Skjøtselsplan for slåttemarka på Bergene nordre i Etnedal kommune i Oppland.

Transkript

1 Skjøtselsplan for slåttemarka på Bergene nordre i Etnedal kommune i Oppland. Utarbeidet i forbindelse med handlingsplanen for slåttemark i Oppland fylke. Utarbeidet av Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS Tonje Berland Revidert utgave 2012

2 A. Generell del: Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått, men myrslåtten opphørte i stor grad alt for lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Slåttemarksutforminger på Østlandet Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Østlandet og dermed gir denne regionen et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. Telemark er kjerneområde for søstermarihånd. I Svartdal-Hjartdalbygdene, Seljord og Hjartdal kommuner, finnes flere orkidérike slåttemarker med store søstermarihåndforekomster. Engene kan defineres som flekkgrisøreeng (boreal slåtteeng) med arter som småengkall, storblåfjær, marinøkkel, lifiol, skogmarihånd, brudespore, kvitkurle, grønnkurle og stortveblad. I tillegg er vårmarihånd, rødflangre, hjertegras, handmarinøkkel, storengkall og ormetunge registrert i noen av dem. Noe tørrere tjæreblomeng finnes også i Svartdal-Hjartdal med bl.a. søstermarihånd, prestekrage, tiriltunge, hårsveve, rødknapp, flekkmure, marinøkkel, gjeldkarve og engkvein. En viktig slåttemarkslokalitet med en stor søstermarihåndbestand er også registrert i Flesketveit i Tokke. Den boreale slåttemarka (flekkgrisøreeng) er skogtraktenes blomsterenger og fine utforminger finnes også bl.a. i Oslo og Akershus på Nordli, Eidsvoll, med innslag av bl.a. grov

3 nattfiol, brudespore, flekkgrisøre, hjertegras, vill-lin og marinøkkel og på Sør- Kringler på Nannestad der det finnes en rekke rødlistede sopparter. Også Rajesetra i Kongsberg kommune i Buskerud har fine slåtteenger med mye søstermarihånd, samt marianøkleblom, harerug, storblåfjær, flekkgriseøre, dunkjempe og gjeldarve. Veirublomst, sandarve og vanlig marinøkkel er også funnet i tørrenger på Rajesetra. Østlandets største solblombestand er registrert på Mikkelrud i Aurskog-Høland i Oslo og Akershus. Lokaliteten har vært slått kontinuerlig i ca. 300 år og er meget artsrik med arter som bakkesøte, brudespore, flekkmarihånd, flekkgrisøre, marinøkkel og rødknapp. En annen meget artsrik lokalitet i Aurskog-Høland er Lysaker. Der vokser bl.a. flekkgrisøre, brudespore, enghaukeskjegg, bakkesøte, vanlig nattfiol, prestekrage og knollerteknapp. På flere av disse lokalitetene finnes den boreale enga (flekkgrisøreenga) i mosaikk med tørr-frisk fattigeng (som også kan være meget artsrik) og/eller skogstorkenebb-ballblomenger (frisk, næringsrik eng). Denne boreale engtypen er frodigere enn flekkgrisøreeng. Dette er fjelltraktenes og Nord-Norges blomsterenger. I sør er de kulturavhengige (først og fremst knyttet til slåttemark) og på sterk tilbakegang. Særlig viktige lokaliteter finnes i den sør-vestligste delen av ballblomens utbredelsesområde for eksempel i Telemark i Svartdal-Hjartdalområdet. Nevnes bør også Bøenseter i Aremark i Østfold; her vokser bl.a. bakkesøte, stavklokke, marinøkkel, gullkløver, nattfiol, harerug, blåknapp, solblom, enghaukeskjegg og griseblad. Gode insektforekomster med flere nye arter for Norge er også registrert her. I Hedmark finnes flere enger innen Gravbergetområdet i Våler kommune. Karakteristiske arter for disse engene er småengkall, knollerteknapp, prestekrage, gulaks, karve og harerug samt skogmarihand, hvitbladtistel og ballblom i enkelte friskere partier. Disse engene er fortsatt i hevd ved slått og har ikke blitt gjødslet. I Stange kommune finnes rikere engtyper ved Oppset med bl.a. brudespore, flekkgriseøre, solblom og storblåfjær. Stjerneområder med artsrik frisk fattigeng, boreal slåtteeng og/eller frisk næringsrik eng finnes også i Buskerud i øvre Numedal og Hallingdal. Rygh-setra i Nedre Eiker, som skjøttes av Naturvernforbundet, bør også nevnes. I Oslofjorden finnes rester av slåttemarker på kambrosilur bl.a. på Hovedøya. Her finnes eng (knollmjødurteng) som domineres av smaltimotei og har et stort artsmangfold med bl.a. aksveronika, fagerknoppurt, enghavre, gullkløver, bakkekløver og rundskolm. Denne enga har skjøtselsplan og slås årlig. En viktig lokalitet med kalkrike tørrenger med arter som dunhavre, hjertegras, marianøkleblom, flekkmure, gjeldkarve, flekkgrisøre og gulmaure finnes i Telemark, på Marker-gårdene i Skien. Viktige dunhavreenglokaliteter finnes også i sentrale fjellstrøk. Slåttemarkene i Vågå i Oppland var eksempel på det med karakteristiske arter som bitterblåfjær, blåmjelt, fjellnøkleblom, marinøkkel, bakkesøte og brudespore (Norderhaug 1988). Restenger av denne typen er viktige å ivareta. På kambrosiluren i dalførene fantes det tidligere knoppurteng, men de fleste av disse kalktørrengene har forsvunnet. En av de viktigste gjenværende kalktørrengene på Østlandet finnes på Gile, Østre Toten. Den er artsrik med arter som markmalurt, dragehode, bakkestarr, smånøkkel og mange rødlistete arter av beitemarkssopp.

4 Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes/evt. hesjes før det fjernes. Bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Enkelte steder har engene i tillegg vært beitet, enten vår eller høst eller begge deler. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått, men er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må vente seg noe manuell etterrydding. Der en har tidligblomstrende arter som til eksempel søstermarihånd er det særlig viktig at en unngår vårbeite. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan óg få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i

5 rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedenfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes. Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder. Evt. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider:

6 *Navn på lokaliteten Bergene nordre UTM: (EUREF89) 32V NN ID i Naturbase: BN *Kommune Etnedal Naturtype - Feltskjema *Lokalitetsnr. *Registrert i felt av: Geir Høitomt, Tonje Berland *Dato: Reinventert 13.8 og Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige): 2008 og 2011 Geir Høitomt, 2011/2012 Tonje Berland *Hovednaturtype: Kulturlandskap, Slåttemark D01 Utforminger: Hovedsakelig tørr og artsrik eng (70%), med innslag av noe fuktigere utforming med rød jonsokblom (20%). Berglendte partier med noen mer næringsrike områder (10%). *Verdi (A, B, C): A Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.): Se skjøtselsplan Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11): Ingen Stedkvalitet Hevd Bruk: Nåværende Tidligere < 20 m x God x Slått x x m Svak Beite m Ingen Pløying > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig *OMRÅDEBESKRIVELSE Lauving Torvtekt Brenning Park/hagestell INNLEDNING: Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Fylkesmannen i Oppland i forbindelse med utarbeidelse av skjøtselsplaner for viktige slåttemarker i fylket. Det er lagt vekt på artsinventar, samt dialog med grunneier om tidligere og nåværende hevd for slåttemarka på Bergene nordre. Det er tidligere gjort kartlegging av slåttemarka i forbindelse med Etnedal kommunes kartlegging av biologisk mangfold i utvalgte kulturlandskap (Høitomt, G. 2008) og utforming av enklere skjøtselsplan i 2011 (Høitomt, G. og Berland, T. 2011). Slåttemarka på Bergene nordre er lagt inn i Naturbase. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Gardsbruket Berget ligger i Graneimsbygda øst for Rust. Bruket ligger delvis nede i den vestvendte hellinga mot Langdalen. Selve gardstunet ligger imidlertid oppe på platået ca 750 moh. Beliggenheten til lokaliteten er spektakulær og slåttemarken er interessant både i veiledningsog informasjonsmessig arbeid for å øke kunnskap og tilknytning til naturtypen. Lokaliteten er avgrenset i tilknytning til gardstunet og deles av gardsvegen inn på tunet. Området ligger i skillet mellom kambro-ordovisiske avsetninger bestående av sandstein og skifer/alunskifer og senprekambriske avsetninger (ringsakerkvartsitt). Dette gir grunnlag for en artsrik og stedvis basekrevende vegetasjon. Floraen er artsrik med mange arter knyttet til ugjødslet og godt skjøttet kulturmark. Lokaliteten representerer også et godt eksempel på sammenhengen mellom forekomst av skjeggklokke og tradisjonell skjøtsel av slåttemark. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Naturtype slåttemark D01 i god hevd. Delvis større flater med noe fuktigere utforming, ellers tørr utforming med flere berglendte partier. Middels kalkrik eng med stort artsmangfold og relativt sen blomstring på grunn av beliggenheten. Vegetasjonstyper frisk/tørr middels baserik eng i høyereliggende strøk (flekkmure-sauesvingel-eng) (G8), med klare overganger mot tjæreblom-eng (G7a). ARTSMANGFOLD: Karakterarter: Ryllik, kattefot, dunhavre, blåklokke, aurikkelsveve, flekkmure, dvergjamne, gullris, småbergknapp, takløk, engnellik, engtjæreblom, flekkgrisøre, finnskjegg, gjeldkarve, prestekrage, smalkjempe, tiriltunge og skjeggklokke m.fl. Av mer sjeldne arter er det påvist marinøkkel. Til sammen er det registrert rundt 95 arter. RØDLISTEARTER (Norsk rødliste for arter 2010): Skjeggklokke Campanula barbata, sårbar (VU), bakkesøte Gentianella campestris campestris, nær truet (NT). Av bakkesøte er det registrert både den blåfiolette varianten samt den hvite. Stort antall av begge rødlisteartene. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Slåttemarka har vært holdt i kontinuerlig hevd i svært lang tid. Arealet slås årlig og gresset fjernes. Gresset har de siste år hovedsakelig vært fjernet direkte etter slått. Tidligere ble gresset hesjet og tørket på eiendommen. Lokaliteten er svært godt skjøttet og har blant annet stor forekomst av skjeggklokke jevnt fordelt utover den øvre delen av arealet. I 2011 og 2012 ble deler av slåttehøyet på Bergene nordre hesjet på stedet og så fraktet vekk. Det har vært benyttet tohjuls slåmaskin i kombinasjon med litt ljåslått. Noen partier av slåttemarka på Bergene nordre er steinlendt og stedvis er berget åpent eksponert. Disse partiene har innslag av bringebær, geiterams, mjødurt, stornesle og andre næringskrevende arter på grunn av vanskelig tilgjengelighet med tohuls slåmaskin. Tilstanden på slåttemarka anses som generelt meget god.

7 FREMMEDE ARTER: Edelgran Abies alba er plantet inn på lite felt sammen med vanlig gran Picea abies ved gårdstunet. Edelgrana og den vanlige grana skal benyttes til juletrær/pyntegrønt. Plantefeltet bør fjernes siden edelgran generelt er uønsket i norsk flora, men trærne utgjør ingen umiddelbar trussel for selve slåttemarka. SKJØTSEL OG HENSYN: (Se også skjøtselsplan) Dagens skjøtsel av slåttemarka er svært god. Det praktiseres et sent slåttetidspunkt, fra midten til slutten av august, og dette er svært gunstig. Det er for fremtiden ønskelig at gresset minst hvert 2-3 år blir bakketørket eller hesjet før det fjernes fra slåttemarka da det tidligere var tradisjon for dette på Bergene. Noen partier av slåttemarka på Nordre Bergene er steinlendt og stedvis er berget åpent eksponert. Dette er deler som er vanskelig å skjøtte med tohjuls slåmaskin og som krever skjøtsel med ljå. Det er viktig at disse partiene også blir slått da de representerer deler av enga hvor bringebær, geiterams, mjødurt, stornesle og andre nitrofile arter opptrer. Disse delene er også utsatte når det gjelder gjengroing fra småbjørk som etablerer seg mellom steinene og på de ulendte partiene. Her kan det være aktuelt å rydde om oppslaget av småbjørk skulle bli stort. Grunneier uttrykker ønske om hjelp til gjennomføring av årlig slåttonn og en eventuell engangsrydding av kratt og gran/edelgran. KULTURMINNER: Bergene nordre er et gammelt bruk fra ca 1780 og som del av tunet eksisterer et gammelhus, det tidligere bolighuset, som dateres til tallet. I 2008 fikk grunneier tilskudd fra kulturminnefondet til restaurering av det verneverdige gammelhuset, og det er fra gjennomført omfattende restaureringer på utsiden. Huset, sammen med den eldre låven på Bergene nordre og slåttemarka i lang og god hevd utgjør et godt eksempel på oppbyggingen av et gammelt tun. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Slåttemarka på Bergene nordre er en del av et område med andre store natur- og kulturkvaliteter. Som en del av selve tunet på et gammelt bruk/seter representerer slåttemarka en alminnelig utnyttelse av ressursene på eiendommer i eldre tider. Nå er etter hvert ugjødslet slått på innmark sjeldent, og ugjødslet slåttemark er generelt sjelden. I tilknytning til Bergene nordre finnes det også en lokalitet med naturbeitemark, som strekker seg nedover i terrenget og er stedvis svært bratt. Lokaliteten har mange av de samme artene som slåttemarka, bl.a. er det en stor forekomst av skjeggklokke i tillegg til marinøkkel og bakkesøte. Som én av få gjenværende flekker med slåttemark på denne høyden i Etnedal er det også av største betydning å bevare denne slåttemarka for utveksling av genmateriale og som spredningskorridor mellom fjerntliggende lokaliteter med slåttemark. VERDIBEGRUNNELSE: Slåttemarka er vurdert til å ha verdi A. Dette er en og godt skjøttet slåttemark med lang kontinuitet i skjøtselen. Den har et høyt antall arter som indikerer god hevd samt flere rødlistearter (NT og VU) som er knyttet til gammel slåttemark. Stort innslag av skjeggklokke (VU) hever verdien ytterligere. Det er også stor sannsynlighet for funn av interessante og/eller rødlistede beitemarksopp i slåttemarka. SKJØTSELSPLAN Utformet av: Tonje Berland og Geir Høitomt i samarbeid med grunneier ID Naturbase: BN Firma: Dokkadeltaet nasjonale våtmarkssenter AS Gnr/bnr: 114/19 Kommune: Etnedal UTM (EUREF89): 32V NN Dato for skjøtselsplan: Areal etter evt. restaurering: ca 3,5 daa Areal, nåværende: 3,1 daa SKJØTSEL OG HENSYN: Gresset har de siste år hovedsakelig vært fjernet direkte etter slått. Det har vært benyttet tohjuls slåmaskin i kombinasjon med litt ljåslått. I 2011 og 2012 ble deler av slåttehøyet på Bergene nordre hesjet på stedet og så fraktet vekk. Det er for fremtiden ønskelig at gresset minst hvert 2-3 år blir bakketørket eller hesjet før det fjernes fra slåttemarka da det tidligere var tradisjon for dette på Bergene. Selv om bakketørking er å foretrekke som skjøtselsform for å få en jevn spredning av frømateriale, er dette en tidkrevende arbeidsmetode. Man er avhengig av lengre godværsperioder og flere dagers tilstedeværelse for jevnlig vending av høy. Det vil det være mulig å benytte hesjing de årene været ikke tillater bakketørk. Hesjing er også arbeidskrevende, men krever mindre oppfølging og tilstedeværelse. Noen partier av slåttemarka på Bergene nordre er steinlendt og stedvis er berget åpent eksponert. Dette er deler som er vanskelig å skjøtte med tohjuls slåmaskin og som krever skjøtsel med ljå. Det er viktig at disse partiene også blir slått da de representerer deler av enga hvor bringebær, geiterams, mjødurt, stornesle og andre nitrofile arter opptrer. Disse trives med det økte næringsinnholdet som har oppstått etter noe mangelfull skjøtsel av de vanskeligst tilgjengelige delene av slåttemarka. Disse delene er også utsatte når det gjelder gjengroing fra småbjørk som etablerer seg mellom steinene og på de ulendte partiene (se bilde 2 og ortofoto). Her kan det være aktuelt å rydde om oppslaget av småbjørk skulle bli stort. Grunneier rapporterte i 2012 at hun registrerte mindre skjeggklokke på den delen hvor arten har vært mest tallrik tidligere. Her stod én av hesjene plassert i Denne delen av enga har den fuktigste utformingen og det er nærliggende å tro at det er av avgjørende betydning for artsmangfoldet at størst mulig del av næringsstoffene blir fjernet fra arealet. Skjeggklokke har en biologi (monokarp) som gjør at den opptrer i noe varierende mengde fra år til år, men det er mulig at plasseringen av hesjen kan ha påvirket arealet på en negativ måte. Dette bør derfor overvåkes i de nærmeste år uansett om det hesjes eller bakketørkes.

8 MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Hovedmålet er å opprettholde artssammensetningen og artsmangfoldet i enga gjennom fortsatt tradisjonell skjøtsel av arealet. Lokalitetene representerer slåttemark i god hevd. Området bærer preg av å være et gammelt kulturlandskap med langvarig slått og lite eller ingen kunstgjødsling. En lang rekke naturengplanter er påvist, innbefattet den sjeldne arten marinøkkel samt bakkesøte (NT) og skjeggklokke (VU). Beliggenheten til lokaliteten er spektakulær og slåttemarken er interessant både i veilednings- og informasjonsmessig arbeid for å øke kunnskap og tilknytning til naturtypen. Lokaliteten representerer også et godt eksempel på sammenhengen mellom forekomst av skjeggklokke og tradisjonell skjøtsel av slåttemark. Det er verdt å merke seg at slåttemarka på Bergene Nordre er en del av et område med andre store natur- og kulturkvaliteter. Det er derfor av største betydning å bevare denne slåttemarka. I tillegg vil det på et senere tidspunkt være aktuelt å restaurere/forbedre en lokalitet med naturbeite som også tilhører Bergene nordre og som ligger sørvest for tunet. Naturbeitemarka strekker seg nedover i terrenget og er stedvis svært bratt. Lokaliteten har mange av de samme artene som slåttemarka, bl.a. er det en stor forekomst av skjeggklokke i tillegg til marinøkkel og bakkesøte. Her har det vært beitet med storfe de siste år, samt at det har vært plantet inn gran/edelgran for produksjon til juletrær og pyntegrønt. Beitetrykket har vært lite - moderat og det foregår derfor en gjengroing av arealet. I 2011 og 2012 var det fem kuer som beitet arealet. Her er det aktuelt med rydding av kratt og innplantet gran i tillegg til at beitepresset må økes noe. AKTUELLE TILTAK: Generelle tiltak: Dagens skjøtsel av slåttemarka er svært god. Det praktiseres et sent slåttetidspunkt, fra medio - slutten av august, og dette er svært gunstig. Det blir aldri slått før 10 juli, jf. også A. Generell del: Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker. Anbefalingen er derfor at dagens gode skjøtsel av lokaliteten fortsetter inkludert de forandringer i skjøtselsregimet som er foreslått i denne planen. Kort oppsummert: - slått av arealet med tohjuls slåmaskin - ljåslått på de vanskeligst tilgjengelige og steinete partiene - hvert 2-3 år bakketørking, evt. hesjing av slåttehøy - fjerning av all biomasse - ingen kunstgjødsling Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Det kan om grunneier ønsker det gjennomføres en større rydding og fjerning av innplantet gran og edelgran på areal sørøst for tunet (se bilde 4). Arealet har tidligere vært slåttemark, men ble i sin tid benyttet i forsøk på plantefelt til produksjon av pyntegrønt/juletrær. Dette dreier seg om småtrær av gran og edelgran som kan fjernes med ryddesag/motorsag. Aktuelle årlige skjøtselstiltak utover de generelle: Ikke behov for slike tiltak på dette tidspunkt. Kostnad/timer: Skjøtselen ligger på rundt 3 dagsverk for slått, raking og bortfrakting. Skal gresset hesjes/ bakketørkes på tradisjonelt vis med vending etc. beregnes ca. 2 dagsverk ekstra. Totalt ca. 4-5 dagsverk. Ca.1,6 daa av arealet er relativt lettdrevet. 1,5 daa er tungdrevet og skjøttes delvis med ljå. Kostnad (pr.2012): 3,1 daa á 2000,- Totalt ca 6000,- kr. Dette er absolutt minimumsbeløp og uten hesjing/ bakketørking. Aktuelt med engangstilskudd til restaureringen. Arbeid anslått til 1 dagsverk. Kontroll: (Dato) UTSTYRSBEHOV: Tohjuls slåmaskin, ryddesag/ljå, traktor, river/raker (evt. hesjestaur- og tråd). Grunneier står pr. d.d. selv for det meste av utstyr. OPPFØLGING: Enkel reinventering av lokaliteten samt revidering av skjøtselsplanen innen Det er åpent for mindre endringer/tillegg i planen i løpet av dette tidsrommet. Tilskudd søkt år: Søkt til: Tilskudd tildelt år: Tildelt fra: Skjøtselsavtale parter: Fylkesmannen i Oppland og grunneier Mette Bergene Kolstad ANSVAR: Person(er) som har ansvar for iverksetting av skjøtselsplanen: Mette Bergene Kolstad

9 Vedlegg 1. Kart over slåttemark Bergene nordre. Kart hentet fra DN Naturbase.

10 Vedlegg 2. Bilder av slåttemarka på Bergene nordre. Bilde 1. Slåttemarka sett mot sørvest, tørrere utforming, noen steinlendte partier. Gammelhuset og eldre låve. Bilde 2. Steinlendt del av slåttemarka mot vest.

11 Bilde 3. En noe fuktigere utforming av slåttemarka mot nordvest. Mønet på gammelhuset til venstre. Bilde 4. Plantefelt mot sør med gran/edelgran i tilknytning til slåttemarka.

12 Figur 1. Ortofoto med avgrensing av steinete/ulendt område av slåttemarka. Figur 2. Ortofoto som viser tradisjonell plassering av hesjer.

13 Vedlegg 3. ARTSLISTE NORDRE BERGENE (Ikke uttømmende) Aurikkelsveve x Fjellfrøstjerne Nattfiol Bakkemynte Fjellmarikåpe x Nyresoleie Bakkestjerne Fjellnøkleblom Nyseryllik Bakkesøte x Fjellrapp x Prestekrage x Ballblom x Fjelltimotei x Prikkperikum Beitestarr x Fjelltistel x Ryllik x Bekkeblom x Flekkgrisøre x Rød jonsokblom x Bergmynte Flekkmarihånd Rødkløver x Bergskrinneblom Flekkmure x Rødknapp x Bitterbergknapp Fuglevikke x Rødsveve Bitterblåfjær Følblom x Rødsvingel x Bittersøte Gjeldkarve x Sauesvingel x Bjønnbrodd Grasstjerneblom x Setergråurt x Bjørnekjeks x Groblad x Skjeggklokke x Bleikstarr Grønnkurle Skoggråurt x Blåklokke x Gulaks x Skogkløver x Blåknapp x Gullris x Skogstorkenebb x Blåkoll x Gulmaure Slirestarr x Blåtopp Hanekam Sløke Blåveis Harerug x Smalkjempe x Brudespore Hengeaks x Smyle x Bråtestarr x Hjertegras Smørbukk x Burot x Hvitbladtistel x Småengkall x Dragehode Hvitkløver x Småmarimjelle x Dunhavre x Hvitkurle Snøsøte Dunkjempe x Hvitmaure x Stemorsblomst x Dvergjamne x Hårfrytle x Storblåfjær Einer x Hårstarr x Stornesle x Einstape x Hårsveve x Stortveblad Engfiol x Jonsokkoll x Stormarimjelle x Engforglemmegei x Jåblom x Svarttopp Engfrytle x Kanelrose x Sølvbunke x Enghaukeskjegg Karve x Sølvmure x Enghavre Kattefot x Tepperot x Enghumleblom x Kjerteløyetrøst x Timotei x Engklokke Kongsspir Tiriltunge x Engknoppurt x Kornstarr x Turt x Engkvein x Kranskonvall Tveskjeggveronika x Engnellik x Legeveronika x Tyrihjelm x Engsmelle x Liljekonvall Vanlig høymole Engsnelle Lintorskemunn x Vendelrot Engsoleie x Løvetann, sp x Vill-lin Engsyre x Maiblom x Øyentrøst, sp Engtjæreblom x Marianøkleblom Åkerforglemmegei Fagerklokke Marikåpe, sp x Takløk x Fagerknoppurt Marinøkkel x Småbergknapp x Finnskjegg x Markjordbær x Fjellflokk x Firblad Mjødurt x Toppklokke x Firkantperikum x Myrklegg Veikveronika x