MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking

Transkript

1 MILJØVERNAVDELINGEN Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie Gausavassdraget Overvåking

2 Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 4 Vurdering... 8 Referanser... 9 Vedlegg: Resultater fra tidligere år Område og metoder Det omkring 60 km lange Gausavassdraget ligger i Gausdal og Vestre Toten kommuner (Gregersen & Hegge 2009). Det er seks reguleringsmagasiner i vassdraget, og fem kraftverk. Gausavassdraget er varig vernet mot fremtidig vannkraftutbygging. For å fremskaffe kunnskap om tilstanden til fisken i vassdraget, samt følge med på eventuelle endringer som følge av oppgradering av Holsfossen kraftverk, ble det i 2012 opprettet et stasjonsnettverk for overvåking av ørretbestanden i Gausa. Stasjonene skal overvåkes for å få et datagrunnlag til å beregne tetthet av ørret. Det er også ønskelig å følge opp ørreten gjennom ytterligere kartleggingsundersøkelser, herunder en overvåking av gytefiskbestanden i elva. I 2015 ble undersøkelsen foretatt 7. oktober. Gausa har i de senere år vært mye utsatt for flommer og etterfølgende opprydding og sikringsarbeider. I tillegg til de seks faste stasjonene opprettet i 2012 ble det i år undersøkt ytterligere 18 stasjoner (Tabell 1, Figur 1). Forekomst av fisk ble undersøkt ved bruk av elektrisk fiskeapparat. Det elektriske fiskeapparatet lager et strømfelt som bedøver fisken som befinner seg i nærheten av strømfeltet. Fisken kan deretter plukkes opp med håv. Ved å fiske systematisk kan man anslå hvor mye fisk som finnes innenfor et bestemt område. Ved ferdig gjennomført undersøkelse blir all fanget fisk sluppet tilbake på det stedet hvor de ble fanget. Antall ørretunger er beregnet ut fra en nedgang i fangst ved gjentatte overfisker beskrevet av Zippin (1958) og Bohlin m.fl. (1989). Siden fangbarhet ofte er lavere for mindre fisk er tetthetene beregnet atskilt for 0+ (årsyngel) og eldre fisk før de er summert til total tetthet. Ved tre gangers overfiske benyttes likning (11) og (12) i Bohlin m.fl. (1989) til å beregne henholdsvis y (bestandsstørrelse) og p (fangbarhet). Variansen til y beregnes med likning (8). Ved to overfisker benyttes likning (13) og (14).

3 Ved kun ett overfiske er det ikke mulig å beregne fangbarhet. Det er da benyttet en antatt fangbarhet på 0,45 (0+) og 0,62 (eldre) for å angi et tetthetsestimat (Forseth og Forsgren 2008). Tabell 1: Stasjoner i Gausa-vassdraget som ble undersøkt 7. oktober Stasjonsnr. Stasjonsnavn Koordinater (UTM 32V) Øst/Lengdegrad (X) Nord/Breddegrad (Y) Faste stasjoner 1 Gausa ved Moavika Gausa nedstrøms Segalstad bru Jøra nedstrøms Holsfossen Gausa nedstrøms Fykse bru Rauda ved Fykse gård Rauda ved Likveine gård Ekstra stasjoner i Gausa ved Jorekstad Gausa nedstrøms Sagåas utløp Sagåa Sagåa Gausa ved Fliflet gård Gausa ved Lien gård Gausa nedstrøms Arlien bru Malbekken Gausa ved Rusta gård Finna Finna Gausa nedstrøms Bøsbrua Gausa oppstrøms Bøsbrua Gausa ved Steinsmoen Gausa nedstrøms Myrebrua Gausa ved Stormo gård Gausa oppstrøms Vollsbrua Gausa ved Likveine gård

4 Figur 1: Kart over undersøkte lokaliteter i Gausa 7. oktober For beskrivelse av stasjonene se liste under. Ungfiskregistrering 1) Gausa ved Moavika UTM 32V: Stasjonen ligger ca. 150 meter nedstrøms brua ved Follebu bruk. Det ble fisket i vannkanten langs venstre elvebredd. Substratet består hovedsakelig av større steiner og blokk. Elva her er relativt brådyp så det ble fisket relativt tett ved land. Et areal på 80 m 2 ble avfisket med en gangs overfiske (Tabell 2). Det ble fanget ni ørret, sju årsyngel. 2) Gausa nedstrøms Segalstad bru UTM 32V: Stasjonen ligger om lag 150 m nedstrøms den søndre brua som krysser elva ved Segalstad. Elva er her moderat strømsatt og med varierende substrat. Det er bra med skjul mellom noen større stein langs land i området der stasjonen er plassert. Det ble fisket langs elvas østre bredd, ca. 100 m 2. Det ble overfisket én gang med en fangst på sju ørret, alle årsyngel (Tabell 2).

5 3) Jøra nedstrøms Holsfossen UTM 32V: Stasjonen ligger ca. 100 m oppstrøms bru over elva nedenfor Holsfossen. Substratet er relativt variert, men noe grovt. Det er stor bredde på elven og vannet har relativt stor vannhastighet ute i strømfåra. Hastigheten på stasjonen, som ligger på sørsida av elva, er moderat. Et areal på 90 m 2 ble avfisket. Det ble fanget ni ørret her ved en gangs overfiske, alle årsyngel (Tabell 2). 4) Gausa nedstrøms Fykse bru UTM 32V: Stasjonen starter rett nedstrøms Fykse bru og ligger på vestsiden av elven. Substratet er fint og variert og strømhastigheten er moderat. Elven er ca. 10 m bred her og strømmen er relativt ensartet over hele elvas bredde. Et areal på 100 m 2 ble overfisket en gang med en fangst på én årsyngel av ørret (Tabell 2). 5) Rauda ved Fykse gård UTM 32V: Stasjonen ligger ca. 200 m nedstrøms der elva renner i kulvert under vei ved Fykse. Substratet består av en fin blanding av større og mindre steiner. Det er noe høy hastighet på strømmen ved vannføringen vi hadde på undersøkelsestidpunktet. Det ble fisket i hele elvas bredde og et areal på 90 m 2 ble avfisket med en fangst på seks ørret, alle årsyngel (Tabell 2). 6) Rauda ved Likveine gård UTM 32V: Stasjonen ligger ved småbruk langs traktorvei østover fra Homb. Substratet består hovedsakelig av mindre stein og grus. Strømmen er moderat og elva er ca. fem meter bred. Et areal på 120 m 2 ble avfisket med en fangst på to ørret, begge årsyngel (Tabell 2).

6 Tabell 2: Resultater fra elektrofiske i Gausa 7. oktober c 1, c 2 og c 3 angir fangst ved henholdsvis første, andre og tredje gangs overfiske. Estimerte tettheter (se metode-kapittel) oppgis med omtrent 95 % konfidensintervall (±2SE) der to eller tre overfisker er foretatt. Stasjon Areal (m 2 ) Faste stasjoner Fangst tot Fangst 0+ Tetthet tot / c 1 c 2 c 3 c 1 c 2 c 3 Tetthet 0+ / Ekstra stasjoner i ±55 48 ± ±20 33 ± * ±2* 20 ± * ±17* 37 ± * ±10* 25 ± ±21 16 ±21 *Beregnet uten å gruppere i 0+ og eldre

7 Tetthet (antall/100 m²) Tetthet (antall/100 m²) Totaltetthet Gausa ved Moavika Gausa nedstrøms Segalstad bru Jøra nedstrøms Holsfossen Gausa nedstrøms Fykse bru Rauda ved Fykse gård Rauda ved Likveine gård Gjennomsnitt År Figur 2: Estimerte totaltettheter av ørret på de faste stasjonene i Gausavassdraget for perioden Årsyngeltetthet Gausa ved Moavika Gausa nedstrøms Segalstad bru Jøra nedstrøms Holsfossen Gausa nedstrøms Fykse bru Rauda ved Fykse gård Rauda ved Likveine gård Gjennomsnitt År Figur 3: Estimerte årsyngeltettheter av ørret på de faste stasjonene i Gausavassdraget for perioden

8 Vurdering Figur 2 illustrerer at det er jevnt over lave tettheter av ungfisk av ørret i Gausa ved undersøkelsene i Totaltettheten i 2012 var marginalt høyere enn de tre siste årene, men fortsatt svært lav. I 2015 ble stasjonsnettet utvidet med 18 nye stasjoner i Gausa med sideelver. Sideelvene ble ikke berørt av det påfølgende anleggsarbeidet som forekom i hovedelva, og undersøkelsen viser at dette er viktige områder for rekrutteringen av ørret. Anleggsarbeider som følge av flomepisodene har foregått over flere år og fram til vinteren 2014/2015. Det kan antas at den lave tettheten av ørret i Gausa har en direkte sammenheng med dette. Flere år med lave tettheter av årsyngel i Gausa vil gi en senvirkning på ørretbestanden, da årsklassene mest sannsynlig er svake. Det må samles inn data fra flere sesonger før man kan si noe om tilstanden til og utviklingen av ørretbestanden i Gausa.

9 Referanser Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T. G., Rasmussen, G. & Saltveit, S. J Electrofishing Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173: Forseth, T. & Forsgren, E. (red.) El-fiskemetodikk. Gamle problemer og nye utfordringer. NINA Rapport s. Gregersen, F. & Hegge, O Vassdragsreguleringer og fisk i regulerte vassdrag i Oppland. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapport 12/2009. Torgersen, P. & Ebne, I Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland. Fagrapport Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapport 8/2011. Zippin, C The removal method and population estimation. Journal of wildlife management 22:

10 Vedlegg: Resultater fra tidligere år Resultater fra elektrofiske i Gausavassdraget c 1, c 2 og c 3 angir fangst ved henholdsvis første, andre og tredje gangs overfiske. Estimerte tettheter (se metode-kapittel) oppgis med omtrent 95 % konfidensintervall (±2SE) der to eller tre overfisker er foretatt. Stasjon Areal (m 2 ) Fangst tot Fangst 0+ Tetthet tot / c 1 c 2 c 3 c 1 c 2 c 3 Tetthet 0+ / * 12* 2** *Beregnet uten å gruppere i 0+ og eldre **Beregnet med antatt fangbarhet 0,45 Resultater fra elektrofiske i Gausavassdraget c 1, c 2 og c 3 angir fangst ved henholdsvis første, andre og tredje gangs overfiske. Estimerte tettheter (se metode-kapittel) oppgis med omtrent 95 % konfidensintervall (±2SE) der to eller tre overfisker er foretatt. Stasjon Areal (m 2 ) Fangst tot Fangst 0+ Tetthet tot / c 1 c 2 c 3 c 1 c 2 c 3 Tetthet 0+ / * 9* 2** *Beregnet uten å gruppere i 0+ og eldre ** Beregnet med antatt fangbarhet 0,45 Resultater fra elektrofiske i Gausavassdraget c 1, c 2 og c 3 angir fangst ved henholdsvis første, andre og tredje gangs overfiske. Estimerte tettheter (se metode-kapittel) oppgis med omtrent 95 % konfidensintervall (±2SE) der to eller tre overfisker er foretatt. Stasjon Areal (m 2 ) Fangst tot Fangst 0+ Tetthet tot / c 1 c 2 c 3 c 1 c 2 c 3 Tetthet 0+ / ± ± ±3 18 ± ±7 20 ±