Rapport fra feltregistrering på Kråkøya, 29. og 30. juni 2011.

Transkript

1 Rapport fra feltregistrering på Kråkøya, 29. og 30. juni Dato: Registreringene er gjennomført av: Synnøve Nordal Grenne Bioforsk Midt-Norge har gjennomført et oppdrag fra Vikna kommune i forbindelse med konsekvensutredning på lokaliteten Kråkøya i Vikna. Oppdraget var en oppfølging av arbeidet som ble gjort av Pål Thorvaldsen (Bioforsk) i På tidspunktet for den første inventeringen i 2002 var svært mye av vegetasjonen tørket ut (tørkesommer), således ble lokaliteten vurdert på nytt i Det ble satt av to dager til feltarbeidet, nærmere bestemt 29. og 30. juni Oppdraget omfattet følgende: 1. Revegetering av karplanter tørkesommeren på Kråkøya med en komplementering av kryssliste fra 2. Kartlegging av evt. rødlistearter, fremstilt i et vegetasjonskart i Naturbase. 3. Komplementering av dokumentasjon over lokaliteten i Naturbase. 1. Revegetering av karplanterr på Kråkøya med en komplementering av kryssliste ( fra tørkesommeren 2002). I Thorvaldsen sin rapport fra 2002 ble Kråkøya delt inn i lokaliteter (lok. 1-14) etter vegetasjonstyper (Fremstad 1997/DN-håndbok 13 ). I denne rapporten (2011) brukes samme inndeling av lokaliteten Kråkøya som i 2002, men lokalitetene 15, 16 og 17 kommer i tillegg (de var ikke registrert i 2002). Se kart over Kråkøya med lokalitetene 1-17 inntegnet (vedlegg). Vegetasjonskartleggingen følger NiN-systemet (NiN; Halvorsen et al. 2009), men vegetasjonstypene fra Thorvaldsen sin rapport (2002) er tatt med for oversikten sin del. Artene som ble registrert i 2002 (det var få arter pga. tørke), er tatt med i rapporten i tillegg til artene som ble registrert i De prioriterte områder under feltregistreringen var først og fremst i den nord-østre delen rundt handelsstedet og strandengene sør på øya.

2 Lokalitetene 1, 2, 3 og 4. Vegetasjonstype 2002 (Fremstad/ DN-håndbok 13 ): H1e Røsslyng-heigråmose-lav-utforming. D07 Kystlynghei. Naturtype etter NiN-systemet (2011): T5 Kystlynghei. Kommentarer 2002: Lite gjengroing bortsett fra lokalitet 3. Svakt beitet. Kommentarer 2011: Oppslag av bjørk og furu enkelte steder (spesielt lokalitet 3 og 4), ellers lite gjengroing på disse lokalitetene. Ingen beitedyr registrert i juni Registrerte arter 2002: Ingen arter registrert pga. tørke. Harerug, tepperot, flekkmarihand, sveve sp., nattfiol sp., tiriltunge, småmarimjelle, torvmyrull, gullris, hårfrytle, molte, tettegras, rome, skrubbær, engkvein, gulaks, finnskjegg, smyle, bleikstarr, slåttestarr, blokkebær, krekling, rypebær, røsslyng, pors,dvergbjørk, einer, vier, rogn, gran, bjørk, furu. Lokalitetene 5, 6, 7, 8 og 9. Vegetasjonstype 2002 (Fremstad/ DN-håndbok 13): D04 Naturbeitemark. Kommentarer 2002: Lokalitetene 7, 8, 9 består av G4 Frisk fattigeng med gulaks som dominerende grasart, lokalitetene 5, 6 og 9 er noe kalkrik, mest utpreget er 5 og 6 med innslag av både enghavre og blåstarr. Lokalitetene er svakt beitet. Grenser til kalkrikt berg. Registrerte arter 2002 samlet for alle lokalitetene 5-9: Skjoldbærer, rundskolm, enghavre, blåstarr, hårstarr. Lokalitet 5. Vegetasjonstype 2002 (Fremstad /DN-håndbok 13 ): D04 Naturbeitemark. Naturtype etter NiN-systemet (2011): T3-1 Kunstmarkseng med moderat intensiv hevd. Kommentarer 2011: Fortsatt åpen mark, men ingen beitedyr registrert i juni Blåklokke, rødkløver, engsyre, mjødurt, tepperot, kvitmaure, skrubbær, fuglevikke, kvitkløver, engsoleie, karve, enghumleblom, marikåpe, fjøresaulauk, fjørekoll, gåsemure, løvetann, vassarve, småengkall, firkantperikum, nattfiol sp., blåknapp, enghumleblom, smalkjempe, tveskjeggveronika, gulskolm, kvitbladtistel, prestekrage, marinøkkel, hårfrytle, legeveronika, skogstorkenebb, gullris,

3 dunhavre, engkvein, sølvbunke, timotei, rødsvingel, smyle, engrapp, markrapp, tyttebær, blåbær, einer. Lokalitet 6. Vegetasjonstype 2002 (Fremstad /DN-håndbok 13 ): D04 Naturbeitemark. Naturtype etter NiN-systemet ( 2011): T3-1 Kunstmarkseng med moderat intensiv hevd. Kommentarer 2011: Frisk mjødurteng med innsådde arter. Ingen beitedyr registrert i juni Mjødurt, hanekam, myrklegg, myrhatt, kvitkløver, engsyre, klengjemaure, gåsemure, engsoleie, krushøymole, då sp., engsyre, gulskolm, rødkløver, blåklokke, fuglevikke, gjerdevikke, tepperot, legeveronika, harerug, enghumleblom, rome, nattfiol sp., småengkall,rustsivaks, gulaks, timotei, sølvbunke, rødsvingel, dunhavre, smyle, engfrytle, engrapp, markrapp,blåstarr, røsslyng, einer, vier. Lokalitet 7. Vegetasjonstype 2002 (Fremstad/ DN-håndbok 13): D04 Naturbeitemark/G4 Frisk-fattigeng. Naturtype etter NiN-systemet (2011): T3-1 Kunstmarkseng med moderat intensiv hevd. Kommentarer 2011: Begynnende gjengroing med innslag av einerbusker. Ingen beitedyr registrert i juni Prestekrage, rødkløver, marikåpe, mjødurt, gulskolm, legeveronika, tepperot, teiebær, karve, enghumleblom, blåklokke, fjørekoll, småengkall, tiriltunge, gjeldkarve, gåsemure, tettegras, fjellfrøstjerne, hanekam, engsyre, harerug, firkantperikum, enghumleblom, grasstjerneblom, tveskjeggveronika, gulmaure, kvitbladtistel, dunhavre, sølvbunke, gulaks, smyle, rødsvingel, engfrytle, hårfrytle, slåttestarr, blokkebær, einer. Lokalitet 8. Vegetasjonstype 2002 (Fremstad/ DN-håndbok 13 ): D04 Naturbeitemark/G4 Frisk-fattigeng. Naturtype etter NiN-systemet (2011): T3-2 Overflatedyrka kunstmarkseng. Kommentarer 2011: Gammel slåtteeng dominert av sølvbunke, med innslag av innsådde arter. Artsrikt. Begynnende gjengroing, men fortsatt åpent i tresjiktet. Ingen beitedyr registrert i juni 2011.

4 Hundekjeks, gjerdevikke, kvitkløver, ryllik, nyperose, grasstjerneblom, følblom, marikåpe, legeveronika, småengkall, nattfiol sp., blåklokke, løvetann, rødkløver, mjødurt, vanlig arve, tiriltunge, enghumleblom, hanekam, jåblom, klengemaure, karve, gjeldkarve, fuglevikke, tepperot, rødsvingel, dunhavre, timotei, sølvbunke, engreverumpe, engsvingel,engrapp, gulaks, engkvein, slåttestarr, blåbær, blokkebær, krekling, einer,rogn. Lokalitet 9. Vegetasjonstype 2002 (Fremstad/ DN-håndbok 13 ): D04 Naturbeitemark/G4 Frisk fattigeng. Naturtype etter NiN-systemet (2011): T4-3 Lågurt-kulturmarkseng. Kommentarer 2011: Lokaliteten grenser til kalkrikt berg, artsrikt. Lite gjengroing i de nederste parti, mer gjengroing med bjørkeoppslag opp mot heia. Ingen beitedyr registrert i juni Mjødurt, rødkløver, stortveblad, teiebær, rundskolm, krushøymole, legeveronika, blåfjær, karve, kvitmaure, blåkoll, løvetann, strandkryp, strandstjerne, gjeldkarve, nattfiol sp., småengkall, engsyre, tiriltunge, marinøkkel, tepperot, fuglevikke, flekkmarihand, prestekrage, kattefot, firkantperikum, småengkall, skogstorkenebb, enghumleblom, svarttopp, fjørekoll, skjørbuksurt, engsoleie, hanekam, gåsemure, blåknapp, klengjemaure, karve, følblom, då sp., kvitkløver, gullris, gjerdevikke, harerug, sølvbunke, hundegras, smyle, gulaks, dunhavre, timotei, markrapp, engrapp, engkvein, rødsvingel, strandrug, engfrytle, saltsiv, vier sp., rogn, bjørk, selje. Lokalitet 10. Vegetasjonstype 2002 (Fremstad/ DN-håndbok 13 ): D01 Slåtteeng. Naturtype etter NiN-systemet (2011): T3-3 Fulldyrket åker og kunstmarkseng. Kommentarer 2002: Hovedsakelig G3 Sølvbunkeeng med noen innsådde arter. Flekkvis G12 c Mjødurteng. Hele området er grøftet og har vært gjødslet. Tuehøyde på opptil 0,5 meter vitner om lang tid siden siste slått. Området blir svakt beitet av storfe. Kommentarer 2011: Enga er forholdsvis åpen enno, men noe oppslag av einer og gjengroing fra kantskog. Ingen beitedyr registrert i juni Registrerte arter i 2002: Få urter ble registrert, hovedsaklig gras: sølvbunke, engreverumpe, timotei, engsvingel, kveke, engkvein. Registrerte arter i 2011: Hanekam, kvitkløver, engsyre, harerug, nattfiol sp., fuglevikke, engsoleie, gulskolm, vanlig ryllik, kvitbladtistel, rødkløver, enghumleblom, kvitmaure, småengkall, blåklokke, prestekrage, tepperot, tiriltunge, marikåpe, firkantperikum, tveskjeggveronika, grasstjerneblom, blåkoll, hundekjeks,

5 bekkeblom, sølvbunke, engsvingel, dunhavre, timotei, gulaks, engreverumpe, engkvein, markrapp, knappsiv, einer. Lokalitet 11. Vegetasjonstype 2002 (Fremstad/ DN-håndbok 13 ): G05 Strandeng og strandsump. Flere vegetasjonstyper ble registrert innen lokaliteten: U3a: Salturtutforming, U4a: Fjæresaltgras, U5b: Rødsvingelutforming, U7a: Fjæresivaksutforming, U7b: Rustsivaksutforming (etter Fremstad). Naturtype etter NiN-systemet (2011): S7 Strandeng og strandsump. Kommentarer 2002: Lokalitet 11 er på leirblandet sand. Lokaliteten var beitet i Kommentarer 2011: Ingen beitedyr registrert under feltbefaringen Registrerte arter i 2002: Ingen arter registrert pga. tørke. Registrerte arter i 2011: Mjødurt, jåblom, hanekam, engsoleie, tiriltunge, engsyre, bekkeblom, fjøresaulauk, kvitkløver, fjørekoll, strandkjempe, gåsemure, strandrug, engkvein, engrapp, rødsvingel, sølvbunke, saltsiv, rustsivaks, engfrytle. Lokalitet 12. Vegetasjonstype 2002 (Fremstad/ DN-håndbok 13): G05 Strandeng og strandsump. Flere vegetasjonstyper ble registrert innen lokaliteten: U3a: Salturtutforming, U4a: Fjæresaltgras, U5b: Rødsvingelutforming, U7a: Fjæresivaksutforming, U7b: Rustsivaksutforming (etter Fremstad). Naturtype etter NiN-systemet: S7 Strandeng og strandsump. Kommentarer 2002: Lokalitetet 12 er på sand- og skjellsandgrunn. Lokaliteten var beitet i Kommentarer 2011: Ingen beitedyr registrert i Registrerte arter i 2002: Ingen arter registrert pga. tørke. Registrerte arter i 2011: Fjøresaulauk, krushøymole, strandkryp, fjørekoll, strandkjempe, strandstjerne, salturt, blåklokke, småengkall, bitterbergknapp, klengjemaure, følblom, myrhatt, rødsvingel, strandrug, knereverumpe, engkvein, saltsiv, rustsivaks, krekling.

6 Lokalitet 13. Vegetasjonstype 2002 (Fremstad/ DN-håndbok 13): G05 Strandeng og strandsump. Flere vegetasjonstyper ble registrert innen lokaliteten: U3a: Salturtutforming, U4a: Fjæresaltgras, U5b: Rødsvingelutforming, U7a: Fjæresivaksutforming, U7b: Rustsivaksutforming (etter Fremstad). Naturtype etter NiN-systemet: S7 Strandeng og strandsump. Kommentarer 2002: Lokalitetet 13 er på sand- og skjellsandgrunn. Lokaliteten var beitet i Kommentarer 2011: Ingen beitedyr registrert i Registrerte arter i 2002: Ingen arter registrert pga. tørke. Registrerte arter i 2011: Fjørekoll, strandkjempe, strandkryp, klengjemaure, hanekam, kvitkløver, skrubbær, skogstjerneblom, tepperot, legeveronika, rødkløver, nattfiol sp., småengkall, tettegras, myrhatt, fjøresaulauk, sølvbunke, rødsvingel, engrapp, engkvein, dunhavre, smyle, gulaks, engfrytle, fjøresivaks, tyttebær. Lokalitet 14 Vegetasjonstype 2002 (Fremstad/ DN-håndbok 13): D06 Skogsbeite. Naturtype etter NiN-systemet: T 23-4 lågurtskog. Kommentarer 2002: Lokaliteten består av en tydelig beitepreget skogkant med flere store seljer, og føyer seg inn i det øvrige kulturbetingete landskapet på Kråkøya. Noe gjengrodd av bjørk. Kommentarer 2011: Ingen beitedyr registrert under feltbefaringen Registrerte arter i 2002: Rik epifyttvegetasjon på store, gamle seljer. Ellers ingen arter registrert pga. tørke. Registrerte arter i 2011: Firblad, skogstjerneblom, teiebær, hvitbladtistel, firkantperikum, gjerdevikke, skogfiol, tveskjeggveronika, legeveronika, fugletelg, småmarimjelle, engsoleie, skrubbær, sveve sp., linnéa, hengjeveng, enghumleblom, gulaks, gullris, nattfiol sp., kvitmaure, gulskolm, sølvbunke, engrapp, smyle, hårfrytle, tyttebær, blåbær, rogn, selje, bjørk, gran. Lokalitet 15 Denne lokaliteten var registrert første gang i 2011 (ikke registrert i 2002). Naturtype etter NiN-systemet: T3-1 Kunstmarkseng med moderat intensiv hevd.

7 Kommentarer 2011: Tidligere beiteeng i gjengroing med bl. a. bjørk og selje. Innslag av innsådde arter og med gjødselpåvirkning fra kunsteng (lok 10). Ingen beitedyr registrert under feltbefaringen Registrerte arter 2011 : Rødkløver, gjeldkarve, kvitkløver, tiriltunge, teiebær, enghumleblom, kvitbladtistel, skogstorkenebb, fuglevikke, harerug, kvitmaure, firkantperikum, marikåpe, nattfiol sp., engsyre, ryllik, smalkjempe, prestekrage, blåklokke, karve, gjerdevikke, tveskjeggveronika, hundekjeks, blåkoll, blåfjær, småengkall, mjødurt, klengjemaure, stornesle, vassarve, hanekam, gåsemure, engsoleie, sølvbunke, rødsvingel, dunhavre, timotei, engrapp, markrapp, hundegras, finnskjegg, engfrytle, hårfrytle, einer. Lokalitet 16 Denne lokaliteten var registrert første gang i 2011 (ikke registrert i 2002). Naturtype etter NiN-systemet: S7 Strandeng og strandsump. Kommentarer 2011: Ingen beitedyr registrert under feltbefaringen Saltsiv, strandkryp, rødsvingel, strandrug, fjørekoll, fjøresaulauk, rustsivaks, gåsemure, engrapp, strandkjempe. Lokalitet 17 Denne lokaliteten var registrert første gang i 2011 (ikke registrert i 2002). Naturtype etter NiN-systemet: T3-3 Fulldyrket åker og kunstmarkseng. Kommentarer 2011: Kunstmark, tidligere fulldyrka og gjødsla, med innslag av innsådde arter, i tidlig suksesjonsfase. Engsyre, engsoleie, hanekam, fuglevikke, mjødurt, kvitkløver, tiriltunge, gulskolm, marikåpe, dunhavre, sølvbunke, hundegras, engkvein, timotei, rødsvingel.

8 Kart Kråkøya - lokaliteter 2. Kartlegging av evt. rødlistearter, fremstilt i et vegetasjonskart i Naturbase. Det ble ikke funnet noen arter som står i Norsk rødliste (2010), under feltregistreringen i juni Det var derfor ikke grunnlag for å utarbeide et vegetasjonskart i Naturbase jfr. oppdraget. 3. Komplementering av dokumentasjon over lokaliteten Kråkøya i Naturbase. Kråkøya ligger i Vikna kommune, ved innseilingen til Nærøysundet fra nord. Som helhetlig delvis intakt kulturlandskap er Kråkøya viktig med mange naturtyper innenfor hovedtypen kulturlandskap representert. Her er synlige spor etter et omfattende brukssystem med kystlynghei, inngjerda beiter, skogsbeiter og slåtteenger. Strandeng og strandsumper finnes, samtidig som rike strandberg er registrert. I rapporten fra 2002 ble det påpekt at flere av lokalitetene var delvis intakte pga. at øya fortsatt var i bruk som beite, men at beitetrykket burde vært økt. Det ble ikke registrert beitedyr under feltbefaringen i juni Mange av lokalitetene bærer preg av gjengroing både i felt- og busksjiktet pga. skjøtselen har opphørt. Det er spredte kalkforekomster på øya, både i form av rike skjellsandforekomster og spredte forekomster av kalkholdige bergarter. Dermed er potensialet for et variert og rikt planteliv tilstede. Ved registreringen i 2002 var mye av vegetasjonen tørket ut (tørkesommer), således ble lokaliteten vurdert på nytt i juni Det ble da registrert et rikt planteliv. Spesielt på lokaliteten rundt handelsstedet nord på øya og på sørspissen av øya var det stort artsmangfold. Det ble funnet noen kravfulle arter under feltregistreringene: Blåstarr, dunhavre, nattfiol sp.,

9 blåfjær, gjeldkarve, gulmaure, marinøkkel, rundskolm, stortveblad. Mange av artene som ble registrert er knyttet til gamle, ugjødsla kulturmarker, for eksempel: bleikstarr, blåklokke, blåknapp, fjørekoll, flekkmarihand, gulaks, harerug, kvitmaure, prestekrage, småengkall, tepperot, tiriltunge, følblom, bekkeblom, enghumleblom, hanekam, rødkløver, engsoleie. Det ble ikke funnet noen rødlistearter under feltregistreringen på Kråkøya jfr. Norsk rødliste Som et helhetlig kulturlandskap er Kråkøya svært interessant, med svært interessant kysthistorie og med typisk og særpreget kystnatur. Kart over Kråkøya (fra Naturbase)

10 Lokalitet Naturtype i hht. NiN Vegetasjontype i hht. DN-håndbok 13 1 T5 Kystlynghei D07 Kystlynghei. H1e. Røsslyng-heigråmose-lav-utforming. 2 T5 Kystlynghei D07 Kystlynghei. H1e. Røsslyng-heigråmose-lav-utforming. 3a T5 Kystlynghei D07 Kystlynghei. H1e. Røsslyng-heigråmose-lav-utforming. 3b T5 Kystlynghei D07 Kystlynghei. H1e. Røsslyng-heigråmose-lav-utforming. 4a T5 Kystlynghei D07 Kystlynghei. H1e. Røsslyng-heigråmose-lav-utforming. Verdisetting i hht. DN B Viktig B Viktig B Viktig B Viktig B Viktig Utvalgt naturtype, i hht. DN D07 Kystlynghei. D07 Kystlynghei.* D07 Kystlynghei.* D07 Kystlynghei.* D07 Kystlynghei.* 4b T5 Kystlynghei D07 Kystlynghei. B H1e. Røsslyng-heigråmose-lav-utforming Viktig 5 T4 Kulturmarkseng D04 Naturbeitemark C, Lokalt viktig D07 Kystlynghei.* 6 T4 Kulturmarkseng D04 Naturbeitemark/G4 Frisk-fattigeng C, Lokalt viktig 7 T4 Kulturmarkseng D04 Naturbeitemark/ G4 Frisk-fattigeng C, Lokalt viktig 8 T3-2 Overflatedyrka kunstmarkseng D04 Naturbeitemark/ G4 Frisk-fattigeng C, Lokalt viktig 9 T4 Kulturmarkseng D04 Naturbeitemark/ C, Lokalt viktig G4 Frisk-fattigeng 10 T3-3 Fulldyrket åker og D01 Slåttemark/ C, Lokalt viktig kunstmarkseng G3 Sølvbunkeeng/ G12c Mjødurteng 11 S7 Strandeng og strandsump G05 Strandeng og strandsump. C, Lokalt viktig 12 S7 Strandeng og strandsump G05 Strandeng og strandsump. 13 S7 Strandeng og strandsump G05 Strandeng og strandsump 14 T 23-4 Lågurtskog D06 Beiteskog 15 T4 Kulturmarkseng D04 Naturbeitemark/ C, Lokalt viktig G4 Frisk-fattigeng 16 S7 Strandeng og strandsump G05 Strandeng og strandsump. C, Lokalt viktig 17 T3-3 Fulldyrket åker og kunstmarkseng D01 Slåttemark/ G3 Sølvbunkeeng/ G12c Mjødurteng C, Lokalt viktig 18 T4 Kulturmarkseng D04 Naturbeitemark C, lokalt viktig Tabell 1. Oversikt over de kartlagte lokaliteter; Naturtype i hht. NiN, vegetasjonstyper (DN-håndbok 13), utvalgte naturtyper med verdisetting (i hht. DN-håndbok 13). * Kystlynghei kommer som utvalgt naturtype i løpet av 2012 ( ).

11 Komplementering av dokumentasjon over lokaliteten Kråkøya i Naturbase. Beliggenhet: Kråkøya ligger i Vikna kommune, ved innseilingen til Nærøysundet fra nord. Artsmangfold: Det er spredte kalkforekomster på øya, både i form av rike skjellsandforekomster og spredte forekomster av kalkholdige bergarter. Dermed er potensialet for et variert og rikt planteliv tilstede. Ved registreringen i 2002 var mye av vegetasjonen tørket ut (tørkesommer), således ble lokaliteten vurdert på nytt i juni Det ble da registrert et rikt planteliv. Spesielt på lokaliteten rundt handelsstedet nord på øya og på sørspissen av øya var det stort artsmangfold. Det ble funnet noen kravfulle arter under feltregistreringene: Blåstarr, dunhavre, nattfiol sp., blåfjær, gjeldkarve, gulmaure, marinøkkel, rundskolm, stortveblad. Mange av artene som ble registrert er knyttet til gamle, ugjødsla kulturmarker, for eksempel: bleikstarr, blåklokke, blåknapp, fjørekoll, flekkmarihand, gulaks, harerug, kvitmaure, prestekrage, småengkall, tepperot, tiriltunge, følblom, bekkeblom, enghumleblom, hanekam, rødkløver, engsoleie. Det ble ikke funnet noen rødlistearter under feltregistreringen på Kråkøya jfr. Norsk rødliste Del av helhetlig landskap: Som et helhetlig, delvis intakt kulturlandskap er Kråkøya viktig, med svært interessant kysthistorie og med typisk og særpreget kystnatur. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Kråkøya har mange naturtyper innenfor hovedtypen kulturlandskap representert. Her er synlige spor etter et omfattende brukssystem med kystlynghei, inngjerda beiter, skogsbeiter og slåtteenger. Strandeng og strandsumper finnes, samtidig som rike strandberg er registrert. Bruk, tilstand og påvirkning: I rapporten fra 2002 ble det påpekt at flere av lokalitetene var delvis intakte pga. at øya fortsatt var i bruk som beite, men at beitetrykket burde vært økt. Det ble ikke registrert beitedyr eller slått under feltbefaringen i juni Mange av lokalitetene bærer preg av gjengroing både i felt- og busksjiktet pga. at skjøtselen har opphørt. Verdibegrunnelse: Kystlynghei kommer som utvalgt naturtype i løpet av 2012 ( ). Kystlynghei er en sterkt trua naturtype (EN) i hht. Norsk Rødliste for naturtyper (2011). Kystlyngheia på Kråkøya er vektlagt B (Viktig)( Se tabell 1 s. 10 og fig. 2 s. 11). Det er ingen andre utvalgte naturtyper på Kråkøya pr. i dag (2011).

12 Fig. 2. Digitalt kart over Kråkøya. 1 centimeter = 100 meters Tegnforklaring T5 Kystlynghei, B Viktig T3 Fulldyrket åker og kunstmarkseng, C Lokalt viktig T4 Kulturmarkseng, C Lokalt viktig T23-4 Lågurtskog, C Lokalt viktig S7 Strandeng og strandsump, C Lokalt viktig Referanser. Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: Halvorsen, R., Andersen, T., Blom, H.H., Elvebakk, A., Elven, R., Erikstad, L., Gaarder, G., Moen, A., Mortensen, P.B., Norderhaug, A., Nygaard, K., Thorsnes, T. & Ødegaard, F Naturtyper i NorgeTeoretisk grunnlag, prinsipper for inndeling og definisjoner. Naturtyper i Norge versjon 1.0 Artikkel 1: (