Skjøtselplan for Bjørksætrin i Hemne kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Transkript

1 Midt-Norge Skjøtselplan for Bjørksætrin i Hemne kommune, Sør-Trøndelag fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Nederste setervoll på Bjørksætrin. Bildet er tatt mot sørøst ved UTM 32V, , Foto: Geir Gaarder, FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Miljøfaglig Utredning AS, 2014 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Morten Wewer Melby/Geir Gaarder OPPDRAGSGIVER: Hemne kommune LITTERATURREFERANSE (for skjøtselsplanen): Melby, M. W. & Gaarder, G Skjøtselsplan for Bjørksætrin i Hemne kommune, Sør-Trøndelag fylke. Miljøfaglig Utredning, notat ISBN

2 A. Generell del Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått, men myrslåtten opphørte i stor grad alt for lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Slåttemarksutforminger i Midt-Norge Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Midt-Norge og dermed gir denne regionen et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. I Midt-Norge finnes utforminger av dunhavreeng på kysten med arter som blåstarr, vill-lin, ormetunge og marianøkleblom. Artsrike slåttemarker med bl.a. marinøkkel og rødflangre er registrert på Allmenningsværet i Roan, Sør-Trøndelag. Eksempel på artsrik dunhavreeng er registrert også i Oppdal kommune på Åmotsdalen gård og på Halsen. Også Kleivgardene-Sliper-Detli i Oppdal har meget artsrik slåttemark med kalk- og varmekrevende arter. I Lierne i Nord-Trøndelag på Kvelia finnes boreale slåttemarker (flekkgrisøreeng) med lang kontinuitet, som fortsatt er i god hevd. Og på Storlia i Leksvik kommune finnes hevdede enger av ulike typer som frisk fattigeng, frisk til tørr middels baserik eng og vekselfuktig, baserik eng, med vill-lin, nattfiol, storblåfjær, bakkesøte, vårmarihand, bergskrinneblom, vårskrinneblom og stortveblad. Velhevda skogstorkenebbballblomslåttemarker finnes i Sølendet naturreservat, i Røros kommune, Sør-Trøndelag.

3 Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes/ev.hesjes før det fjernes. Bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Enkelte steder har engene i tillegg vært beitet, enten vår eller høst eller begge deler. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått, men er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må vente seg noe manuell etterrydding. Der en har tidligblomstrende arter som til eksempel søstermarihånd er det særlig viktig at en unngår vårbeite. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes. Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på

4 denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder.ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider:

5 B. Spesiell del: SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) Navn på lokaliteten: Bjørksætrin ID i Naturbase: BN Registrert i felt av: Geir Gaarder Kommune: Hemne Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige): Oldervik & Stenberg (2004) Hovednaturtype: Slåttemark Utforminger: Frisk fattigeng slått Områdenr: Dato: Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: Tilleggsnaturtyper: Verdi (A, B, C): A Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.): Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11): Rødnende lutvokssopp (VU) fra lokaliteten. Foto: Geir Gaarder, Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God Slått X Torvtekt Svak lågurteng (T4-2) i hovedsak Lågurteng (T4-3) på små partier m Svak X Beite X Brenning Lågurtfukteng (T4-6) i nedre deler m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING: Skjøtselsplanen er utarbeidet av Morten Wewer Melby den 23. oktober 2014, basert på tidligere feltbefaring av Geir Gaarder den Registreringene fra feltbefaringen er publisert (Gaarder og Vatne 2014). Bjørksætrin med omegn var tidligere registrert som én stor slåttemarklokalitet i Naturbase (ID:BN ), basert på feltarbeid høsten 2003 av Finn Oldervik (Oldervik & Stenberg 2004). Med grunnlag i feltarbeidet til Gaarder i 2013, er grensene revidert (arealet innskrenket), beskrivelsen oppdatert i henhold til ny mal, dagens tilstand revidert og verdiene vurdert på nytt. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Ei setergrend (Bjørksætrin) ligger sørvendt i fjellskogen under og sør for Sollifjellet innerst langs Seterelva, ca. en mil vest for Kyrkjsæterøra. Det er lite løsmasser i området, og et par grunne smådaler/bekkesig drenerer gjennom lokaliteten, som omfatter deler av setervollene. Berggrunnen består av kalkfattig gneis. Selve lokaliteten er avgrenset mot gjengrodde deler av den tidligere setervollen. Dette har gitt den en uregelmessig form, samtidig som en del tresatte partier er innlemmet i lokaliteten for å kunne etablere et sammenhengende areal. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER: Det er for det meste svak lågurteng (T4-2) innenfor den avgrensede lokaliteten, i hovedsak veldrenert. Små partier inneholder lågurteng (T4-3), samt innslag av svak lågurtfukteng (T4-6), særlig i nedre, midtre deler (med slåttestarr og torvmoser). Fordelingen er stedvis vanskelig å anslå på grunn av gjengroing, men settes til 6:1:3.

6 ARTSMANGFOLD: Oldervik & Stenberg (2004) registrerte naturengplanter som finnskjegg og hårsveve i 2003, og begge ble gjenfunnet i 2013 (Gaarder & Vatne 2014). I tillegg ble det i 2013 gjort funn av arter som harerug, gulaks, tepperot, aurikkelsveve, jonsokkoll, kjerteløyentrøst, blåklokke og engfrytle. Sannsynligvis fantes de samme artene her i Funn av flere arter beitemarksopp ble gjort i 2003; skarlagenvokssopp, honningvokssopp, mønjevokssopp, skjør vokssopp, seig vokssopp og skifervokssopp (NT). I 2013 var det stort sett for tørt for å finne beitemarksopp innenfor lokaliteten, men et funn av rødnende lutvokssopp (VU) ble gjort nedenfor bygningene på den midtre stølen med det eldste seterhuset. Det er registrert et potensiale for funn av flere beitemarksopp her, også rødlistede og truede arter, selv om gjengroing kan medføre en begrenset fruktifisering av disse. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Oldervik & Stenberg (2004) skriver: Dei fleste seterbygningane er plassert øvst i ei bratt li ved Sollifjellet. Mange av bygningane er svært gamle, og i alle fall den eine er under restaurering ved hjelp av kulturmidlar. Seterstølen er prega av at drifta på stølen lenge har lege nede. Ei viss skjøtsel har det likevel vore gjennom beiting av sau. Dei siste åra har ein rydda bort noko einer, samt at nokre område er slått. Dette er svært positive tiltak som vil vera med på å gje stølen attende det opprinnelege preget og artssamansetninga. I hovedsak så samsvarer dette med registreringene fra 2013, men gjengroingen er flere steder kommet 10 år lenger. Bare små partier var slått i 2013, helt nederst i sørvest og ved en av stølene i nordvest. Slåtten var imidlertid ikke optimal fordi det ikke var slått lavt nok ned og fordi det lå igjen en del gammelt gras. Store partier av stølsvollen gror igjen med einer og bjørk. Helt lokalt var det kuttet ned noe einer med ryddesag, men ikke fjernet. Oldervik & Stenberg (2004) skriver også: Store mengder finnskjegg vitner om lite gjødsling. Einskilde stader var det mykje bjørnemose, men det var og flekkar med til dømes hårsvæver. Bjørnemosen vitner tydelig om gjengroing, som nok har økt ytterligere i omfang siden Registreringene i 2013 bekrefter at engene har vært lite gjødslet, og at beitepresset er svært lavt, i praksis bare streifbeite av sau. Deler av teigene innenfor 105/6 har vært slått årlig (Hilde Nybjerkan Bjørkli, pers. medd.), også etter at setringen (geit) opphørte i 1952 og fram til i dag. Slåttetidspunktet som oppgis er slutten av juli måned. Stort sett er det snakk om ljåslått, men de siste årene har det også i noen grad vært benyttet ryddesag. Slåtten de siste årene har vært utført av tidligere eier Odd Nybjerkan. Noe oppslag av bjørk og einer har vært slått ned/fjernet. Deler av teigene innenfor 105/9 ble slått etter at setringen opphørte rundt og fram til 1980 tallet. Etter å ha ligget nede i noen år, er deler av dette slåttearealet tatt opp igjen de aller siste årene (Jonny Witsø, pers. medd.). Det var tidligere, inntil 2009, et brukbart beitepress i området, der enkelte ungdyr, men særlig sau på utmarksbeite også beitet setervollene på Bjørksætrin (det er ikke fungerende gjerder). I seinere år er beitepresset vesentlig redusert, med et anslått omfang i 2014 på 5 sauer i 2-3 dager innom setervollen (Inger Marie Witsø, pers. medd.). Det er fradelt noen hytteeiendommer, som delvis ligger innenfor den avgrensede slåttemarklokaliteten (105/26 og 105/27). 105/26 er eid av slektninger til grunneier som har fradelt, og det skal ikke være noen praktiske problemer med å få slått deler av denne fritidseiendommen. 105/27 er solgt ut av nærmeste slekt. På 105/9 har grunneier søkt og mottatt (2014) tilskudd til oppføring av gjerde. Grunneier driver blant annet med ridehester (turriding), og vurderer å benytte Bjørksætrin i den forbindelsen. Grunneier hevder at et inngjerdet beite på Bjørksætrin ikke vil bli brukt mer enn et par timer enkelte, spredte dager etter at slåtten er avsluttet (Inger Marie Witsø, pers. medd.). Det relativt bratte terrenget er nevnt som én årsak til at det så langt ikke er benyttet 2-hjuls slåmaskin til slåtten. Dette kan imidlertid bli mer aktuelt, særlig på de slakeste partiene etter en restaureringsperiode (fjerning av oppslag) og aller helst etter en behandling med beitepusser. FREMMEDE ARTER: Det er plantet noe gran i kanten av setervollen og mellom de enkelte brukene. KULTURMINNER: Bjørksætrin er i seg selv en gammel setergrend med flere spennende kulturminner. Særlig det sammenbygde selet/fjøset på 105/6, som pr. dato leies av Hemne bygdemuseum, utgjør et spennende kulturmiljø. Det er behov for restaurering, og eier er interessert i å ta vare på det. Flere tufter etter høyløer og andre funksjonsbygg samt flere steingjerder finnes i tilknytning til setergrenda. SKJØTSEL OG HENSYN: Naturverdiene er i ferd med å gå tapt. Hvis ikke slåtten tas opp igjen i større bredde, kombinert med ingen gjødsling eller fysiske inngrep, så vil setervollen gro igjen, kanskje med unntak av arealene nært inntil de mest brukte fritidsboligene. Samtidig må graset alltid fjernes etter slått. Det er også viktig å fjerne oppslag av busker og trær, særlig bjørk og einer, men denne innsatsen er uten betydning hvis ikke det ryddete arealet blir slått. Hvis det er mulig å få til et etterbeite av slåttemarka etter slåtten, så er det ønskelig. Bare beite vurderes som mindre gunstig enn slått, men vil også kunne bevare vesentlige deler av naturverdiene, så sant det ikke medfører oppgjødsling hvor dyra mottar tilleggsfor, eller at dyra medfører vesentlige tråkkskader. Hest på beite (gjelder 105/9) er gunstig for skjøtselen hvis det begrenses til enkelte timer over spredte dager, og helst i perioden etter at slåtten er gjennomført og graset fjernet. Når det gjelder annen bruk av området, så er fysiske inngrep som hyttebygging og veibygging klart negativt innenfor lokaliteten. Vanlig ferdsel og begrenset bruk av lette motorkjøretøy på eksisterende traktorveier har trolig liten effekt på naturverdiene. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Det finnes flere setervoller i distriktet som fremdeles er delvis åpne. De fleste er imidlertid i gjengroing og i ferd med å miste sine kulturbetingede, biologiske verdier. VERDIBEGRUNNELSE: Oldervik & Stenberg (2004): Dei fleste vokssoppane som vart funne er vanlege, men skarlagenvokssoppen er rekna som ein god signalart og fortel at potensialet for fleire, meir sjeldne soppar er stort. Skifervokssoppen (Hygrocybe lacmus) er raudlista som omsynskrevjande. Normalt skulle denne lokaliteten vorte verdsett som viktig (B), men i og med at det er sett i gang såpass positive tiltak som slått og fjerning av uønskt vegetasjon, så finn vi at verdsetjinga må bli A, svært viktig. I 2013 får lokaliteten høy vekt på størrelse (19 daa), lav til middels vekt på nærhet til andre verdifulle kulturmarker, lav vekt på tilstand, middels vekt på rødlistearter, lav til middels vekt på antall engarter og middels vekt på grunntypevariasjon. Spesielt med grunnlag i størrelsen får lokaliteten samlet sett verdien svært viktig - A.

7 SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTM: 32V, , UTFORMET AV: Morten Wewer Melby Gnr/bnr.: 105/1,3,6,7,8,9,25,26,27 FIRMA: Miljøfaglig Utredning AS AREAL (nåværende): AREAL etter evt. restaurering: Del av verneområde? m m 2 Nei MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten holdes i hevd med slått på ettersommeren og graset fjernes. Oppslag av bjørk og einer fjernes. Konkrete delmål: Arealet uten oppslag av bjørk og einer slås med lett slåmaskin eller ljå på høsten. Det tilføres ikke gjødsel. Etterbeite med husdyr er positivt. Ev. spesifikke mål for delområde(r): Partier med oppslag av einer og bjørk ryddes når tiltaket vil bli fulgt opp med slått. Tilstandsmål arter: I en normalt god soppsesong skal det fruktifisere minst en rødlistet beitemarksopp. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Slåttemarka skal ryddes for oppslag av bjørk og einer, og opprettholdes gjennom slått. Fremmede arter (gran) skal ikke forekomme innenfor lokaliteten, og eventuelle nåværende forekomster fjernes. Aktuelle tiltak: Det er flere grunneiere innenfor lokaliteten, og det er ulikt engasjement for å slå på Bjørksætrin. Flere grunneiere har gitt uttrykk for at de ønsker å slå egen eiendom i første omgang, men at det på sikt kan bli aktuelt å slå naboeiendommen hvis det for eksempel utbetales et akseptabelt tilskudd til dette arbeidet. I utgangspunktet er det den enkelte grunneier som iverksetter planen innenfor sin eiendom. De første årene vil det antakelig være mest aktuelt å begrense innsatsen til å slå det arealet som forholdsvis enkelt lar seg slå med ljå eller 2-hjuls slåmaskin. Etter hvert kan det bli aktuelt å fjerne oppslag av einer og bjørk, gå over deler av arealet med beitepusser og dermed utvide arealet som skjøttes innenfor lokaliteten. Dette er det den enkelte grunneier som vurderer i sammenheng med kapasitet og interesse. Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Slått med ljå, 2-hjuls slåmaskin eller lett slåmaskin for traktor/atv på ettersommer/høst. Graset fjernes etter å ha ligget på bakken og tørket et par dager. Årlig tiltak 19,008 daa Kr 1500/daa Sept Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Fjerning av oppslag av bjørk og einer ved bruk av ATV/lett traktor og vinsj. Nytt areal innenfor lokaliteten ryddes for oppslag bare når det finnes kapasitet for å følge opp dette arealet med slått daa Kr 4000/daa Beitepussing som oppfølging av areal ryddet for oppslag. Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle: UTSTYRSBEHOV: Ljå, 2-hjuls slåmaskin eller slåmaskin/atv. Beitepusser Grunneierne har i større eller mindre grad utstyr for effektiv slått. Hvis det viser seg hensiktsmessig etter noen år, kan det bli aktuelt å søke tilskudd til å investere i en 2-hjuls slåmaskin for felles bruk av grunneierne innenfor lokaliteten. Den må i så fall stå fast på Bjørksætrin. OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år, dvs Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Ingen spesielle registreringer ut over det som er vanlig ved overvåking/evaluering er påkrevd. Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Søkt til: Tildelt fra: Skjøtselsavtale parter: Samtlige grunneiere innenfor avgrenset lokalitet er parter i skjøtselsplanen og kan benytte denne i sine søknader om tilskuddsmidler. ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen: Grunneier i samarbeid med kommunen.

8 Kilder Gaarder, G. & Vatne, S Kulturlandskapskartlegginger i Hemne, Meldal og Orkdal kommuner. Miljøfaglig Utredning Rapport : vedlegg. ISBN: Oldervik, F. & Stenberg, I kv-kraftledning Tjeldbergodden-Trollheim. Tilleggsvurdering for flora og fauna grunna på feltarbeid våren Miljøfaglig Utredning rapport 2004:28. Artsliste Karplanter: harerug, gulaks, tepperot, aurikkelsveve, jonsokkoll, kjerteløyentrøst, blåklokke, engfrytle. Sopp: Rødnende lutvokssopp (VU)

9 Ortofoto/kart Bjørksætrin 0 Figur 2. Lokaliteten Bjørksætrin (gul) vist med ortofotobakgrunn (fra Qgis) Meter

10 Bjørksætrin 105/ / /6 105/ / / /7 105/ / /3 105/1 105/ / Figur 3. Lokaliteten Bjørksætrin (grønn) vist med ortofotobakgrunn (fra Qgis) og eiendomsgrenser. Gårds- og bruksnummer er lagt inn i rød sirkel. Arealomfang av lokaliteten innenfor hver teig, er angitt med svart tall. Tabell 1. Oversikt over arealfordelingen fra kartet over (figur 3). Gnr./Bnr. Teigareal (m 2 ) Samlet areal innenfor Gnr./Bnr. (m 2 ) 105/ / / / / / / / / Meter

11 Bilder Figur 3. Bjørksætrin under Sollifjellet, sett fra avstand. Foto: Geir Gaarder, Figur 4. Bjørksætrin, midtre setervoll, sett nedover. Foto: Geir Gaarder,

12 Figur 5. Bjørksætrin, midtre setervoll. Foto: Geir Gaarder, Figur 6. Bjørksætrin, østligste setervoll, sett oppover. Foto: Geir Gaarder,

13 Figur 7. Bjørksætrin, østligste setervoll. Foto: Geir Gaarder, Figur 8. Bjørksætrin, artsrik tørrbakkeflekk på vestre setervoll. Foto: Geir Gaarder,

14 Figur 9. Bjørksætrin, vestre setervoll med slått parti, sett oppover. Foto: Geir Gaarder, Figur 10. Bjørksætrin, vestre setervoll sett nedover. Foto: Geir Gaarder,

15 Figur 11. Bjørksætrin, østligste setervoll. Foto: Geir Gaarder,