Undersøkelse av Gytebekken i Rauvika Øygardsvatnet, Gjesdal kommune

Transkript

1 NOTAT Vår ref.: Anita Austigard Dato: 7. oktober 2013 Undersøkelse av Gytebekken i Rauvika Øygardsvatnet, Gjesdal kommune 1. Innledning Gjesdal kommune ønsker å tilrettelegge for boligutbygging i områdene øst i Time kommune som grenser til Gjesdal kommune ved Torvmyrfeltet/Rauvika. Området ble overført fra Time kommune til Gjesdal kommune, og formelt godkjent av Fylkesmannen ved årskiftet 2012/13. I forbindelse med dette må det gjøres en områderegulering (Områdeplan Midtfjell) med foreslått plangrense som i figur 1. Planområdet avgrenses av eksisterende bebyggelse i øst og grenser mot LNF-areal i vest. Dette notatet beskriver bekkens status for fisk og resultatene av gjennomført prøvefiske. Figur 1. Foreslått plangrense og oversikt over området. M E - anita@ecofact.no Org.nr mva Post adresse: Postboks 560, 4304 Sandnes

2 1.2 Gytebekken i Øygardsvatnet Gytebekken er en tilløpsbekk til Øygardsvatnet i nordvest (figur 2). Bekken har sitt utspring fra myrområdene ca m ovenfor Øygardsvatnet. Dette er den eneste gytebekken i Øygardsvatnet. Gytestrekningen for aure er antatt ca. 250 m, og tilsvarer fiskeførende strekning. Med bakgrunn i dette ble bekken undersøkt og el-fisket Bekken er merket med gult på kartet (figur 1.2). El-fisket strekning er vist i utsnitt. Oppstrøms bekken i nordvest er det etablert en rensedam, som ble anlagt ved tidligere boligutbygging i området. Dreneringen fra dammen filtreres gjennom en permeabel terskel under vegen. Muligens kan plantet vegetasjon fra rensedammen ha spredd seg til myrområdet sør for veien og bidratt til tilgroing av bekken. Vannet har utløp i Gytebekken. Figur 2. Oversiktskart over området, med utsnitt av Gytebekken. Bekkestrekk er merket med gult. Overfisket areal er merket med sorte streker i utsnitt. 2. Metode Bekken ble overfisket en gang med standard type el-fiskeapparat. Det ble el-fisket frem til innsnevringen og der bekken gikk under jorden, ca. 250 m oppstrøms utløpet. Bekkens bredde var i gjennomsnitt ca. 50 cm. Totalt overfisket areal var dermed ca. 125 m 2. Dette antas å være fiskeførende strekning i bekken. Fisken ble deretter artsbestemt, telt og lengdemålt. All fisk ble sluppet tilbake i bekken etter undersøkelsen.

3 Ferskvannsforekomster er vurdert etter DN-håndbok nr. 15 Kartlegging av ferskvannslokaliteter (DN 2000). I henhold til håndboken er følgende lokaliteter av spesiell interesse: - Lokaliteter med viktige bestander av ferskvannsorganismer. Her er det nevnt 11 fiskearter, deriblant laks og sjøaure. I tillegg omfatter listen ferskvannskreps og elvemusling. - Lokaliteter med fiskebestander som ikke er påvirket av utsatt fisk. - Lokaliteter med opprinnelige plante- og dyresamfunn. Dette gjelder større vann og elver med middelvannføring på minst 5 m 3 /år. 3. Resultat I henhold til kriteriene i DN-håndbok 15 (DN-håndbok 15: Kartlegging av ferskvannslokaliteter) finnes det ingen særlig verdifulle lokaliteter i området. Ifølge artsdatabanken er det ål (rødlistet med status kritisk truet) i vassdraget. Det ble til sammen funnet 43 aurer og 10 trepigget stingsild. Størrelsen på auren varierte fra 3 til 15 cm. Dermed ble det registrert 3 årsklasser i bekken, årsyngel samt 1- og 2-års gamle aureunger. Det ble funnet 18 årsyngel, med en snittlengde på 3,4 cm. Det ble registrert svært gode gyte- og oppvekstforhold for aure til ca. 150 m. oppstrøms vannet (se figur 3). Her slutter gytegrusen, og bekken gikk inn i mer myrlendt terreng, der den fikk flere smale og dypere løp. Denne delen av bekken var preget av gjengroing (figur 4). Bekkeløpet nærmest vegen hadde jernutfelling fra omliggende myr. Figur 3. Parti fra Gytebekken, lengst nede.

4 Figur 4. Parti fra de øvre delene av Gytebekken, ute i myrområdet. Det ble funnet aure i hele det overfiskede arealet, ca. 250 m oppstrøms Øygardsvannet. Årsyngel ble imidlertid stort sett funnet i den nederste delen av bekken, ca. 150 m oppstrøms Øygardsvatnet. Lengre oppe i bekken var bunnforholdene mer gjørmete og lite egnet som gytehabitat for aure. De viktigste arealene for produksjon av aure er bekkens nedre del, ca. 150 m oppstrøms Øygardsvatnet. Resten av bekken er svært smal, dyp, gromsete og preget av tilgroing. Dette bekkestrekket er ikke egnet som gytehabitat. At det ble funnet aureunger i hele strekket viser likevel at hele bekkestrekket benyttes av aureungene til næringssøk og som skjulested. Det meste av bekken, spesielt m oppstrøms Øygardsvatnet, bør ivaretas slik den fremstår i dag. Øygardsvatnet har trolig en svært stor bestand av småaure, noe som tyder på at produksjonen og leveforholdene for aure er svært gode. En reduksjon av aurebestanden kan oppnås dersom gyteforholdene begrenses, men denne metoden anbefales ikke som tiltak nå. Det foreslås heller å drive kultivering i vannet inntil det eventuelt er gjort prøvefiske og eventuelt fiskebiologiske undersøkelser i selve Øygardsvannet. Da Gytebekken er eneste gytebekk, vil en ødeleggelse av gyteforholdene i Gytebekken føre til stor reduksjon i aureproduksjonen. Gytebekken må derfor anses som en viktig vandringsveg og gyte- og oppvekstområde for aurebestanden i Øygardsvatnet. I tillegg har vassdraget ål som er kritisk truet. Gytebekken anses ikke som en viktig lokalitet for ål. Tiltaket omfatter ikke gytestrekningen i Gytebekken. Gytebekkens tilstand og kvalitet som gytehabitat er sterkt avhengig av at partikler ikke forurenser bekken. Da det her skal bygges rensedam og sedimenteringsbaseng, vil bekken unngå å bli nedslammet som følger av graveog utbygningsarbeidene. Bekkens vannkvalitet og habitat som gyte- og oppvekstområder for aurebestanden i Øygardsvatnet vil dermed bli lite påvirket. Bekkens tilstand og vannkvalitet må bevares gjennom anleggsperioden og etter at boligfeltet er utbygd. Det skal etter planen bygges rensepark for avrenningen fra veg- og boligbygging i

5 det nye boligområdet. Dette vil hindre at bekken tilslammes, noe som ellers ville redusere bekkens evne for produksjon av aure. Redusert aureproduksjon vil på sikt endre aurepopulasjonen i Øygardsvatnet, til færre og større individ. Dette kan oppleves positivt for sportsfiskere og brukere generelt av vannet, dersom aurebestanden blir forvaltet på en skikkelig og forsvarlig måte.