Skjøtselplan for Kalle

Transkript

1 NLRL Rapport 2015/3 Skjøtselplan for Kalle Slåttemark, Vågan kommune, Nordland fylke Rapport

2 Forsidebildet viser slåttemarka på Kalle i Vågan kommune (foto: Kjersti Isdal, 2015). 2

3 Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Storeidøya Leknes Tlf: (+47) E-post: Tittel: Skjøtselsplan for Kalle. Slåttemark, Vågan kommune, Nordland. Forfatter(e): Kjersti Isdal Dato: Rapport nr: 2015/3 Prosjektansvarlig: Gustav Karlsen, daglig leder Antall sider: 23 Prosjektnr: Antall vedlegg: 3 Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Nordland Stikkord: Slåttemark, Kalle, skjøtsel, kulturlandskap, utvalgte naturtyper, Vågan Kontaktperson: Ingvild Gabrielsen Fagområde: Arktisk landbruk og utmark Sammendrag: Denne skjøtselsplanen er utarbeidet for et slåttemarksområde på Kalle i Vågan kommune, på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland. Skjøtselsplanen baserer seg på kartlegging av vegetasjon knyttet til slåttemarka, som er registrert som trua naturtype. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av slåttemarka på Kalle. Slåtten bør gjennomføres på tradisjonelt tidspunkt i slutten av juli, tørkes på bakken eller i hesjer, og fjernes når det er tørt. Slåtteengene skal ikke gjødsles. Fylke: Kommune: Sted/Lokalitet: Nordland Vågan kommune Kalle 3

4 Forord Denne rapporten beskriver skjøtselsplan i samsvar med handlingsplan for slåttemark. Arbeidet er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland. Planen gir anbefalinger for skjøtsel og restaurering av slåttemark på Kalle, Vågan kommune. Generell del (A) er hentet ut fra handlingsplan for slåttemark, og angir mal og retningslinjer for slåttemarker i Norge generelt. Del A er således ikke utformet av forfatteren av denne rapporten. Leknes, Kjersti Isdal Prosjektleder Norsk Landbruksrådgiving Lofoten 4

5 Innhold Forord... 4 Innhold... 5 A. Generell del Slåttemarksutforminger i Nord Norge Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Restaurering... 7 B. Spesiell del: Kalle... 9 Søkbare egenskaper... 9 Områdebeskrivelse Skjøtselsplan Kilder Vedlegg Vedlegg 1: Ortofoto/kart Ortofoto/kart lokalitetsavgrensing, revidert Ortofoto/skjøtselskart Vedlegg 2 - Bilder Vedlegg 3 - Artsliste Slåttemark Restaureringsområde

6 A. Generell del Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått, men myrslåtten opphørte i stor grad alt for lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. 1.1 Slåttemarksutforminger i Nord Norge Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Nord-Norge og dermed gir denne regionen et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. I Nordland finnes fine dunhavreenger med forekomst av bl.a. rødflangre, brudespore, vill-lin, harerug, fjellfrøstjerne og jåblom på skjellsand. Slik eng er tidligere registrert bl.a. på Kjerringøy, Bodø kommune. Ved Kvarv i Sørfold fantes en annen utforming av dunhavreeng med arter som gulmaure, gjeldkarve og småengkall (Norderhaug 1988). Boreal slåtteeng (G7) finnes også i Nord- Norge, men her mangler sørlige arter (Fremstad & Moen 2001). Artsrike kalkenger finnes bl.a. på Skogsholmen i Vega kommune. Skogstorkenebb-ballblomeng (G13) er karakteristiske for Nord-Norge og tidligere registrert bl.a. ved Jarfjorden i Finnmark med forekomst av bl.a. flere marikåpearter, sølvbunke, fjelltimotei, hvitbladtistel, gulaks, ryllik, småengkall og harerug (Norderhaug 1988). Enger med et spesielt artsinventar er Finnmarksfrøstjerneeng og silkenellikeng (G9) som er registrert i Talvik og Anarjohka i Alta respektive Porsanger, Lebesby, Tana og Sør-Varanger (Alm et al. 1994, Fremstad & Moen 2001). Eksempler i god hevd finnes sannsynligvis ikke lenger, men svakt gjengrodde enger med mye finnmarksfrøstjerne og/eller russkjeks er registrert. Ved Makkenes i Vadsø finnes fine slåttemarklokaliteter som nå beites. Artsrike rester av tidligere slåttemark i 6

7 tilknytning til sanddynesystemer (dyneeng W2a,b) finnes fortsatt i Nord-Norge bl.a. i Finnmark. De har imidlertid ikke vært i bruk på lang tid (Vibekke Vange pers. medd.). 1.2 Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes/ev.hesjes før det fjernes. Bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Enkelte steder har engene i tillegg vært beitet, enten vår eller høst eller begge deler. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått, men er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må vente seg noe manuell etterrydding. Der en har tidligblomstrende arter som til eksempel søstermarihånd er det særlig viktig at en unngår vårbeite Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette 7

8 faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes. Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder.ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider: 8

9 B. Spesiell del: Kalle Søkbare egenskaper SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) Navn på lokaliteten Kalle ID i Naturbase BN Registrert i felt av: Kjersti Isdal Kommune Vågan Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) 2013 Annette Bär, referat fra befaring av slåttemark på «Kalle» i Vågan kommune 2010 Gustav Karlsen, Norsk Landbruksrådgiving 2005 NINA rapport, BM-registrering Hovednaturtype: % andel Utforminger: % andel Områdenr. Dato: Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: D01 Slåttemark, 100% D0104 Frisk fattigeng, 65% D0413 Frisk, næringsrik «natureng» 25% D0101 Fuktig fattigeng 10% Verdi (A, B, C): B Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Bilder Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m God X Slått X Torvtekt G Kulturbetinget engvegetasjon X Svak Beite Brenning m G4 - Frisk fattigeng m > 100 m Ingen Pløying Park/hages tell Gjengrod Gjødsling d Dårlig Lauving G13 - Frisk, næringsrik «natureng», skogstorkenebb, ballblomeng G1 - Fuktig fattigeng 9

10 Områdebeskrivelse OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Lokaliteten er ei slåttemark på Kalle i Vågan kommune. Deler av slåttemarka ligger inne i et statlig sikra friluftsområde. Området ble lagt inn i Naturbasen i I 2013 ble området befart i forbindelse med tilskuddsordning for utvalgte naturtyper, her med fokus på tilstand og skjøtselstiltak. Avgrensingen av lokaliteten ble i den sammenheng endret. Areal er i dag 1,5 daa. Området vurderes utvidet, med forslag til to restaureringsområder (4,5 daa), for å få et større helhetlig område. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG Kalle ligger på Austvågøyas sørside, ved foten av fjellet Vågakallen. Landskapet her har form av en flat strandflate med berg, myr, lauvkratt og innmarksarealer, som strekker seg opp mot bratte fjellsider. Lokaliteten er avgrensa mot fjellfot i nord, svakt hellende ned mot gjengrodd slåttemark. Mot vest grenser den til myr som går over i våtmarksområde og vann. Mot øst grenser den til fulldyrka engareal. Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone og klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Området er gammel havbunn med kalkholdig avsetting. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Lokaliteten består av naturtypen slåttemark med utformingen frisk fattigeng - D0104. Restaureringsområdene består av utformingene frisk fattigeng (G4), fuktig fattigeng (G1) og frisk, næringsrik natureng/ skogstorkenebb-ballblomeng (G13). Området er ikke detaljert kartlagt på vegetasjonstypenivå. ARTSMANGFOLD Artsmangfoldet i slåttemarka er stort med et høyt antall slåttemarksarter. Her dominerer blåklokke, ryllik, hvitkløver, blåknapp, gullris, småengkall, grasstjerneblom, engsyre, sveve og ulike gressarter. Det er registrert mye insekter i området, særlig sommerfugler og øyenstikkere. Det foreslåtte restaureringsområdet har større typevariasjon. Deler av området er av samme type som den restaurerte slåttemarka, med arter som blåklokke, ryllik, gullris og gresstjerneblom. Andre deler er av en fuktigere type, med arter som flekkmarihånd, harerug, myrhatt, gulaks og tepperot. Her er også deler er av en frodigere type, med kraftigere vekst av gjengroingsarter (bla.a. sølvbunke og marikåpe). Det er litt usikkert hvorvidt artsmangfoldet kan komme tilbake her. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING I utgangspunktet ble det drevet med storfe, hest og sau i området. Frem til 1960-årene ble gresset høstet og konservert som tørrhøy. På 70-tallet ble mer og mer av grovforet lagt i silo. De siste årene det var landbruksdrift ble områdene bare beitet. På grunn av vanskelig tilgjengelighet er området ikke blitt høstet på år. Lokaliteten er heller ikke blitt gjødslet på år, det er usikkert om området har blitt tilført mineralgjødsel. Området er i dag preget av gjengroing, særlig i de partier som ligger nærmest fjellfoten. Det er oppslag av bjørk, rogn og selje i kantsonene til slåttemarka. Siden 2010 har Norsk Landbruksrådgiving Lofoten gjennomført slått og restaurering av deler av slåttemarka. Det er mye ferdsel på stien som går gjennom slåttemarka, da denne er del av det statlig sikra friluftsområdet på Kalle. Restaurering av slåttemarka har vært vellykket. Tuestrukturen og gjengroingsarter er borte. Området som nå foreslås som restaureringsområde hører til den gamle innmarka på gnr. 7/3, og har vært ute av drift i mange år. Eiendommen ble i 2015 solgt, og ny grunneier ønsker å ta i bruk innmarka med tradisjonell drift (slått). Restaurering vil bidra til et mer helhetlig bilde og større areal med flere utforminger. 10

11 FREMMEDE ARTER Ingen registrert. KULTURMINNER Det finnes i utkanten av enga rester av steingjerder og bakkemurer, åpne grøfter og et kanaldreneringssystem som har gjort området egnet til forproduksjon og beitebruk. SKJØTSEL OG HENSYN Det er ønskelig med fortsatt skjøtsel. Slåttemarka bør slås en gang hvert år i midten/slutten av juli, etter at majoriteten av artene har blomstret og satt frø. Slått bør skje manuelt eller med lett motorisert redskap og med skjærende utstyr. Høyet bør tørke på bakken før det rakes sammen og fjernes. Restaurering av slåtteenger som er i gjengroing: Ungtrær og lauvoppslag i kantsonene må fjernes manuelt, viktig at disse kappes så lavt (evt. graves opp) at det går an å slå enga etterpå. Restaureringsområdene bør slås i god tid før blomstring (restaureringsslått). Det er anbefalt å slå gjengrodde områder minst to ganger i løpet av sesongen, for å utarme jorda raskt, og tilføre lystilgang til lavtvoksende arter. Første gangen tidlig sommer før blomstring, andre gangen kan området slås samtidig som det intakte slåttemarksområdet. Strøet må fjernes fra slåttemarka direkte etter slått for å forhindre næringsoppsamling (gjødsling). Restaureringsslått (tidlig slått, gjerne flere ganger per sesong) utføres til næringskrevende, tettvoksende og ofte høye planter har gått betydelig tilbake i slåttemarka. Dette til fordel for tradisjonelle, lyskrevende slåttemarksarter som i de intakte slåttemarksområdene. Slåttetidspunkt og hvor ofte det blir slått vil bestemme den totale restaureringsperioden. Jevnlig slått fjerner organisk materiale i feltsjiktet. En unngår da opphopning av dødt organisk materiale, og får knapphet på nitrogen og fosfor. Dette er sentralt for et stort mangfold av blant annet konkurransesvake arter i slåttemarker. Det kan være aktuelt med vår- og eller høstbeite. Storfe og sau har tradisjonelt ofte beita i slåtteenger. En bør være forsiktig med å innføre tunge- eller svært aktive typer beitedyr som tråkker i stykker grasmatta, til eksempel enkelte kjøttferaser og travhester. Kunstgjødsling må ikke forekomme i slåtteenger. Eventuelle fremmede arter må fjernes. I forbindelse med det statlig sikra friluftsområdet på Kalle, er det viktig at det tas hensyn og gjøres tiltak for å bevare slåttemarka. Det er viktig at stien som går gjennom området holdes vedlike, slik at man unngår at den brer seg utover og gir tråkkskader og erosjon i slåttemarka. Det er viktig at dette gjøres på en måte som ikke forringer eller endrer på grunnforholdene i slåttemarka. Et godt tiltak kan også være å informere om slåttemarka som truet naturtype, gjerne i form av skilt. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP Slåttemarkene er del av et helhetlig kulturlandskap, med innmark, utmark, bygninger og steingjerder. Lokaliteten grenser til et område som drives intensivt med grasproduksjon, og vil derfor kunne fungere godt i undervisningssammenheng, der man kan se tydelig forskjell og virkning på moderne og tradisjonell drift av slåtteenger. 11

12 VERDIBEGRUNNELSE Området gis verdi B, viktig. Slåttemarka har vært gjennom en vellykket restaurering, og er artsrik. Slåttemark er en trua vegetasjonstype, og ugjødsla slåttemark i god hevd er sjelden i området. Verdisetting i naturbasen til regional verdi (verdi B) er i samsvar med dagens tilstand. Restaureringsområdene består av relativt artsrik eng i gjengroing. Det er stor variasjon i fuktighet, fra tørre og grunnlendte områder til fuktigere enger på dypere jord. Dette gjør at artsantallet totalt sett er stort. Området har ikke vært gjødslet eller slått på ca 30 år. For å ivareta mangfoldet er det viktig at hele arealet slås årlig og at høyet rakes og fjernes etterpå. Ved å restaurere dette området vil man få et større og mer sammenhengende areal enn de nåværende 1,5 daa slåttemark. Lokaliteten ligger nært gårdstunet, og ny eier er interessert i å sette i stand slåttemarkene, med slått som skjøtselsmetode. Det gir et godt potensiale for at slåttemarkene kan bli bevart i lang tid fremover. 12

13 Skjøtselsplan SKJØTSELSPLAN DATO: UTFORMET AV: Kjersti Isdal FIRMA: Norsk Landbruksrådgiving Lofoten UTM: Ø: N: Gnr/bnr. 7/2- (Slåttemark) Miljøverndepartementet/ forvaltes av Vågan kommune 7/3- (Restaureringsområde) Bill Gradin AREAL (nåværende): 1,5 daa AREAL etter evt. restaurering: 6 daa Del av verneområde? Ja. Området ligger innenfor et statlig sikra friluftsområde (Kalle). Kontakt med grunneier/bruker (ev /informant). Før opp tidsperioder, ev datoer. Navn: : Bjørn-Tore Nergård, Vågan kommune : Bill Gradin, grunneier bnr 7/ : Bill Gradin, grunneier bnr 7/ : Bill Gradin, grunneier bnr 7/3. Type kontakt (befaring, tlf, e-post med mer): -E-post -E-post -Telefon/e-post -Telefon/e-post MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Bevare slåttemark med tradisjonell bruksform og bruksidentitet. På sikt utvide den intakte slåttemarka (1,5 daa) med et større restaureringsområde (4,5 daa) Konkrete delmål: - Opprettholde artssammensetning karakteristisk for tradisjonelt drevet semi-naturlig grasmark generelt og slåttemark spesielt. - Arealet skal holdes i hevd som slåttemark (gjengroingstilstand skal være svak til ubetydelig). - Fremmede arter og problemarter som representerer høy risiko for stedegent biologisk mangfold skal ikke øke, men holdes fraværende. Arealet på slåttemark skal være minst ca 1,5 daa. Ev. spesifikke mål for delområde(r): Tilstandsmål arter: - Beholde artsinventaret med innslag av arter typiske for ugjødsla kulturmark og slåttemark, herunder blåklokke, småengkall, blåknapp m.m. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: - Sikre at forekomst av kratt (bl.a. bjørk, rogn og vier) samt andre gjengroingsarter (bl.a. sølvbunke, marikåpe) holdes nede. 13

14 AKTUELLE TILTAK: Generelle tiltak: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/ daa Kontroll: (Dato) Slått skal gjennomføres på tradisjonelt tidspunkt, vanligvis i slutten på juli (etter frøsetting). Gresset tørkes på bakken eller i hesjer, og fjernes når det er tørt. Slåtteengene skal ikke gjødsles. årlig 1,5 daa (Se for øvrig del A for slåttemark i skjøtselsplanen.) Delområde 1 (1 daa): Bør slås hvert år. Vurdering av slått: 100%, ca 1,5 daa., kategori (B), middels tung slått for eksempel bratt, men jevnt Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Delområde 2 slåtteeng (0,5 daa): Delområde 3 slåtteeng (3 daa): Delområde 4 slåtteeng (1,5 daa): Ungtrær og lauvoppslag i kantsonene må fjernes manuelt, viktig at disse kappes så lavt (evt. graves opp) at det går an å slå enga etterpå. Slått i restaureringsområdene: Restaureringsområdene bør slås i god tid før blomstring (restaureringsslått). Det er anbefalt å slå gjengrodde områder minst to ganger i løpet av sesongen, for å utarme jorda raskt, og tilføre lystilgang til lavtvoksende arter. Første gangen tidlig sommer før blomstring, andre gangen kan området slås samtidig som det intakte slåttemarksområdet. Strøet må fjernes fra slåttemarka direkte etter slått for å forhindre næringsoppsamling (gjødsling). Restaureringsslått (tidlig slått, gjerne flere ganger per sesong) utføres til næringskrevende, tettvoksende og ofte høye planter har gått betydelig tilbake i slåttemarka. Dette til fordel for tradisjonelle, lyskrevende slåttemarksarter som i de intakte slåttemarksområdene. Slåttetidspunkt og hvor ofte det blir slått vil bestemme den totale restaureringsperioden. Restaureringsperioden er her satt til fem år, men dette må tilpasses virkningen av restaureringsslåtten. Vurdering av slått: 100%, ca 5,5 daa., kategori (D), restaureringsslått, tykk eng, gjengroingsarter, kratt og renninger, 2 ganger slått per sesong ønskelig (eller til resultatet er oppnådd) 4,5 daa Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle: I landskapet omkring slåttemarka er rydding av trær og busker positivt, for å opprettholde et åpent til halvåpent landskap og samtidig bevare kvalitetene i landskapet. Ved kapasitet UTSTYRSBEHOV: Ryddesag, ljå eller tohjulstraktor med slåttekniver kan brukes. Unngå tunge slåmaskiner. 14

15 OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen: 5 år Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Det er behov for å registrere det foreslåtte restaureringsområdet mer grundig på artsnivå i forkant av restaurering. Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Søkt til: Tildelt fra: Skjøtselsavtale parter: ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen: Gustav Karlsen, Norsk Landbruksrådgiving Lofoten - skjøtsel av slåttemark. Bill Gradin (grunneier bnr 7/3) restaureringsområder Fylkesmannen i Nordland v/miljøvernavdelinga har ansvar for oppfølging og veiledning i tråd med handlingsplan for slåttemark. 15

16 Kilder Direktoratet for naturforvaltning. (2007). Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave 2006 (oppdatert 2007). Fremstad, E. (1997). Vegetasjonstyper i Norge. NINA temahefte 12:279. Norderhaug, A., Austad I., Hauge, L. og Kvamme, M. (1999). Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker: Landbruksforlaget. Bär, A. (2013). Referat frå befaring av slåttemark på «Kalle» i Vågan kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland. Vågan kommune. (2008). Forvaltningsplan for sikret friluftsområde på «Kalle» i Vågan kommune. Med retningslinjer for saksbehandling. Sist revidert september Fylkesmannen i Nordland. Faktaark for slåttemark,

17 Vedlegg Vedlegg 1: Ortofoto/kart Figur 1. Avgrensing av naturtypelokaliteten slåttemark på Kalle ved registrering (Naturbasen 2015). Figur 2. Tidligere avgrensing av slåttemark (Naturbasen 2010). 17

18 Ortofoto/kart lokalitetsavgrensing, revidert Figur 3. Revidert lokalitetsavgrensing, slåttemark Kalle. Slåttemarka består av to separate polygoner (A og B) som til sammen utgjør én lokalitet. Den stiplede linjen viser stien som går gjennom området. 18

19 Ortofoto/skjøtselskart Figur 4. Skjøtselsbehov på Kalle. Slåttemarka (område 1) bør slås hvert år. Område 2, 3 og 4 er foreslått som restaureringsområder, og bør slås to ganger årlig. Område 1 og 2 er del av det statlig sikrede friluftsområdet, og forvaltes av Vågan kommune. Område 3 og 4 hører til gnr 7/3, og er i privat eie. Det går en bekk/grøft mellom område 2 og 3. Stien gjennom området er markert med stiplet linje. 19

20 Vedlegg 2 - Bilder (For oversiktsfoto se forside) Bilde 1: Slåttemarka på Kalle. Bilde tatt i østlig retning (foto: Kjersti Isdal). Bilde 2: Restaureringsområde, gammel innmark tilhørende gnr: 7/3. Bilde tatt i østlig retning (foto: Kjersti Isdal). 20

21 Bilde 3: Restaureringsområde, gammel innmark tilhørende gnr: 7/3. Bilde tatt i østlig retning (foto: Kjersti Isdal). 21

22 Vedlegg 3 - Artsliste Slåttemark (ikke fullstendig) Blåknapp Blåklokke Småengkall Ryllik Hvitkløver Gulaks Smyle Harerug Grasstjerneblom Engsyre Gullris Sveve Restaureringsområde (ikke fullstendig) Sølvbunke Blåklokke Ryllik Engsyre Sveve Grassstjerneblom Myrhatt Duskmyrull Gulaks Tepperot Flekkmarihånd Gullris Harerug 22