Skjøtselplan for Øverfossmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Transkript

1 Midt-Norge Skjøtselplan for Øverfossmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Restar etter stakk på Øverfossmyra. Bildet tatt fra UTM FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Anders Mona OPPDRAGSGIVER: Janne Britt Johansen LITTERATURREFERANSE (for skjøtselsplanen): Mona, A Skjøtselsplan for Øverfossmyra slåttemyr i Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag. Rapport: Norsk landbruksrådgiving Nord-Trøndelag. Nr 4 desember 2012 (upublisert) 1

2 Forord Denne Skjøtselsplanen for Øverfossmyra er laga etter oppdrag Janne Britt Johansen. Skjøtselsplanen er i stor grad basert på tidligere undersøkinger i området. Det er lagt vekt på at skjøtselen skal være praktisk gjennomførbar, dette har vært med på å styre prioriterte områder og omfang. Teksten under generell del er en del av malen for skjøtselsplan, utarbeida av DN. Teksten om slåttemyr er enda ikke fullstendig Verdivurderinga av myra er henta fra «Slåttemyrundersøkelser i Nord- og Sør-Trøndelag» av Anders Lyngstad, Dag Inge Øien og Asbjørn Moen, 2012 Snåsa 25. mars 2013 Anders Mona Innhold Forord... 2 A. Generell del... 3 Slåttemarksutforminger Midt-Norge... 3 Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker... 4 Slåttemyrer... 5 B. Spesiell del:... 6 Kilder... 9 Ortofoto/kart... 9 Bilder Artsliste

3 A. Generell del Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått, men myrslåtten opphørte i stor grad alt for lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Slåttemarksutforminger Midt-Norge Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Midt-Norge og dermed gir denne regionen et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. I Midt-Norge finnes utforminger av dunhavreeng på kysten med arter som blåstarr, vill-lin, ormetunge og marianøkleblom. Artsrike slåttemarker med bl.a. marinøkkel og rødflangre er registrert på Allmenningsværet i Roan, Sør-Trøndelag. Eksempel på artsrik dunhavreeng er registrert også i Oppdal kommune på Åmotsdalen gård og på Halsen. Også Kleivgardene-Sliper-Detli i Oppdal har meget artsrik slåttemark med kalk- og varmekrevende arter. I Lierne i Nord-Trøndelag på Kvelia finnes boreale slåttemarker (flekkgrisøreeng) med lang kontinuitet, som fortsatt er i god hevd. Og på Storlia i Leksvik kommune finnes hevdede enger av ulike typer som frisk fattigeng, frisk til tørr middels baserik eng og vekselfuktig, baserik eng, med vill-lin, nattfiol, storblåfjær, bakkesøte, vårmarihand, bergskrinneblom, vårskrinneblom og stortveblad. Velhevda skogstorkenebb-ballblomslåttemarker finnes i Sølendet naturreservat, i Røros kommune, Sør-Trøndelag. 3

4 Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes/ev.hesjes før det fjernes. Bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Enkelte steder har engene i tillegg vært beitet, enten vår eller høst eller begge deler. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått, men er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må vente seg noe manuell etterrydding. Der en har tidligblomstrende arter som til eksempel søstermarihånd er det særlig viktig at en unngår vårbeite. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes. Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så 4

5 stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder.ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider: Slåttemyrer (foreløpig tekst, vil senere bli oppdatert av DN) Slåttemyrene er areal som vart slått mer og mindre regelmessig. Det meste av myrslåtten tok slutt i siste del av 1800 og første del av 1900, i noen områder fram til ca Myrslått var arbeidsomt i forhold til mengde fôr som vart høsta, men var likevel livsnødvendig for å få nok overvintringsfôr til dyra. Mengde og kvalitet på fôret varierte mye etter kvaliteten på myrarealet. Rikmyrer har større artssammensetting og meir urter enn fattigmyrer, noe som gjør at både mineralinnhold og energiinnhold i fôret fra rikmyrene var størst. Mange slåttemyrer kunne ligge langt fra garden. Det er eksempel frå Snåsa der myrslåtten låg 3-4 mil fra hovedbruket. Fôret vart normalt frakta til gards om vinteren normalt med hest og slede, men og med ski og skikjelke. Myrslåtten var normalt den siste slåtten og vara fra august og utover, gjerne heilt til snøen kom om det var behov for det. Selve slåttearbeidet vart gjort med ljå og graset vart tørka og lagt i stakk. På mindre slåtter kunne graset og bli lagt under ei gran eller en hallar. Større slåtte kunne ha fôrbu eller høyløe. Fôrbehov, hvor myrene låg og myrkvalitet avgjorde hvor ofte myrene ble slått, Slåtteintervall på 2 til 5 år var vanlig. 5

6 B. Spesiell del: SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Overfossmyra ID i Naturbase *Registrert i felt av: Anders Mona *Kommune Røyrvik Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Botaniske undersøkelser i Lybekkdalen, Røyrvik kommune, Tommy Prestø og Håkon Holien, 2006 Feltarbeid i forbindelse med kartlegging av naturtyper i Røyrvik. Lyngstad A, 2004, NTNU, Vitenskapsmuseet Jon Johansen personlig meddelelse under befaring, 31 aug 2012 Slåttemyrundersøkelser i Nord- og Sør-Trøndelag, Anders Lyngstad, Dag-Inge Øien og Asbjørn Moen, NTNU Vitenskapsmuseet, 2012 *Hovednaturtype: Slåttemyr 90 % Tre og buskrik slåttemyr 10% *Områdenr *Dato: 31. august 2012 Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: Tilleggsnaturtyper: Rikmyr, 60% Ekstremrik 30% Intermediær 10% Slåtte- og beitemyr *Verdi (A, B, C): B Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Bilder fra lokaliteten er tatt av Anders Mona 31. august 2012 Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m x God Slått Torvtekt L, M2, M3 Ekstremrik og middelsrik fastmattemyr og noe intermediær vegetasjon m Svak X Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNINGSkjøtselsplanen er utarbeidd av Anders Mona, Norsk landbruksrådgiving NT, basert på befaring 31. aug 2012 sammen med Marita Holte, NLR NT og Jon Johansen. Planen er også basert på tidlegere undersøkinger av Holien og Prestø, Handlingsplan for slåttemark og Handbok nr 13 Kartlegging av naturtyper. Oppdraget med å lage skjøtselsplan er gitt av grunneiere BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Øverfossmyra er et større myrområde i nærheten av gården Myrmo i Røyrvik. Arealet ble slått frem til utpå 1950 tallet.det ble i 2012 rydda noe kantvegetasjon på myra med tanke på å gjenoppta slått. Myra er ikke så veldig stor, rikmyrdelen er på ca 20 dekar. Sørvestre del av myra ca 10 daa er blautest og fattigere og har neppe vært brukt til slått.. Berggrunnen i området er båndet grønnskifer med lag av metaryodacitt og fyllitt i Hundingsdalsgruppen (Nasjonal berggrunnsdatabase) moh. Myrområdet ligg inn mot jordbrukslandskapet med bilvei inn til myra på sørsida, beitemark i vest. Myra er dels i hallende terreng, med ulik hellingsgrad. Kraftlinje krysser myrhalsane i myra i nord. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Slåtte og beitemyr, D02. Myra er bakkemyr, Vegetasjonstypen er i hovedsak fastmattemyr og da intermedieær fastmattemyr (L2) og middelsrik fastmattemyr (M2). Der er noen mindre områder med fattigmyr (Prestø og Holien,1996) ARTSMANGFOLD: Området har stort artsmangfold og er kartlagt av Anders Lyngstad i På Øverfossmyra, Kustakkslettet og Femstakkmyra er det registrert totalt 93 arter karplanter (Lyngstad A 2012). Eksempel på planter på myrene er gulaks, skogrøyrkvein, gulstarr, slåttestarr, kornstarr, flaskestarr, skogmarihand, lappmarihand, breiull, marigras, hengeaks, sveltull, tyrihjelm, harerug, kvitbladtistel, haukeskjegg, jåblom, kongsspir, fjellpestrot, fjellfrøstjerne, ballblom. 6

7 BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Arealet har ikke vært i bruk som slåtteareal siden utpå 1950 tallet, Halsmyra (myrhalsane mot nord), ble siste gang slått trolig i Det har vært ubetydelig skogsdrift i området de siste 10-åra, litt vedhogst. Det har vært lite beiting med husdyr, noe beiting med vilt og rein. Det er rydda noe kantvegetasjon på myra i 2011 og FREMMEDE ARTER: Ingen registrerte KULTURMINNER: Det er tydelige spor etter 2 stakkstenger, men her har trolig vært flere.. I øvre del av området i «Myrhalsen, rett nedom kraftlina hadde Myrmoen vårseter. Her stod det da flere seterhus. Seteren var i drift til ca Rester etter seterhusa vises tydelig i dag (UTM ). SKJØTSEL OG HENSYN Det bør i gjeninnføres myrslått på utvalgte deler Øverfossmyra, jfr kart. Hele området har høy botanisk kvalitet, men med variasjon. Myrkantene er rikest, men har størst gjengroing. Myrkantene er en sterkt trua naturtype (ref rapport om Rødlista Natyrtyper). Ved gjenopptakelse av slåtten er det derfor viktigst å starte med nødvendig ryddig av kantene. Vier og mindre tre av bjørk og gran bør hogges. Større tre kan oppkvistes, slik at slått blir mulig inntil trærne. Ryddinga må inkludere kantene mot myra, dette for at dette er et biologisk viktig område og at det er et produktivt område som( trolig) var en del av myrslåtten. De første par årene etter kantrydding må det påregnes årlig slått av kanten for å ta renninger av tre og buskvegetasjonen i en restaureringsfase. Etter hvert kan en gå over til tradisjonell slått med 3-6 års mellomrom. Skjøtselen må foregå på en måte som ivaretar verdiene og gjenoppretter tidligere tilstand på best mulig måte. Transport i området må være skånsom. Unngå gjentatt kjøring i de rike myrkantene. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Langslåtten er en del av et tidligere myrslåttlandskap. På grunn av opphørt slått er særlig kantene grodd litt igjen. Å få tilbake det åpne slåttemyrlandskapet vil være positivt. VERDIBEGRUNNELSE: Røyrvik er nok et av de områdene som lengst drev med myrslått, helt til ca 1960, det er derfor enda mange som husker denne og veit hvordan det ble gjort. Område har flere tydelige spor etter stakker og stakkstenger. Området består av mye rik og intermediær myr med rik kantvegetasjon. Arealet har ikke hatt kontinuerlig drift, men anses å få tilbake slåttemyrpreget etter gjenopptatt slått. Området ligger nær vei dette gjør slått praktisk lett å gjennomføre, demonstrasjonsmessig er det og positivt at arealet ligger så veinært. Verdi B. SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: 15.desember 2012 UTM MÅL: UTFORMET AV: ANDERS MONA Gnr/bnr /6 AREAL (nåværende): 15 daa åpen myr 5 daa gjengroingskant FIRMA: NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING NORD- TRØNDELAG AREAL etter evt.restaurering: 20 Del av verneområde? Nei Hovedmål for lokaliteten: Gjenoppta slått myrarealene og restaurere myrkantene tilbake til slik en tror de var da arealene ble brukt til slåttemyr. Slåtten skal gjenopptas for å fremheve/ivareta de botaniske kvalitetene med myrslått Konkrete delmål: Gjenoppta slått i henhold til prioriteringer på vedlagt kart. Rydding og gjenåpning av myrkanter, slik at disse blir mer lysåpne Gjenoppta slått for å redusere strølaget i myra, og dermed fremme frøspriringen Ev. spesifikke mål for delområde(r): Lære seg å sette opp høystakk. Registrere rester etter høystakker i området. Tilstandsmål arter: Ønsker å opprettholde artsmangfoldet karakteristisk for slåttemyrene, jfr artsliste. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Ingen problemarter 7

8 AKTUELLE TILTAK: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Det skal slås ca 20 dekar myr i en slåttesyklus på 3-5 år. Første år slås hele arealet, Andre og tredje året slås litt av arealet og da særlig der det ble ryddet kjerr og langs kantene, antatt ca 5 dekar per år. Fra 4. år starter en med «normal» slåttesyklus med slått hvert år Området er inntegnet på vedlagt kart. Arealene skal i hovedsak slås med 4-hjuls traktor med midtmontert slåtteutstyr med knivbjelke. Kanter der en ikke kommer til med traktor slås med ljå eller ryddesag med skarpe kniver. Graset skal bakketørkes hvis mulig i 2-3 dager rakes sammen med traktor og kjøres hjem. Årlig Slått med 4- hjuls traktor 0,75 eller 0,5 time/daa à kr 500 Ljåslått 3t/ daa à kr 400 Raking/samling av gras 0,5 t/daa à kr 500 Bortkjøring av gras 0,3 t/daa à kr 500 Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Rydding med motorsag av kantvegetasjon der nye arealer blir tatt i bruk. Kantene slås ved behov de første årene for å ta renning av lauv og kjerr (jfr pkt 1 ovenfor). Første slåtteår 8 t per daa à kr 400 Kostnadsoverslag Øverfossmyra antall t/daa tidsbruk pris/t sum (kr) dekar timer kroner Slått a) Tung slått: bratt, ujevnt terreng. Ljå, event ryddesag b) Middels tung slått: litt ulendt. Traktor m/ fører og utstyr 2 0,75 1, c) Lett slått: flatt,jevnt terreng. Traktor m/fører og utstyr 15 0,5 7, d) Restaurering, bortkjøring og event brenning * Raking og vending, manuell 20 0, Lessing og bortkjøring med traktor 20 0, Transport til og fra området med utstyr og personell administrasjon Sum Kostnad per dekar 1390 UTSTYRSBEHOV: 4-hjuls traktor (MF 35) med tvilling og midtmontert slåtteutstyr knivbjelke, rive for traktor, motorsag, øks, ryddesag med skarpe kniver, ljå, river, høygafler OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år (2018): Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Bestandene av orkideene bør overvåkes Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Skjøtselsavtale parter: Grunneiere og Fylkesmannens miljøvernavdeling Søkt til: Tildelt fra: ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Grunneierne som inngår kontrakt med Fylkesmannen 8

9 Kilder Botaniske undersøkelser i Lybekkdalen, Røyrvik kommune, Tommy Prestø og Håkon Holien, 2006 Feltarbeid i forbindelse med kartlegging av naturtyper i Røyrvik. Lyngstad A, 2004, NTNU, Vitenskapsmuseet Kartlegging av naturtyper, -verdsetting av biologisk mangfold. Håndbok nr utgave Oppdatert 2007 Handlingsplan for slåttemark. DN rapport Jon Johansen personlig meddelelse under befaring, 31 aug 2012 Slåttemyrundersøkelser i Nord- og Sør-Trøndelag. A Lyngstad, Øien DI og Moen A, NTNU desember 2012 Ortofoto/kart Areal: Øverfossmyra 20 daa. Kantryddes og slås i Det må påregnes noe slått også i 2013, kanskje halve arealet og da spesielt oppslag av renninger mot kantene og myrhalsene. 9

10 Bilder For at en lettere skal kunne se utviklingen til lokaliteten er det viktig å ta bilder som er mulig å gjenfotografere. Ta helst både 1) oversiktsbilde som viser lokaliteten i landskapet, og 2) bilder som viser spesifikke deler av lokaliteten, (husk å notere UTM der bildene er tatt fra og himmelretning). Rest etter stakkstang UTM , bildet tatt mot sør. Bilete opp mot Halsmyra, det området som vart slått lengst antatt til 1965 Bileter tatt mot nord frå UTM

11 Vårseterområdet UTM , Rikmyr her med bl a fjellfrøstjerne og ljåblom 11

12 Artsliste Artsliste for myrene Kustakkslettet, Femstakkmyra, Fossmyra, Øverfossmyra, Setermyra, Myr ved Torpet og myr vest for Sæteråsen. Henta fra «Slåttemyrundersøkelser i Nord- og Sør-Trøndelag» Anders Lyngstad, Dag-Inge Øien og Asbjørn Moen, 2012 Skogburkne Elvesnelle Myrsnelle Fugletelg Stri kråkefot Dvergjamne Einer Gran Engkvein Smyle Skogrøyrkvein Tranestarr Klubbestarr Strengstarr Særbustarr Stjernestarr Gulstarr Trådstarr Dystarr Slåttestarr Stolpestarr Kornstarr Sveltastarr Flaskestarr Slirestarr Sennegras Skogmarihand Engmarihand Lappmarihand Sølvbunke Duskull Breiull Torvull Sauesvingel Marigras Skogsiv Trådsiv Engfrytle Hengeaks Blåtopp Finnskjegg Kranskonvall Sivblom Bjønnbrodd Sveltull Småbjønnskjegg Gråolder Kvitbladlyng Dvergbjørk Bjørk Røsslyng Krekling Tranebær Selje Sølvvier Rogn Blåbær Blåklokke Tytebær Tyrihjelm Marikåpe Kvitveis Sløkje Svarttopp Skrubbær Turt Kvitbladtistel Myrtistel Myrhatt Sumphaukskjegg Fjelløyentrøst Mjødurt Myrmaure Skogstorkenebb Enghumleblom Bukkeblad Jåblom Myrklegg Kongsspir Tettegras Tepperot Engsoleie Småengkall Molte Tågebær Fjelltistel Fjellpestrot Gullris Fjellfrøstjerne Skogstjerne Ballblom Hestehov Vendelrot Myrfiol 12