Skjøtselplan for Brattlia, slåttemark, Nes kommune, Akershus fylke.

Transkript

1 Østlandet Skjøtselplan for Brattlia, slåttemark, Nes kommune, Akershus fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Kristina Bjureke, Naturhistorisk museum, UiO, PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen LITTERATURREFERANSE (for skjøtselsplanen): Bjureke, Kristina Skjøtselsplan for Brattlia, slåttemark, Nes kommune, Akershus.

2 A. Generell del Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått, men myrslåtten opphørte i stor grad alt for lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Slåttemarksutforminger på Østlandet Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Østlandet og dermed gir denne regionen et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. Telemark er kjerneområde for søstermarihånd. I Svartdal-Hjartdalbygdene, Seljord og Hjartdal kommuner, finnes flere orkidérike slåttemarker med store søstermarihåndforekomster. Engene kan defineres som flekkgrisøreeng (boreal slåtteeng) med arter som småengkall, storblåfjær, marinøkkel, lifiol, skogmarihånd, brudespore, kvitkurle, grønnkurle og stortveblad. I tillegg er vårmarihånd, rødflangre, hjertegras, handmarinøkkel, storengkall og ormetunge registrert i noen av dem. Noe tørrere tjæreblomeng finnes også i Svartdal-Hjartdal med bl.a. søstermarihånd, prestekrage, tiriltunge, hårsveve, rødknapp, flekkmure, marinøkkel, gjeldkarve og engkvein. En viktig slåttemarkslokalitet med en stor søstermarihåndbestand er også registrert i Flesketveit i Tokke. Den boreale slåttemarka (flekkgrisøreeng) er skogtraktenes blomsterenger og fine utforminger finnes også bl.a. i Oslo og Akershus på Nordli, Eidsvoll, med innslag av bl.a. grov nattfiol, brudespore, flekkgrisøre, hjertegras, vill-lin og marinøkkel og på Sør-Kringler på Nannestad der det finnes en rekke rødlistede sopparter. Også Rajesetra i Kongsberg kommune i Buskerud har fine slåtteenger med mye søstermarihånd, samt marianøkleblom, harerug, storblåfjær, flekkgriseøre, dunkjempe og gjeldarve. Veirublomst, sandarve og vanlig marinøkkel er også funnet i tørrenger på Rajesetra. Østlandets største solblombestand er registrert på Mikkelrud i Aurskog-Høland i Oslo og Akershus. Lokaliteten har vært slått kontinuerlig i ca. 300 år og er meget artsrik med arter som bakkesøte, brudespore, flekkmarihånd, flekkgrisøre, marinøkkel og rødknapp. En annen meget artsrik lokalitet i Aurskog-Høland er Lysaker. Der vokser bl.a. flekkgrisøre, brudespore, enghaukeskjegg, bakkesøte, vanlig nattfiol, prestekrage og knollerteknapp. På flere

3 av disse lokalitetene finnes den boreale enga (flekkgrisøreenga) i mosaikk med tørr-frisk fattigeng (som også kan være meget artsrik) og/eller skogstorkenebb-ballblomenger (frisk, næringsrik eng). Denne boreale engtypen er frodigere enn flekkgrisøreeng. Dette er fjelltraktenes og Nord-Norges blomsterenger. I sør er de kulturavhengige (først og fremst knyttet til slåttemark) og på sterk tilbakegang. Særlig viktige lokaliteter finnes i den sør-vestligste delen av ballblomens utbredelsesområde for eksempel i Telemark i Svartdal-Hjartdalområdet. Nevnes bør også Bøenseter i Aremark i Østfold; her vokser bl.a. bakkesøte, stavklokke, marinøkkel, gullkløver, nattfiol, harerug, blåknapp, solblom, enghaukeskjegg og griseblad. Gode insektforekomster med flere nye arter for Norge er også registrert her. I Hedmark finnes flere enger innen Gravberget-området i Våler kommune. Karakteristiske arter for disse engene er småengkall, knollerteknapp, prestekrage, gulaks, karve og harerug samt skogmarihand, hvitbladtistel og ballblom i enkelte friskere partier. Disse engene er fortsatt i hevd ved slått og har ikke blitt gjødslet. I Stange kommune finnes rikere engtyper ved Oppset med bl.a. brudespore, flekkgriseøre, solblom og storblåfjær. Stjerneområder med artsrik frisk fattigeng, boreal slåtteeng og/eller frisk næringsrik eng finnes også i Buskerud i øvre Numedal og Hallingdal. Rygh-setra i Nedre Eiker, som skjøttes av Naturvernforbundet, bør også nevnes. I Oslofjorden finnes rester av slåttemarker på kambrosilur bl.a. på Hovedøya. Her finnes eng (knollmjødurteng) som domineres av smaltimotei og har et stort artsmangfold med bl.a. aksveronika, fagerknoppurt, enghavre, gullkløver, bakkekløver og rundskolm. Denne enga har skjøtselsplan og slås årlig. En viktig lokalitet med kalkrike tørrenger med arter som dunhavre, hjertegras, marianøkleblom, flekkmure, gjeldkarve, flekkgrisøre og gulmaure finnes i Telemark, på Marker-gårdene i Skien. Viktige dunhavreenglokaliteter finnes også i sentrale fjellstrøk. Slåttemarkene i Vågå i Oppland var eksempel på det med karakteristiske arter som bitterblåfjær, blåmjelt, fjellnøkleblom, marinøkkel, bakkesøte og brudespore (Norderhaug 1988). Restenger av denne typen er viktige å ivareta. På kambrosiluren i dalførene fantes det tidligere knoppurteng, men de fleste av disse kalktørrengene har forsvunnet. En av de viktigste gjenværende kalktørrengene på Østlandet finnes på Gile, Østre Toten. Den er artsrik med arter som markmalurt, dragehode, bakkestarr, smånøkkel og mange rødlistete arter av beitemarkssopp. Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes/ev.hesjes før det fjernes. Bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Enkelte steder har engene i tillegg vært beitet, enten vår eller høst eller begge deler. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått, men er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må vente seg noe manuell etterrydding. Der en har tidligblomstrende arter som til eksempel søstermarihånd er det særlig viktig at en unngår vårbeite. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan

4 være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes. Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder.ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider:

5 B. Spesiell del: (se veiledning til tabellen nederst i dokumentet) SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) Navn på lokaliteten Brattlia ID i Naturbase BN Kompletteres med denne planen. Registrert i felt av: Kristina Bjureke Eventuelle tidligere registreringer og andre kilder: Kommune Nes Befaring i desember 2011 (Ole Ringsby, Stangeskovene, Oddbjørn Berg og Kristina Bjureke) Registrering i 1995 i forbindelse med hovedfag ( Bjureke, 1997) Rapportering til Naturbase i 2003 (mangelfull beskrivning og kart) Hovednaturtype: Kulturlandskap Slåttemark D % andel Utforminger: Frisk fattigeng (D0104) (100%) Områdenr. Dato: Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: Verdi: B Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God Slått X Torvtekt Frisk fattigeng (G4a) engkvein-rødsvingel-gulaks (100%) m Svak X Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Brattlia er en lokalitet med rester av slåttemark i et skogslandskap på vestre side av Bjørknessjøen i Nes kommune. Skauen er en betegnelse for et mer eller mindre sammenhengende skogsområde øst for Glomma i Aurskog-Høland og Nes kommune. På Skauen finner vi omtrent 50 plasser, flere av dem gamle finneplasser. På 1950-tallet var fortsatt flesteparten av dem bebodd året rundt og i drift. I dag er de fleste fraflyttet og brukes som ferie- eller jaktsteder. Engarealene som var spredd rundt som en mosaikk i skogen har derved minsket, størsteparten gror igjen. På Brattlia er det bare tuftene igjen av husene som vitner om mange generasjoners livsverk. Det var vært skole på Brattlia Gjengroingen har vært markant og det er blitt plantet skog på innmarken. Lokaliteten er den siste resten av åpent kulturlandskap på plassen, eng med middels høy artsrikedom. Engen er ugjødslet og huser en typisk flora for slåttemark i denne regionen. Det finnes ikke noen bilvei frem til plassen, men de gamle skoleveiene er markert.

6 BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Landskapsregion: Skogtraktene på Østlandet. Lokaliteten ligger i østre delen av Nes kommune, på m o h. Plassen ligger nær Rakeieplassene, på vestre side av Bjørknessjøen. De første som bosatte seg her var Karl Larsen og Kari Jonsdatter, i De ryddet plassen og bodde i en liten tømmerstue. Etter hvert som generasjoner kom til ble det flere hus og mer jord ble dyrket opp eller brukt til beite og slått. Brattlia var et relativt stort bruk for 100 år siden og gamle foto viser at alle trær var hogget og at arealet med åpent kulturlandskap var stort på den tiden. Ingen bor her i dag. Siste eier, Ragna, flyttet fra Brattlia i 1956 til ett nytt hus nede ved Rakeievegen. Bruket ble drevet to år til av hennes sønn Helge Brattlia og nedlagt i Deretter har store deler av innmarken blitt plantet til med skog. Nær småbruket ligger tuftene av Brattlia gamle skole. Den ble satt opp i 1924 av Bernt Brauterseter og var i bruk frem til Nå er det kun tufter igjen av skolen, og skogen har vokst opp helt inn til murene. Skolen hadde elever som kom fra Takholtlia, Haukelia, Gran, Gransbråten, Skillinghaug, Gruesetra, Steinshaugen, Bråtesetra, Rakeie og Brattlia. Slåttemarken er ugjødslet og næringsfattig. Lokaliteten ble valgt ut som utvalgt slåttemark i Akershus i 2011 i henhold til Handlingsplan for slåttemark. I 1995 ble det registrert solblom på et engareal (Bjureke 1997). Det bør gjøres et ordentlig søk etter arten ved befaring i 2013, sterile rosetter kan gjerne sitte igjen flere tiår etter at hevden har opphørt. Derfor inkorporeres lokaliteten også i Handlingsplan for solblom. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER: Slåttemark D01. Frisk fattigeng, G4a, engkvein-rødsvingel-gulaks type. ARTSMANGFOLD: Ved feltregistrering ble 91 karplanter registrert (se tabell lengst bak). Denne artsliste er en fellesliste for besøket i 2012 og tidligere registreringar. Plassen huser en typisk flora for området og kan karakteriseres som frisk fattigeng av engkvein-rødsvingel-gulaks type. Artsutvalget viser på ugjødslet eng med et innslag av kant- og skogsarter. Av engartene bør fremheves engnellik, rødknapp, prestekrage og solblom (som ikke ble observert i 2012, men som sansynligvis finnes der som vegetative individer). Gjengroing under 50 år har medført at det finnes flere kant/skogsarter som skogstjerne, blåbær, hengeving, ormetelg og skogburkne på lokaliteten. Nær tuftene vokser fortsatt i dag, 50 år etter at Brattlia ble fraflyttet, syrin, rips og båndgress. Båndgress ble bl a brukt som dekorasjon rundt kirkebuketter og er en typisk gammel kulturplante ved gamle plasser på Skauen.

7 BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Slåttemarken har ikke vært i hevd siden Gjengroingen i området er markant. Stangeskovene påbegynte rydningsarbeid vinteren 2011/2012. Engen slås for første gang på 50 år i Engene må holdes i hevd ved slått for at kulturlandskapet og de kvaliteter lokaliteten har skal opprettholdes. Flere enger har tendens til gjengroing nå. Slått må utføres helt ut i kantsonene. FREMMEDE ARTER: Fravær av vei og moderne hagebruk har medført at Brattlia ikke huser noen fremmede, problematiske plantearter. KULTURMINNER: Både tuftene av plassen Brattlia og den gamle skolen er å betrakte som lokalt viktige kulturminner. Den gamle skoleveien til Brattlia fra nord er markert for turgåere, selv om historielaget enda arbeider med hvordan den virkelig gikk. Mot Nordre Rakeie ser vi spor av fossile åkrer fra den tiden Brattlia var et aktivt bruk. Smie og skolen er markert med skilt. Noen gjenstander finnes fortsatt igjen på plassen for å vise på at plassen vært bebodd, som en gammel vedovn (se bilde lengst bak). SKJØTSEL OG HENSYN: Det viktigste tiltaket er årlig slått. Det er viktig at gresset fjernes etter slått. Det er positivt om gresset blir liggende for å tørke noen dager. Da kan frøkapsler tørke og sprekke opp slik at frø kan spres når høyet rakes sammen. Før slått kan utføres over hele arealet må kratt og små trær fjernes. Kvisthaugene bør ikke bli liggende, de kan brennes vinterstid. Vinteren 2011/2012 ble trær hogget i kantsonen av lokaliteten i forbindelse med Stangeskovenes hogst. Denne lysåpne sone vil ikke bli plantet til med skog. Sonen kan fungere som beitesone for vilt og eventuelt beplantes med havre eller rug. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Arealet med eng ved Brattlia er en rest av et tidligere mosaikklandskap med ulike kulturlandskapstyper rundt de omtrent 50 småbrukene og husmannsplassene på Skauen på Nes. Flertallet av de gamle husmannsplassene og gårdene er nå ute av drift. Engene huser et annet mangfold enn skogen og høyer det biologiske mangfoldet i området.

8 VERDIBEGRUNNELSE: På Brattlia finnes fortsatt igjen rester av gammel slåttemark. Plassen er nedlagt, og gjengroing og skogplanting har forringet verdiene. Men god skjøtsel kan bevare de verdier som tradisjonelt skjøttet kulturlandskap og slåttemark representerer. Slåttemarken som er medtatt som lokalitet er kun en rest av et tidligere større areal. Det finnes nå stor sjanse for regelmessig skjøtsel og bevaring pga bevissthet hos markeier. Slåttemark er vurdert som sterkt truet (EN) i rødliste for naturtyper Grunnet tidligere dokumentert forekomst av solblom og middels høy artsrikedom vurderes lokaliteten å ha B-verdi. Om engene holdes i hevd kan informasjonsskilt om kulturlandskap og slåttemark i hevd settes opp for opplysning for turgåere. Derved kan lokaliteten også ha en pedagogisk verdi. SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: Kristina Bjureke FIRMA: Naturhistorisk museum, UiO UTM 513, 577 Gnr/bnr. 159/1 Kontakt med grunneier/bruker. Navn: Stangeskovene. Kontaktperson: Ole Ringsby AREAL (nåværende): 4,5 daa (+ 3 daa lysåpen ryddet mark vest for lokaliteten) AREAL etter evt.restaurering: Ca 6 daa Del av verneområde? nei Type kontakt (befaring, tlf, e-post med mer) Befaring med Ole Ringsby, Stangeskovene, og Oddvar Berg, nabo og engasjert i arbeidet med slått og Mailkontakt.

9 MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Å bevare et verdifullt landskapsbilde og opprettholde det biologiske mangfoldet knyttet til slåttemark. Å vise turgåere i Skauen et kulturlandskap i god hevd og den biologiske mangfold knyttet til lysåpne plasser i skogslandskapet. Konkrete delmål: Fjerne buskas, kratt og noen trær. Bestand med gammel osp må ikkje hogges. Slå engarealene hvert år og fjerne høyet etter slått. Slå engarealene helt ut til kantene. Ikke la skogen vokse helt inn til lokaliteten som da blir mørk og skyggefull. Holde et åpent areal som kan fungere som viltbeite i en av kantsonene. Tilstandsmål arter: Ivareta og legge til rette for økt bestand av verdifulle engarter, i første rekke solblom. Registrere om solblom fortsatt vokser på lokaliteten og ha som mål å øke antall individer i blomst. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Ingen aktuelle innførte arter.

10 AKTUELLE TILTAK: Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Fjerning av en del kratt i kantsonene. Liten gran og bjørk fjernes på engene. Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontr oll: (Dat o) Generelle tiltak: Årlig slått, på sensommeren i perioden 1.august 1.september. Slått med slåmaskin Slått i ulendte områder og kantsoner med ljå/ryddesag 2013 Tohjuls slåmaskin Honda kr inkl mva Raking og bortkjøring av graset Engene må ikke gjødsles Årlig Slått: 6 x 1.500kr= 9.000kr Årlige tiltak kulturminner Bevare eksisterende tufter Bevare resterende gamle kulturplanter Sette opp nye informasjonsskilt ved Brattlia og Brattlia skole UTSTYRSBEHOV: OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år: 2017 Tilskudd søkt år: Søkt til: Tilskudd tildelt år: kr tildelt i 2012 Tildelt fra: Skjøtselsavtale parter: ANSVAR: Stangeskovene. Kontaktperson: Ole Ringsby, Stangeskovene. Mail: ole.ringsby@stangeskovene.no Kilder Bjureke, K Factors influencing reproduction and population structure in Arnica montana L. (Asteraceae) in SE Norway. Cand. scient. thesis. University of Oslo, Oslo. Bjureke, K Enger i et borealt økosystem. Effekter av tidligere og nåværende bruk på artsmangfold og utbredelse. I: Austad, I., Hamre, L. N., Ådland, E. (red.). Gjengroing av kulturmark: rapport fra nordisk forskerseminar i Sogndal september Bergen Museum, Universitetet i Bergen Høgskulen i Sogn og Fjordane, s Eier Plassene på Skauen.

11 Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) Norsk Rødliste for arter Artsdatabanken, Trondheim. Reiso, S Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Nes kommune i Akershus. Siste Sjanse-rapport Areal med slåttemark markert med GPS av Ole Ringsby, Stangeskovene, 2012.

12 Brattlia for ca 100 år siden. Ukjent fotograf. Eier av bildet: Oddbjørn Berg, Nordre Rakeie. Mosegrodde tufter på Brattlia, 2012.

13 God forekomst av rødknapp. Forekomst av engnellik.

14 Nyryddet (vinteren 2011/2012) kantsone til lokaliteten. Vedovnen forteller om den tidligere bosettningen.

15 Vinterbilder tatt vinteren 2011/2012

16 Artsliste Totalliste over observerte plantearter på Brattlia, Nes kommune, Akershus Registrert av Kristina Bjureke, Naturhistorisk museum, UiO, vitenskapelig navn norsk navn Brattlia Acer platanoides spisslønn 1 Achillea millefolium bakkeryllik 1 Achilliea ptarmica nyseryllik 1 Agrostis capillaris engkvein 1 Agrostis gigantea storkvein 1 Alchemilla glaucescens fløyelsmarikåpe 1 Alchemilla monticola beitemarikåpe 1 Alchemilla subcrenata engmarikåpe 1 Anemone nemorosa hvitveis 1 Anthoxanthum odoratum ssp. odoratum gulaks 1 Anthriscus sylvestris hundekjeks 1 Arnica montana solblom 1 Athyrium filix-femina skogburkne 1 Avenella flexuosa smyle 1 Betula pubescens bjørk 1 Calamagrostis arundinacea snerprørkvein 1 Calluna vulgaris røsslyng 1 Campanula rotundifolia blåklokke 1 Carex canescens gråstarr 1 Carex echinata stjernestarr 1 Carex nigra slåttestarr 1 Carex ovalis harestarr 1 Carex pallescens bleikstarr 1 Chamerion angustifolium geitrams 1 Cirsium helenioides hvitbladtistel 1 Dactylorhiza maculata flekkmarihånd 1 Deschampsia cespitosa sølvbunke 1 Dianthus deltoides engnellik 1 Dryopteris filix-mas ormetelg 1 Elytrigia repens kveke 1 Equisetum arvense åkersnelle 1 Festuca rubra rødsvingel 1 Fragaria vesca markjordbær 1 Galeopsis tetrahit kvassdå 1 Galium album stormaure 1 Galium uliginosum sumpmaure 1 Geranium robertianum stankstorkenebb 1 Geranium sylvaticum skogstorkenebb 1 Geum rivale enghumleblom 1 Hieracium pilosella hårsveve 1

17 Hieracium Sect Vulgata beitesveve 1 Hypericum maculatum firkantperikum 1 Knautia arvensis rødknapp 1 Lathyrus linifolius knollerteknapp 1 Lathyrus pratensis gulflatbelg 1 Leucanthemum vulgare prestekrage 1 Lotus corniculatus tiriltunge 1 Luzula multiflora ssp. multiflora engfrytle 1 Luzula pilosa hårfrytle 1 Maianthemum bifolium maiblom 1 Melampyrum pratense stormarimjelle 1 Melica nutans hengeaks 1 Paris quadrifolia firblad 1 Phleum pratense ssp. pratense timotei 1 Picea abies gran 1 Phalaris arundinacea f.picta båndgress 1 Phegopteris connectilis hengeving 1 Poa palustris myrrapp 1 Poa pratensis coll. engrapp 1 Populus tremula osp 1 Potentilla erecta tepperot 1 Prunus cerasus kirsebær 1 Ranunculus acris engsoleie 1 Rhinanthus minor småengkall 1 Ribes rubrum rips 1 Rubus idaeus bringebær 1 Rumex acetosa ssp. acetosa engsyre 1 Rumex longifolius høymole 1 Salix caprea ssp. caprea skogselje 1 Salix cinerea gråselje 1 Scorzoneroides autumnalis føllblom 1 Solidago virgaurea gullris 1 Sorbus aucuparia rogn 1 Stellaria graminea grasstjerneblom 1 Syringa vulgaris syrin 1 Taraxacum ruderalia ugrasløvetann 1 Trientalis europaea skogstjerne 1 Trifolium medium skogkløver 1 Trifolium pratense rødkløver 1 Trifolium repens hvitkløver 1 Trollius europaeus ballblom 1 Urtica dioica stornesle 1 Vaccinium myrtillus blåbær 1 Vaccinium vitis-idaea tyttebær 1 Veronica chamaedrys tveskjeggveronika 1 Veronica officinalis legeveronika 1

18 Vicia cracca fuglevikke 1 Vicia sepium gjerdevikke 1 Viola canina engfiol 1 Viola palustris myrfiol 1 Viola riviniana skogfiol 1 sum: 91 Naturbase dokumentasjon Biologisk mangfold BN , Brattlia Kommune Nes (Akershus) Områdebeskrivelse Engen har akutt behov av rydding og skjøtsel. Flere sjeldne karplanter som bl.a. den rødlistede arten solblom. Historisk interessant plass. Forslag til skjøtsel og hensyn: Nedhogging av buskas og trær. Skjøtsel av engen bør igangsettes på ny. Naturtyper Naturtype Slåttemark Utforming Verdi Viktig Stedkvalitet Meget god Dato registrert Andre opplysninger Totalareal 13 daa Kartutsnitt