Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter."

Kjersti Kristensen
7 år siden
Visninger:

1 Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter. Av: Ellen Svalheim Frilansbiolog/ Bioforsk Landvik Ellen Svalheim 1

2 Arbeidet med bevaring av genressurser i gamle enger og beiter ble startet av Genressursutvalg for planter i 2003 og pågår fortsatt Ellen Svalheim 2

3 Foto: Jørgen Ueland Foto: Leif Hauge Ellen Svalheim 3

4 Eng og beiteplanter: Utviklet seg gjennom århundrer i samspill med sine nære omgivelser viktig ressurs Endringer i landbruksdrift fører til at biotoper for gras og kløver forsvinner Genressursutvalg for planter ønsker å bevare genressursene i enger og beiter på voksestedet in situ. Ellen Svalheim 4

5 Bruk av eng- og beitearter gjennom tidene: Tradisjonell eng- og beitemark Kultureng Importerte grasarter og kløver Norsk frøavl for salg Foto: Jørgen Ueland Ellen Svalheim 5

6 Lokaltilpassede genotyper Endrede driftsformer utarmer genetisk materiale Viten om genetisk variasjon - i praksis lite nyttig Sette fokus på variasjonen av enger og beiter i landet vårt Fange opp bredden Føre-var-prinsippet og in-situ-bevaring Ellen Svalheim 6

Arter av betydning Artene det settes fokus på: Er vanlige og gode fôrarter i enger og beiter Som har vært gjenstand for utvalg og genetisk tilpasning gjennom generasjoner Gras engrapp engkvein

7 Arter av betydning Artene det settes fokus på: Er vanlige og gode fôrarter i enger og beiter Som har vært gjenstand for utvalg og genetisk tilpasning gjennom generasjoner Gras engrapp engkvein engsvingel rødsvingel strandsvingel sauesvingel hundegras timotei engreverumpe bladfaks strandrør engelsk raigras krypkvein Belgvekster rødkløver hvitkløver alsikkekløver lucerne tirilltunge Ellen Svalheim 7

fjelltimotei skogsvingel markrapp fjellrapp seterrapp fjellkvein rørkvein

8 Flere arter av interesse: Andre arter som tradisjonelt har hatt betydning for fôrproduksjonen og fortsatt kan ha det i deler av landet Eksempler fjelltimotei skogsvingel markrapp fjellrapp seterrapp fjellkvein rørkvein (sp) smyle stivstarr gulaks fuglevikke gjerdevikke gulskolm harerug Ellen Svalheim 8

9 De verdifulle engene og beitene Gammel naturmark som aldri har blitt pløyd, men som er kontinuerlig beitet eller slått Arealer som ble pløyd og sådd til for inntil år siden, og som siden har blitt holdt i hevd Foto: Leif Hauge Ellen Svalheim 9

10 Kriterier for valg av arealer 1. Arealet må ikke ha vært pløyd på minst år 2. Arealet må være i god hevd helst ved årlig beiting og/eller slått 3. Lokalitetene bør være geografisk og topografisk spredt, og variere mht jordsmonn og klima 4. Eier/driver bør være interessert i fortsatt drift på arealene Ellen Svalheim 10

11 Den genetiske variasjonen i engas nytteplanter er avhengig av skjøtsel: Å finne fram til de motiverte brukerne er derfor avgjørende og kanskje den aller viktigste forutsetningen for bevaring. Ellen Svalheim 11

12 Utvelgelsen i kommunene Utarbeid håndbok sendt ut til alle kommunene Hver kommune: 3-5 enger Arbeidet omfatter: Kartlegging og utvalg av enger og beiter Utarbeiding av skjøtselsplan Tilrettelegge for framtidig skjøtsel med: Prioritert virkemiddelbruk for utvalgte areal. DN`s supplerende kartlegging i kulturlandskapet Ellen Svalheim 12

13 Arbeidet så langt: Forprosjekt Inventering av genetisk mangfold i eng og beitevekstene. Planteforsk Løken (Ueland og Marum, 2003) 2003: Kartlegging av enger i Sogn og Fjordane, Oppland og Aust-Agder.(Hauge et al.2004, Ueland 2004 (ikke publ.), Svalheim 2005). 2005: Utarbeiding av håndbok (Svalheim, et al.2005) 2005 d.d.: Kartlegging av enger i resterende fylker, samordnet med DN : Prosjekt Fra kartlegging til oppfølging : Prosjekt: Biomangfoldet i kulturlandskapet- Arvesølvet på Agder. Ellen Svalheim 13

14 Prosjekt: Biomangfoldet i kulturlandskapet Arvesølvet på Agder Mål: Skape en helhetlig offensiv for de mest verdifulle kulturmarkstypene på Agder. Få opp andelen verdifulle områder som forvaltes aktivt og langsiktig. Prosjektet: Jobber i forhold til utvalgte typeområder i Aust- og Vest Agder Skjøtselsplaner, grunneierkontakt, formidling av skjøtsel, virkemiddelbruk Forprosjekt: 1 nov -06 til 1apr-07 Hovedprosjekt fra våren/sommeren -07 Ellen Svalheim 14

15 Resten av landet? For tidlig å si hvor mange kommuner som har valgt ut in situ lokaliteter. Også andre veier mot målet? Hva med å gjøre de framtidige Nasjonalt verdifulle kulturlandskap til in situ- lokaliteter? Ellen Svalheim 15

16 Hvor vi lander.er fortsatt litt tidlig å si. Ellen Svalheim 16

Like dokumenter

Utvalgt naturtype slåttemark i Buskerud. Ellen Svalheim, Bioforsk

Utvalgt naturtype slåttemark i Buskerud Ellen Svalheim, Bioforsk Naturmangfoldloven og Norske rødlister Handlingsplaner for utvalgte naturtyper (UN) og prioriterte arter (PA) Veldig artsrike Hvordan kan