Rapport Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva

Transkript

1 . Rapport Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva Øyvind Kanstad-Hanssen

2 Rapport nr Antall sider - 11 Tittel - Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva ISBN Forfatter(e) - Øyvind Kanstad-Hanssen Oppdragsgiver - Beiarelva SA Referat: Fem sidebekker/-elver langs lakseførende del av Beiarelva ble kartlagt sommeren Tre av de undersøkte bekkene/elvene fremsto som relativ urørte, men bare Leiråga og Tjuvåga hadde brukbare tettheter av ungfisk. Det ble ikke anbefalt tiltak i disse to elvene. Også Mølnåga fremstår som relativt urørt, men mye sand gir dårlige leveforhold for ungfisk i bekken. Habitatforbedrende tiltak ble ikke vurdert som hensiktsmessige på grunn av antatt kontinuerlig tilførsel av sand i elva. Både Eiteråbekken og Nonsåga fremsto som påvirka av inngrep, og fisketetthetene var lave i begge bekkene. Mens tiltak ikke anbefales i Eiteråbekken på grunn av generelt lite areal og lite vann, ble det anbefalt å se nærmere på vandringsmulighetene for fisk gjennom veien som krysser Nonsåga. Lødingen, november 2013 Postadresse : postboks Lødingen Telefon : / E-post : ferskvannsbiologen@online.no

3 Forord Denne rapporten gir en beskrivelse av potensialet for ungfiskproduksjon i fem sidebekker til Beiarelva. Det ble gjennomført ungfiskregistrering og bonitering av bekkene i august Feltarbeid ble utført av Øyvind Kanstad- Hanssen og Lena Kanstad-Hanssen. Rapporten er i helhet utarbeidet av Øyvind Kanstad-Hanssen. Gudbjørg Navjord har vært kontaktperson hos oppdragsgiver, og vi takker for oppdraget. Innhold Forord 2 1 Innledning 3 2 Områdebeskrivelse 3 3 Metode 5 4 Resultater 6 5 Diskusjon Litteratur 10 Øyvind K. Hanssen Ferskvannsbiologen AS side 2

4 1 Innledning Beiarelva har i dag gode bestander av både laks og sjøørret, mens det trolig ikke lengre kan regnes å være en bestand av sjørøye i vassdraget. Eldre omtaler av Beiarelva beskriver elva som dominert av laks (Berg 1964), men infeksjonen av Gyrodactylus salaris medførte trolig en dreining av konkurranseforholdet i elva og sjøørret dominerte elva over mange år. Ofte har små sideelver og -bekker stor betydning for sjøørret i sameksistens med laks i større elver. I etterkant av bekjempinga av lakseparasitten med rotenon har laksebestanden tatt seg kraftig opp, og sjøørreten må nå påregnes å oppleve stor konkurranse fra laksen. Små sidebekker kan derfor nå ha fått stor betydning for sjøørreten, samtidig som graden av inngrep langs hovedelva og sidebekkene har øka med årene. Samarbeidsordninga for Beiarelva har som mål å sikre gode gyte- og oppvekstmuligheter for både laks, sjøørret og sjørøye i sidebekkene til Beiarelva (Storåga). Potensialet for fiskeproduksjon i sidebekker langs lakseførende strekning av Beiarelva er derfor ønska kartlagt, og denne rapporten gir en vurdering av fem ulike bekker basert på bonitering og ungfiskregistreringer. 2 Områdebeskrivelse Beiarvassdraget har om lag 31 km lakseførende strekning, hvorav sideelvene Tollåga og Store Gjeddåga utgjør til sammen 3,5 km. Vassdraget er påvirka av vassdragsreguleringer gjennom Arstaddammen, som påvirker vannføringa i Arstadelva som munner ut nederst i Beiarelva, og overføringer til Storglomvatnet som reduserer vannføringa i hele Beiarelva. Mens overføringa fra Arstadelva i liten eller ingen grad påvirker vannføringa i Beiarelva er gir overføringa til Storglomvatnet en gjennomsnittlig reduksjon i vannføringa ved Selfors bru på 14 %. I månedene juni-september utgjør reduksjonen fra 8 til 29 %. Figur 1 Kart over nedre (lakseførende) del av Beiarelva, med markering for de fem undersøkte sidebekkene. side 3

5 Ingen av de fem undersøkte sidebekkene er berørt av vassdragsreguleringer, men er i deler av strekningen som er tilgjengelig for anadrom fisk klart påvirka av aktiviteter langs bekkene. Mølnåga Tjuvåga 1 Eiteråbekken Nonsåga Leiråga 4 Figur 2 Kartutsnitt fra undersøkte sidebekker. Lokaliteter for el-fiske er markert med rødt. side 4

6 3 Metode Tetthetsregistreringene av ungfisk ble utført med elektrisk fiskeapparat (prod. Terik AS). Hver lokalitet ble fiska en omgang og all fisk ble artbestemt og lengdemålt (naturlig lengde) og satt tilbake i elva igjen. Tettheten av ungfisk beregnes ut fra forutsetninga om at fangbarheten var 0,5. På grunn av lav fangbarhet tas ikke fangsten av 0 + med i estimatet, og beregningene omfatter derfor kun fisk eldre enn 0+. Hver lokalitet benytta under elektrofiske er beskrevet ut fra beskaffenheten, som vurderes med hensyn på substrat, vannhastighet, vanndybde, grad av begroing og hulrom i substratet i henhold til følgende skala: Substrat : (Dy) Dynn (Sa) Sand - diameter < 1 cm (G) Grus - stein diameter 1-10 cm (S) Stein - stein diameter cm (B) Blokk - stein diameter > 50 cm (Be) Berg - fast fjell Som regel vil substratet på en lokalitet bestå av mer enn en kategori (f.eks. stein og blokk). Prosentvis fordeling av ulike substrat-kategorier oppgis da etter avtakende betydning. Vannhastighet : (L) Lav - 0-0,2 m/s (M) Middels - 0,3-0,5 m/s (S) Sterk - 0,6-1,0 m/s (Si) Stri - > 1,0 m/s Vanndybde : Minste og største dyp (dominerende) angitt i centimeter. Begroing : (0) ingen begroing (1) lite begroing (2) middels begroing (3) kraftig begroing Hulrom (skjulmuligheter) : (0) ingen hulrom (1) små hulrom, noe skjul (2) mye rund stein, middels skjul (3) rund stein og relativt grove masser, godt skjul Kriterier for et godt gyteområde vil være grus og stein med diameter opp mot cm, lite finstoff (sand/dynn) og middels til sterk vannhastighet (Crisp & Carling 1990, Gibson 1993). Et godt oppvekstområde for årsyngel og ungfisk av laksefisk har gjerne middels til sterk vannhastighet og har et substrat dominert av stein, der mye hulrom og begroing som regel innvirker positivt for egnetheten av et område (Heggenes m. fl. 1999, Heggens 1990). Årsyngel utnytter ofte områder med større andel grus (finere substrat) enn eldre fisk. side 5

7 4 Resultater De fem sidebekken ble befart og fiska 2-3. august 2013, og bekkene fremsto med typisk, lav sommervannføring. Mølnåga Bekken er i nedre del stilleflytende og klart dominert av sand og dynn, og fremstår som noe påvirka av varierende vannstand (som følge av stuving ved flo sjø i hovedelva?). Det ble ikke el-fiska i dette området av elva, og området anses ikke å ha verdi som leveområde for ungfisk (tabell 1). Lengre opp blir det et lite innslag av grus, men substratet er forsatt klart dominert av sand. Elva renner gjennom veien i en kulvert som ikke vurderes å være et vandringshinder for fisk. Også ovenfor veien er elva dominert av sand og grus, og kun øverst øker innslaget av grus og stein noe. Hele bekkeløpet er prega av mye nedfallsskog, men fremstår som relativt upåvirka av inngrep. Fisketetthetene var generelt lave, og tetthetene av laks varierte fra 4-10 ind/100 m 2 og tetthetene av ørret fra 0-4 ind./100 m 2. Laksunger ble registrert både nedenfor og ovenfor veien. Bekken er potensielt lakseførende 600 m opp fra hovedelva, hvorav 200 ligger ovenfor veien. Gjennomsnittlig bredde er om lag 2 m, noe som gir et samla areal på om lag m 2. Tabell 1 Bonitering av lokaliteter for elektrofiske og fangst av ungfisk i Mølnåga i Tettheten av ungfisk er uttrykt som estimert antall ungfisk eldre enn 0+ (årsyngel) per 100 m 2. Lok Substrat Areal Vann- Vann- Hul- Begr. Fangst av laks Fangst av ørret (m 2 ) hast. dyp rom Est.> Est.>0+ 1 Sa/G - (90/10) 60 L Sa/G - (70/30) 50 L / Sa/G/S(19-20) 40 L /0 1/ G/Sa/S(10-20) 50 L/M Eiteråbekken Bekken var svært liten ved befaring/fiske, og antas å kunne tørke nesten helt inn i tørre perioder. Bekken er i nedre del klart påvirka av inngrep, og bærer preg av graving over lange strekninger (figur 3). Elveløpet av den grunn ensartet, og dominert av grus. En kulvert i veien er et vandringshinder for fisk, i alle fall ved normale og lave vannføringer. Det ble ikke registrert laks i bekken, og ørret ble kun påvist nedenfor kulverten og i lave tettheter (tabell 2). Ovenfor kulvert er elva prega av mye tråkk fra husdyr (storfe?), og er dels tilslamma. Elva har en samla lengde på om lag 350 m, men 100 m av dette ligger ovenfor dagens potensielt lakseførende strekning. Gjennomsnittlig bredde på elva var under befaring 1-1,5 m og samla areal på lakseførende streking er dermed kun m 2. Figur 3 Bildet til venstre viser beskaffenhet typisk for Eiteråbekken nedenfor vei-kulvert, og bildet til høyre viser kulvert som er vandringshinder for fisk. side 6

8 Tabell 2 Bonitering av lokaliteter for elektrofiske og fangst av ungfisk i Eiteråbekken i Tettheten av ungfisk er uttrykt som estimert antall ungfisk eldre enn 0+ (årsyngel) per 100 m 2. Lok Substrat Areal Vann- Vann- Hul- Begr. Fangst av laks Fangst av ørret hast. dyp rom Est.> Est.>0+ 1 G/S(10-15)/Sa 150 L /2 slam ,7 2 G/Sa/S(10-20) 75 L / S(10-20)/G/Sa 50 L Leiråga Elva fremstår som i stor grad som urørt, med unntak for nedre m som i noen grad er forbygd. Substratet i elva var velegnet for ungfisk, men var til tross for generelt høye vannhastigheter noe tilslammet (figur 4). Det var relativt liten variasjon i elvas beskaffenhet langs lakseførende streking. Nedre 100 m av elva skilte seg imidlertid noe ut, ved å ha noe mindre grovt substrat enn lengre opp (tabell 3). Fisketettheten var gode stort sett langs hele elva, og laksunger dominerte. Mens tetthetene av ørret var mellom 4-8 ind./100 m 2, varierte tetthetene av laksunger fra 8-48 ind./100 m 2. Gjennomsnittlig tetthet av laksunger vurderes å være om lag ind./100 m 2 ut fra en grov vekting av områder med beskaffenhet tilsvarende de tre lokalitetene for el-fiske. Lakseførende strekning av elva er m og elva har en gjennomsnittlig bredde på 4,5 m. Dette gir et samlet areal på m 2. Figur 4 Bildet til venstre viser typisk bunnsubstrat i Leiråga, og bildet til høyre viser elva ved veien. Tabell 3 Bonitering av lokaliteter for elektrofiske og fangst av ungfisk i Leiråga i Tettheten av ungfisk er uttrykt som estimert antall ungfisk eldre enn 0+ (årsyngel) per 100 m 2. Lok Substrat Areal Vann- Vann- Hul- Begr. Fangst av laks Fangst av ørret hast. dyp rom Est.> Est.>0+ 1 GG/S(10-20) 50 L/M / S(10-40)/GG 75 M/S / S(10-40)/GG 100 S/M S(10-40)/GG 50 M/S / side 7

9 Nonsåga Nonsåga er kraftig tilvokst av overhengende skog og preges av mye dødt trevirke i elva (figur 5). I tillegg fremstår bekken å være noe prega av anriket sigevann fra bebyggelsen langs elva. Bunnsubstratet domineres av grus og småstein/grov grus, og begroinga består i hovedsak av algevekst (tabell 4). Bekken forsvinner mer eller mindre i terrenget m ovenfor veien. Det ble påvist laksunger på begge sidene av veien, men tetthetene var lave (2-4 ind./100 m 2 ). Det var noe mer ørret i bekken, men forsatt var tetthetene lave (6-10 ind./100 m 2 ). Bekken har en lengde på om lag 300 som er tilgjengelig for anadrom fisk. Med en gjennomsnittlig bredde på 1,5 m er det totale arealet om lag 500 m 2. Figur 5 Bildene viser områder typiske for Nonsåga. Tabell 4 Bonitering av lokaliteter for elektrofiske og fangst av ungfisk i Nonsåga i Tettheten av ungfisk er uttrykt som estimert antall ungfisk eldre enn 0+ (årsyngel) per 100 m 2. Lok Substrat Areal Vann- Vann- Hul- Begr. Fangst av laks Fangst av ørret hast. dyp rom Est.> Est.>0+ 1 Sa/G 50 L+M / G/S(5-15)/Sa 50 L/M / G/S(5-15)/Sa 25 L / side 8

10 Tjuvåga Med unntak for et lite parti i nedre del av elva, fremstår Tjuvåga i stor grad som urørt figur 6). Elva domineres i nedre del (250 m) av grus og sand, men substratet blir raskt grovere og domineres av stein som gir godt skjul for ungfisk (tabell 5). Det ble kun påvist laksunger helt nederst i elva, og tettheten var svært lav (1 ind./100 m 2 ). Tettheten av ørret var også lav i nedre del av elva, men økte til 7-15 ind./100 m 2 oppover elva. Elva har en lengde på om lag 800 m før en foss trolig utgjør et vandringshinder. Elva har en gjennomsnittlig bredde på 5 m, og det totale arealet tilgjengelig for anadrom fisk blir dermed 4000 m 2. Figur 6 Bildene viser områder typiske for Tjuvåga. Tabell 5 Bonitering av lokaliteter for elektrofiske og fangst av ungfisk i Nonsåga i Tettheten av ungfisk er uttrykt som estimert antall ungfisk eldre enn 0+ (årsyngel) per 100 m 2. Lok Substrat Areal Vann- Vann- Hul- Begr. Fangst av laks Fangst av ørret hast. dyp rom Est.> Est.>0+ 1 G/S(10-40) 100 L/M S(10-40)/G 100 M / S(10-40)/G/Sa 100 M/S / S(10-40/G/B 100 M/S / side 9

11 5 Diskusjon Undersøkelsene i fem sidebekker til lakseførende del av Beiarelva viste at to av bekkene, Leiråga og Tjuvåga, fremsto som relativt urørte og hadde forventede fisketettheter. Mens laksunger dominerte i Leiråga var det nesten bare ørret i Tjuvåga. Tiltak for å øke fiskeproduksjonen vurderes ikke som aktuelle i disse to elvene siden elvene i stor grad fremstår som urørte. Mølnåga fremstår også i stor grad som urørt, men bunnsubstratet i bekken domineres klart av sand og gir i liten grad gode leveforhold for ungfisk. Den registrerte fisketettheten er trolig nært knyttet til mye dødt trevirke i elva som gir en del skjul for ungfisk. Det var en svak overvekt av laksunger i fangstene, men tetthetene er for lave til at bekken vurderes å gi et målbart tilskudd til produksjonen i hovedelva. For å øke fisketettheten i elva må substratet endres til å gi større grad av skjul for ungfisk, men tilførsel av stein og grov grus vurderes ikke å være et hensiktsmessig tiltak i og med at kontinuerlig tilførsel av sand vil tette til utlagte masser. Eiteråbekken fremsto som klart påvirka av ulike inngrep, og kulvert under veien er et sannsynlig vandringshinder for fisk. Imidlertid har denne bekken lite tilførsel av vann, og vil trolig i tørre perioder nesten tørke inn. Bekken er i tillegg smal og preges i nedre del av kraftig v-profil, som bestyr at bekken gir et svært lavt arealbidrag til fiskeproduksjonen i vassdraget. Det vurderes ikke å være et potensial for fiskeproduksjon i bekken som forsvarer tiltak. I Nonsbekken syntes tilrenning fra bebygd side av elva å ha en gjødslende effekt, og bekken var noe prega av algevekst. Bekken var nesten ikke fremkommelig på grunn av overhengende vegetasjon og nedfallsvirke i elva. Det antas å være en sammenheng mellom den registrerte fisketettheten og mengden av dødt trevirke ute i bekken, og det bør ikke utføres noen form for rensking av bekken. Vandringsmulighetene for fisk under veien er usikker, og kan ha betydning for observerte fisketettheter i bekken. Vi foreslår at vandringsmulighetene her optimaliseres. Dessverre mangler bildedokumentasjon av elv/kulvert, men forslag til utbedring må uansett godkjennes av sektormyndighet og nødvendig dokumentasjon og beskrivelse av eventuelle tiltak fremlegges da i forbindelse med søknad til NVE. 6 Litteratur Armstrong,J.D., Kemp, P.S., Kennedy, G.J.A., Ladle, M. & Milner, N.J Habitat requirements of Atlantic salmon and brown trout in rivers and streams. Fisheries Research 62: Berg, M Nord-Norske lakselver. JohanGrundt Tanum forlag, Oslo. 299 sider. Forseth, T. & Forsgren, E El-fiskemetodikk. Gamle problemer og nye utfordringer. NINA Rapport 488, 75 sider. Heggenes, J., Baglinière, J.L. & Cunjak, R.A Spatial niche variability for young Atlantic salmon (Salmo salar) and brown trout (Salmo trutta) in heterogeneous streams. Ecol. Freshw. Fish 8:1-21. Zippin,C An evaluation of the removal method of estimating animal populations. Biometrics 12: side 10