Skjøtselsplan for Staddeland, slåttemyr, Kvinesdal kommune, Vest-Agder fylke.
|
|
- Lennart Borgen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sørlandet Skjøtselsplan for Staddeland, slåttemyr, Kvinesdal kommune, Vest-Agder fylke. Lonene Sauevomma. Foto: Anne Linn Staddeland Lilledrange Agder naturmuseum og botaniske hage, 2011 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Asbjørn Lie OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Vest-Agder LITTERATURREFERANSE: Lie, A Skjøtselsplan for Staddeland, slåttemyr, Kvinesdal kommune, Vest-Agder.
2 A. Generell del Slåttemyr i Norge og på Sørlandet De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått. Ei jordvannsmyr får mye av sin næring fra avrenning fra omkringliggende områder, i motsetning til ei nedbørsmyr som får næringstilførsel fra nedbøren. Myrslått er ikke lenger lønnsomt, og er opphørt for lenge siden. Myrslåtter forekom noen steder fram til slutten av 1950-årene. Store arealer med myr er dyrket opp og blitt sådd til som eng, eller grøftet og plantet til med skog. Gjengroing av slåttemyr går gjerne langsomt, så flere myrer bærer fortsatt preg av høsting. De gamle utløene som enda finnes ved mange myrer på Sørlandet er vitnesbyrd om at myrene og kantene rundt har vært slått. Det er særlig de kalkrike slåttemyrene som har betydning for det biologiske mangfoldet, med blant annet et stort innslag av orkideer. Gjengroing fører til redusert artsmangfold. Slåttemyrene ble vanligvis slått med ljå med ett eller flere års mellomrom avhengig av myras produktivitet. I dag er det svært få slåttemyrer som skjøttes. Handlingsplan for slåttemark Slåttemyr er en type slåttemark, som også omfatter naturtypene slåttenger og lauveng. Slåttemyr inngår i den nasjonale handlingsplanen for slåttemark. Handlingsplanen har som mål å få med et representativt utvalg av slåttemyr i aktiv drift seinest innen Målet i handlingsplanen for slåttemark er blant annet å bevare slåttemyr gjennom skjøtsel og drift, og i et omfang som på lang sikt sikrer naturtypen og artene som er knyttet til dem. Størst konsentrasjon av slåttemyrer er registrert i Nord-Trøndelag, hvor flere av dem også er rikmyrer. I resten av landet inkludert Vest-Agder er det bare registrert noen ganske få slåttemyrer. Dette skyldes for det første at det er lenge siden myrslåtter har hatt noen betydning i landbruket. Sporene etter slåtten er lite tydelig i terrenget. De fleste myrene oppfattes nok av de fleste som urørt natur, selv om de tidligere har vært slåttemyrer. Mange steder på heiene litt inn fra kysten på Sørlandet, finnes det mange gamle forfalne utløer i myrkantene som vitner om den mer aktive bruken i eldre tid. Mange eldre mennesker på indre Agder har selv vært med på myrslåtter, og kan fortelle om hvordan høyet ble satt i stakker, lagret i utløer for å bli kjørt til gards på vinterføre. Det er spesielt i mellom- og nordboreal sone at andelen myrareal er stort. I disse områdene er 30-40% av landarealet dekt med myr, så det er ikke så vanskelig å forstå at myrslåttene her har hatt stor betydning. Myrene på Agder er nokså artsfattige med få markante og sjeldne arter. I Vest-Agder, spesielt i vestre deler av fylket er det en glidende overgang mellom myr og fuktig grasrik hei, med graset blåtopp som dominerende art, og lyngheier slik vi finner det på Kvinesheia. Handlingsplan for klokkesøte I områdene mellom Vest-Agder og Rogaland finner vi de største forekomstene av klokkesøte i Norge. Klokkesøte er med på lista over sjeldne og truete arter i Norge og vurdert som nær truet. En egen handlingsplan for klokkesøte er under utarbeiding (Steinnes in prep.). I hele utbredningsområdet finnes arten i plantesamfunn dominert av graset blåtopp, som fuktheier, myrkanter, beitede ugjødslete fuktheier og på innsjøstrender og i bekkekanter. Det er ikke registrert klokkesøte i slåttemark som er i drift i Norge, men det er sannsynlig at det har foregått slått i stort omfang på disse arealene. Klokkesøte ser ut til å være avhengig av hevd (beite og slått) for at den skal kunne spre seg og slå rot. I slåttemark må det være svært sein slått dersom den skal komme etter frøsetting og frøspredning. Sistnevnte er ikke kjent i detalj, mulig at frøspredning også skjer om vinteren. Hovedregelen for myrslått har vært å slå annet- eller tredjehvert år. Da kan slåtten skape åpninger i myrflata det ene året, mens klokkesøte får anledning til å sette frø i årene mellom slåttene. Kilden til dette innledende kapitlet er hentet i fra handlingsplanen for slåttemark og utkastet til handlingsplan for klokkesøte. Se referanser bakerst i dokumentet. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd av myrer, se referanse bak i rapporten.
3 B. Spesiell del: SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) Staddeland (Lonene og Sauevomma) ID i Naturbase Ikke registrert i naturbase Tidligere undersøkelser: Ingen. *Registrert i felt av: Asbjørn Lie Kvinesdal kommune *Dato: 18.8 og Skjøtselsavtale: Inngått år: 2012 Utløper år: 2022 *Hovednaturtype: Slåtte- og beitemyr (D02) Utforminger: se under vegetasjonstyper nedenfor. *Verdi : A, Svært viktig Det er samlet inn klokkesøte fra de to delområdene, samt en torvmose til Agderherbariet ved Agder naturmuseum. Det er ingen påvirkningsfaktorer som er nevnt i kodeliste (håndbok 13 vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/ Hevd Bruk (nå): Ingen Vegetasjonstyper (Fremstad 1997): < 20 m x God Slått Torvtekt Fattig fastmattemyr (K3) Klokkelyng-rome-utforming (K3a) m Svak Beite Brenning m Ingen x Pløying Park/hage stell Dårlig > 100 m Gjengrodd Gjødsling Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE Innledning: Myrområdene er registrert i felt av Asbjørn Lie fra Agder naturmuseum og botaniske hage som grunnlag for en skjøtselsplan for to små (slåtte)myrer på Staddeland. Dette er en oppfølging av nasjonal handlingsplan for slåttemark. Myrområdene ble valgt ut på grunn av forekomsten av den sjeldne og truete arten klokkesøte. Denne arten favoriseres av hevd med beite og slått. Det er ikke kjent noen områder i Norge med tilsvarende skjøtsel av myr med klokkesøte. Lokaliteten (Lonene) ble oppdaget av Anne Berit Eidfjord og melding gitt til Agder naturmuseum og botaniske hage). Lokalt var denne og lokaliteten i Sauevomma kjent, bl.a. av Anne Linn Staddeland Lilledrange.
4 Beliggenhet og naturgrunnlag: Myrområdet ligger på Kvinesheia like sørøst for Fedafjorden i Flekkefjord kommune, nær grensa mot både Farsund og Lyngdal kommuner. De to små myrområdene ligger nær Lonene i tilknytning til et åpent område, med mye myr og fuktige heier. De to små lokalitetene med klokkesøte vokser i tilknytning til mindre bekker som gir et ustabilt miljø, og som gir rom for arten og hindrer at den blir utkonkurrert i tett myrvegetasjon. Det meste av utmarka ble tidligere hevdet med brenning, slått og beite. Dette er nå opphørt og det foregår en gjengroing i landskapet Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtype: Slåtte- og beitemark (D02) Vegetasjonstyper: Fattig fastmattemyr (K3), klokkelyng-rome-utforming (K3a) er knyttet til vegetasjonstyper i myr. Effekten av slått i disse områdene er dårlig undersøkt. Artsammensetningen vil trolig endres ved at arter som klokkelyng og blåtopp vil gå sterkt tilbake, tepperot og rome vil gå tilbake. Arter som duskull og slåttestarr er nevnt som arter som vil øke mye (Fremstad 1997) Artsmangfold: De to myrområdene er forholdsvis artsfattige med blåtopp som den dominerende arten. Klokkelyng og rome er også vanlig, i tillegg til røsslyng og innslag av pors. Begge lokalitetene har mye klokkesøte. Torvmoser er vanlig, og her finnes litt rundsoldogg og smalsoldogg (fuktig). Under besøket ble det observert ei åkerhumle som søkte næring i klokkesøteblomstene. Bruk, tilstand og påvirkning: Området har ligget brakk i mange år. I tidligere tider var det vanlig med brenning i fuktheier og delvis også i de tørrere delene av myrene. Heiene ble slått og beitet. Lokalitetene ligger i nokså nær tilknytning til gårdsvei. Fremmede arter: Det er ikke registrert fremmede arter innenfor de aktuelle myrområdene. Kulturminner: Ingen kjente kulturminner knyttet til de to myrområdene. SKJØTSEL OG HENSYN: Kunnskap om tradisjonell bruk legges til grunn for skjøtselen. Området er spesielt valgt ut på bakgrunn av forekomstene av klokkesøte, og er ment som en myrslått. Områdene er marginale i forhold til sanking av høy, så skjøtselen har til hensikt å bedre forholdene for klokkesøte. Det bør ikke slås oftere enn hvert andre år. Forsøk med brenning i snøløsninga kan gjøres forsøksvis på den ene lokaliteten (Sauevomma). Dersom dette er vellykket kan det også videreføres på den andre lokaliteten. Skjøtselen vil skje i samarbeid med historielaget i Kvinesdal, som har stor interesse av å finne fram til hvordan området ble hevdet tradisjonelt. Historielaget og grunneierrepresentantene ønsker å benytte tradisjonelle metoder, som ljå osv. Del av helhetlig landskap: Området er en del av et åpent heiområde med grasrike heier, dominert av graset blåtopp (se ortofoto). Verdibegrunnelse: Bruken av myrene som slåttemark er gått ut av bruk, og har neppe vært drevet i noe omfang siden før Det er i dag ikke kjent at myrområder med klokkesøte blir slått i Norge. Klokkesøte er trolig avhengig av og fremmes av skjøtsel med beite og slått de fleste stedene i landet. Forekomsten av klokkesøte og at området på ny vil bli skjøttet på tradisjonelt vis kvalifiserer til høyeste verdisetting, verdi A, svært viktig.
5 SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan:15. oktober 2011 UTM : LK (Lonene) LK (Sauevomma) Mål: UTFORMET AV: Asbjørn Lie Gnr/bnr. Gnr/bnr. 44/1,10 AREAL (nåværende): 2 daa FIRMA: Agder naturmuseum og botanisk hage AREAL etter evt. restaurering: 2 daa Områdene ligger ikke i verneområde. Hovedmål for lokaliteten: Restaurere og drifte tradisjonell slåttemyr med tradisjonelle metoder som brenning og slått. Øke kunnskapen om sammenhengen mellom hevd og biologisk mangfold Tilstandsmål arter: Økt innslaget av arter knyttet til slåttemyr, spesielt klokkesøte. Øke antall og areal med klokkesøte. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Hindre at fremmede arter etablerer seg i slåttemyra som følge av økt menneskelig påvirkning. AKTUELLE TILTAK: Bråtebrenning ved snøsmelting tidlig på våren, en lokalitet (Sauevomma). Vurdere nye brenninger etter lokal tradisjon. Dette vurderes etter effekten på klokkesøte. Ljåslått hvert 2. år. Veksling mellom de to lokalitetene slik at en lokalitet slås hvert år. Slått på den brente lokaliteten (Sauevomma), året etter (2013). Arealet kan utvides gradvis, og til et nivå som utøverne finner passende. Slåttetidspunkt: Følge lokal tradisjon, men unngå å slå en del av klokkesøteindividene der det er lite gras. Seint slåttetidspunkt, rundt 15.september. Graset tørkes på bakken og fjernes. Telling av antall individer av klokkesøte i slutten av august første halvdel av september. Prioritering (år) Ant daa 0,5 1 Utstyrsbehov: langorv, utstyr for å samle sammen høyet. Mulighet for å sette opp en høystakk? Oppfølging: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 3 år. Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Formål med registreringene bør være å dokumentere og skaffe seg praktisk erfaring med skjøtsel av slåttemyr, og spesielt erfaringer i forhold til spredning og fornying av klokkesøte. Antall individer av klokkesøte telles opp hvert år. Spesielt er det viktig å registrere andel yngre individer samt spredning. Tilskudd søkt år: 2012 Søkt til: Direktoratet for naturforvaltning Skjøtselsavtale parter: Grunneierne Palmer Staddeland (44/10), Magne Flåten, Monica Johannessen og Anita Omland (44/1) og Fylkesmannen i Vest-Agder. ANSVAR: Grunneierrepresentant Anne Linn Staddeland Lilledrange i samarbeid med Kvinesdal historielag.
6 Kilder Direktoratet for naturforvaltning Handlingsplan for slåttemark. Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: Steinnes, A Handlingsplan for klokkesøte In prep. Nettsteder: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider: Kartene er hentet fra Gårdskart på nett hos Skog og Landskap:
7 Vedlegg 1 Ortofoto/kart Kart 1 Ortofoto med de to forekomstene av klokkesøte. A: Lonene B: Sauevomma Kart 2 Gårdskart, med eiendomsgrenser inntegnet. Klokkesøtelokalitetene tegnet inn med grønt. A: Lonene. B: Sauevomma.
8 Vedlegg 2 Bilder Bilde 1 Klokkesøtelokaliteten ved Lonene Bilde 2 Oversikt over myra fotografert mot sør. Bilde 3 og 4 I litt mindre tett vegetasjon i myra stod klokkesøtene tett. Det ble talt opp 221 blomstrende individer. Bilde 5 Nærbilde Bilde 6 spiralsnodd knopp Bilde 7 Rome Bilde 8 Klokkelyng Rome og klokkelyng er typiske arter i myra der klokkesøten blomstret. Graset blåtopp dominerer.
9 Bilde 9 Smal soldogg vokste i den fuktigste delen ut mot bekken. Bilde 10 Tepperot vokste spredt i myra. Bilde 11 Åkerhumle, Bombus pascuorum, på vei ned i en klokkesøteblomst. Bilde 12 Åkerhumle er tidligere også registrert i klokkesøte jf. Kjell Magne Olsen i Biofokus som har bestemt humla fra bildene. Bilde 13 Bildet viser litt av det åpne heiområdet Bilde 14 Mot øst vokser det skog, dette sees hvor klokkesøtelokaliteten ligger. Bildet er tatt tydelig på ortofotoet over området. fra lokaliteten mot vest. Alle bildene er tatt på lokaliteten Lonene, 18. august 2011.
10 Vedlegg 3 Artslister Arter registrert på befaringen til Lonene 18. august 2011 innenfor det avgrensede slåtteområdet. En enkel mengdeangivelse, 1: sjelden 1-5 individer, 2: Spredt, 3: Vanlig 4: Lokalt dominerende 5: Dominerende. Blåtopp 5 Rome 3 Klokkelyng 2 Flaskestarr 2 (ved bekken) Pors 2-3 Røsslyng 2 Krypsiv 2 bekk(ekant) Rundsoldogg 2 (i torvmose) Smalsoldogg 2 (fuktigere) Furu 1 (et par småtrær) Duskull 2 Kvitmyrak 2 Torvull 2 Klokkesøte 3 Vp UTM(WGS84) Notater VLK Klokkesøte 221 individer talt opp, Anne Berit Eidfjord VLK Klokkesøte VLK Klokkesøte, markering av område VLK Foto oversikt over lokalitet bilde 0687 Veipunkter knyttet til klokkesøtelokaliteten ved undersøkelsen 18. august sammen med Anne Berit Eidfjord Arter registrert på befaringen til Sauevomma 3. september 2011 innenfor det avgrensede slåtteområdet. En enkel mengdeangivelse, 1: sjelden 1-5 individer, 2: Spredt, 3: Vanlig 4: Lokalt dominerende 5: Dominerende. Området ble undersøkt overfladisk, på grunn av regn og siden det var en befaring med grunneierne. Blåtopp 5 Røsslyng 3 Pors 3 Tepperot 1 Klokkesøte 3 (ca 80 ble talt opp) VLK Klokkesøteforekomstene ble markert VLK med punkter for å vise forekomsten VLK i myra (Sauevomma). 4. september VLK VLK VLK VLK VLK VLK VLK VLK VLK
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Bergsrud, øst *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3016 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Kleiva *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3014 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 11.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Jordet nordre *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3004 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Hafton *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3005 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer
Detaljer'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O&44&%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.66,M '&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R
DetaljerSkjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke.
Nord- Norge Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet [NB: Skjøtselplanen er tenkt å bli lagt inn i Naturbase som et eget dokument tilgjengelig
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerSlåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede
DetaljerSkjøtselplan for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune
Skjøtselplan Vårslipp på setra (Foto: Aud Dagmar Ramdal) for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune Utarbeidet av Aud Dagmar Ramdal Beliggenhet og historie Imtjønnsetran kalles
DetaljerSkjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune
Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerUtvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen
Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data Ingerid Angell-Petersen Lagring av data om utvalgte naturtyper Alle områder skal legges inn i Naturbase som naturtyper etter DN-håndbok 13 eller
Detaljer6,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O266&%,()+4@""&62%1C)P%2')1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerSlåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger
DetaljerMustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.
Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer
DetaljerSkjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)
Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630
Detaljer:;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)0,""&')+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerBiologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk
DetaljerErfaringer fra registreringsarbeid
Erfaringer fra registreringsarbeid Vegetasjonskartlegging Kursuka 2012 Marit Dyrhaug, NLR Helgeland Dagens tema.. Litt om min bakgrunn Kompetansen i NLR hva har vi? - hva kreves? Fokus på Naturtyper i
DetaljerKystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år
Detaljer11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune
Tema: biomangfold i kulturlandskapet 1. Verdisetting 2. Eksempler fra Agder 3. Støtteordninger (fra landbruk- og miljø) 4. Hvordan opprettholde verdien «Støtteverdig» biomangfold i kulturlandskapet. -Hvordan
DetaljerReferat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland
Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Befaringsdato: 30.06.2015 Til stede: Magne og Tove
DetaljerUtvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum,
Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, 15.10.13 Hanne.Sickel@bioforsk.no Jeg vil snakke om Forankring av slåttemark som utvalgt naturtype i henhold
DetaljerFaun notat Slåttemyr i Støyldalen, Nissedal kommune
Vår dato.: 4.8.2014 Dykkar dato: 25.6.2014 Vår ref.: HK Dykkar ref.: Lars Ole Thunold Faun notat 4-2014. Slåttemyr i Støyldalen, Nissedal kommune Oppdragsgjevar: Skagerrak Kraft AS 1. Konklusjon Det finst
DetaljerReguleringsplan Blakstadheia Froland kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk
DetaljerBioFokus-notat 2014-47
Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.
DetaljerNaturmangfoldloven - utvalgte naturtyper
Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper
DetaljerMed blikk for levende liv
Kongsberg kommune, Seksjon plan-bygg-landbruk v/margrete Vaskinn Kirkegata 1, 3616 Kongsberg Oslo, 8. oktober 2018 Angående befaring av Edvardsløkka i Kongsberg BioFokus fikk den 19. september 2018 i oppdrag
DetaljerBioFokus-notat
Nye Sveberg næringsområde, registrering av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-32 Ekstrakt BioFokus har undersøkt området Nye Sveberg i Malvik kommune for naturtyper og potensial
DetaljerKartlegging av eng ved Furumo, Ski
Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.
DetaljerNaturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat
Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved
DetaljerBiofokus-rapport 2014-29. Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt
DetaljerKartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3
Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,
DetaljerBiologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune
Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2017 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Martin Kjellerup Tougaard i Sweco Norge AS
DetaljerNYRNES HØSTINGSSKOG/LAUVENG
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R NYRNES HØSTINGSSKOG/LAUVENG LOM KOMMUNE, OPPLAND FYLKE 2 0. N O V E M B E R. 2 0 1 8 RAPPORT 2018:14 Utførende
DetaljerEGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING
EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN notat 2011:3 30. APRIL 2010 Notat 2011:3 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog
DetaljerBiologisk mangfold Oftenesheia Søgne kommune
Biologisk mangfold Oftenesheia Søgne kommune Asbjørn Lie Naturmuseum og botaniske hage, Universitetet i Agder 2018 2 Forord Naturmuseum og botaniske hage, universitetet i Agder er bedt av Even Fallan Lorentsen
DetaljerBiologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2015 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Åsmund Åmdal, prosjektleder
DetaljerRapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018
Rapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018 Eiendomsnavn: Norges brannskole, Tjeldsund Eiendomsnr: 809 Registrering 2018 Dato for registrering (feltarbeid): 3.august 2018 Registrator: Kristin Sommerseth
DetaljerNOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold
NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det
DetaljerKartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune
Kartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune Lars Erik Høitomt og John Gunnar Brynjulvsrud BioFokus-notat 2017-33 d Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Oppland
DetaljerKart - naturtyperegistrering, Vikermyra lokalitet 512
Notat Biologisk inventering,vikermyra i Modum Kommune Dato: 24/7 og 5/8-2008 Registrator: Morten Eken, miljøvernansvarlig Modum kommune Bakgrunnen for inventeringen er planlagt utbygging i området. Området
DetaljerØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING
ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN rapport 2017:2 11. SEPTEMBER 2017 R apport 2 017:2 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland
DetaljerVurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.
Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal
DetaljerSKJØTSEL AV DRAGEHODELOKALITETER I OPPLAND 2017 TILTAK FOR TRUA ARTER
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R SKJØTSEL AV DRAGEHODELOKALITETER I OPPLAND 2017 TILTAK FOR TRUA ARTER 0 1. N O V E M B E R 2017 RAPPORT 2017:11
Detaljer80 000, inkl. arbeidsgiveravgift og merverdiavgift Konkurranse. Frivillig kunngjøring i DOFFIN. Annen publisering. Anskaffelsesprosedyre
Anskaffelsesprotokoll for anskaffelser mellom 100.000 og 500.000 eks mva Anskaffelsene reguleres av lov om offentlige anskaffelser og forskrift om offentlige anskaffelser del I. Oppdragsiver skal føre
DetaljerNaturverdier ved Linnom i Tønsberg
Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Stefan Olberg BioFokus-notat 2016-13 Ekstrakt BioFokus, ved Stefan Olberg, har på oppdrag for Trysilhus Sørøst AS vurdert og kartlagt naturverdier ved Linnom i Tønsberg
DetaljerKartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune
Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-7 Ekstrakt BioFokus har undersøkt verdier for biologisk mangfold langs trasé
DetaljerKartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune
Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde
DetaljerVurdering av eikeforekomst, Industriveien 11, Sandefjord kommune
RAPPORT Vurdering av eikeforekomst, Industriveien 11, Sandefjord kommune Prosjekt: Miljøutredning Industriveien 11 Sandefjord Prosjektnummer: 57282001 Dokumentnummer: 01 Rev.:00 Dato 26. januar 2018 Utarbeidet
DetaljerRøyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold
NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk
DetaljerSkjøtselplan for Tannberg slåttemark, Østre Toten kommune, Oppland fylke.
Østlandet Skjøtselplan for Tannberg slåttemark, Østre Toten kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Bilder mangler fra lokaliteten. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Miljøfaglig Utredning AS, 2012 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG:
DetaljerSkjøtselsplan for Øksendal
Ecofact rapport nr 215 Rune Søyland 2012 www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-213-4 Ecofact rapport 215 Ecofact rapport 215 www.ecofact.no Ecofact rapport 215 Referanse til rapporten: Søyland,
DetaljerMåslia naturreservat Slåttemyrer ved Helgestølen og Villastølen
Måslia naturreservat Slåttemyrer ved Helgestølen og Villastølen Miljøfaglig Utredning, notat 2016 N48 Dato: 12.12.2016 Notat 2016-N48 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS www.mfu.no Oppdragsgiver:
DetaljerKalsheimsholmane. Lokalitet nr.: Andre viktige forekomster (fugl) Verdi for biologisk mangfold: Uprioritert (C)
Kalsheimsholmane Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 80104 Naturtype: Andre viktige forekomster (fugl) Verdi for biologisk mangfold: Uprioritert (C) Beskrivelse av lokaliteten Beskrivelse: Kalsheimsholmene
DetaljerUTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN
Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan
DetaljerTakk for hyggelig befaring (med Erling) og telefonsamtale etter befaringa.
Torbjørn Orkelbog, Åmotsdalen gård Hei! I sommer hadde jeg som oppdrag fra Oppdal kommune å følge opp skjøtselsplaner for slåttemark i Oppdal. Oppdraget gikk ut på å vurdere skjøtselen ut ifra målene/tiltakene
DetaljerJohn Bjarne Jordal. Plan for buskrydding i kulturlandskapet ved Ryphusan, Oppdal kommune.
John Bjarne Jordal Plan for buskrydding i kulturlandskapet ved Ryphusan, Oppdal kommune. Rapport J.B. Jordal nr. 7-2017 Forsidebilde øverst: Stenbua ved Ryphusan er restaurert, og et kjent landemerke innenfor
DetaljerBiofokus-rapport 2014-26. Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13 på i sentrale deler av Melbu/Haugtuva skyte- og øvingsfelt. i Hadsel kommune. 2 naturtypelokaliteter er blitt avgrenset,
DetaljerSkjøtselplan for Øverfossmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke.
Midt-Norge Skjøtselplan for Øverfossmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Restar etter stakk på Øverfossmyra. Bildet tatt fra UTM 32 7 204 602-719 795 FIRMANAVN OG ÅRSTALL:
DetaljerKLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER
KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:
DetaljerRapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.
Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten
DetaljerSlåttemyr og slåttemark to utvalgte naturtyper. Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet
Slåttemyr og slåttemark to utvalgte naturtyper Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet 04.12. 2012 Oversikt Områder som nevnes ofte: Sølendet og Budalen Hva er slåttemyr og slåttemark? Markaslåtten var viktig
DetaljerSkjøtselplan for Kustakkslettet og Femstakkmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke.
Midt-Norge Skjøtselplan for Kustakkslettet og Femstakkmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Kustakkslettet, UTM 32 7205 042 720 284 FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerKommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.
Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av
DetaljerSkjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde. Kim Abel. BioFokus-notat
Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde Kim Abel BioFokus-notat 2012-30 1.1.1.1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Nøtterøy kommune ved Ronny Meyer gitt innspill
DetaljerJohn Bjarne Jordal. Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015
John Bjarne Jordal Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Utførende konsulent: Biolog J.B. Jordal
DetaljerUtvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel. Fagsamling om naturmangfoldloven, Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark
Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel Fagsamling om naturmangfoldloven, 15.10.2013 Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark Om utvalgte naturtyper Hva ønsker man å oppnå: - Å ivareta biologisk
DetaljerReferansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014
Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
DetaljerKartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011
Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Hallvard Holtung Oslo 4. februar 2012 Innledning Under kartleggingen av prikkrutevinge på Rauer 1. juni
DetaljerSkjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.
Skjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Nedre del av slåttemarkslokaliteten sett mot sør. Foto: Steinar Vatne 6.8.15
DetaljerMed blikk for levende liv
Undersøkelse av biologiske verdier i Jarlsborgveien 2 på Skøyen BioFokus-notat av Stefan Olberg Oslo 17.11.2011 Bakgrunn I forbindelse med en mulig utbygging på tomt 31/5 beliggende i Jarlsborgveien 2
DetaljerSkjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning
Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Innledning Direktoratet for naturforvaltning ønsker å utvikle gode metoder for forvaltning av naturvernområder. Målstyrt forvaltning ønskes utprøvd
DetaljerKartlegging av naturtyper på Nyhusåsen, Porsgrunn Undersøkelser i forbindelse med planlagt utbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat
Kartlegging av naturtyper på Nyhusåsen, Porsgrunn 2017. Undersøkelser i forbindelse med planlagt utbygging.. Sigve Reiso BioFokus-notat 2017-32 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har foretatt kartlegging
DetaljerNaturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF
Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF 28.11.2011 Kulturlandskap, flere tusen års sampill Fra Bruteig et al: Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning Naturindeks 2010 åpnet
DetaljerPROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Naturfaglig vurdering B13 Holaker Nannestad kommune
KUNDE / PROSJEKT BoligPartner/ Naturfaglige vurderinger, B13 Holaker PROSJEKTLEDER Julie Kollstrøm Nguyen DATO PROSJEKTNUMMER 51010001 DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN OPPRETTET AV Jan Terje Strømsæther Julie
DetaljerBiologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune
NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan
DetaljerSkjøtselplan for Lystad, Østre Toten kommune, Oppland fylke.
Østlandet Skjøtselplan for Lystad, Østre Toten kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Slåtteenga sett fra vegen på sørsiden. Et belte har blitt klipt som plen her i kanten mot vegskjæringa,
DetaljerNaturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord
Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk
DetaljerUndersøkelse av eiketrær ved Askeladdveien 12 på Heer i Drøbak
Undersøkelse av eiketrær ved Askeladdveien 12 på Heer i Drøbak Stefan Olberg BioFokus-notat 2017-20 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Frogn kommune kartlagt naturverdiene i et lite skogholt på Leer
DetaljerTORGETMOSEN-STRØMSMOSEN TORVUTTAK KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET
TORGETMOSEN-STRØMSMOSEN TORVUTTAK KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2013:9 24. DESEMBER 2013 R apport 2 013 : 9 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson:
DetaljerRegistrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark
Til: Bever Utvikling AS Fra: Norconsult Dato/Rev: 2015-10-01 Registrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark Det er planlagt å etablere næringspark ved Diseplass
DetaljerKartlegging av naturmangfold i forbindelse med områdeplan for Tumyrhaugen Nittedal kommune
Kartlegging av naturmangfold i forbindelse med områdeplan for Tumyrhaugen Nittedal kommune Miljøfaglig Utredning, notat 2019 N34 Dato: 27.06.19 2 KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I FORBINDELSE MED OMRÅDEPLAN
DetaljerBiologiske registreringer på Hertåsmyra, Tjøme 2008
Biologiske registreringer på Hertåsmyra, Tjøme 2008 Kjell Magne Olsen Stiftelsen BioFokus, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo Notat 29. september 2008 På et ledd i supplerende naturtypekartlegging på oppdrag
DetaljerBIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk
SLÅTT OG BEITE Lanseringsseminar-Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Litteraturhuset 1. september 2015 Hanne Sickel Seksjon for kulturlandskap og biologisk mangfold BIOLOGISK MANGFOLD Biologisk mangfold
DetaljerNATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN
NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN Dette notatet gjør rede for kartlegging av naturtyper i området Seljebrekka/Vollan i Rindal kommune. Kartleggingen vil bli brukt som bakgrunnsstoff for konsekvensutredning
DetaljerGODKJENNING AV PLAN FOR NYDYRKING GNR 10,BNR 1. Fylkesmannen i Nordland av 21.2.2014. Sametinget av 10.2.2014.
Torstein Hanssen Tormodsvoll 8804 SANDNESSJØEN Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Dato Gradering 14/237-8 GNR 10/1 TLE/LAN/HHO 11.03.2014 GODKJENNING AV PLAN FOR NYDYRKING GNR 10,BNR 1 I Saksdokumenter (vedlagt):
DetaljerKystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge
Kystlynghei Revisjon av DN-håndbok 13 om kartlegging og verdisetting av naturtyper - inndeling og verdisetting av kulturbetingete naturtyper onsdag 25. april Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Revidering
DetaljerSkjøtselplan for Bakksætra slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.
Skjøtselplan for Bakksætra slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Figur 1. Parti fra midtre del av slåtteenga med bl.a. hvitkurle (NT), tepperot, harerug og gulaks. Foto: Steinar Vatne,
DetaljerKulturlandskapet som pedagogisk ressurs
506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,
DetaljerPROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV
KUNDE / PROSJEKT Fredrik Vangstad TG Grus AS - Leirfall steinbrudd --- Utarbeidelse av reguleringsplan og driftsplan for Leirfall steinbrudd PROSJEKTNUMMER 10203178 PROSJEKTLEDER Bjørn Stubbe OPPRETTET
DetaljerLauvhøgda (Vestre Toten) -
Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
DetaljerUtvalgte kulturlandskap 2009-2014. Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland
Utvalgte kulturlandskap 2009-2014 Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Oppsummering av den første femårsperioden med UKL Hovedmålene i forvaltningsplanen fra 2008 1. Å ta vare på eksisterende
DetaljerSkjøtselsplaner for helhetlige kulturlandskap
Prosess Oppstartsmøte og befaring i august 2018 med godt oppmøte av setereiere, brukere, forvaltere mv. Kartlegging av naturverdier og kulturmiljøer: august 2018 Utarbeidelse av planer/kontakt med setereiere
DetaljerInnsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 170, 2012 Innsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord Utprøving av metode for innsamling av sams prøver med frø fra Arvesølvområder
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. august 2017 kl. 14.10 PDF-versjon 6. september 2017 28.08.2017 nr. 1297 Forskrift
Detaljer