'&C):;;42'()#V41&I)

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "'&C):;;42'()#V41&I)"

Edvard Davidsen
6 år siden
Visninger:

?1-$"+&4;42')#.%)O&44&%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.66,M '&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R<[a2&#/%@#/.

7389F()*+ d<8s`d"b9yae]8s9c8"<rxl:01&7;#&#/6<#&=57 Bdd["8X9XRCa"L>?/@5=A#7757.B$$/#76FA./01H5&7#H65/.

<K775&@%AAK75FB$$/#762?/@5G-./012#3/.34'&567.

1 '&C):;;42'()#V41&I) >R"-8S8CSBXb"9]8<<L-./012#3/.34'& F()*+ d<8s`d"b9yae]8s9c8"<rxl:01&7;#&#/6<#&=57 G*5,%)HIDe øvre delene av enga er mest verdifull, og her er det skogstorkenebb-ballblom-eng med et svært sparsomt innslag av engahukeskjegg (VU) i kanten. Bildet er tatt fra UTM 32V , G>%'%L:01&7;#&#/6<#&=57F((GWG()*(G *O*

2 SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Hellerud *Kommune Lunner *Områdenr ID i Naturbase *Registrert i felt av: Bjørn Harald Larsen *Dato: Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: *Hovednaturtype: Slåttemark Utforminger: Lågurtslåttefukteng, lågurtslåtteeng, Tilleggsnaturtyper: *Verdi (A, B, C): B Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God X Slått X Torvtekt Skogstorkenebb-ballblom-eng (G13), dunkjempe-dunhavreutforming av frisk/tørr, middels baserik eng (G7b), gulaksengkvein-eng (G4a) m Svak Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Beskrivelsen og skjøtselsplanen er utarbeidet av Bjørn Harald Larsen den 1. februar 2013, basert på eget feltarbeid Det foreligger ingen naturtype- eller artsregistreringer fra tidligere knyttet til lokaliteten. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger sørøst for Harpetjernet i Søndre Oppdalen og består av den øvre delen av ei gammel slåtteeng på bruket Hellerud, ca. 440 moh. Den er skarpt avgrenset mot gammel beitemark i øst og ospeblandet granskog mot sør, mens den er diffust og noe unøyaktig avgrenset mot gjødslet eng i vest og en bratt skråning uten hevd mot nord. Området ligger i ei slak sørvestvendt li med leirskifer, kalkstein og knollet kalk (hornfels nær dypbergarter, noe som kan være tilfelle her). Enga er hovedsakelig veldrenert til frisk. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER En gammel slåttemark som i en periode ble brukt til beite. Den slås nå av og til, ikke hvert år. Utforming er mosaikk av lågurtslåttefukteng og lågurtslåtteeng med fragmentarisk utviklet dunhavre-dunkjempe-eng (G7b) og godt utviklet skogstorkenebb-ballblom-eng (G13), samt noe gulaks-eng (G4a) i kanten mot øst. Etter NiN-systemet er det mosaikk av lågurt-kulturmarkseng (T4-3) og lågurt-kulturmarksfukteng (T4-7). Egentlig er det snakk om friske høgstaude-enger på det meste av arealet, 142 en type som ikke fanges godt opp verken av utformingene i DNhåndboka eller NiN.

3 ARTSMANGFOLD: Middels artsrike friske til tørre enger med sparsomt innslag av enghaukeskjegg (VU). Arten forekommer så vidt inne på slåttemarksarealet, men er vanligere i den nordvendte skråningen ned mot vegen inn til Mørkomdalen. For øvrig finnes flekkgrisøre, gulflatbelg, teiebær, skogstorkenebb, knollerteknapp, gulaks, ballblom, hengeaks, tepperot, legevintergrønn, storblåfjær, engfrytle, tiriltunge, fagerknoppurt, kvastsveve, aurikkelsveve, markjordbær og prestekrage. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Enga slås av og til som grunneier uttrykte det, dvs. ikke hvert år. Tidligere ble arealet beitet, men før det igjen slått. Det benyttes traktorslåmaskin og graset fjernes etter slåtten. Enga gjødsles ikke, men det har nok skjedd tidligere. FREMMEDE ARTER: Ikke registrert innenfor selve lokaliteten, med unntak av hundegras. I enga for øvrig er det flere innsådde gras, bla. timotei. KULTURMINNER: Ikke registrert. SKJØTSEL OG HENSYN Det ideelle for lokaliteten er at engene slås på ettersommeren, og at graset fjernes etter slåtten. Det må ikke tilføres gjødsel. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Fortsatt finnes noen naturbeitemarker og gamle slåtteenger spredt i Søndre Oppdalen, og lokaliteten kan derfor sies å være en del av et helhetlig kulturlandskap. VERDIBEGRUNNELSE: Lokaliteten får verdien viktig (B) først og fremst pga. forekomsten av enghaukeskjegg i ei slåtteeng med aktiv hevd. SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: Bjørn Harald Larsen FIRMA: Miljøfaglig Utredning AS UTM Gnr/bnr. AREAL (nåværende): AREAL etter evt. restaurering: Del av verneområde? 32V , / m m 2 Nei MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten skal ha god hevd, og hele det kartlagte arealet skal slås og holdes åpnet. Konkrete delmål: Enga slås med traktorslåmaskin på ettersommeren, og graset fjernes etter å ha ligget noen dager og tørket på bakken. Det tilføres ikke gjødsel. Ev. spesifikke mål for delområde(r): Tilstandsmål arter: Enga skal ha forekomst av rødlistearten enghaukeskjegg, samt noe kravfulle arter som flekkgrisøre og storblåfjær. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Arealet skal opprettholdes åpent og uten andre fremmede arter enn hundegras. 143

4 Aktuelle tiltak: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Slått på seinsommeren med traktorslåmaskin. Graset fjernes etter å ha ligget på bakken og tørket noen dager. Årlig tiltak Tidsbruk: ca. 4 t Sept Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle: UTSTYRSBEHOV: Traktorslåmaskin OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Karplantefloraen er rimelig godt dokumentert fra lokaliteten, men det bør også gjøres registreringer av beitemarksopp her. Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Søkt til: Tildelt fra: Skjøtselsavtale parter: ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Grunneier i samarbeid med kommunen. Kilder 144

5 Ortofoto/kart Figur 2. Ortofoto med lokaliteten Hellerud inntegnet. 145

Bilder Figur 3. I kanten mot den nordvendte skråningen langs vegen inn til Mørkomdalen ble det registrert en del enghaukeskjegg (VU). De fleste plantene hadde ennå ikke kommet i blomst.

6 Bilder Figur 3. I kanten mot den nordvendte skråningen langs vegen inn til Mørkomdalen ble det registrert en del enghaukeskjegg (VU). De fleste plantene hadde ennå ikke kommet i blomst. Foto: Bjørn Harald Larsen, Artsliste Karplanter: Enghaukeskjegg (VU), flekkgrisøre, gulflatbelg, teiebær, skogstorkenebb, knollerteknapp, gulaks, ballblom, hengeaks, tepperot, legevintergrønn, storblåfjær, engfrytle, tiriltunge, fagerknoppurt, kvastsveve, aurikkelsveve, markjordbær, prestekrage. 146

Like dokumenter

6,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$"+&4;42')#.%)O266&%,()+4@""&62%1C)P%2')1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8