Skjøtselplan for Almlitrøa nordvest, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Transkript

1 Midt-Norge Skjøtselplan for Almlitrøa nordvest, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Oversiktsbilde fra kunstmarkseng Almitrøa nordvest sett fra nordøst mot vest ved UTM 32, , (foto: Ulrike Hanssen, ). FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Miljøfaglig Utredning AS PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Ulrike Hanssen OPPDRAGSGIVER: Stjørdal kommune LITTERATURREFERANSE (for skjøtselsplanen): Hanssen, U Skjøtselsplan for Almitrøa nordvest, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Miljøfaglig Utredning notat 2012:34.

2 Innhold

3 A. Generell del Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått, men myrslåtten opphørte i stor grad alt for lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Slåttemarksutforminger Midt-Norge Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Midt-Norge og dermed gir denne regionen et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. I Midt-Norge finnes utforminger av dunhavreeng på kysten med arter som blåstarr, vill-lin, ormetunge og marianøkleblom. Artsrike slåttemarker med bl.a. marinøkkel og rødflangre er registrert på Allmenningsværet i Roan, Sør-Trøndelag. Eksempel på artsrik dunhavreeng er registrert også i Oppdal kommune på Åmotsdalen gård og på Halsen. Også Kleivgardene-Sliper-Detli i Oppdal har meget artsrik slåttemark med kalk- og varmekrevende arter. I Lierne i Nord-Trøndelag på Kvelia finnes boreale slåttemarker (flekkgrisøreeng) med lang kontinuitet, som fortsatt er i god hevd. Og på Storlia i Leksvik kommune finnes hevdede enger av ulike typer som frisk fattigeng, frisk til tørr middels baserik eng og vekselfuktig, baserik eng, med vill-lin, nattfiol, storblåfjær, bakkesøte, vårmarihand, bergskrinneblom, vårskrinneblom og stortveblad. Velhevda skogstorkenebb-ballblomslåttemarker finnes i Sølendet naturreservat, i Røros kommune, Sør-Trøndelag.

4 Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes/ev.hesjes før det fjernes. Bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Enkelte steder har engene i tillegg vært beitet, enten vår eller høst eller begge deler. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått, men er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må vente seg noe manuell etterrydding. Der en har tidligblomstrende arter som til eksempel søstermarihånd er det særlig viktig at en unngår vårbeite. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes.

5 Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder.ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider:

6 B. Spesiell del: (se veiledning til tabellen nederst i dokumentet) SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Almlitrøa nordvest ID i Naturbase *Registrert i felt av: Ulrike Hanssen *Kommune Stjørdal Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Hanssen, U. & Flynn, K Rønning, G. & Bratli, H Hovednaturtype (det dreier seg ikke om prioritert naturtype etter DNhåndbok13): kunstmark som blir slått, ca. 50% andel (antatt noe gjødslet tidligere) Tilleggsnaturtyper (det dreier seg ikke om prioritert naturtype etter DNhåndbok13): 50% av lokaliteten hevdes med kombinasjon av slått og ekstensiv sauebeite; ca. 15 % av dette delområde har beitemarkspreg; bekkeløp ca 3%; *Områdenr. *Dato: Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: Utforminger: D0104, frisk fattigeng - 80 % andel D0112, våt/fuktig, middels næringsrik eng - 16 % andel A0505, åpen intermediær og rikmyr i lavlandet 2 % andel I tillegg forekommer ca. 2% sig-vegetasjon (vegetasjonstype N3 etter Fremstad) *Verdi (A, B, C): slåtteenga ble ikke registrert som verdifull naturtype ved revisjon i 2011; den har ingen naturtypeverdi per i dag, men den har god potensial til økt naturtypeverdi ved oppfølging av skjøtselsplanen Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Bilder som vedlegg Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m x God x Slått x Torvtekt m Svak Beite x Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving frisk fattigeng, G4b våt/fuktig, middels næringsrik eng, G12 sig-vegetasjon - 2 % andel, N3 middelsrik fastmattemyr, M2 *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Skjøtselsplanen er utarbeidet av Ulrike Hanssen den 16.november 2012, i første rekke basert på eget feltarbeid 16. juni Arbeidet er gjort på oppdrag for Stjørdal kommune i forbindelse med utarbeiding av skjøtselsplaner for utvalgte slåtteenger i Nord-Trøndelag i Lokaliteten ble tidligere registrert som naturtypelokalitet i 2001 og ble kartlagt i 2004 av Gunhild Rønning og Harald Bratli. Ved kvalitetssikringen av slåttemarker i 2011 (Hanssen 2011) ble lokaliteten vurdert til å ikke tilfredsstiller verdikravene til prioritert naturtype etter DN-Håndbok 13 lenger, og gikk foreløpig ut av systemet som naturtypelokalitet. Denne skjøtselsplanen er utarbeidet med målsetning om å øke verdien til denne slåttemarka igjen og samtidig å utvide arealet for en fremtidig naturtypelokalitet. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Enga ligger ca. 3 km nordøst for Ådal, nordøst for Almitrøa, i en sørøst-vendt li med svakt helning. Den grenser til skog i nord, til en liten bekk med skog bak i øst, til beitemark i vest og til gjødslet slåttemark i sørøst. Det går et gjerde gjennom lokaliteten fra nordøst til sørvest. Det skiller slåttearealet i sørøst fra arealet som også blir brukt som sauebeite nordvest for gjerdet. I vestre del er det en bekk og kildesig som danner et fuktig miljø med noe innslag av torv. Det er rester av en gammel husmannsplass ved et eldre seljetre sør for dagens gjerde. Berggrunnen består av grønnstein og grønnskifer med lag av kvartskeratorfyr. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Lokaliteten er en noe gjødslet slåttemark som tidligere var registrert som naturtypelokalitet etter DN-Håndbok 13. Ved kvalitetssikringen under revisjonen i 2011 oppfylte den ikke lenger kriteriene for naturtypen slåttemark og ble derfor foreløpig tatt ut av systemet. Likevel har denne enga potensiale til verdiøkning, bl.a. ved å få et større antall og dekning av naturengarter som er typiske for gamle ugjødslete slåtteenger. Per i dag finnes det her vegetasjon som er mer preget av ekstensiv sauebeiting. Det er fremfor alt grasarter som dominerer på enga i dag, mens andelen av urter er relativ liten. Etter Fremstad (1997) finnes her vegetasjonstypene frisk fattigeng (G4b, ca. 80 % andel), våt/fuktig, middels næringsrik eng (G12, ca. 16 % andel), sig-vegetasjon (N3, ca. 2 % andel) og middelsrik fastmattemyr (M2, 2 % andel).

7 ARTSMANGFOLD: Den østre delen er noe bedre drenert og samtidig fattigere enn vestre delen, som har en del fuktengarter og også innslag av rikmyrsarter. Det forekommer også hjertegras på slåtteenga. Her vokser flere naturengarter, dvs. arter som finnes i all hovedsak på kulturmark med mangeårig tradisjonell skjøtsel uten eller med bare lite gjødsling. Naturengartene som forekommer her er gulaks, finnskjegg, hvitmaure, jonsokkoll, hvitveis, tveskjeggveronika, tepperot og harerug. Men her finnes også innslag av heller nitrofile arter, dvs. arter som er nitrogenkrevende. Blant disse ble her registrert stornesle, engsyre, engsoleie, løvetannarter og bringebær. På enga vokser i tillegg vanlige engarter som engkvein, rødsvingel, sølvbunke, skogstorkenebb, kornstarr, bladsveve, engfrytle fjellfiol, flekkmarihånd, snauveronika, og hvitbladtistel og firkantperikum. Ved fuktisigene med innslag av myrvegetasjon vokser bredull og langs bekken også sumphaukskjegg, bekkeblom, enghumleblom og rød jonsokkblom. Det ble også observert innslag av tyrihjelm mot skogkanten. I tillegg finnes spesielt i nordøst en del mindre næringskrevende skogsarter som røsslyng, blåbær, småsyre, maiblom, engfiol, og hengeving. Det ble tidligere funnet nattfiol, engstarr, småengkall, blåknapp, prestekrage og gulstarr (Rønning, G. & Bratli, H. 2004) som ikke ble registrert i Det kan ikke utelukkes at artene forekommer her fremdeles, men at de ikke ble registrert pga. sent årstid ved feltbefaring, og/ eller at plantene har blitt nedbeitet av sauene. Av treslag finnes her bjørk, gråor og gran. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Dette er en slåtteeng som ble dyrket opp i Frem til 1972 ble den ekstensiv beitet av hest og ku, og slått med hesteslåmaskin. Den ble da gjødslet litt med fast husdyrgjødsel, noe som stedvis fremdeles påvirker artssammensetningen. Bremseth overtok gården i Enga er ikke lenger gjødslet etter dette tidspunktet. Den har blitt slått en gang i året med tohjulstraktor. Tidspunktet for slåtten i området nord for gjerdet pleier å være mellom 20. juli og begynnelsen av august. I 2011 ble enga ikke slått pga. av uegnete værforhold. Dette området brukes også som et ekstensiv beiteområde for sau som går her mest om høsten. Det dreier seg om den gamle rasen grå trønder, som har vært i fare for å dø ut. Slåttetidspunktet for området sør for gjerdet er noe usikker. FREMMEDE ARTER: Ingen observert. KULTURMINNER: Det er en murrester til en nedfallen husmannsplass inntil et stort seljetre ved sørvestkanten til avgrenset slåttemark. SKJØTSEL OG HENSYN Skjøtsel med sen årlig slått bør fortsette fremover. Et sent slåttetidspunktet slik det er per i dag, dvs. mellom slutten av juli og begynnelsen av august, er positivt for vegetasjonen. Generelt bør slåtten foregå etter 10. juli, men lokalt tradisjonelt slåttetidspunkt er det aller beste. Det er svært viktig å fortsette med fjerningen av slåttematerialet, og dette helst etter et par dagers bakketørking. Arealstørrelsen bør ikke minkes for eksempel ved gradvis gjengroing. Dette skal unngås ved å forhindre videre invadering av busker og trær. Dette gjelder både i skogkantene, men ikke minst også oppslag og spredte trær på selve engflata. Disse ville etterhvert skygge ut lyskrevende engarter. Derfor bør alle grantrær og oppslag av småbusker, samt flertallet av løvtrærne fjernes fra slåtteenga. Det er videre viktig å hindre økende oppslag av blåbærlyng- og røsslyng på engas nordøstlige del ved å inkludere den i slåtten. Dvs. dette lyngområdet bør kuttes jevnt og godt ned til ca. ankelhøyde (som resten av enga). Det er viktig at det ikke tilføres gjødsel på slåtteflata. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten er kun i begrenset grad del av et helhetlig landskap, fordi den ligger i et landskap med mye skog og kulturlandskap hvor de fleste av slåttemarkene med lignende verdier har forsvunnet. Slåtteengene i umiddelbar omegn har blitt til gjødslete og mer intensivt drevne kunstenger med fattigere artssamfunn. VERDIBEGRUNNELSE: Enga har et relativt stor artsmangfold, men andelen av naturengarter (som tåler ingen eller svært lite gjødsel) er liten. Arealstørrelsen etter foreslått utvidelse fører til at enga blir middels stor. Det er positiv at enga ikke har blitt tilført større mengder gjødsel. Lokaliteten har derfor en god sjanse til å få en verdiøkning og bli fanget opp igjen som prioritert naturtype etter DN-Håndbok 13 over tid. Dette ikke minst av hensyn til at lite eller ikke gjødslete slåttemarker har blitt sjeldne. Slike slåtteenger er derfor en utvalgt naturtype etter Naturmangfoldloven (NML 3) og er rødlistet (EN sterk truet) etter Norsk rødliste for naturtyper Per i dag oppfyller enga ennå ikke kravene til å bli fanget opp av systemet og fremstår som lokalitet uten særlig verdi etter DN-håndbok 13. SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTM SONE 32W, , UTFORMET AV: ULRIKE HANSSEN Gnr/bnr. 318/3 AREAL (nåværende): Ca. 4 daa FIRMA: MILJØFAGLIG UTREDNING AS AREAL etter evt.restaurering: Ca 9 daa Del av verneområde? nei

8 MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Det avgrensete området skal brukes som slåtteeng uten gjødsling og med ekstensiv etterbeite av sau om høsten. Antall naturengarter skal økes her spesielt andelen av urter knyttet til natureng. Et gjerde bør skille slåttearealet fra beitemarka som sauene bruker om sommeren. Konkrete delmål: Det er ønskelig å fjerne innslaget av blåbærlyng og røsslyng i nordøst for å hindre at lyng sprer seg videre utover og for å skape ei større, sammenhengende slåttemark. Området sørøst for dagens gjerde bør inkluderes i skjøtselen. Det bør opprettholdes en åpen kantsone mot skogen i nordvest og nordøst ved hjelp av jevnlig rydding av oppslag av busker og trær. Dette vil bidra til å forhindre en gradvis gjengroing av slåtteenga og fører samtidig til en mer lysåpen kantsone. Bekkeløpet skal holdes lysåpent ved å fjerne etablerte busker og trær etter behov. Slåtten bør helst fortas helt inntil bekkekanten så langt det lar seg gjøre. Ev. spesifikke mål for delområde(r): Delområde 1: For å skille fremtidig slåtteareal i øst fra sauebeitet i vest bør det settes opp et gjerde. Det skal gå langs skogkanten i nordvest og langs kanten til avgrenset slåtteareal i sørvest og knyttes til eksisterende gjerder i nordøst og sør (om ønskelig, dvs, hvis det vil gjøre slåttearbeidet og fjerning av høy enklere, kan det lange gjerdet i sørøst også fjernes). I sørvestre del av delområdet er det spredt med unge trær, som bør tynnes ut for å forebygge for mye skyggedannelse. All gran bør fjernes, mens noen av løvtrærne kan forbli stående om ønskelig. Delområde 2: Det avgrensete arealet sør for eksisterende gjerde skal inkluderes i skjøtselen. Unntatt selve bekkeløpet skal dette området også slås sent en gang årlig med fjerning av graset og uten tilførsel av gjødsel. Delområde 3: Oppslag skal fjernes ved jevnlig rydding. Delområde 4: Grana skal fjernes og bjørketrærne skal tynnes ut for å hindre økende utskygging over tid (det forholdsvis gamle seljetreet rett utenfor avgrensningen skal stå). Oppslaget av gråor i nordøst skal ryddes helt vekk for å inkludere arealet i slåtten. Delområdet 5 (utenfor fremtidig inngjerdet slåtteareal): Rett utenfor avgrenset slåttearealet er det treholt som bør helst tynnes ut. Det ville være positivt, ikke minst for å øke beitearealet, hvis de fleste grantrærne og mer enn halvparten til løvtrærne fjernes. Delområdet 6 (utenfor fremtidig inngjerdet slåtteareal): Langs kanten utenfor avgrenset slåtteareal er det tett gjengrodd med unge løvtrær. For å øke lysinnstråling på slåttearealet og øke beitearealet til sauene, ville det være positivt å rydde denne delen for kratt. Tilstandsmål arter: Andelen naturengarter skal økes ved sen slått, fjerning av slåttematerialet etter et par dagers bakketørking, og ingen tilførsel av gjødsel. Dette skal sikre en urterik slåtteengvegetasjon og også øke potensial for beitemarksopp. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Gjengroing med skogsarter i kantsonen skal hindres med slått helt inntil skogkanten og jevnlig rydding av busker og kratt.

9 FORSLAG TIL AKTUELLE TILTAK: Generelle tiltak: Årlig slått av hele slåttemarksarealet etter 10. juli samt fjerning av høyet. Det skal brukes lett redskap som for eksempel tohjuls slåmaskin eller ljå. Skogkanten skal inkluderes i slåtten. Det er viktig at også områdene med blåbær og røsslyng i nord inkluderes i slåtten. Graset bør bakketørkes før det fjernes, dvs. at det bør bli liggende på bakken i det minste et par dager etter slåtten. Dette vil føre til ferdigmodning av frø for noen arter, men fremfor alt til at mer frø faller ned på bakken, slik at de blir liggende igjen når høyet fjernes. Noe etterbeite med sau er positivt, mens det skal ikke tilføres gjødsel. Prioritering (år) Ant daa og kostnad/ daa Ca. 9,05 daa (9050m2) Kontroll: (Dato) Slått (middels tung) Raking, vending med tohjuling Lessing og bortkjøring med lastebil og henger Kr. 2036,25 Kr Kr August 2013 Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Gjerde settes i nordvest langs skogkanten og i sørvest langs beitemarka (forslag: som permanent gjerde, dvs. plankegjerde (100kr/lm) pluss nettinggjerde med topptråd (50kr/lm)) gjerde: Ca. 170m (150kr/lm) =25500 kr August 2013 Fjerning av kratt på delområde 3 (ca. 210m2) Rydding av høystauder på delområde 4 (ca. 200m2) (inntil 500kr/ daa) kr Fjerning av blåbærplantene og røsslyng i nord (de bør kuttes så nær bakken som mulig for å få svekket plantene og for å få etablert andre engplanter over tid) (ca. 100m2) kr kr August 2013 Fjerning av oppslag på delområde 4 (100 m2) Uttynning av trær på delområde 4 (ca. 80 m2) (inntil 1200kr/daa) kr Fjerning/ uttynning av trær på delområde 1 (ca. 150 m2) kr Uttynning av treholtene på delområde 5 (utenfor slåttearealet) (ca. 200 m2) kr Fjerning av skogskratt på delområde 6 (utenfor slåttearealet) (ca. 760 m2) kr kr. 912 August 2014 Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle: Bekkeløpet bør forbli forholdsvis lysåpent, dvs. trær og busker tynnes ut etter behov (ca. 100m2) (inntil 500kr/da) kr August 2014

10 UTSTYRSBEHOV: Tohjuls slåmaskin, ljå, ev. krattrydder, river for raking og vending, ATV og henger for lessing og bortkjøring, ryddesag og motorsag for fjerning av oppslag og trær OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen, 4 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Skjøtselsavtale parter: Søkt til: Tildelt fra: ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Grunneier: Eilif Bremseth Forradal 5720 Hegra tlf Forslag til prioritering av delområdene ved trinnvis gjennomføring av restaureringstiltak Oppfølgingen av de anbefalte skjøtselstiltakene er noe usikker. Nedenfor vises derfor en anbefalt rekkefølge om bare deler av restaureringstiltakene kan gjennomføres i fremtida. I parentesene står en kort sammenfatning av de viktigste tiltakene. Nummerering til nevnte delområder følger Mål/ Ev. spesifikke mål for delområde(r) (ovenfor), og vises på ortofoto nedenfor. 1. delområdet 1 (slått med etterbeite av sau, ingen gjødsling, fjerning av trær) 2. delområdet 2 (slått, ingen gjødsling, rydding av oppslag) 3. delområdet 4 (trær og oppslag ryddes, inkluderes i slåtten 4. delområdet 5 (trærne tynnes ut noe) 5. delområdet 3 (kratt ryddes, området slås helt inntil kanten) 6. delområdet 6 (oppslag på engflata og langs skogkanten ryddes) Kilder Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte Hanssen, U. & Flynn, K Kvalitetssikring av slåttemark i Nord-Trøndelag i Miljøfaglig Utredning rapport Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Rønning, G. & Bratli, H Biologisk mangfold i Stjørdal kommune. NIJOS rapport 09/04: 98 s Nettsider: (Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven)

11 Ortofoto/kart Bilder

12 Figur 2: Oversiktsbilde fra nordøst mot vest, tatt ca. ved UTM32, øst , nord (Foto: Ulrike Hanssen, ). Figur 3: Bildet ble tatt ca. ved UTM32, øst , nord viser vestre del av slåtteenga (Foto: Ulrike Hanssen, ).

13 Figur 4: Oppslag av granbusker på vestre del ca. ved UTM32, øst , nord (Foto: Ulrike Hanssen, ). Figur 5: Et gjerde skiller området med ekstensiv sauebeite (1) i nord fra slåttearealet/ brakkleggingsarealet i sør (2), Bildet ble tatt ca. ved UTM32, øst , nord mot nordvest (Foto: Ulrike Hanssen, ).

14 Figur 6: Bildet ble tatt vest for seljetreet ca. ved UTM32, øst , nord som står sørvest for det avgrensete arealet som omfattes av skjøtselsplanen (Foto: Ulrike Hanssen, ). Figur 7: Bildet ble tatt i midten av delområdet 2 ca. ved UTM32, øst , nord mot nordvest (Foto: Ulrike Hanssen, ).

15 Figur 8: Bekkeløpet i delområde 4. Bildet ble tatt ca. ved UTM32, øst , nord mot nordøst (Foto: Ulrike Hanssen, ). Figur 9: Parti med mye blåbærlyng i nordøst. Bildet ble tatt ca. ved UTM32, øst , nord mot nordvest (Foto: Ulrike Hanssen, ).

16 Figur 10: Gråoroppslag og unge trær av bjørk og gran på delområde 4. Bildet ble tatt ca. ved UTM32, øst , nord mot vest (Foto: Ulrike Hanssen, ). Figur 11: Bildet ble tatt ca. ved UTM32, øst , nord mot nord og viser ung skog på delområde 6 (Foto: Ulrike Hanssen, ).

17 Figur 12: Eksisterende plankegjerde i nordøst ved UTM32, øst , nord mot nordøst (Foto: Ulrike Hanssen, ). Artsliste naturengarter: gulaks hvitmaure finnskjegg jonsokkoll harerug tveskjeggveronika hvitveis tepperot engarter: engfiol fjellfiol karve tyrihjelm myrfiol flekkmarihånd hvitbladtistel rød jonsokblom engfrytle sølvbunke engsyre engsoleie marikåpe sp. løvetann sp.

18 firkantperikum snauveronika bladsveve skogstorkenebb stornesle (ved seljetreet) bringebær ryllik røsslyng blåbær maiblom skogstjerneblom I fuktsigene og sør for gjerdet langs bekken: sumphaukeskjegg mjødurt hengeving breiull bekkeblom enghumleblom treslag: bjørk, gran, selje, gråor, vier-arter, rogn, osp

19 Vedlegg Jeg fikk også anbefalt å se på et område som ligger nær gården (se fig. 13) og som grunneieren pleier å slå hvert år med ljå. Mitt første inntrykk var at artssammensetningen ikke gir grunnlag til å definere området som slåtteeng eller naturbeitemark etter DN-håndbok 13. Likevel er dette et område som bør sjekkes nøyere i fremtida. Figur 13: Kartutsnittet med et område ved driftsvegen nordvest for gården (grovt avgrenset med stiplet rød strek) som bør sjekkes for forekomster av naturengarter. Arealet blir delvis slås med ljå.

20 Figur 14: Eilif Bremseth driver med ljåslått på området nordvest for gården (se fig 13, ovenfor). Foto: Mette Wanvik,