Rossafjellet. Lokalitet nr.: Svært viktig for rødlistearter (A2) Svært viktig for vilt (A3)

Transkript

1 Rossafjellet Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: Naturtype: Kystfuruskog Verdi for biologisk mangfold: Svært viktig naturtype (A1) Svært viktig for rødlistearter (A2) Svært viktig for vilt (A3)

2 Beskrivelse av lokaliteten Beskrivelse: Bergarten i området er granitt som er foliert (omdannet størkingsbergart (dypbergart)). Landskapet har nord-sør gående forsenkninger som et resultat av foliasjonen. Vi finner lite løsmasser i området og bart fjell er et dominerende syn mange steder. Mindre mengder bunnmorene-masser finner vi i tilknytning til forsenkninger i landskapet. Lokaliteten domineres av naturtypen kystfuruskog. Kystfuruskogen ved Rossafjellet hører ikke til de viktige utformingene av denne typen, men er en fattig utforming. Områdets verdi ligger først og fremst i størrelsen og at det er lite kulturpåvirket. I tillegg finner vi her viktige fuglearter som kvitryggspett (Dendrocopos leucotos), storfugl (Tetrao urogallus) og havørn (Haliaeëtus albicilla). Furu (Pinus sylvestris) er dominerende treslag i området, men innslaget av bjørk (Betula sp.)er mange steder betydelig. Der jordsmonnet et dypt, gjerne i forsenkninger og skjermet for vind, har en stor rettstammede furu. Ellers er det mye lavvokst, kroket furu. En del gammel skog. Innslaget av andre løvtrær er ubetydelig. Den vanligste vegetasjonstypen er A3 Røsslyngblokkebærfuruskog, undertype A3c kyst-utforming (Fremstad 1997). Undervegetasjonen er dominert av høyvokst røsslyng (Calluna vulgaris) og einer (Juniperus communis) (en del søyleeiner, men ikke spesielt kraftig). Bunnskiktet bærer preg av oseanisk påvirkning med arter som torvmoser (Sphagnum spp.) og bjønnkam (Blechnum spicant) på fuktige steder. I forsenkninger og skråninger med større mengder løsmasser og høyreist furuskog finner vi A4 Blåbærskog (utformingen er nærmest en A4a Blåbær-utforming). I skogbunnen dominerer gjerne blåbær (Vaccinium myrtillus) og maiblom (Maianthemum bifolium). Utover disse to vegetasjonstypene finner vi små utforminger av andre skogstyper (lågurtskog, ospekratt, tresatt myr, etc.). De fleste av disse er så små at en normalt ikke vil skille disse ut ved kartlegging. I de langsgående forsenkningene (nord-sør) veksler det mellom fuktig fastmark med skog, fastmattemyr (med og uten furuskog), bløtmyr og små vann. Myrene er minerotrofe myrer av

3 fattig/intermediære type. Vannene er oligotrofe (næringsfattige) eller dystrofe (myrvann) med lite utviklet vannvegetasjon. Den viktigste arten i vannene er krypsiv (Juncus supinus spp. supinus). Men en finner også mindre mengder av vanlig tjønnaks (Potamogeton natans), elvesnelle (Equisetum fluviatile), botngras (Lobelia dortmanna), brasmegras (Isoetes), blærerot (Utricularia), tusenblad (Myriophyllus alterniflorum) og gul nøkkerose (Nuphar lutea). Kulturpåvirkningen i området er liten. Det er ikke registrert hogst eller planting i området. Det er bare i sør-vest 1 at vi finner tegn til beiting av betydning. Her beiter både sau og storfe. Viktige arter: Hvitryggspett Havørn Storfugl Dendrocopos leucotos Haliaeëtus albicilla Tetrao urogallus Sårbar rødlisteart, omfattes også av Bern-konvensjonen Hensynskrevende rødlisteart, omfattes også av CITES, Bernkonvensjonen og Bonnkonvensjonen Påvist tiurleik Prioritet: A: Svært viktig B: Viktig C: Lokalt svært viktig 1: Naturtype 2: Rødlistearter 3: Vilt 4: Ferskvann Forvaltning/tiltak: Grunneiere: Trussel/konflikt: Litteraturreferanser: Kommentarer: B1, A2: Svært viktig naturtype Artene hvitryggspett og havørn (påvist hekkende) er rødlistearter og gir lokaliteten høyeste verneverdi. I tillegg er det påvist tiurleik, som er sjelden så langt mot vest. Det bør ikke bygges skogsbilveier og drives uttak av tømmer i området. Beitepresset må ikke økes ytterligere, og det må ikke anlegges nye turstier i området. Spesielt skogbruk, men også beiting og stor ferdsel. Der går tursti fra Sandbekken. Registrerte arter (felt 2001) Karplanter bjønnkam bjønnskjegg bjørk blokkebær blærerot tusenblad tyttebær vintergrønn øyrevier Moser 1 Sør og vest for Rossafjellet, spesielt vest for Mjåvatnet og vannene sør for det.

4 blåbær bjørnemose blåtopp blåmose botnegras etasjemose brasmegras fjærmose bringebær flettemose bråtestarr furumose bukkeblad gråmose duskull kransmose einer kråkefotmose einstape kystjamnemose 2 -fiol sigdmose flaskestarr stor tretannmose? fugletegl torvmose furu gaukesyre Lav gran reinlav (lys?) gul nøkkerose heifrytle? Dyr heistarr bergirisk hengeveng bokfink klokkelyng gjøk kornstarr granmeis krypsiv gråsisik kvitlyng gråtrost kvitveis hare lerk 3 havørn 4 lusegras heipiplerke lyssiv hjort maiblom kjøttmeis mjølbær kvitryggspett myrfiol linerle osp løvsanger pors låvesvale purpurlyng måltrost rogn nøtteskrike rognasal orrfugl 5 rome ravn rund soldogg rev rypebær rødstrupe røsslyng rådyr skogstjerne strandsnipe slåttestarr svarttrost smal soldogg taksvale smyle tiur stri kråkefot toppmeis tepperot trepiplerke 2 Signalart, særlig på Østlandet (Haugset et al. 1996). 3 I randsonen mot området 4 Registrert et par ganger kretsende over området 5 Det ble registrert en del ekskrementer på toppen av Rossefjellet. Her var vegetasjonen relativt lavvokst.

5 tettegras torvull tårnsanger

6 Bilder

7 Kart

8

9 Biologisk mangfold - NATURTYPE Egenskapstabell Egenskap (SOSI-navn) Verdi KOMM Firsifret kommunenummer OMR_NR Femsifret løpenummer NAVN Rossafjellet Navn på område Forklaring HOVEDTYPE Skog Navn på hovednaturtype (Myr, Rasmark, Fjell, Kulturlandskap, Ferskvann/våtmark, Skog, Havstand) NATURTYPE Kystfuruskog Navn på naturtype (57 alternativer) * NAT_KODE F12 Kodeverdi for hovedtype og naturtype * VERDI A Svært viktig (A), viktig (B) og uprioritert (C) * MERKNAD Kommentarer DATAKVAL Middels Vurdering av kvaliteten på informasjonen (God, Middels, Dårlig) OPPHAV Haugaland Naturkompetanse Referanse til den som står for kartlegging/kilde til objektinformasjonene, referanse til den som står for kartlegging/informasjonen i dataene og kildetype (litteratur, feltundersøkelser, personlige meddelelser, og lignende PTEMA/LTEMA/FTEMA Registrering av et punkt (PTEMA), linje (LTEMA) eller ei flate (FTEMA) DIGMSTOKK 50 Digitaliseringsmålestokk. Kartmålestokk registreringene/dataene er hentet fra/registrert på. Benyttes ved nykartlegging (eks.: 1: = 50) STEDKVAL Meget god Stedfestingsnøyaktighet (Særs god, Meget god, Mindre god) DATO Dato for registrering (YYYYMMDD) * DN-håndbok , Biologisk mangfold