Registrering av historiske hager i Troms fylke Sandeng kirkegård i Kåfjord kommune/gáivuona suohkan

Transkript

1 Registrering av historiske hager i Troms fylke Sandeng kirkegård i Kåfjord kommune/gáivuona suohkan Er huset registrert i SEFRAK: Reg.nr i SEFRAK: Er hagen registrert tidligere: Ja, gravminnene av tre på felt A, B, C, D og E Når: 2008 av Nils Ole Dalvik Navn: Sandeng kirkegård Byggeår, hus: 1901 Stilart, hus: Eier: Kåfjord kommune Adresse: Boks 74, 9148 Olderdalen Kommunenummer: 1940 Kommune: Kåfjord / Gáivuona suohkan Lokalbetegnelse: Bruker: Adresse: G.nr.,b.nr. 29 GAB-nr. 9, 10, 46 og 67 Opprinnelig funksjon: Kirkegård Stedsnavn: Sandeng, Løkvoll Arealbrukskategori i kommuneplanen: Offentligformål Nåværende funksjon: Kirkegård Hagetype: Kirkegård Reguleringsformål: Kirkegård Foto: Fotograf: A. Iversen

2 Infromanter: Torbjørn Karlsen Olaf A. Nilsen Fotoarkiv referanser: Gamle hageplaner: Historikk: Kirkegården ble tatt i bruk i 1901 og besto da av feltene A, B, C og D, med klokketårnet i enden av hovedaksen. Kirkegården tilhørte Lyngen kommune frem til 1930-årene da Kåfjord kommune ble opprettet. Den fungerte som avlastningskirkegård for hele Kåfjord i flere år. Det ligger et kapell 2 km lengre inn i Manndalen, men det er ingen kirke på stedet. Det er i løpet av 1940-tallet plantet furuskog vest for kirkegården. Første utvidelse kom i 1930-årene og besto av felt E og F. I 1979 kom det en ny utvidelse på sørsiden. Dette arealet ble gitt i gave fra en enke i Neste utvidelse kom i 1988 og ble kalt Sandbakken del II. Siste utvidelse fra år 2000 består av feltene L-S og er foreløpig ikke tatt i bruk. Kirkegården var tidligere omkranset av et hvitt tregjerde med vannrette bord som sto i om lag 50 år. Dagens tregjerde og port med vannrette bord er fra år 2000 og erstatter et nettinggjerde fra I 2003 ble det på dugnad montert kors på kirkegårdsportene. På slutten av 1970-tallet ble det satt opp belysning inne på kirkegården.

3 Klokketårnet har kvadratisk grunn og er bygget som en hvitmalt pyramide med liggende panel. I 1967 ble en utvidelse av klokketårnet behandlet av bygningsrådet. Dette tilbygget, som ble bygget på sørsiden av klokketårnet for oppbevaring av redskaper og dynamitt, ble revet i 1996 i forbindelse med vedlikehold. Inntil det ble bygget driftsbygg ute på parkeringsplassen på 1990-tallet, ble tårnet også benyttet som pauserom for de som arbeidet på kirkegården. Rundt 1970-tallet var vei og stier gruset med grus hentet i fjæra. Et notat hos kommunen fra befaring på Sandeng kirkegård juni 1989, lister opp en del tiltak som de ønsket å sette i verk. Dette gjalt felling av trær på felt A og tynning på resten av kirkegården. På felt B skulle støtter på fire rekker flyttes ca 50 cm mot fylkesveien, mens de 5 resterende rekkene skulle være slik de var. Tregjerde rundt graver skulle fjernes, korsvei mot ny avdeling skulle sås igjen og det skulle plasseres 6 stk vannposter. Hva av dette som er gjort kommer ikke frem av noe dokument, men vannpostene er plassert, korsveien er sådd igjen, det er i dag lite trær på felt A sammenlignet med de øvrige feltene. Gjerdene rundt gravene ble fjernet og kastet på raskdungen. I nyere tid har det blitt satt opp kopier. Dette bildet er tatt etter 1936 og viser stakittet med sokkel. I bakgrunn sees gjerdet. (Foto ukjent. Fra kommunens arkiv) Sommeren 1996 ble det besluttet å ruste opp felt F med graver fra , som i dag ikke sees å høre til den gamle delen av kirkegården. Alle gravminnene ble midlertidig flyttet og det ble utført fresing, planering, tilsåing, samt justering av gravstøttene slik at disse står på linjer og fikk helt nøyaktig øst-vest retning, noe som ikke stemte helt på den gamle kirkegården. Dette ble oppfattet som vanlig vedlikehold som ikke trengte noe ekstra behandling. Det kan tenkes at dette feltet hadde vært mer lik dagens felt E. På felt A er det i 2007 satt opp et minnesmerke over avdøde under gruvedrifta i Ankerlia som er begravd på kirkegården i tidsrommet Opprinnelig stilart: Dagens stilart: Andre endringer: Beskrivelse av anlegget: Kirkegården ligger på et sandplatå ved Løkvoll i Manndalen, ca 400 meter i luftlinjer fra sjøen i nord. På nedsiden og øst for kirkegården er det dyrket landbruksjord, mens det på vestsiden er et plantefelt med furu. Oversiden består av lyngmark. Adkomsten til kirkegården er fra nordsiden. Den først inngangen fører inn til klokketårnet som står på den eldste delen av kirkegården. Gjerdet er av liggende panel med skråskårede stolper. Det er tilsammen tre innganger. Portene er todelt, der det er påmontert en detalj i tre med et utfrest kors. Portstolpene har fått limt på en ekstra topp, som dessverre har løsnet og forsvunnet på flere av stolpene. Gjerdet og porter er oljet. Klokketårnet, som også fungerer som redskapsskjul, har kvadratisk grunnflate med liggende panel formet som en pyramide. Høyden er ca 4,5-5 m der grunnmuren er i naturstein. Tårnet er kledd med panel fra nyere tid og er hvitmalt med dør som vender ned mot inngangen på kirkegården. I andre etasje er det luker mot nord og sør. På baksiden er det plassert benker, stoler og en skammel i tre.

4 Kirkegården består av flere utvidelser som tydelig viser to forskellige prinsipper for vegetasjonsbruk. Den eldste delen, inkludert felt E, har et skogspreg som skiller seg klart fra resten av kirkegården som har en mer tradisjonell beplantning i form av gressplen. Felt A er det feltet med færrest synlige gravminner og minst vegetasjon. Felt B og D er vanskelig å skille fra hverandre med forholdsvis mye vegetasjon og fremstår som et felt, der ingen opparbeidet sti er synlig. Det har i 2005 blitt lagt en grav midt i forlengelsen av stien på motsatt side av veien. Felt C og F har middels mengde vegetasjon. Mengden av gravminner varierer på feltene og en del er skiftet ut eller plassert i ettertid. En del av disse har ikke blitt plassert på rett sted, da det kommer tydelig frem enten ved hjelp av den gamle beplantningen som har kommet bak, forsenkning etter jorden har satt seg, og utakt med resten av rekken. Enkelte gravminner kan virke som de er flyttet litt pga trær som kommer i konflikt med gravminnet. På felt B har noen gravminner nærmest klokketårnet blitt flyttet slik at det går an å passere, og på andre siden på Felt A står gravminner helt inntil veien slik at det er helt tydelig at veien går over graven. De tre veiene inn på kirkegården er brede, mens stien på tvers bærer preg av tråkk. Inne på selve feltene er det flere stier som har blitt til på grunn av tråkk og går på kryss og tvers. Disse har blitt til der det ikke står noen gravminner. Denne delen av kirkegården er dekket av lyngmark, med bjørk, gran, furu, selje og rogn. Det har kommet opp en god del nye planter både av bjørk og rogn opp til 2 m i størrelse som følge av manglende vedlikehold. Det har oppstått en del høydeforskjeller som følge av manglende påfyll av jord når kisten i graven har gitt etter og jorden har komprimert seg. I enkelte områder er denne høydeforskjellen temmelig stor, og det dannes tydelige høyderygger som går parallelt med gravene. Denne høydeforskjellen kan være opp til 40cm og er tydligst på felt C. Her vises prinsippet for høyderyggene. Høydeforskjellen varierte opp til 40 cm enkelte steder.

5 Gravminner - trær Gravminnene er varierte, fra trekors, støpjernkors, steinmonumenter til sementmonumenter og trær. Deler av gravene har i dag ikke gravminner, men det kan ha stått flere tidlige som er råtnet opp pga manglende vedlikehold. I forbindelse med et restaureringsprosjekt i regi av Sametinget er flere tregravminner samlet inn for restaurering. Flere av gravene skal aldri ha hatt tradisjonelle gravminner og noen har i stede fått plantet et tre på graven. Alderen på trærne varierer noe, men mange har rett størrelse til å stamme fra den tiden da det aktuelle feltet ble tatt i bruk. To rogner, en på hver side av klokketårnet, er store og er tydelig plassert. Det finnes store graner og furuer som ikke kan være naturlig siden disse sortene ikke fantes i området da de må ha vært plantet. 14 stubber er i dag synlige på felt A-E, men det er nok felt langt flere trær opp gjennom tiden. Ut fra gravrekkene kan man se forhøyninger i lyngen, som er kompakte og har en størrelse som indikerer at dette nok en gang i tiden har vært en stubbe som har råtnet og blitt overvokst av lyng. Tre foran gravminne på felt E. Størrelsen på furua passer til tidspunktet for gravlegging. Gravrekker på felt C der bjørkenes plassering i forhold til gravrekkene er tydelig. Disse står ikke i forbindelse med gravminne. Beplantning på gravene Selv om mange av gravene har beplantning av sommerblomster som er typisk for i dag, kan man flere steder se rester etter tidligere beplantning både i og rundt dagens bed. Enkelte graver har fått stå urørt i mange år og her står det gjerne ryllik, fuglevikke, kløver og einer. En lav krypende einer er plassert foran gravmonumentet, men også der dette ikke finnes. Eineren kan ha spredd seg, men er helt tydelig plantet på flere av gravene. Selv der det ikke er gravminne kan man ved hjelp av orientering av andre graver se spesielle stauder stå der gravminnet en gang har vært. Hvilke stauder, som befinner seg på de ulike feltene, går i hovedsak igjen. Felt A har ikke vikke eller skogstorkeneb. Felt B og E her flest slag, der det også finnes rosebusker og spirea busk. Det er rester etter syrin på felt E. Enkelte stauder er mer usikkert om har spredd seg fra graver. Kompostdungen avslører at reinfann har vært mye brukt og denne planten finner man igjen på alle feltene. Det var også jonsokblomst og en stor tue med ryllik.

6 Ryllik, lav einer, kløver og fuglevikke har vært mye brukt. Det er noe usikkert om geiterams har vært plantet eller om den har kommet til på grunn av jord som har blitt liggende åpen. Enkelte av gravene har en spesiell tydelig plantebruk der disse plantene kommer tydelig frem. Ved to lokaliteter var det plantet teibær. Noen graver var dekket av krypvier. Enkelte hadde også plantet skogstorkenebb og jonsokblomst. Av nyere dato var det ved en grav plantet marikåpe. Noen graver hadde små rosebusker. Dagens beplantning består i stor grav av sommerblomster, men også noen stauder som valmue, primula og marikåpe. Denne lave, krypende eineren som går igjen på hele kirkegården er tydelig plassert på rekke på felt E. Reinfann vokste på mange graver Vikken vokser rundt gravminnet og er ikke å finne utenfor kirkegårdsgjerdet med unntak av komposthaugen. I utkanten av bed eller rundt gravminnet fantes det flere plasser ryllik

7 Store kløvertuer var plantet på flere graver og var ikke å finne andre steder på kirkegården. På felt B var det plantet teigbær, noe som bare fantes en plass på felt A der det var få gravminner å fastslå lokalisering av graver. Denne graven er beplantet med skogstorkenebb, reinfann og ryllik som hadde sprett seg ut over hele graven. Dette er tydelig tegn på at gravminnet er flyttet eller det har kommet til i ettertid. Skogstorkenebb, reinfann og en rosebusk vokser på baksiden av gravminnet. Dette kunne også kontrolleres ved hjelp av den øvrige rekken og jordkomprimeringen.

8 På felt E avslører reinfann at det mangler et gravminne. Den eldste delen av kirkegården har en spesiell plantebruk og opplevelsen og forståelsen supleres med et rikt utvalg gravminner. Det er ikke bare de gamle tregravminnene som er av betydning, men gravminner i form av stein og sement som er lokalt tilvirket har høy kulturhistorisk verdi. Det bør bli foretatt registrering av disse, da de er utsatt for modernisering av nye graverte plater eller utskiftning i sin helhet. Hvis en stor andel av gravminnene blir skiftet vil helhetsverdien av anlegget bli redusert. Graver som har liten grad av skjøtsel har beholdt mest av den gamle beplantningen. På graver med nyere blomsterbed er det likevel en del av den gamle beplantningen i utkanten og bak gravsteinen. Disse plantene oppfordres til å få stå. Når det gjelder skjøtsel bør det vurderes nøye om og hvilke trær som skal felles. Enkel av disse kan være over 100 år og dermed være automatisk fredede samiske kulturminner. Oppretting av gravrekker bør ikke bli foretatt, men heller en oppretting av selve gravmonumentene som heller forover pga komprimeringen av jord.

9 Viktige elementer: Gravminnene Lyngmark Trær Trær: Betula pubescense - bjørk Pinus sylvestris - furu Sorbus aucuparia - rogn Salix caprea - selje Picea abies - gran Vegetasjonens tilstand: Middels Vedlikehold: Dårlig Busker: Rosa sp. - buskroser Spirea Salix bebbiana? - finnmarksvier, krypende vier Juniperus communis - krypeiner Pinus mugo - buskfuru, to ulike Salix myrsinifolia - svartvier Syringa - syrin Eksempler på sommerblomster: begonia fløyelsblomst stemor margeritter lobelia georginer fuksia plastblomster Detaljer: Stauder: Vaccinium vitis-idaea - tyttebær Empetrum nigrum ssp. nigrum - krekkling Chamaeperidymenum suecicumskrubbær Vaccinium myrtillus - blåbær Vaccinium uliginosum - blokkebær Rumex acetosa ssp. acetosa - syregress Chamerion angustifolium - geiterams Taraxacum - løvetann Ranunculus - smørblomst Silene dioica - jonsokblomst Tannacetum vulgare - reinfann Equisetum pratense - engsnelle Vicia cracca - fuglevikke Trifolium hybridum - alsikekløver Solidago virgaurea - gullris Achillea millefolium - ryllik Trientalis euopaea - skogstjerne Bistorta vivipara - harerug Rubus saxatilis - teiebær Geranium sylvaticum - skogstorkenebb Primula sp. - primula Papaver nudicaule - valmue Trollius europaeus - ballblom Festuca rubra - rød svingel Befaring, navn: Anette Iversen Dato: 6, 8,9,10 juli 2009 Andre tilstedeværende Andre opplysninger Befaring med fagperson, navn Dato Befarinsreferanse Vernevurdering: Høy