Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013

Transkript

1 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013

2 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen 9 N-1450 Nesoddtangen Mobil Telefon E-post: kjell.sandaas@gmail.com Tittel: Sjøørreten i Odalsbekken. Frogn kommune, Oslo og Akershus Forfatter(e): Kjell Sandaas, Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud, Fisk og miljøundersøkelser Dato: Antall sider: 11. Rapport nr.: Forsidebilder: Øistein Giertsen og Ole- Håkon Heier Baksidebilde: Øistein Giertsen Sammendrag: Denne undersøkelsen av ungfisk og gytefisk i Odalsbekken er utført på oppdrag fra Frognmarkas Venner. Kontaktperson har vært Øistein Giertsen. Hensikten har vært å fremskaffe en oppdatert status for fiskebestanden i bekken, samt å vurdere trusler og tiltak. Odalsbekken ble sist undersøkt av Enerud og Lund i 1996 (1999). Bekken har sitt utløp fra dammen i Trolldalen 3,5 km fra sjøen og renner gjennom et skog og jordbrukslandskap før den munner ut på stranda i Skiphellebukta. I dag er kun en liten del av bekken, ca 500 m, opp til renseanlegget, anadrom. For å undersøke forekomst og tetthet av ungfisk til ørreten, ble et selektivt (1 omgang) elektrisk fiske (elektrisk fiskeapparat modell Paulsen) foretatt og undersøkelse av gytefisk Det ble funnet svært gode tettheter av ørretunger på samtlige 3 stasjoner. 45 gytefisk ble undersøkt på de 3 stasjonen, og andre strekninger i tillegg. Estimert antall gytefisk i Odalsbekken den dagen er fisk. Registrerte fiskearter var ørret, laks og skrubbeflyndre. Vi anbefaler at vandringshindre fjernes slik at sjøørreten igjen kan utnytte hele den naturlige delen av bekken. Vannkvaliteten er trolig tidvis et problem da elva er kraftig belastet med tilførsler fra omkringliggende urbane områder og landbruk med bl.a. ridesenter. Emneord: Sjøørret, Odalsbekken, Frogn kommune, Akershus. Referanse: Sandaas, K. og Enerud, J Sjøørreten i Odalsbekken. Frogn kommune, Oslo og Akershus sider. 1

3 Forord Kartleggingen er utført på oppdrag fra foreningen Frognmarkas Venner og Øistein Giertsen har vært vår kontaktperson. Leif Nilsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, takkes for feltinnstas. Øistein Giertsen takkes for god innsats i felt og lån av foto fra feltarbeidet. Lokalavisa Akershus Amtstidende for fine reportasjer og video. Ole-Håkon Heier, Norges Jeger- og Fiskerforbund (tidl. Frogn kommune) takkes for lån av bilder av kulverten. Odalsbekken ble undersøkt i 1995, men status i dag var usikker. Undersøkelsen vil danne grunnlag for vurdering av mulig tiltak for å sikre og eventuelt øke bestanden av anadrom og stasjonær ørret i bekken. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har støttet arbeidet økonomisk. Solåsen, Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Innhold 1 Innledning 3 2 Metoder og materiale 5 3 Resultater og diskusjon 5 4 Oppsummering og anbefalinger 8 5 Litteratur 10 2

4 1 Innledning Kartleggingen er utført på oppdrag fra foreningen Frognmarkas Venner og Øistein Giertsen har vært vår kontaktperson. Odalsbekken ble undersøkt i 1995, men status i dag var usikker. Undersøkelsen vil danne grunnlag for vurdering av mulig tiltak for å sikre og eventuelt øke bestanden av anadrom og stasjonær ørret i bekken. Enerud og Lund (1999) skriver at Odalsbekken har sitt utspring fra en dam (Trolldammen) ved Hauger gård og renner ca 3,5 km før utløp i Oslofjorden ved Skiphelle badestrand sør for Drøbak. Nedbørfeltet er på 4100 da og består av 25 % innmark, 32 % utmark og 43 % bebygde arealer. Sjøørreten kan i dag vandre opp til kulverten ved renseanlegget, en strekning på ca 500 m. Fallet på strekningen er 21 m. Før renseanlegget ble bygget i 1980 kunne anadrom fisk vandre 2,5 km opp til Trolldalen. Her ble det tatt både sjøørret og laks på tallet (Skappel 1995 a,b). Vannføringen er variabel, og i tørre somre kan deler av bekken ligge tørrlagt i lengre perioder. Den anadrome strekningen er stort sett hurtigrennende med småstryk og mindre kulper. De nederste m er roligflytende og saltvannpåvirket (brakt). Bunnsubstratet er varierende med stein, grus, sand og noe silt. Bekken er vanligvis 2-5 m bred og cm dyp. Under Skiphelleveien er bekken lagt i rør. Nedsiden av røret ligger ca 65 cm over vannivået i kulpen og det kan være vanskelig for oppvandrende fisk å passere her. Langs bekken er det stort sett løvskog med noe gran. Sommeren 1996 ble flere trær felt langs vassdraget, noe som medførte oppstuving i bekken. Gyte- og oppvekstforholdene for ørreten er meget gode på mesteparten av den anadrome strekningen. Denne beskrivelsen far 1999 er stort sett dekkende for situasjonen i Figur 1. Odalsbekken krysses av mange veier som kan medføre et absolutt eller delvis vandringshinder for anadrom fisk på vei opp til gode gyteplasser. Foto oppe til venstre viser røret under Vestbyveien og til høyre røret under Skiphelleveien inn til Drøbak Fjordhotell. Nede til venstre ses åpningen på kulverten forbi renseanlegget som er et effektivt vandringshinder i dag. Foto: Kjell Sandaas

5 Trolldammen Renseanlegget Figur 2. Oversiktskart som viser Odalsbekken (3,5 km) fra Trolldalsdammen til sjøen. Stasjonene for ungfisk og vannprøver er merket med røde bokser. Blå rektangler viser hvor gytefisk ble samlet inn. 4

6 2 Metoder og materiale Undersøkelse av ungfisk ble gjennomført under meget gode observasjons- og arbeidsforhold og undersøkelse av gytefisk Det ble opprettet 3 prøvestasjoner, jf. figur 2 og tabell 1. Stasjonene er nummerert fra utløpet og motstrøms og har betegnelser som angir om de er vannprøvestasjoner (V) eller fiskestasjoner (F). Tabell 1. Stasjoner for undersøkelse av ungfisk opprettet i Odalsbekken i 2013 med angivelse av stasjonsnummer og stedsnavn. Stasjoner Stedsnavn Koordinater UTM 32 Nr Nord Øst 1 Utløpet Skiphelleveien Vestbyveien For å undersøke tetthet av ungfisk ble et selektivt (1 omgang) elektrisk fiske (elektrisk fiskeapparat modell Paulsen) foretatt. Fisken ble lengdemålt, artsbestemt og sluppet ut umiddelbart. Gytefisk ble samlet inn, lengdemål, veid og visuelt undersøkt for skader og parasitter Figur 3. Detaljkart over de 3 stasjonene for tetthetsberegning av ungfisk og innsamling av gytefisk i Fra venstre stasjon 1 utløpet, stasjon 2 oppstrøms Skiphelleveien og stasjon 3 nedstrøms Vestbyveien. 3 Resultater og diskusjon 3.1 Vannkvalitet Under marin grense er eutrofiering med gjengroing av elveløpet og tilslamming av gyte- og oppvekstsubstratet en generell trussel. Dessuten fører tilførsel av uorganiske partikler (silt og sand) til at tomrommene mellom stein og grus i substratet/elvebunnen fyller igjen. Laksefiskens plommesekkstadium er helt avhengig av slike hulrom for å vokse opp. Substratet på strekninger med hurtigrennende vann virket imidlertid normalt rent og egnet som gytesubstrat og oppvekstområde for ørretunger. Vannkvaliteten ble undersøkt på tre punkter; Trolldalsdammen (stasjon 1), Vestbyveien (stasjon 2) og Utløpet (stasjon 3). Analysen av vannprøvene er presentert i tabell 2. Tilførslene av nitrogen, med svært 5

7 høy andel nitrat kan indikere stadige ferske tilførsler, og er uheldige for livet i vann. En forbedret vannkvalitet kan medvirke til høyere produksjon av fisk og næringsdyr i bekken. Bekken er et godt stykke unna naturtilstanden. Tabell 2. Vannkvaliteten i Odalsbekken på stasjonene 1 utløpet, 2 Vestbyveien og 3 Trolldammen vist som turbiditet (turb, FTU), fargetall (Farge, mg Pt/l), sulfat (SO4), klorid (Cl), ph, magnesium (Mg), natrium (Na), kalium (K), total organisk karbon (TOC), alkalitet til ph 4,5 (mmol/l), kalsium (Ca, ), nitrat (NO 3, µg/l), total fosfor (Tot-P, µg/l), total nitrogen (Tot-N) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC). Stasjon FNU Turb mg Pt/l Farge SO4 Cl ph Mg Na K TOC mmol/l Alk ph 4,5 Ca µg/l NO3 µg/l Tot- P µg/l Tot- N µekv/l ANC 1 0, ,6 4,4 16 4,2 5,4 1, , ,5 3,8 19 4,0 6,2 1, , ,3 4,0 21 5,9 9,0 1,2 23 < Fisk Ungfisk ble samlet inn på 3 stasjoner, jf. tabell 3 og 4. Enerud og Lund (1999) har tidligere (1996) samlet inn ungfisk her og fra de 2 nederste av våre 3 stasjoner. Vår øverste stasjon ligger oppstrøms vandringshinderet og viser rekruttering hos stasjonær ørret i bekken. Resultatene fra et selektivt (1 omgang) el-fiske viser at tettheten av vertsfisk var lavere enn i 2013 enn i 1996 på stasjon 1 utløpet, men høyere på stasjon 2 Skiphelleveien. Registrerte fiskearter i 2013 var ørret, laks og skrubbeflyndre. Laks ble ikke registrert i Tabell 3. Forslag til klassifisering av fisk etter vannfriskriften viser følgende inndeling av klasser. Anadrom bestand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Habitat ikke beskrevet > < 18 Habitatklasse 2 > < 12 Habitatklasse 3 > < 20 Stasjon 1, habitatklasse 3 92 Stasjon 2, habitatklasse Stasjon 3, habitatklasse Tabell 4. Viser fangstene for 1996 og 2013 på de ulike stasjonene. Stasjon 1 Stasjon 2 Stasjon3 År Antall Habitat Antall Habitat Antall Habitat Endring nedgang - oppgang Resultatene for begge år er basert på begrensede undersøkelser, men mer omfattende i september 2013 med 3 fiskestasjoner enn i oktober 1996 med 2 fiskestasjoner. I 1996 var vannføringen en del større. Vannføring har stor betydning for fiskens fangbarhet og fordeling i habitatet/bekken. En vurdering av endringer og status må følgelig ha disse fakta i mente. Konklusjonen blir uansett at det er en god bestand av anadrom ørret (sjøørret) i Odalsbekken, og at bekken er viktig for sjøørretbestanden i Indre Oslofjord. 6

8 Lengdefordeling av ørretunger fra 3 stasjoner i Odalsbekken 2013 (N=147) Ørretunger i Odalsbekken, stasjon 1, 1996 (N=86) og 2013 (N=46) Ørretunger i Odalsbekken i 1996 (N=86) og 2013 (N=147) Figur 4. Resultatene fra elektrisk fiske i 1996 og 2013 vist som lengdeklasser. 7

9 Da renseanlegget ble bygget rundt 1980 ble anadrom fisk hindret fra å gå forbi anlegget. Kulverten som ble lagt ned den gang (oppgitt som vandringshinder i 1995 Enerud) er stadig et vandringshinder. Bestanden oppstrøms har vært avskåret fra anadrom gytefisk i 30 år, men utvalget av ungfisk viser at når fisken her når smoltstørrelse forsvinner de fra området. De nedvandrer trolig og blir anadrome. Under gytefiskundersøkelsen fanget vi en laks 1+ i nedre del. Enerud og Lund (2001) viste til at lokale folk (Skappel 1995 a,b) opplyste om fangster av laks på tallet Gytefisk i Odalsbekken 1996 (N=16) og 2013 (N=43) Figur 5. Lengdefordeling (cm) av gytefisk fra Odalsbekken 1996 (N=16) og 2013 (N=43) vist som prosent. Enerud og Lund fanget i 1996 (1999) 16 gytefisk og observerte 7 på hele den anadrome strekningen fra utløpet opp til renseanlegget, totalt ca 500 m. I 2013 ble ca 200 m av samme strekning undersøkt med samme metode. Da ble 35 gytefisk fanget og ytterligere 10 observert, totalt 45 fisk. Basert på tettheten av gytefisk på undersøkte partiene, sto gytefisk på bekken den dagen vi gjorde undersøkelsen. Selv under hensyn til at forholdene kan variere betydelig mellom år synes gytefiskbestanden å være betydelig større i dag. Fjernes vandringshindret ved renseanlegget, og utbedres rørgjennomgangene under Skiphelleveien og Vestbyveien, vil potensiell anadrom strekning (gytestrekning) mangedobles. Anadrom fisk kan da utnytte hele den opprinnelige strekningen. Fisk i den minste lengdeklassen, cm, ble ikke registrert under el-fiske etter ungfisk i 2013 og antas å være anadrom gytefisk heller en stasjonær gytefisk. De er derfor inkludert i figur 5. Denne lengdeklassen var ikke representert i Oppsummering og anbefalinger Vannprøver tatt viser at Osdalsbekken mottar store mengder næringssalter, og spesielt nitrogen. Selv om produksjonen av fiskeunger er god og antall gytefisk er høyt, antar vi at den vil øke i en renere bekk. Elva må få mer oppmerksomhet og skånes mot ytterligere inngrep og forurensningstilførsler. Kommunen overvåker selv vannkvaliteten og har målsetting om god vannkvalitet i forhold til vannforskriftens krav. Våre undersøkelser viser at det er et stykke igjen, og peker på aktuelle forhold. Da renseanlegget ble bygget rundt 1980 ble anadrom fisk hindret fra å gå forbi anlegget. Kulverten som ble lagt ned den gang (oppgitt som vandringshinder i 1995 Enerud) er stadig et vandringshinder. Både denne kulverten og de 3 andre krysningene mellom bekken og veier bør tilpasses oppvandring av fisk slik at hele den naturlige, anadrome gytestrekningen igjen kan tas i bruk av fisken. Odalsbekken er en viktig gyte- og oppvekst bekken for sjøørreten i indre Oslofjord. 8

10 Figur 6. Fra el-fiske i Odalsbekken i september 2013 på stasjon 2. Bekken var svært liten på tidspunktet. Foto: Kjell Sandaas Figur 7. Utløpet av kulverten forbi renseanlegget. Her foregår innsamling av gytefisk i 2013.Gytefisk ble ikke registrert dirkete oppstrøms kulverten og heller ikke på stasjon Vestbyveien. Kulvertens utforming og våre undersøkelser gir grunnlag for å konkludere med at svært få om noen gytefisk tar seg gjennom og videre oppover i bekken. Foto: Øistein Giertsen

11 5 Litteratur Enerud, J. og Lund, K Registrering av sjøørretvassdrag. Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen. Rapport nr sider. Sandlund, O.T. (red) Vannforskriften og fisk forslag til klassifiseringssystem. Miljødirektoratet. Rapport M sider. Skappel, P. 1995a. Biotopforbedrende tiltak for sjøørreten i Solbergbekken i Frogn, Vestby og Ås kommuner. Akershus fylke. Privat utgivelse. Skappel, P. 1995b. Biotopforbedrende tiltak for fisken i Odalsbekken i Frogn kommune. Akershus fylke. Privat utgivelse. 10

12 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen Nesoddtangen Mobil E-post: kjell.sandaas@gmail.com 11