6,'&C):;;42'()#V41&I)

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I)"

Niklas Hansen
8 år siden
Visninger:

1 6,'&C):;;42'()#V41&I) >R"-8S8CSBXb"9]8<<L-./012#3/.34'& F()*+ d<8s`d"b9yae]8s9c8"<rxl:01&7;#&#/6<#&=57 G*5,%)HII nedre del av lokaliteten er det slåttemark med spredte epletrær i en gammel hage. I øvre del vokser enghaukeskjegg (VU), mens stortveblad står spredt i denne delen av slåtteenga. Bildet er tatt fra UTM 32V , G>%'%L:01&7;#&#/6 <#&=57F((GWG()*(G *+O

7357 <R]]a"8]4""a>a"8S9aN2%&=@01'=5/=$/#757QL<#&=57F:G;G()*+G9@01'=5/=$/#72%&8AK76&K6=/I', '5A#&@.<K775&@%AAK75FB$$/#762?/@5G-./012#3/.34'&567.

2 SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Amundrud *Kommune Lunner *Områdenr ID i Naturbase BN *Registrert i felt av: Bjørn Harald Larsen *Dato: Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Tor Erik Brandrud ca , se bla. Brandrud & Bendiksen (2005) Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: *Hovednaturtype: Slåttemark Utforminger: Lågurtslåtteeng, kalkslåtteeng Tilleggsnaturtyper: *Verdi (A, B, C): A Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) En rekke soppfunn er belagt ved Naturhistorisk Museum på Tøyen, UiO. Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God X Slått X Torvtekt Dunhavre-eng (G7b), enghavre-eng (G6) m Svak Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Beskrivelsen og skjøtselsplanen er utarbeidet av Bjørn Harald Larsen den 1. februar Den er basert på eget feltarbeid , og beskrivelse gitt av Brandrud & Bendiksen (2005). Tor Erik Brandrud har fulgt opp lokaliteten fra ca (Naturbase). BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger øst for Harpetjernet og Brattlia i Søndre Oppdalen og utgjøres av en gammel, intakt husmannsplass med enger, hagemark og noe tilliggende utmark, ca moh. I dag er det to fritidseiendommer som til sammen utgjør lokaliteten. Lokaliteten er omgitt av rik hagemark (bjørkehage med en gammel selje, rogn og hegg) og blandingsskog. Området er bratt og vestvendt, med ordoviciske skifer-bergarter (hornfels). Det er mye grunnlendte skråninger, en del forvitringsjord, og i nordvest er det enkelte berghamre med ustabil skredjord (skifergrus) under. Engene er hovedsakelig veldrenerte til friske, med mindre partier med fuktig jord. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Flere gamle slåtteteiger som henger sammen over eiendomsgrenser. Engene hevdes nå med en kombinasjon av vanlig plenslått og slått med tohjuling. Utforming er hovedsakelig lågurtslåtteeng med dunhavre-dunkjempe-eng (G7b), samt mindre arealer med kalkslåtteeng og vegetasjonstype tørr, baserik eng av enghavre-type (G6) (bla. på haugen med 135 flaggstang på den nedre eiendommen). Etter NiN-systemet er det mosaikk av lågurt-kulturmarkseng (T4-3) og kulturmarkskalkeng (T4-4). Den nederste delen er en gammel hage med spredte epletrær.

3 ARTSMANGFOLD: Artsrike tørrenger, med en knaus med flaggstang på den nedre eiendommen som en liten hotspotlokalitet. Her er det bra med brudespore, samt stortveblad, krattsoleie, bergmynte, bakketimian, fagerknoppurt, dunhavre, vill-lin, storblåfjær, knollerteknapp, engknoppurt, ballblom, enghumleblom, marianøkleblom, hjertegras, enghavre, hvitbladtistel, enghaukeskjegg (VU), hvitmaure, hengeaks og skogkløver. Enghaukeskjegg er tallrik også i nordre del av den nederste slåtteteigen (med epletrærne), hvor det også står en del stortveblad. Ved den øverste hytta er det kortvokst og artsrik eng med bla. vill-lin og brudespore (1 ind.). Brandrud & Bendiksen (2005) har undersøkt fungaen av beitemarksopp over lang tid, og registrert følgende rødlistearter: grønn rødspore (NT), fiolett rødspore (NT), tyrkerrødspore (NT), brun engvokssopp (VU), musserongvokssopp (NT), bitter vokssopp (NT), rosa rødspore (EN) (ett av fire belagte norske funn) og kobbertunge (VU). BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Amund sølvsmed, som drev husmannsplassen fram til ca. 1900, hadde husdyr (visstnok ei ku på slutten), og hagemarka var sannsynligvis den gang en åpen hamnehage med mye lauvingstrær. En del av disse er intakte i dag. Hagemarka har grodd en del igjen siden, men har vært holdt delvis åpen, bl.a. ved at grana systematisk har vært tatt ut. Slåtteenga ble tidligere hevdet med ljåslått én gang i året, noen ganger blir det brent på våren. Hevden ser nå ut til å være en kombinasjon av plenslått et par-tre ganger for året nærmest husene og slått med tohjuls slåmaskin en gang for året på det resterende arealet. Dette er en ideell skjøtsel for området. Engene må ikke gjødsles, og graset må fjernes etter slått. FREMMEDE ARTER: Ikke registrert innenfor selve lokaliteten, med unntak av hundegras. KULTURMINNER: Ikke registrert. SKJØTSEL OG HENSYN Det ideelle for lokaliteten er at engene slås på ettersommeren, og at graset fjernes etter slåtten. Det må ikke tilføres gjødsel. Engene nærmest husene er utsatt for mer tråkk og slitasje, og dermed bedre tilpasset oftere slått, og det er derfor ikke problematisk at disse slås oftere og med vanlig motorklipper. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Fortsatt finnes noen naturbeitemarker og gamle slåtteenger spredt i Søndre Oppdalen, og lokaliteten kan derfor sies å være en del av et helhetlig kulturlandskap. VERDIBEGRUNNELSE: Slåttemark (utvalgt og sterkt truet naturtype) med forekomst av en rekke rødlistearter (deriblant en sterkt truet og tre sårbare arter) og kravfulle kulturmarksarter. God hevd og forholdsvis stort areal underbygger ytterligere at dette er en meget verdifull lokalitet med verdi svært viktig. SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: Bjørn Harald Larsen FIRMA: Miljøfaglig Utredning AS UTM Gnr/bnr. AREAL (nåværende): AREAL etter evt. restaurering: Del av verneområde? 32V , /12, 63/ m m 2 Nei MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten skal ha god hevd, og hele det kartlagte arealet skal slås og holdes åpnet. Konkrete delmål: Enga slås med tohjuls slåmaskin på ettersommeren, og graset fjernes etter å ha ligget noen dager og tørket på bakken. Det tilføres ikke gjødsel. Ev. spesifikke mål for delområde(r): Områdene nærmest husene slås noe oftere med vanlig graslipper. Tilstandsmål arter: Karplantefloraen skal inneholde flere store delpopulasjoner av rødlistearten enghaukeskjegg, samt de kravfulle artene brudespore, stortveblad, hjertegras, krattsoleie, vill-lin og bakketimian. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Arealet skal opprettholdes åpent og uten andre fremmede arter enn hundegras. 136

marianøkleblom, hjertegras, enghavre, hvitbladtistel, enghaukeskjegg (VU), hvitmaure, hengeaks og skogkløver.

4 Aktuelle tiltak: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Slått på seinsommeren med tohjuls slåmaskin på det meste av arealet. Graset fjernes etter å ha ligget på bakken og tørket noen dager. Arealene nærmest husene slås oftere med vanlig grasklipper. Årlig tiltak Tidsbruk: ca. 8 t Sept Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle: Rydde lauvoppslag og rosebusker Årlig tiltak Tidsbruk: ca. 2 t Sept UTSTYRSBEHOV: Tohjuls slåmaskin OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Både karplanteflora og beitemarksopp er meget godt dokumentert fra lokaliteten, og det er derfor ikke behov for registreringer utover det som er vanlig ved overvåking og kontroll. Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Søkt til: Tildelt fra: Skjøtselsavtale parter: ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Grunneier i samarbeid med kommunen. Kilder Brandrud, T. E. & Bendiksen, E Naturtypekartlegging i Lunner kommune. Med vekt på kulturlandskap, ferskvann og myr. Rapport. 210 s. 137

2014 Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle: Rydde lauvoppslag og rosebusker Årlig tiltak Tidsbruk: ca. 2 t Sept.

5 Ortofoto/kart Figur 2. Ortofoto med lokaliteten Amundrud inntegnet. Bilder Figur 3. Dunkjempe-dunhavre-eng (G7b) er dominerende vegetasjonstype i slåttemarka. Foto: Bjørn Harald Larsen,

6 Figur 4. Ved flaggstanga på knausen vest for den nederste hytta er det lågvokst og artsrik tørreng av enghavre-type (meget baserik). Foto: Bjørn Harald Larsen, Figur 5. Enghaukeskjegg (VU) stod i blomst ved befaringen og var tallrik i nedre del særlig. Foto: Bjørn Harald Larsen,

7 Figur 6. Brudespore ble funnet ganske rikelig på knausen med flaggstanga ved de nederste hytta. Foto: Bjørn Harald Larsen, Artsliste Karplanter: Brudespore, stortveblad, krattsoleie (DD), bergmynte, bakketimian, fagerknoppurt, dunhavre, vill-lin, storblåfjær, knollerteknapp, engknoppurt, marianøkleblom, hjertegras, enghavre, hvitbladtistel, enghaukeskjegg (VU), hvitmaure, hengeaks, skogkløver, fuglevikke, gulaks, rødknapp, prestekrage, harerug, fløyelsmarikåpe, skogstorkenebb, ballblom, tepperot, teiebær, enghumleblom, hvitmaure, engfrytle, jonsokkoll, legevintergrønn Sopp: Grønn rødspore (NT), fiolett rødspore (NT), tyrkerrødspore (NT), brun engvokssopp (VU), musserongvokssopp (NT), bitter vokssopp (NT), rosa rødspore (EN), kobbertunge (VU) samt flere vanlige arter som ikke nevnes spesielt av Brandrud & Bendiksen (2005) 140

enghavre, hvitbladtistel, enghaukeskjegg (VU), hvitmaure, hengeaks, skogkløver, fuglevikke, gulaks, rødknapp, prestekrage, harerug, fløyelsmarikåpe, skogstorkenebb, ballblom, tepperot, teiebær,

Like dokumenter

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8