Slåttemark på Bjørndalen
|
|
|
- Ragnhild Borgen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Slåttemark på Bjørndalen Hva kjennetegner slåttemark? Skjøtsel Slåttemark må brukes! Hva finnes på Bjørndalen? Og hvordan ta vare på naturverdiene? Av Steinar Vatne
2 Hvordan kjenne igjen en verdifull slåttemark? Struktur i enga Dominert av småvokste blomsterplanter (naturbeitemark er mer grasdominert) Mange arter på lite areal Jevn fordeling av artene (ved god hevd) Forekomst av arter som indikerer lang kontinuitet Ikke minst: et rikt insektsliv, stort soppmangfold, marinøkler Historisk bruk Brukt til høsting av fôr, hvert år, på samme måte, i lang tid kontinuitet! Ikke pløyd - men kan være vanskelig å se. Indikatorer på tidligere bruk : Stein og bergknauser, gamle einerbusker, plogfurer i kantene, innsådde arter (timotei) Ikke, eller lite gjødsla -lite nitrogen og fosfor. «Eng er åkers moder» Kunnskap fra eldre bønder, gamle bilder, flyfoto (teiginndeling, ulik farge på enga), bygdebøker Hvor finnes de? Innmark, utmark, gamle plener (!), setervoller, kantsoner, veikanter, myrkanter, myr, bergknauser osv, osv.
3 Eksempler på slåttemark i ulike tilstander Godt skjøtta slåttemark i Oppdal. Slått med ljå. Grunnlendt terreng med mange knauser tyder på at den ikke har vært dyrka opp. Bratt skråning ved gårdstun, Oppdal. En del år siden slått. Ganske artsrik, men mye firkantperikum (gjengroingsart). Plen, eller? Denne hustomta i Klæbu har nok tidligere vært slåttemark. En del av plenen får vokse og blir slått på seinsommeren. Fremdeles artsrik og ganske jevn fordeling av artene.
4 men som oftest finnes bare små rester Store endringer i jordbruket i forrige århundre. Mye er dyrka opp, gjødsla, sprøyta, gjengrodd eller ødelagt på annen måte. Slåttemark- en trua naturtype
5 Eksempel på viktigheten av kantsoner og små restarealer: Hukkelåsen, Orkdal 1958 og 2014
6 Beitemarksopp Stor artsrikdom Vokssopp, rødsporesopp, korallsopp, fingersopp, mm. Ofte flotte, fargerike arter Viktig indikator på langvarig bruk i slåttemark og naturbeitemark Forsvinner om enga gjødsles eller pløyes De fleste arter viser seg på høsten
7 Ugunstig skjøtsel og bruk Til tross for gode hensikter - Beitepussing er totalt uegna som skjøtselstiltak. Til tross for gode hensikter - Enga blir ødelagt hvis den gjødsles. Nedlagte bruk blir ofte planta til med gran/juletrær eller gror igjen med løvkratt.
8 ugunstig skjøtsel Alle forstår at en slåttemark må bli slått men ikke at skikkelig rakearbeid er helt avgjørende. Gammalt gras har en gjødslingseffekt. Lar man det ligge favorises konkurransesterke urter og gras, og små blomsterplanter vil forsvinne.
9 Tre naturtypelokaliteter er kartlagt på Bjørndalen i 2015 Bjørndalen Nord Slåttemark Bjørndalen Sør Naturbeitemark Bjørndalen Vest Gammal boreal løvskog + Nysætra - Slåttemark Naturtypehåndboka - DN Håndbok 13
10 Bjørndalen 1958 ( historiske flyfoto)
11 Slåttemarka Bjørndalen Nord Kartlegginga: Stor lokalitet på 14 daa En del krevende planter Sterkt gjengroingspreg Engstruktur prega av beiting Svakt slåttemarkspreg Godt potensial for beitemarksopp Godt restaureringspotensial Verdi B-Viktig Verdien kan øke til A-svært viktig ved god skjøtsel
12 Bjørndalen nord - slåttemark Viktigste skjøtselstiltak: Slått med tohjuling og ljå på seinsommeren Husk kantsoner! Rakearbeidet er viktig!
13 Imponerende arbeid i 2015! Godt rakearbeid Foto tilsendt fra Steve Halsetrønning Tuer og gammal gras er fjerna Mye bjørk og gran er rydda Optimale vilkår for små blomsterplanter neste år Dere vil merke forskjellen!
14 Videre arbeid og hensyn Husk at kantsoner og steinete, grunnlendte partier holmen kan være de områdene med lengst kontinuitet. Bør også slås og ryddes. Helst ikke kvisthauger her. Hvor mye av arealet kan holdes i hevd som slåttemark? Fortsett med å åpne opp gjengrodd eng! Optimalt: Inngjerding, kun høstbeite etter slått. Bruk som sankegjerde på høsten? Slått gir et bedre beite for dyr på utmarksbeite. Godt utgangspunkt for samarbeid med bønder. Realistisk?: Beiting hele sesongen i kombinasjon med slått.
15 Området rundt tunet Området rundt tunet virker ikke spesielt verdifullt. - Gjødselprega - Artsfattig ingen krevende arter - Grasdominans sølvbunke - Andre næringskrevende arter som brennesle, mjødurt, bringebær, høymole. - Godt eksempel på langvarig gjødseleffekt - Svakt restaureringspotensial
16 Bjørndalen Sør - Naturbeitemark Kartlegginga: 9,5 daa En del krevende planter, noe mer kalkrikt Sterkt gjengroingspreg (einer, gran) Brukt som beite Svært godt potensial for beitemarksopp Verdi B-Viktig Behov for rydding av spesielt gran og bjørk.
17 Bjørndalen Vest Gammal boreal løvskog Verdier knytta til gammal, fuktig løvskog Gamle seljetrær, kanskje lauva? Sjeldne lavarter som fossenever (VU-sårbar) og puteglye. Ikke behov for skjøtsel. Hensyn: Gamle selje, rogn og osp i kantsonen mot innmarka bør få stå.
18 Hva med Nysætra? Slåttemark B-verdi Står i fare for å gro helt igjen Skjøtsel: Først og fremst rydding av gran og bjørk Slått, f.eks. hvert tredje år? Eierforhold?
19 Oppsummering Slåttemark er en trua og svært artsrik naturtype Skjøtsel i form av slått, raking og rydding er nødvendig for å bevare naturtypen. Dere er heldige som kan forvalte Bjørndalen: et unikt, stort og variert kulturlandskap. Det må tas prioriteringer.
20 Takk for meg!
Skjøtselplan for Hukkulåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.
Skjøtselplan for Hukkulåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Figur 1 Østre del av slåttemarkslokaliteten på Hukkulåsen. Her er en artsrik knaus med bl.a. storblåfjær. All gran
Skjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.
Skjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Nedre del av slåttemarkslokaliteten sett mot sør. Foto: Steinar Vatne 6.8.15
?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester
S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og
?1-$"+&4;42')#.%) ?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
Takk for hyggelig befaring (med Erling) og telefonsamtale etter befaringa.
Torbjørn Orkelbog, Åmotsdalen gård Hei! I sommer hadde jeg som oppdrag fra Oppdal kommune å følge opp skjøtselsplaner for slåttemark i Oppdal. Oppdraget gikk ut på å vurdere skjøtselen ut ifra målene/tiltakene
Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)
Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630
Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede
?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : Gjerstad Viltlag Innholdsfortegnelse 1. BESTANDSPLANEN AVGRENSING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 4 3. FORUTSETNINGER
Kulturlandskap, biologisk mangfold og skjøtsel.
Kulturlandskap, biologisk mangfold og skjøtsel. Faglige innspill og råd vedr. Nettverkssamling for nasjonale kulturlandskap Leikanger, 17-18 august 2010 Ingvild Austad, Høgskulen i Sogn og Fjordane Norge
Gåsevegg. Verdal kommunestyre 26.08.2013
Gåsevegg Verdal kommunestyre 26.08.2013 Gåsevegg Verdal kommunestyre 26.08.2013 Gås i Trondheimsfjorden I Trondheimsfjorden kan du treffe på flere arter av gås. I tillegg til kortnebbgåsa, er vi i ferd
Kartlegging av eng ved Furumo, Ski
Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.
John Bjarne Jordal. Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015
John Bjarne Jordal Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Utførende konsulent: Biolog J.B. Jordal
Forslag til forskrift om tilskudd til utsiktsrydding i kulturlandskapet
Høringsnotat 14. mars 2016 Forslag til forskrift om tilskudd til utsiktsrydding i kulturlandskapet Side 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn for forslaget... 3 3. Formål og Forvaltning av ordningen...
Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune
Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt
Biofokus-rapport 2014-29. Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt
Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen
Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen Langsua nasjonalpark Villmark med urskogpreg, langstrakte vidder og kulturlandskap Dette er Langsua.
Pland-id: 05020347 Eiendom (gnr./bnr.): 77/73 og 77/28 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Bjørnsveen
Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr
Notat Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag BM-notat nr 1-2011 Dato: 07.09.2011 Notat Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 07.09.2011 Røros lufthavn, Røros kommune vurderinger
Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø, parkslirekne og kjempeslirekne i Bærum kommune
Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø, parkslirekne og kjempeslirekne i Bærum kommune Ivar Holtan, Terje Blindheim og Hilde Friis Siste Sjanse notat 2005-6
BioFokus-notat 2014-47
Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Bergsrud, øst *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3016 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere
Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune
Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde
Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.
Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av
Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune
Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland [email protected] 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den
Elgbeitetaksering. Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS
Elgbeitetaksering Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS 1. Velg tema. Tema: Naturforvaltning- elgbestanden i Fyresdal
Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger
Naturmangfoldloven. Praktisk kurs i naturmangfoldloven. Dag 2: Lovkapittel V: Vern. Heidi Sørensen Teamleder, landmiljø 20.
Michel Roggo / WWF-Canon Naturmangfoldloven Praktisk kurs i naturmangfoldloven Dag 2: Lovkapittel V: Vern Heidi Sørensen Teamleder, landmiljø 20. august 2015 Naturmangfoldloven Kap. I Formål og virkeområde
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Kleiva *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3014 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 11.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Jordet nordre *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3004 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere
Supplerende undersøkelser av biologisk mangfold ved Østlikollen i Bø kommune, Telemark.
Supplerende undersøkelser av biologisk mangfold ved Østlikollen i Bø kommune, Telemark. Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2015-36 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Trygve Bjarkø og Stein Helge Østerli
Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018
Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale
Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper
Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper
Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka
Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka verneverdier i fuglefredningsområdet verdier i kulturlandskapet
Samling for Nettverk naturmangfold i Sør-Trøndelag Erfaringer med registrering artsrike veikanter, skjøtselsrutiner, revegetering vs såing
Samling for Nettverk naturmangfold i Sør-Trøndelag Erfaringer med registrering artsrike veikanter, skjøtselsrutiner, revegetering vs såing Tiltak for å ta vare på humler og bier Hva gjør Staten vegvesen
Skjøtselsplan for Ekera, slåttemark i Gjøvik kommune, Oppland fylke.
Østlandet Skjøtselsplan for Ekera, slåttemark i Gjøvik kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Bildet viser bergknaus i øvre del av enga i juli 2011. Bildet er tatt mot øst fra ca.
KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G
Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.
Skjøtselsplan for verdifull slåttemark
Skjøtselsplan for verdifull slåttemark Ljone, Ulvik A. Generell del Slåttemarker er areal som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalla natureng, er slåttemarker som er forma gjennom
BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk
SLÅTT OG BEITE Lanseringsseminar-Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Litteraturhuset 1. september 2015 Hanne Sickel Seksjon for kulturlandskap og biologisk mangfold BIOLOGISK MANGFOLD Biologisk mangfold
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier
AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,
Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune
NIBIO RAPPORT 10 (79) 2015 Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune BOLETTE BELE Avdeling for kulturlandskap og biomangfold, NIBIO TITTEL/TITLE Naturtypekartlegging av slåttemark
Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura
Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr
Skjøtselsplan for slåttemark
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 125 2013 Skjøtselsplan for slåttemark Engan, Sørfold kommune, Nordland Maja S. Sjöskog Kvalvik, Thomas Holm Carlsen & Annette Bär Bioforsk Nord, Tjøtta www.bioforsk.no
Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning
Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Innledning Direktoratet for naturforvaltning ønsker å utvikle gode metoder for forvaltning av naturvernområder. Målstyrt forvaltning ønskes utprøvd
Skjøtselplan for Kalle
NLRL Rapport 2015/3 Skjøtselplan for Kalle Slåttemark, Vågan kommune, Nordland fylke Rapport Forsidebildet viser slåttemarka på Kalle i Vågan kommune (foto: Kjersti Isdal, 2015). 2 Norsk Landbruksrådgiving
Skjøtselplan for Tannberg slåttemark, Østre Toten kommune, Oppland fylke.
Østlandet Skjøtselplan for Tannberg slåttemark, Østre Toten kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Bilder mangler fra lokaliteten. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Miljøfaglig Utredning AS, 2012 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG:
Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune
Skjervheim 279 1/6 Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet Myrkdalen Voss kommune Kulturlandskapsprisen for Hordaland 2012 Garden Historie Gardsnamnet Skjervheim med endinga heim vitnar om gamal busetnad.
Skjøtselsplan for verdifull slåttemark.
Skjøtselsplan for verdifull slåttemark. Vestlandet A. Generell del Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom
Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde. Kim Abel. BioFokus-notat
Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde Kim Abel BioFokus-notat 2012-30 1.1.1.1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Nøtterøy kommune ved Ronny Meyer gitt innspill
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Hafton *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3005 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer
Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år
Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.
Prosentregning Når vi skal regne ut 4 % av 10 000 kr, kan vi regne slik: 10 000 kr 4 = 400 kr 100 Men det er det samme som å regne slik: 10 000 kr 0,04 = 400 kr Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til
Skjøtselplan for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune
Skjøtselplan Vårslipp på setra (Foto: Aud Dagmar Ramdal) for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune Utarbeidet av Aud Dagmar Ramdal Beliggenhet og historie Imtjønnsetran kalles
Vanlig jordbruksproduksjon, avkorting og salg av grovfôr. Sole, 2.9.2015 Ragnhild Skar
Vanlig jordbruksproduksjon, avkorting og salg av grovfôr Sole, 2.9.2015 Ragnhild Skar Produksjonstilskudd vanlig jordbruksproduksjon 2 Grunnvilkår Tilskudd etter forskriften kan gis til foretak som driver
Førstehjelp ved brannskade
Førstehjelp ved brannskade Hva er Burnaid? Burnaid er en gelé som består av mer enn 90 % vann og et planteekstrakt av melaleuca alternifolia, tetreolje (1%). Melaleuca alternifolia er antiseptisk samtidig
TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019
TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd
Skjøtselsplaner for helhetlige kulturlandskap
Prosess Oppstartsmøte og befaring i august 2018 med godt oppmøte av setereiere, brukere, forvaltere mv. Kartlegging av naturverdier og kulturmiljøer: august 2018 Utarbeidelse av planer/kontakt med setereiere
Undersøkelse av Gytebekken i Rauvika Øygardsvatnet, Gjesdal kommune
NOTAT Vår ref.: Anita Austigard - 01861 Dato: 7. oktober 2013 Undersøkelse av Gytebekken i Rauvika Øygardsvatnet, Gjesdal kommune 1. Innledning Gjesdal kommune ønsker å tilrettelegge for boligutbygging
Case 1: Grunneier Hans Hansen planlegger å grave en 350 m lang grøft over eiendommen sin for å drenere ut noe vann. Grøfta blir 2 m dyp og terrenget
Case 1: Grunneier Hans Hansen planlegger å grave en 350 m lang grøft over eiendommen sin for å drenere ut noe vann. Grøfta blir 2 m dyp og terrenget er svakt hellende. De øverste 200 m av grøfta vil passere
Slåttemyr og slåttemark to utvalgte naturtyper. Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet
Slåttemyr og slåttemark to utvalgte naturtyper Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet 04.12. 2012 Oversikt Områder som nevnes ofte: Sølendet og Budalen Hva er slåttemyr og slåttemark? Markaslåtten var viktig
Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune
Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt
Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland
Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Befaringsdato: 30.06.2015 Til stede: Magne og Tove
SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone Lambertsen Arkiv: GR/BR 15/5 Arkivsaksnr.: 11/824 DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 15 BNR 5 BEHANDLING ETTER JORDLOVEN
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone Lambertsen Arkiv: GR/BR 15/5 Arkivsaksnr.: 11/824 DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 15 BNR 5 BEHANDLING ETTER JORDLOVEN Rådmannens innstilling: 1. Viser til søknad om fradeling
Nofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne.
Nofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne. Siden 2012 har kostnadene økt med 5 kroner (for ferdig
Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak
Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har
Skjøtselplan for Almlitrøa nordvest, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke.
Midt-Norge Skjøtselplan for Almlitrøa nordvest, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Oversiktsbilde fra kunstmarkseng Almitrøa nordvest sett fra nordøst mot vest ved UTM 32, 620414,
09.11.2012 PLANBESKRIVELSE. Reguleringsendring Bøvrasmoen - Syltøran Surnadal. Innkjøringen til Surnadal Transportsentral
09.11.2012 PLANBESKRIVELSE Reguleringsendring Bøvrasmoen - Syltøran Surnadal Innkjøringen til Surnadal Transportsentral Innhold 1. Nøkkelopplysninger... 3 2. Bakgrunn for planarbeidet... 4 3. Beskrivelse
Lokale bønder bruker gasskanoner i jordbruket
Meny TORSDAG 20. AUGUST 2015 NYHETER LANDBRUK Lokale bønder bruker gasskanoner i jordbruket Av ESPEN VINJE 24. juni 2015, kl. 05:30 Mange jordbrukere håper gasskanoner kan redde avlingene. Det blir det
John Bjarne Jordal. Plan for buskrydding i kulturlandskapet ved Ryphusan, Oppdal kommune.
John Bjarne Jordal Plan for buskrydding i kulturlandskapet ved Ryphusan, Oppdal kommune. Rapport J.B. Jordal nr. 7-2017 Forsidebilde øverst: Stenbua ved Ryphusan er restaurert, og et kjent landemerke innenfor
Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer
Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer Kjære kompis! Skrevet i Bergens Avisen (BA) Kjære kompis! (1) Hei, jeg kjenner deg dessverre ikke, men kommer likevel ikke videre i dagen min uten først å skrive noen
Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.
Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten
Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune
Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka
Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal
Medarbeidersamtale Veiledningshefte Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 1 Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 2 Medarbeidersamtale
Biologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer. Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap
Biologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Hva er kulturlandskap Kontinuitet fra naturlandskap til kulturlandskap 1. Menneskeformet
MØTEINNKALLING SAKLISTE TILLEGGSLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON
GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskap Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 10.01.2011 Tid: 12:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02 18 00 Varamedlemmer møter etter
Allemannsretten og friluftsloven Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.
Allemannsretten og friluftsloven Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.no Allemannsrett: Retten til fri ferdsel i naturen, uavhengig av hvem som
Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.
Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer
Her vise hvor grensen på 17/35 skal gå (ifølge oppmåling fra Fonnakart) Målingene er gjort ut fra synlige grensemerker på Terje Eikevik sin parsell.
Opprusting og omlegging av traktor veg over 17/1 og 17/3 til sjøeiendom pa 17/1 SAK 12/812 Viser til søknad og godkjenning på omlegging og opprustning av traktorvegen fra 17/1 over 17/3 og frem til 17/1
Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll
Registrering av kystlynghei Horgo, Austevoll Aase Nøtttveit, SFLMK, 29.10.2008 2004/2005: ytre Sunnhordland, : Sveio Bømlo Stord Fitjar Austevoll Geitaråsen, Sveio Midt- og Nordhordland, 2008/2009: Sund
UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN
Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan
Sentrale faktorer i produksjonsøkonomien påsau og storfe.
Sentrale faktorer i produksjonsøkonomien påsau og storfe. Hva betyr beite for økonomien? 13.11.2009 Økonomi i storfekjøttproduksjonen Ammeku Kvigekjøtt Kastrat Totalt fôrforbruk 4500-5500 2300 2500-3000
Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.
Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig
Kystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge
Kystlynghei Revisjon av DN-håndbok 13 om kartlegging og verdisetting av naturtyper - inndeling og verdisetting av kulturbetingete naturtyper onsdag 25. april Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Revidering
Finnstjerneblom i Vadsø
Ecofact rapport 445 Finnstjerneblom i Vadsø Søk etter nye forekomster i 2013 Geir Arnesen www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-443-5 Finnstjerneblom i Vadsø Søk etter nye forekomster i 2013
Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013
SABIMA kartleggingsnotat 9-2013 Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 Av Even Woldstad Hanssen Foto: Reidun Braathen Side 1 av 6 Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 Det