (RNP) Regional Miljøprogram (RMP Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Utgjør til sammen Regionalt bygdeutviklingsprogram
DetaljerSlipp oss til - ungdom inn i landbruket! Bente Lorentzen og Dagny Warner Ullensvang 17.november 2012
Slipp oss til - ungdom inn i landbruket! Bente Lorentzen og Dagny Warner Ullensvang 17.november 2012 3 spørsmål: Hva er Slipp oss til - ungdom inn i landbruket? Hvorfor står mange gardsbruk ubebodde? Hvordan
DetaljerDET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014
[9 jffi l2b DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT v] Y _ iii Statsråden Telemark fylkeskommune Postboks 2844 3702 SKIEN Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 Godkjenning av regional
DetaljerUtrednings- og tilretteleggingsmidler. 3,9 mill. kr til landbruksbasert næringsutvikling i 2018
Utrednings- og tilretteleggingsmidler 3,9 mill. kr til landbruksbasert næringsutvikling i 2018 UT-midlene (utredning og tilrettelegging) Utviklingsstøtte som kan gis til prosjekter som understøtter både
DetaljerNy stortingsmelding om friluftsliv
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot
Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen
DetaljerTiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler)
Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler) Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Tilskudd til nærings-
DetaljerEr en velfungerende landsbruksforvaltning viktig for Nordland fylkeskommune???
1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg på Kommunedialogen Bodø, 02. oktober 2013 Er en velfungerende landsbruksforvaltning viktig for Nordland fylkeskommune??? Innledning (landbrukets..) Landbrukets
DetaljerGarden som ressurs marknaden som mål
Meld.St.31 (2014-2015) Garden som ressurs marknaden som mål Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar Kirkenes 17.11.15, Espen Stokke, ASR/LMD Bakteppe Det finnes betalingsvillige markeder og
DetaljerOPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Datert: 18.07.19 Vedtatt i kommunestyret 03.09.19, sak nr. 89/19 Innhold Bakgrunn... 3 Visjon, verdier og satsningsområder... 4 Overordnede
DetaljerKort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver
Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Mattilsynets tilsynsveiledere for mindre matbedrifter Oppdrag av 09.07.2003 fra Landbruks-
DetaljerSaksframlegg KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN
Saksframlegg Ark.: V00 Lnr.: 7145/14 Arkivsaksnr.: 12/769-48 Saksbehandler: Øystein Jorde KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN Vedlegg: Kommunedelplan landbruk for Lillehammer-regionen med
DetaljerAvtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014
Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig
DetaljerPerspektiver på regional verdiskaping. Tønsberg 26. januar 2017 Jon P Knudsen
Perspektiver på regional verdiskaping Tønsberg 26. januar 2017 Jon P Knudsen Tenk dere en region. Som mennesker landet rundt tenker på som rammen om det gode liv Som siden middelalderen har kjempet mot
DetaljerLandbruksavdelingen HANDLINGSPLAN 2016 for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus
Landbruksavdelingen HANDLINGSPLAN 2016 for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus Langsiktig, bærekraftig og lønnsom verdiskaping med utgangspunkt i landbrukets ressurser Januar 2016 Innholdsfortegnelse
DetaljerStortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))
Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet
DetaljerJordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune
Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens
DetaljerRegionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet Valdres 25. mars 2019
Regionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet 2019-2022 Valdres 25. mars 2019 1 Innlandet - Landets største landbruksregion Fylkesstørrelse etter jordbruksareal Fylkesstørrelse etter avvirket volum Nøkkeltall:
DetaljerKOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand
KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand Fylkeskommunens roller og oppgaver Utviklingsaktør Demokratisk
DetaljerLa de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling
La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling Morten Clemetsen Erfaringskonferanse Natur- og kulturarven, Sogndal 31. Oktober 2014 Erfaringskonferansen natur- og kulturarven,
DetaljerVerdiskaping med utgangspunkt i kulturarven
Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Bidrag til bærekraftig lokal og regional utvikling Per Ingvar Haukeland, Telemarksforsking-Bø Seminar Samfunn i endring kulturarvens betydning Lillehammer, 30.-31.10.07
DetaljerMØTEINNKALLING. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget SAKSLISTE
MØTEINNKALLING Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Sted Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato 23.05.2017 Tid 17:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 5/17 17/737 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE
DetaljerLandbrukspolitikk "sett fra LMD"
Landbruks- og matdepartementet Landbrukspolitikk "sett fra LMD" Presentasjon Norsk landbrukssamvirke Leif Forsell 31.01.18 Torbjørn Tandberg "For å skjøna ting i makro, må du skjøna dei i mikro" - Fra
DetaljerTilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene
Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Seniorrådgiver Hilde Moe Gardermoen 16. september 2013 1 Tilrettelegging for økt boligbygging i areal og transportplanlegging Bakgrunn for
DetaljerUTTALELSE TIL MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER FOR REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK (RPBA) I VESTFOLD
1 av 5 Til Vestfold Fylkeskommune Regionalsektoren Svend Foynsgate 9 3126 TØNSBERG Vår saksbehandler Amund Kind Deres dato Deres referanse UTTALELSE TIL MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER FOR REGIONAL PLAN
DetaljerDeres ref. Vår ref. Dato 17/
Fylkeskommunene - alle Deres ref. Vår ref. Dato 17/1414 16.1.2018 Fylkeskommunenes rolle og ansvar på landbruks- og matområdet overordna forventninger og tilskudd til rekruttering og kompetanseheving i
DetaljerMøtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark
Sak: Anmoding fra Sør- Varanger kommune til Fylkeslandbruksstyret om ny behandling/ trekking av innsigelse til reguleringsplanen for gnr. 30 bnr. 9 Steinland i Renøysund, Sør- Varanger kommune Saksnummer
DetaljerVestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef
Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden
DetaljerFastsettelsesbrev - Forskrift om tilskudd til utsiktsrydding i tilknytning til landbrukets kulturlandskap
Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15/1670-09.05.2016 Fastsettelsesbrev - Forskrift om tilskudd til utsiktsrydding i tilknytning til landbrukets kulturlandskap 1.
Detaljer1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i
Prosent Næringsliv i Verdal og Levanger, holdning til kommunereformen 1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i 100% 100,0% 90% 80% 70% 66,7% 62,2% 60% 56,3% 55,6% 50% 43,8% 44,4% 51,0% 49,0%
DetaljerHandlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020
ØKOLOGISK SÅ KLART! Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015 15 % i 2020 / HVA ER økologisk landbruk? Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne
DetaljerFylkesmannens utarbeidelse av Regionalt bygdeutviklingsprogram for Hedmark Høringsinnspill
Saknr. 12/4069-16 Saksbehandler: Per Ove Væråmoen Fylkesmannens utarbeidelse av Regionalt bygdeutviklingsprogram for Hedmark Høringsinnspill Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen
DetaljerHvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre?
Landskapsovervåkning nå og framover Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Kristin Ø. Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen Lillestrøm,
DetaljerGod forvaltning av landbruket
God forvaltning av landbruket Næringsråd Arve Knutsen (KrF) 2. Mars 2011 Litt om meg selv Godt gift har 4 voksne barn Senja- gutt Jobbet 34 år, hvor 10 år som daglig leder i et rørleggerfirma i Bodø (
DetaljerBærekraft i en endringstid - Matnasjonen Norge
Landbruks- og matdepartementet Bærekraft i en endringstid - Matnasjonen Norge Nina Mosseby Hurdal, 10. oktober 2018 Landbruks- og matdepartementet Politiske rammer Sentrale målformuleringer: 1. "Delmål
Detaljer