Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006

Transkript

1 Bonitering av Bjørkoselva, Grimstad høsten 2006 Jan Henrik Simonsen November 2006

2 Bonitering Bjørkoselva Befaringen ble gjort Det var store vannmengder i elva, noe som gjorde elfiske umulig denne dagen. Elfiske ble gjort 12.10, men også da var det mye vann. UTM-er som regel lest på vei eller sti som ligger nærmest vinkelrett på. aktuelt punkt. Fysiske forhold Figur 1. De nedre partiene av Bjørkoselva. Problematiske fosser er markert med sirkler og nummerert. Strykpartier har mørkeblå farge. Fra Syndle og opp til punkt (UTM ) der strykpartiene begynner ovenfor øya ved nedre Bjørkos, erdet rolige forhold, mest sand og grus. Herfra og opp til Badstukulpen er det strykparti med stein og grus. De samme forholdene er det videre opp til punkt (UTM ) der det begynner rolige forhold med sand og grus. Disse rolige forholdene går opp til strykpartiet ved foss nr.1. Denne fossen har en total høyde på ca. 5 meter og kan vanskelig passeres. Fossen har et hovedløp med svaberg og en mindre renne på østsiden. Gjedde finnes opp til denne fossen, men ikke ovenfor. Nedenfor fossen kommer bekken fra Lommetveittjenna inn fra vest. Ovenfor fossen er nok et rolig område med sand og grus. Øverst i dette området kommer en bekk inn fra øst. Her er det også en mindre kanal i hovedelva. I denne kanalen ble det elfisket (se kapittel nedenfor).

3 Fra dette rolige partiet og helt opp til Valborlandstjenna er det mer eller mindre strykpartier med stain og grus. Foss nr. 2 er ca. 1 meter og foss nr. 3 er ca. 1,5 meter. Begge er vanskelige å forsere, i hvert fall ved de vannmengdene som var ved befaringen. Den vanskeligste, for ikke å si umulige passasjen her er området ved foss nr. 4. Dette er egentlig flere fosser som alle har høyder på mellom 1 og 2 meter. Tilsammen er det fallhøyder på ca. 5-6 meter Fra dette vanskelige partiet og opp til Valborglandstjenna er det strykparti, men greit å vandre for fisk. Figur 2. De mellomste partiene av Bjørkoselva. Problematiske fosser er markert med sirkler og nummerert. Strykpartier har mørkeblå farge. Spesielt vanskelige strykpartier har rød farge. Fra Valborglandstjenna og oppover er det først et relativt kraftig, men uproblematisk strykparti. Deretter er det avvekslende stryk og rolig vann opp mot brua ved Solli. Et vanskelig parti ligger ca. 300 meter nedenfor denne brua. Et par hundre meter ovenfor denne brua ligger nok et vanskelig parti med foss nr. 5 som har en høyde på 1,5 meter. Denne er nok særlig problematisk. Opp for denne er det avvekslende stryk og rolig vann opp mot utløpet av Kilandsvatn. Utløpet er markert med en lav stem, cm høy.

4 Figur 3. De øvre partiene av Bjørkoselva. Problematiske fosser er markert med sirkler og nummerert. Strykpartier har mørkeblå farge. Spesielt vanskelige strykpartier har rød farge. Opplysninger om fiskebestander Fisk fra Syndle kan vandre fritt opp til foss nr. 1. Denne virker som et effektivt vandringshinder. Nedenfor dette punktet finnes gjedde og det skal være lite aure der. Ovenfor er det stasjonære aurebestander. Lokale personer opplyser at det er en tett aurebestand i Kilandsvatnet, og mye aure i elva ned til Valborglandstjenna. Herfra og nedover skal det være dårligere. Informanter var Johan Ribe i de nedre deler av vassdraget, Hans Solborg i de øvre. Elfiske Elfiske ble gjort Det var fremdeles mye vann i vassdraget, slik at bestandsestimering var vanskelig. Det ble derfor bare gjort en sammenlignende vurdering av lokalitetene. Stasjon 1. Mellom foss nr. 1 og 2. Her ble det fisket i en liten kanal på østsiden av svingen i elva. Gyte og oppvekstforhold var meget gode. Stasjonens areal var ca. 50 x 2,5 meter. Det ble observert mellom 5 og 10 årsyngel (0+) og 2 eldre fisk rundt 15 cm.

5 Stasjon 2. Ovenfor Valborgland. Stasjonen ligger langs bredden av et mer stilleflytende parti. Bunnsubstratet er sand og grus med vegetasjon langs kanten. Over en strekning på 10 x 1 meter ble det tatt ca. 10 årsyngel, dette så bra ut. Stasjon 3. Ovefor foss nr. 5. Delvis strykparti med roligere småloner. Substratet var stein og grus. Over en strekning på ca. 20 x 1 meter ble det tatt et par årsyngel samt en del 1+ og eldre. Stasjon 4. Elva fra Håland til Kilandsvatn. Strykparti med stein og grus. Fisket ca. 20 x 2 meter. Totalt ble det tatt ca. 20 årsyngel og en del eldre gytefisk. Stasjon 5. Bekken fra Rosevatn til Kilandsvatn. Stasjonen ligger nedenfor samløpet med bekken fra Tingletjenn. Strykparti med stein og grus. Omtrent samme fisketetthet som på stasjon 4. Vurderinger Det er gode aurebestander ovenfor dosereren ved Kilandsvatn. Dette vannet har et tett aurebestand. Dosereren kan derfor om ønskelig flyttes lengre ned i vassdraget. Nederst i vassdraget skaper gjedde problemer for auren. Det er ikke ønskelig å lage vandringsvei oppover slik at gjedda kan vandre. Flere fosser skaper vandringshindere i vassdraget. Mellom foss nr. 1 og Kilandsvatn er det stedvis gode aurebestander, særlig mellom Valborglandtjenn og foss nr. 5.