Skjøtselsplan for Myresetervollene og Landfallseter i Drammen kommune
|
|
- Krister Bråthen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Skjøtselsplan for Myresetervollene og Landfallseter i Drammen kommune Oppdragsgiver: Drammen kommune Skrevet av: Finn Michelsen Dato: 11. juli
2 2
3 3
4 Innhold BAKGRUNN FOR RAPPORTEN... 5 METODE... 5 NATURTYPER, VEGETASJONSTYPER OG ARTER Gammel barskog Rik sumpskog Fattig fastmattemyr Slåttemark... 8 SKJØTSEL AV SLÅTTEMARKA Konkrete tiltak Hva bør ikke fjernes? KONKLUSJON KILDER VEDLEGG Vedlegg 1: Alfabetisk artsliste over karplanter på Myresetervollene, Landfallseter og tilgrensende myr og skogpartier Vedlegg 2: Kart over Myreseter og Landfallseter Vedlegg 3: Skjøtselsplan for Myresetervollen (Leif Simonsen, 2010) Vedlegg 4: Skjøtselsplaner for verdifull slåttemark på Østlandet
5 BAKGRUNN FOR RAPPORTEN I forbindelse med planlagt skjøtsel av Myresetervollene og Landfallsetervollen har Drammen kommune bedt om en rapport der det gis en oversikt over naturtyper, vegetasjonstyper og arter i det aktuelle området, samt råd for hvordan skjøtselen kan gjennomføres på en best mulig måte. METODE Re-registreringer i felt ble gjort av Finn Michelsen den og den 25.10, I tillegg til de tidligere registrerte naturtypene og artene her, ble det gjort funn av en ny naturtype, samt endel nye arter som er lagt inn i den totale artslista for karplanter i området (se vedlegg 1). Siden feltundersøkelsene ble foretatt utenom blomstringssesongen, må det antas at det fortsatt, med stor sannsynlighet, kan finnes uoppdagede arter her. Den ble området gått gjennom sammen med Widar Tandberg for å vurdere skjøtselsbehovet. Det ble også foretatt fotodokumentasjon. Torkild Svorkmo Lundberg (tidl. Torkild Jensen) sin lokalitetsbeskrivelse for Myresetervollene er benyttet som grunnmateriale og utgangspunkt for de nye feltundersøkelsene. I tillegg ble det søkt på Artsdatabankens artskart, men ingen registreringer ligger inne her for det aktuelle området. NATURTYPER, VEGETASJONSTYPER OG ARTER 1. Gammel barskog Jorda i det aktuelle området er opplagt mer baserik enn i de tilgrensende skogtraktene for øvrig. All skog rundt vollene er lågurtskog, og blåbærskogen er fraværende. Riktignok kommer det inn endel blåbærlyng særlig i områdets vestre del, men det er fortsatt lågurtfloraen som dominerer. Typiske arter her er blåveis, fingerstarr, hårfrytle, legeveronika og skogsveve. Bunnsjiktet domineres av moseslekta Rytidiadelphus, som er typisk for lågurtskog. Hele veien er det grana som dominerer. Selv om trærne er relativt voksne er det ikke snakk om virkelig gammel skog med høy kontinuitet, og naturtypen her mangler de kvalitetene som skal til for å kunne gi den status som naturtypelokalitet. Men naturskog er det, og den gir en fin ramme rundt de gamle vollene. At vegetasjonstypen er lågurtskog gjør skogen mer verdifull med tanke på artsmangfold, enn hvis den hadde vært av typen blåbærskog. 5
6 Lågurtskogen rekrutterer et noe høyere antall arter til engene enn hva en blåbærskog ville gjort. Små elementer av høgstaudeskog finnes langs bekken. Dette gjelder arter som tyrihjelm, turt, mjødurt og vendelrot. 2. Rik sumpskog På sørsida av bekken langs Landfallseter finnes et lite parti med rik sumpskog, dominert av gran og gråor. Svartor mangler og skogen er ikke spesielt velutvikla, men denne naturtypen/vegetasjonstypen regnes som truet i Norge (DN-håndbok 13,2006), og partiet bør derfor få utvikles videre og skånes for all hogst. Dominerende urter her er turt, mjødurt, bekkeveronika, bekkekarse, hestehov og enghumleblom. Signalarten krokodillemose finnes også. Rik sumpskog ved Landfallseter. 3. Fattig fastmattemyr Myra sør for den vestre Myresetervollen er av typen fattig fastmattemyr. Her finnes bl.a. flaskestarr, myrhatt, nyseryllik, tranebær og ørevier. Flekk- eller skogmarihånd finnes i overgangen mot vollen ovenfor. 6
7 Fattig fastmattemyr sør for vestre voll. Opp mot vestre Myresetervollen. Foto: WidarTandberg. 7
8 4. Slåttemark Det meste av gammel kulturmark i Norge i dag er i så dårlig hevd at det ofte er vanskelig å skille mellom naturtypene slåttemark og naturbeitemark (Fremstad,1997). De seinere åra har vollene i det aktuelle området i praksis vært brukt som naturbeitemark av frittgående dyr, men den opprinnelige naturtypen her er overveiende sannsynlig slåttemark. Også vegetasjonstypene er noe vanskelige å kategorisere. Det mest nærliggende er likevel å se på den dominerende typen som frisk/tørr middels baserik eng i lavlandet, med store innslag av frisk næringsrik natureng(g13). De to vegetasjonstypene opptrer i en viss mosaikk og er derfor vanskelige å avgrense fra hverandre på kart. Den vestre Myresetervollen ser ut til å være den mest artsrike av vollene. Her ble det registrert endel arter som ikke ble sett andre steder, f.eks jonsokkoll, bitterbergknapp, ballblom (nær myra), prestekrage, engfiol, engreverumpe - og ikke minst engnellik, en karakterart for ugjødsla beite- og slåttemark, og et fint kvalitetsstempel for denne vollen. Engnellik har en ganske god populasjon både nord og sør for stien på den østre delen av den vestre vollen. Andre typiske slåtteengarter som forekommer vanligst på den vestre vollen er gulmaure, gulaks, og hårsveve. De to sistnevnte er, i tillegg til f.eks. prestekrage og engnellik, gode indikatorarter på ugjødsla eng. Deler av den vestre vollen er noe tørrere enn de andre vollene, og gir derfor mer rom for endel konkurransesvake arter. Utsikt fra vestre Myresetervoll mot myra. I denne bakken vokser det bl.a. engnellik. 8
9 Også den østre Myresetervollen har et relativt høyt antall arter. Som ellers i området er direkte kalkkrevende arter fraværende, men noe basifile arter er det mange av. Gjengroingen har imidlertid ført til at et lite antall arter (dette gjelder også de andre vollene), som skogstorkenebb, stornesle, bringebær, hundegras, sølvbunke og perikum-arter dominerer nær sagt fullstendig, og presser ut de konkurransesvake artene. Endel restinnslag av sistnevnte type arter finnes imidlertid fremdeles, og disse vil kunne øke sterkt i antall gjennom regelmessig slått. Slike arter på den østre vollen er f.eks. smalkjempe (kun ett ind. sett), tveskjeggveronika, hvitmaure, gulmaure, marikåpe, markjordbær, hårsveve, blåklokke, storblåfjær og engkall. Endel av disse artene har funnet et "fristed" i den nordøstre delen av vollen, der det finnes noen få kvadratmeter med tørrbakke, dominert av tyttebær, der de dominerende artene ikke trives. Her finnes også noe stormaure og gjetertaske. På denne østre vollen ble det også sett ett individ av orkideen nattfiol, helt i østkanten av vollen, nær gråorbestandet. Landfallsetervollen er den minste og mest artsfattige av vollene. I tillegg til mye prikkperikum (som også dominerer på de andre vollene) finnes det en god del einstape, en bregne som skaper store problemer for artsmangfoldet. Ved skjøtsel har denne vollen potensiale for å få inn endel arter som finnes på de andre vollene. Det kan også nevnes at det ble sett ubestemte beitemarkssopper (vokssopp) på vollene, samt at rødlistearten tornskate(nt) tidligere er blitt sett her av T. Jensen (i 1996). 9
10 Over: Engnellik på vestre voll i september. Til høyre: På samme voll står en ask. Dette treet må spares. Østre Myresetervollen. Landfallsetervollen. 10
11 SKJØTSEL AV SLÅTTEMARKA Vollene er i dag nokså gjengrodde, men artsantallet her er fortsatt relativt høyt, med mange typiske slåtteengarter. Engene har derfor et svært godt potensial for en betydelig økning av det biologiske mangfoldet ved riktig gjennomført skjøtsel. Biologisk mangfold regnes som kjent ikke bare ut fra antallet arter, men også ut fra mengdefordelingen mellom disse, og i dag er tilstanden slik at noen få arter dominerer kraftig over mange konkurransesvake arter. Ved regelmessig slått vil man ganske sikkert på litt sikt også kunne få tilbake arter som i dag er forsvunnet fra vollene (eller som er blitt så fåtallige at de ikke er blitt observert), men som kanskje har eksistert her tidligere, som f.eks. marinøkkel, solblom, marianøklebånd og bakkesøte. Forekomsten av f.eks. engnellik signaliserer at potensialet kan være tilstede for disse nevnte artene. Nedenfor følger endel forslag til konkrete skjøtselstiltak: Gjengroing med gran på vestre Myresetervollen. All slik ung gran bør fjernes. Konkrete tiltak - Vollene bør slås årlig de første 2-3 årene. Etterhvert kan det være mest optimalt for artsmangfoldet å bare slå annethvert år, da ikke bare de 11
12 dominerende artene, men også endel konkurransesvake arter, kan gå tilbake ved årlig slått. For å sikre størst mulig frøsetting anbefales det å slå først i august. I Skjøtselsplan for verdifull slåttemark for det aktuelle området (Simonsen, 2010) foreslås det å bruke beitepusser det første året, ved første slått, og deretter lett traktor med egnet slåmaskin (se vedlegg 3). Alternativt kan beite vurderes, men dette vil ikke kunne opprettholde artsmangfoldet som er knyttet til slåttemark. Ved evt. beite bør det velges storfe, da dette er det mest skånsomme for plantearter knytta til slåttenger (Svalheim, 2010). - Endel hogstmodne graner bør tas ut. Dette gjelder først og fremst enkelte trær som står mellom åpen voll og sluttet skogkant, slik at vollene utvides noe, men her bør man gå litt varsomt fram. To større graner på den østre Myresetervollen står inne på selve engpartiet, og disse bør fjernes. Dette gjelder også tre større graner bak den eldre aska på vestre voll, samt en stor gran i bakken ned mot myra. Det kan også være aktuelt å åpne opp endel mellom de to Myresetervollene, parallelt med stien. - Hogst kan også utføres østover fra den ennå åpne Landfallsetervollen og ned mot "dumpa" nedenfor, der det tidligere har vært åpent, men nå står eldre skog. Dette siste forslaget anbefales det å vente med, siden dette vil være det mest dramatiske inngrepet i området, og man bør heller i første omgang konsentrere seg om forsiktig utvidelse (altså hogst) i kantene av vollene og mellom de to Myresetervollene. All ung gran som opplagt er kommet opp der det tidligere var åpen eng kan fjernes. Dette gjelder også alle andre treslag, unntatt ask(nt) og einer. Ett og annet bjørketre kan evt. settes igjen for å skape noe variasjon i landskapsbildet, men her er det ikke snakk om mer enn maksimalt 1-2 trær på/ved de største vollene. - Mellom vestre vollen og myra finnes et kratt av en Salix-art (selje/vier), og dette kan tynnes ut eller evt. fjernes helt, for å skape et mer åpent landskapsrom og bedre den fine utsikten fra stien over vollen og utover myra. - All bringebær fjernes. Gjengroing av bringebær finnes særlig i bakken ned mot myra, samt over store deler av den østre vollen. - Einstape representerer et problem særlig på Landfallsetervollen. Den mest effektive måten å få bukt med denne bregnen på er følgende: I mai/juni, før bladplatene har rullet seg ut er stenglene så sprø og skjøre at de lett lar seg slå av med en lang, elastisk rognekjepp. Når toppene slås av på forsommeren flere år på rad ser det ut til at rotsystemet etterhvert dør, og dette er den raskeste og mest effektive måten å bli kvitt einstape på. 12
13 - Siden myra er nokså rik på starr og ligger helt inntil de gamle slåtteengene, er det naturlig å tenke seg at den tidligere har vært brukt som slåttemyr. Botanisk sett er den imidlertid såpass triviell at det nok ikke har noen hensikt å begynne med slått her, i alle fall ikke ut fra et biomangfoldsperspektiv. - Hustufter og rydningsrøyser finnes flere steder, og det bør åpnes opp rundt disse så de blir lettere synlige. Å begynne å fjerne mose og etablert skogbunn over disse tuftene og røysene bør man nok være forsiktig med eller unngå helt, da dette estetisk sett antakelig kan slå ganske uheldig ut. Hva bør ikke fjernes? - Einer settes igjen. Foreløpig finnes det så lite einer i tilknytning til dette kulturlandskapet at den bare bidrar positivt til mangfoldet av mikrohabitater. Uttynning kan bli aktuelt på endel års sikt. - Den eneste eldre asken (på vestre vollen) må spares. For det første er dette en rødlisteart, og for det andre er dette det eneste eldre edellauvtreet i området, og det eneste treet som kan minne om et tuntre. - Det må ikke hogges sør for stien, mot bekken ved Landfallseter, da det her finnes en truet naturtype (rik sumpskog). 13
14 Rydningsrøys sør for bekken ved Landfallseter. KONKLUSJON Området innbefatter gammel slåttemark, for det meste av typen frisk/tørr middels baserik eng i lavlandet (G7) og frisk næringsrik natureng (G13). Slåttemarka er omgitt av lågurtskog med grandominans. Sør for den vestre Myresetervollen ligger en fattig fastmattemyr, og sør for Landfallsetervollen finnes et lite parti med rik sumpskog. Sistnevnte naturtype, samt 33 karplantearter, er nyfunn gjort i forbindelse med denne rapporten. Vollene har fremdeles et relativt høyt antall karplantearter - de fleste av områdets hittil 127 registrerte arter finnes nettopp på vollene. Den relativt gjengrodde slåttemarka har imidlertid et svært godt potensial for en betydelig økning av det biologiske mangfoldet ved riktig gjennomført skjøtsel. Ikke minst gjelder dette potensialet for en jevnere fordeling mellom artene. Arter som i dag er sjeldne vil kunne øke i antall, samtidig som endel av de mest dominerende artene med fordel vil kunne reduseres i antall. Ved gjenåpning av tidligere engpartier, og gjennom regelmessig slått av vollene har disse også et potensial for etablering av nye slåttemarksarter. 14
15 KILDER Direktoratet for naturforvaltning, Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2.utgave Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. - NINA Temahefte 12. Kålås, J.a., Viken, Å., Henriksen, s. og Skjelseth, s. (red.). Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Natur (Database). Lokalitetsbeskrivelse for lok , Myresetra. (Innlagt av TJE, ,oppdatert ). Svalheim. Handlingsplan for slåttemark. Bioforsk, VEDLEGG Vedlegg 1: Alfabetisk artsliste over karplanter på Myresetervollene, Landfallseter og tilgrensende myr og skogpartier. Funnene er gjort av Torkild Jensen (nå T. Svorkmo Lundberg), Arter markert med rødt er tilleggsfunn (33 nye arter) gjort av Finn Michelsen, og Art Ask Bakkestjerne Ballblom Bekkeblom Bekkekarse Bekkeveronika Bitterbergknapp Bjørk Bleikstarr Blokkebær Blåbær Blåklokke Merknader Rødlista (NT). "Tuntre" på vestre Myresetervollen. Interessant, nokså krevende art. I kanten av myra. Ved bekken. I rik sumpskog ved Landfallseter. I rik sumpskog ved Landfallseter og i østkant av østre Myresetervollen. Én tue i bakken ned mot myra. Spredte innslag i lågurtskogen. 15
16 Blåknapp Blåkoll Blåveis Bringebær Einer Einstape Engfiol Enghumleblom Engnellik Engreverumpe Engsoleie Engsvingel Elvesnelle Fagerklokke Fingerstarr Finnskjegg Firkantperikum Flaskestarr Fugletelg Furu Føllblom Geitrams Gjerdevikke Gjetertaske Gjøksyre Gran Grasstjerneblom Groblad Grønnstarr Gråor Gulaks Gullris Gulmaure Harestarr Hengeaks Hengeving Hestehov Hundegras Hundekjeks Hvitkløver Hvitmaure Hvitsoleie Hvitveis Hårsveve Hårfrytle Jonsokkoll Vanlig i lågurtskogen. Særlig øst på Vestre Myresetervollen. Interessant kulturlanskapsplante. Øst på Vestre Myresetervollen, både nord for og sør for stien. Særlig øst på Vestre Myresetervollen. Ved bekken. I lågurtskogen. Særlig øst på Vestre Myresetervollen. På myra. Østre vollen, få individer. I noe tørrere bakkeparti på Østre vollen. Mest på vestre voll. I noe tørrere bakkepartier både på østre og vestre voll. Særlig på vestre vollen. Mulig mattesveve. På tørrere partier på begge Myresetervollene, men svært begrensete forekomster. Ett ind. sett på vestre vollen. 16
17 Kantkonvall Kornstarr Kransmynte Krekling Kvassdå Kveke Legeveronika Linnea Lusegras Maiblom Mannasøtgras Marikåpe ssp. Markfrytle Markjordbær Matsyre Mjødurt Myrhatt Myrmjølke Myrsnelle Myrtistel Myskegras Nattfiol Nyseryllik Ormetelg Prestekrage Prikkperikum Reinfann Rogn Ryllik Ryllsiv Rød jonsokblom Rødhyll Selje Skavgras Skogburkne Skoggråurt Skogmarihånd Skogsalat Skogstjerne Skogstorkenebb Skogsveve Sløke Smalkjempe Småmarimjelle Smårørkvein Småsyre Snerprørkvein "Blåbærskogelement" i lågurtskogen. "Blåbærskogelement" i lågurtskogen. Ubestemt marikåpe, østre vollen. På myra. På Myra. Ett ind. sett i østkanten av østre vollen. På myra. Få ind. på vestre vollen. En av de mest dominerende artene på vollene. Næringskrevende snelle ved bekken. Ved Landfallseter. Mulig flekkmarihånd. I kanten av myra (?) Identifisert v.h.a foto av Widar Tandberg. En av de mest dominerende artene på vollene. Vanlig i lågurtskogen. Ved bekken. Ett ind. sett vest på østre vollen. 17
18 Springfrø Stjernestarr Stri kråkefot Storblåfjær Storengkall Stormaure Stornesle Sumphaukeskjegg Sølvbunke Teiebær Tepperot Timotei Tranebær Trollbær Tunrapp Turt Tveskjeggveronika Tyttebær Vendelrot Ørevier Øyentrøst Åkersnelle Totalt: 127 arter "Blåbærskogelement" i lågurtskogen. Nokså sjelden på vollene. Mulig småengkall. Særlig vest på østre vollen. Ved bekken og i den rike sumpskogen. På myra. Ganske vanlig langs bekken. Særlig vest på østre vollen. Ved bekken. F.eks. øst på vestre vollen. 18
19 Vedlegg 2: Kart over Myreseter og Landfallseter. Den rike sumpskogen er avgrenset med rødt. Kartets opprinnelige markeringer viser naturlig hvor myra og slåttemarka (gult) befinner seg. Den lille gule flekken lengst øst er i dag helt gjengrodd med skog. Hvite felt rundt kulturmarka har vegetasjonstypen lågurtskog. 19
20 Vedlegg 3: Skjøtselsplan for Myresetervollen (Leif Simonsen, 2010) 20
21 21
22 22
23 23
24 24
25 25
26 Vedlegg 4: Skjøtselsplaner for verdifull slåttemark på Østlandet (Ellen Svalheim, Bioforsk 2010) 26
27 27
28 28
29 29
30 30
31 31
BIOLOGISK MANGFOLD I UTVALGTE KULTURLANDSKAP I ETNEDAL KOMMUNE.
BIOLOGISK MANGFOLD I UTVALGTE KULTURLANDSKAP I ETNEDAL KOMMUNE. Feltarbeid utført sommeren 2010. Signetrøi 17.6.2010. Jonsokkoll. Foto: Geir Høitomt Kistefos Skogtjenester AS v/geir Høitomt Januar 2011
DetaljerREGISTRERINGSSKJEMA KULTURLANDSKAP
REGISTRERINGSSKJEMA KULTURLANDSKAP Navn på lokalitet: Ligaarden Gnr. 232 Bnr. 1 Kommune: Gjøvik Eier: Lars Ligaarden Beliggenhet: Snertingdalen Adresse: 2838 Snertingdal H.o.h.: 610 Tidligere bruk: Trolig
DetaljerSlåttemark ved Bretningen, Stor-Elvdal kommune biologisk vurdering
Slåttemark ved Bretningen, Stor-Elvdal kommune biologisk vurdering Kjell Magne Olsen og Tom H. Hofton Ekstrakt BioFokus ved Kjell Magne Olsen har på oppdrag for Stor-Elvdal kommune undersøkt et areal ved
DetaljerNaturverdier ved Hansebråtan i Ytre Enebakk. Øivind Gammelmo & Terje Blindheim. BioFokus-notat
Naturverdier ved Hansebråtan i Ytre Enebakk Øivind Gammelmo & Terje Blindheim BioFokus-notat 2016-23 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo og Terje Blindheim, har på oppdrag for Nils Butenschøn vurdert
DetaljerKartlegging av slåttemark på Flåret i Lier kommune. Terje Blindheim. BioFokus-notat
Kartlegging av slåttemark på Flåret i Lier kommune Terje Blindheim BioFokus-notat 2014-20 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for naturvernforbundet i Lier kartlagt en kalkrik slåttemark med A verdi på plassen
DetaljerRapport fra feltregistrering på Kråkøya, 29. og 30. juni 2011.
Rapport fra feltregistrering på Kråkøya, 29. og 30. juni 2011. Dato: 15.09.2011 Registreringene er gjennomført av: Synnøve Nordal Grenne Bioforsk Midt-Norge har gjennomført et oppdrag fra Vikna kommune
DetaljerBIOLOGISK MANGFOLD I UTVALGTE KULTURLANDSKAP I SØNDRE LAND. Feltarbeid utført sommeren Skogtjenester AS v/geir Høitomt Februar 2008
BIOLOGISK MANGFOLD I UTVALGTE KULTURLANDSKAP I SØNDRE LAND. Feltarbeid utført sommeren 2007. Skogtjenester AS v/geir Høitomt Februar 2008 Marianøkleblom Innledning. På oppdrag fra Søndre Land kommune gjennomførte
DetaljerBondens kulturmarksflora for Midt-Norge
Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge Bolette Bele og Ann Norderhaug Bioforsk FOKUS Vol.3 Nr.9 2008 Bioforsk FOKUS blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A. Dahls vei 20, 1432 Ås. post@bioforsk Denne utgivelsen:
DetaljerNOTAT Rådgivende Biologer AS
Blåfall AS Bergen, 17. oktober 2014 ALTERNATIVER FOR TILKOMSTVEI - TVERRÅMO KRAFTVERK I FAUSKE KOMMUNE Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk i Fauske kommune, Nordland. I forbindelse
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Jordet nordre *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3004 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere
DetaljerSKOGSTYPER TROMS. Arkhimedes-prosjektet. Kjell Thomassen. -- Side 1 --
SKOGSTYPER I TROMS Tromsø 2009 Kjell Thomassen -- Side 1 -- Undervisningsmateriell Naturfag _ FORORD Hver skogstype gis en kort beskrivelse på de mest karakteristiske trekk. Her gis også informasjon om
Detaljer'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O&44&%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.66,M '&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerNOTAT 1. INNLEDNING. Asplan Viak AS Side 1
NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Seljord kommune Sinnesodden, Seljord Del: Konsekvensutredning naturmangfold Dato: 18.11.2016 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Lars Krugerud Oppdrag nr: 535
DetaljerNINA Minirapport 267. Botanisk kartlegging rundt eksisterende og planlagte småkraftverkstasjon i Folkedal, Granvin kommune.
NINA Minirapport 267 Botanisk kartlegging rundt eksisterende og planlagte småkraftverkstasjon i Folkedal, Granvin kommune Det gamle kraftverket i Folkedal. Foto: AO 07.07.2009. Av Anders Often Botanisk
DetaljerPROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV
KUNDE / PROSJEKT Fredrik Vangstad TG Grus AS - Leirfall steinbrudd --- Utarbeidelse av reguleringsplan og driftsplan for Leirfall steinbrudd PROSJEKTNUMMER 10203178 PROSJEKTLEDER Bjørn Stubbe OPPRETTET
DetaljerKartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik. Sigve Reiso. BioFokus-notat
Kartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik Sigve Reiso BioFokus-notat 2015-16 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Feste Grenland AS v/ Therese Hagen,
DetaljerKartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak
Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har
DetaljerSammendrag. Tabell 1: Potensialet for biologisk mangfold er vurdert som enten lite (+), middels (++) eller stort (+++)
Faun rapport, 028-2013 Oppdragsgiver: Nissedal kommune Biologisk mangfold -rullering av kommuneplan 2013 Anne Nylend -vi jobber med natur Sammendrag Bakgrunn I forbindelse med rullering av kommuneplanens
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R
DetaljerNOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent.
Oppdragsgiver: Hallingdal Tomteutvikling AS og Hallingdal Hytteservice AS Oppdrag: 530952 Petterbråten II Detaljregulering boligfelt Gol Del: Dato: 2012-11-09 Skrevet av: Heiko Liebel Kvalitetskontroll:
Detaljer6,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O266&%,()+4@""&62%1C)P%2')1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
Detaljer:;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)0,""&')+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerSkjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune
Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt
DetaljerPrinsdal skytebane, en botanisk kartlegging
Prinsdal skytebane, en botanisk kartlegging Anders Thylén BioFokus-notat 2012-16 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Oslo kommune Bymiljøetaten kartlagt botaniske naturverdier på Prinsdal skytebane. Det
DetaljerKartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune
Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka
DetaljerNaturverdier i Strømsdalen i Rælingen. Øivind Gammelmo & Terje Blindheim. BioFokus-notat
Naturverdier i Strømsdalen i Rælingen Øivind Gammelmo & Terje Blindheim BioFokus-notat 2016-24 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo og Terje Blindheim, har på oppdrag for Eiendomsgruppen Oslo AS vurdert
DetaljerNOTAT SAMMENDRAG 1. BAKGRUNN
NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nesodden Kommune teknisk avdeling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 17.06.2015 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng Oppdrag nr: 532483 SAMMENDRAG
DetaljerReguleringsplan Blakstadheia Froland kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk
DetaljerNOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold
NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Hafton *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3005 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerReferat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland
Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Befaringsdato: 30.06.2015 Til stede: Magne og Tove
DetaljerNaturverdier ved Røeodden på Sandøy, Porsgrunn kommune
Naturverdier ved Røeodden på Sandøy, Porsgrunn kommune Terje Blindheim BioFokus-notat 2011-2 Ekstrakt BioFokus har foretatt kartlegging av biologiske verdier på eiendommene 33/1 og 33/34 på Røeodden, Sandøy
DetaljerBiologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune
NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan
DetaljerMo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier
AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak
DetaljerBiologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Kleiva *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3014 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 11.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerInnsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 170, 2012 Innsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord Utprøving av metode for innsamling av sams prøver med frø fra Arvesølvområder
DetaljerArtsmangfold og naturtyper rundt Stordammen i Drammen kommune
Artsmangfold og naturtyper rundt Stordammen i Drammen kommune Oppdragsgiver: Drammen kommune, ved Widar Tandberg Skrevet av: Finn Michelsen (biolog) Dato: 26.06. 2012 1 Innledning / Bakgrunn for rapporten
DetaljerBiologiskmangfold. -rulleringavkommuneplan AnneNylend. -vi jobbermednatur
Faunrapport,028-2013 Oppdragsgiver:Nissedalkommune Biologiskmangfold -rulleringavkommuneplan201 3 AnneNylend -vi jobbermednatur Sammendrag Bakgrunn I forbindelsemedrulleringavkommuneplanensarealdelhardetkommetflereinnspillogønskerom
DetaljerNaturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune
NIBIO RAPPORT 10 (79) 2015 Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune BOLETTE BELE Avdeling for kulturlandskap og biomangfold, NIBIO TITTEL/TITLE Naturtypekartlegging av slåttemark
DetaljerSkjøtselsplan for Fosshammar, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke.
Midt-Norge Skjøtselsplan for Fosshammar, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Oversiktsbilde fra slåtteenga på Fosshammar sett fra sørøst mot nordvest ca. ved UTM32, 616375, 7043055
DetaljerNaturundersøkelser i reguleringsområdene BF20 og OF11 i Flateby
Naturundersøkelser i reguleringsområdene BF20 og OF11 i Flateby Ulrika Jansson BioFokus-notat 2013-1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Flateby Sentrumsutvikling AS og Enebakk kommune kartlagt naturverdier
DetaljerBiofokus-rapport 2011-25. Dato
Ekstrakt BioFokus har utarbeidet en skjøtselsplan for gården Øvre Gunleiksrud i Tessungdalen nordvest i Tinn kommune. Gården har flere naturkvaliteter av kulturbetingede naturtyper i aktiv bruk. Dette
DetaljerMASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD
MASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e): Oppdragsgiver:
DetaljerNaturverdier i Utfartsveien 1, Linderud leir, Oslo kommune
Naturverdier i Utfartsveien 1, Linderud leir, Oslo kommune Terje Blindheim BioFokus-notat 2016-33 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Forsvarsbygg undersøkt naturverdier i tilknytning til Utfartsveien
DetaljerNaturfaglige undersøkelser i forbindelse med planlagte deponiområder i Lysebotn, Forsand.
Naturfaglige undersøkelser i forbindelse med planlagte deponiområder i Lysebotn, Forsand. Jon T. Klepsland BioFokus-notat 2012-17 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Norconsult AS gjort naturfaglige undersøkelser
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Bergsrud, øst *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3016 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere
DetaljerAksdal (øst for brua mellom Østre og Vestre Bokn)
Aksdal (øst for brua mellom Østre og Vestre Bokn) Kommune: Bokn Lokalitet nr.: 60107 Naturtype: Rik edelløvskog Verdi for biologisk mangfold: Svært viktig naturtype (A) Beskrivelse av lokaliteten Beskrivelse:
DetaljerMustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.
Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer
DetaljerNOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE OG DATAGRUNNLAG
NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Bamble kommune Del: Kartlegging naturmiljø Dato: 31.08.2012 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Kjell Sverre Rogn (Bamble kommune) Oppdrag nr: 527 475 1. BAKGRUNN
DetaljerBiologiske undersøkelser i Kalvmarka i Åmot kommune
Biologiske undersøkelser i Kalvmarka i Åmot kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2012-9 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Åmot kommune v/finn Nygård kartlagt biologisk mangfold i Kalvmarka i Åmot.
DetaljerNaturundersøkelser ved reguleringsområdet NY5 Gran i Enebakk
Naturundersøkelser ved reguleringsområdet NY5 Gran i Enebakk Ulrika Jansson BioFokus-notat 2012-18 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Enebakk kommune kartlagt naturverdier på vestsiden av FV 155 i reguleringsområdet
DetaljerBeitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk
Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge Ellen Svalheim, Bioforsk Valle, Setesdal Norske rødlister Rødlistearter- i kulturlandskapet Om lag 44 % av de trua rødlisteartene
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerSkjøtselplan for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune
Skjøtselplan Vårslipp på setra (Foto: Aud Dagmar Ramdal) for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune Utarbeidet av Aud Dagmar Ramdal Beliggenhet og historie Imtjønnsetran kalles
DetaljerKartlegging av biologiske verdier ved Løvenskioldbanen
Kartlegging av biologiske verdier ved Løvenskioldbanen Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-13 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Rieber prosjekt AS kartlagt biologiske verdier ved Løvenskioldbanen i Bærum.
DetaljerNATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN
NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN Dette notatet gjør rede for kartlegging av naturtyper i området Seljebrekka/Vollan i Rindal kommune. Kartleggingen vil bli brukt som bakgrunnsstoff for konsekvensutredning
DetaljerUtkast* til skjøtselsplan for slåttemark på Sørre Grunke i Vestre Slidre kommune
Utkast* til skjøtselsplan for slåttemark på Sørre Grunke i Vestre Slidre kommune B. Spesiell del: Lokalitet: Sørre Grunke Type: Slåtteeng ID Naturbase: BN00027540 (Kartlagt som UTM: Midtpunkt 32V 485259,
DetaljerKartlegging av eng ved Furumo, Ski
Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.
DetaljerSkjøtselsplan for slåttemark 2018 Lunde Skole, Nome, Telemark
Skjøtselsplan for slåttemark 2018 Lunde Skole, Nome, Telemark Sigve Reiso BioFokus-notat 2019-13 imap://sigve%40biofokus%2eno@secure.emailsrvr.com:993/fetch%3euid Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannen
DetaljerKartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune
Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde
DetaljerNore og Uvdal Kommune Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde. Utgave: 1. Dato:
Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde Utgave: 1 Dato: 2013-12-16 Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:
DetaljerJøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg. Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat
Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging Sigve Reiso BioFokus-notat 2012-32 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Norconsult v/ Torgeir
DetaljerSandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier
AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,
DetaljerREGULERINGSPLAN BINGEPLASS
JULI 2014 REGULERINGSPLAN BINGEPLASS FAGRAPPORT NATURMANGFOLD ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no JULI 2014 REGULERINGSPLAN BINGEPLASS FAGRAPPORT NATURMANGFOLD
DetaljerNOTAT. Naturmangfold (13) S w e co No r g e AS
2013-06-14 Naturmangfold Som del av planarbeidet er det gjennomført en befaring (27.06.2018) for å kartlegge naturmangfold. Reguleringsområdet består av skog, berg, strand og marint område med elementer
DetaljerFeltbefaring ble gjennomført av Rune Solvang, Asplan Viak 10.03.2015 og 08.05.2013.
NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Arkitektkontoret Henning Karlsen AS Detaljregulering Sandviklandet Del: Naturfaglige vurderinger og innspill Dato: 08.06.2015 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr:
DetaljerReferansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Gjermshus ** Referanse: Gammelmo Ø. 2017. Naturverdier for lokalitet Gjermshus, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5969)
DetaljerSkjøtselsplan for Ekera, slåttemark i Gjøvik kommune, Oppland fylke.
Østlandet Skjøtselsplan for Ekera, slåttemark i Gjøvik kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Bildet viser bergknaus i øvre del av enga i juli 2011. Bildet er tatt mot øst fra ca.
DetaljerBiologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune
Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2017 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Martin Kjellerup Tougaard i Sweco Norge AS
DetaljerBydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet)
Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) ble 27.10.2010 vedtatt omregulert til kombinert bebyggelse og anlegg - undervisning/ forskning/ kontor, samt
DetaljerNOTAT. Dato: 28.6.2011. Kvalitetskontr:
NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Del: Skrevet av: Kvalitetskontr: Balsfjord kommune Konsekvensvurdering i forbindelse med reguleringsplan for Verdi- og konsekvensvurdering naturmljø/biologisk mangfold Rein
DetaljerRegistrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark
Til: Bever Utvikling AS Fra: Norconsult Dato/Rev: 2015-10-01 Registrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark Det er planlagt å etablere næringspark ved Diseplass
DetaljerKonsekvenser for naturmiljø. Stubbengmoen Lunner kommune, Oppland. Rapport 2013
Konsekvenser for naturmiljø Stubbengmoen Lunner kommune, Oppland Rapport 2013 Innhold INNLEDNING 3 BESKRIVELSE AV OMRÅDET 3 Beliggenhet 3 Naturgrunnlag 4 Tidligere undersøkelser 5 Informasjon fra Lunner
DetaljerArtsrike vegkanter i Voss R A P P O R T
Artsrike vegkanter i Voss R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1981 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Artsrike vegkanter i Voss FORFATTERE: Torbjørg Bjelland & Karoline Eidslott Svinø OPPDRAGSGIVER:
DetaljerKartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak
Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har
DetaljerKalsheimsholmane. Lokalitet nr.: Andre viktige forekomster (fugl) Verdi for biologisk mangfold: Uprioritert (C)
Kalsheimsholmane Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 80104 Naturtype: Andre viktige forekomster (fugl) Verdi for biologisk mangfold: Uprioritert (C) Beskrivelse av lokaliteten Beskrivelse: Kalsheimsholmene
DetaljerLauvhøgda (Vestre Toten) -
Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
DetaljerSkjøtselplan for Almlitrøa nordvest, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke.
Midt-Norge Skjøtselplan for Almlitrøa nordvest, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Oversiktsbilde fra kunstmarkseng Almitrøa nordvest sett fra nordøst mot vest ved UTM 32, 620414,
DetaljerErfaringer fra registreringsarbeid
Erfaringer fra registreringsarbeid Vegetasjonskartlegging Kursuka 2012 Marit Dyrhaug, NLR Helgeland Dagens tema.. Litt om min bakgrunn Kompetansen i NLR hva har vi? - hva kreves? Fokus på Naturtyper i
DetaljerBioFokus-rapport Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Hille Melbye Arkitekter AS kartlagt og oppsummert hvilke biologiske kvaliteter som finnes innenfor planområdet på eiendommene 78/25 og 78/40, Underlandsveien 6 i Asker
DetaljerSpådomsklaven Verdi: 1
Spådomsklaven Verdi: 1 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Seljord Inventør: OGA Kartblad: 1614 III Dato feltreg.: 18.07.08 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Boreonemoral
DetaljerKartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune
Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-7 Ekstrakt BioFokus har undersøkt verdier for biologisk mangfold langs trasé
DetaljerVurdering av tiltak ihht Naturmangfoldloven (nml) 8-12
Vurdering av tiltak ihht Naturmangfoldloven (nml) 8-12 Espehaugen aust, Ytrebygda bydel, gnr 107 bnr 33 m.fl. Bergen kommune 03.10.2017 I alle saker som berører naturmangfold, krever Naturmangfoldloven
DetaljerKartlegging av naturmangfold ved Strandlia ved Fagerstrand i Nesodden kommune
Kartlegging av naturmangfold ved Strandlia ved Fagerstrand i Nesodden kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2013-14 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag har på oppdrag for Haug Landskap AS, foretatt en naturfaglig
DetaljerNaturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand
Naturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand Jon T. Klepsland BioFokus-notat 2013-6 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Norconsult AS gjort en naturfaglig undersøkelse
DetaljerKartlegging av naturmangfold ved Gamle Enebakkvei 20 i Oslo kommune
Kartlegging av naturmangfold ved Gamle Enebakkvei 20 i Oslo kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Røssedal Bygg A/S, co/ Andenæs Eiendom AS, foretatt en naturfaglig
DetaljerKartlegging av naturtyper ved Kalvehue på Sandøya, Porsgrunn kommune Sigve Reiso. BioFokus-notat
Kartlegging av naturtyper ved Kalvehue på Sandøya, Porsgrunn kommune 2016 Sigve Reiso BioFokus-notat 2016-29 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har foretatt kartlegging av naturtyper ved Kalvehue på Sandøya
DetaljerSkjøtselsplan for verdifull slåttemark
Skjøtselsplan for verdifull slåttemark A. Generell del (fra Handlingsplan for slåttemark, Svalheim 2010, Bioforsk) Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt
DetaljerBiologiske undersøkelser av Harpetjønn, Notodden. Registreringer i forbindelse med flomtiltak.
Biologiske undersøkelser av Harpetjønn, Notodden. Registreringer i forbindelse med flomtiltak. Sigve Reiso BioFokus-notat 2012-4 Ekstrakt På oppdrag av Notodden kommune har BioFokus foretatt kartlegging
DetaljerNOTAT. Verdivurdering av naturmiljø. Detaljregulering, Strømsheia. Kristiansand kommune. Bakgrunn. Metode. Kilder og kunnskapsgrunnlag
NOTAT Verdivurdering av naturmiljø Detaljregulering, Strømsheia. Kristiansand kommune. Prosjektnr. 8110311 Utarbeidet av: Ingunn Løvdal, Rambøll Arendal. Dato: 23.11.2012 Bakgrunn Strømsheia er et prioritert
DetaljerMannsbergi og Torolmen Nord hyttefelt Vegetasjonskartlegging
Nils Eirik Moen Vegetasjonskartlegging 2014-02-17 Oppdragsnr. 5133196 1 1.9.13 Vegetasjonskartlegging Torolmen Nord og Mannsbergi, Øvre Årdal kommune TI og EHR Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll
DetaljerKartlegging av naturmangfold langs Vestbyveien i Frogn kommune i forbindelse med planlagt ledningsanlegg
Kartlegging av naturmangfold langs Vestbyveien i Frogn kommune i forbindelse med planlagt ledningsanlegg Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2014-13 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Haveråsen Vann- og Avløpslag
DetaljerSkjøtselplan for Hauklia øvre slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke.
Skjøtselplan for Hauklia øvre slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Figur 1. Rikt insektsliv på slåttemarka Hauklia øvre. Foto: Steinar Vatne, 14.07.2014 FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Økolog
DetaljerASK SENTRUM KARTLEGGING AV NATURTYPER I
ASK SENTRUM KARTLEGGING AV NATURTYPER I FORBINDELSE MED OMRÅDEREGULERINGSPLAN Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 03.06.2016. Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig:
Detaljer