OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

Transkript

1 I N G A R A A S E S T A D S E P T E M B E R PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

2 SAMMENDRAG Dette er tiende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet med undersøkelsen er å si noe om vannkvaliteten i Rovebekken ved bruk av ørret som biologisk indikator. I Rovebekken ble de samme tre stasjonene som tidligere undersøkt. I tillegg ble det som vanlig el-fisket på en stasjon i Unnebergbekken. Denne stasjonen benyttes som en referansestasjon. Alle stasjonene i Rovebekken viste en ytterligere oppgang i tetthet av ørret. På referansestasjonen i Unnebergbekken var imidlertid tettheten enda lavere enn i fjor. Årets undersøkelse av Rovebekken tyder på at bekken ikke har vært utsatt for forurensning som er skadelig for ørret. INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Hovedfokuset i den sammenheng er rettet mot miljøeffekter av evt. avrenning av avisningsvæske som benyttes på rullebane og fly. Ørret har forholdsvis snevre krav til leveforhold og er således godt egnet som miljøindikator. Viktigste parametre i sammenhengen er selvfølgelig ørretenes tilstedeværelse, men også i noen grad tetthet. Rovebekken er et viktig gyte- og oppvekstområde for sjøørret. Dette er tiende året Naturplan foretar undersøkelser i bekken. For en nærmere beskrivelse av tidligere års miljøtilstand og prøvestasjonene, henvises til rapportene utarbeidet av Naturplan foregående år. Rapporten er utarbeidet av Ingar Aasestad i Naturplan. Feltarbeidet er utført av Morten Tallaksen og Ingar Aasestad. METODE Registrering av ørretbestanden ble gjennomført den 10. august 2012, på samme tidspunkt og på samme måte som tidligere år. Det ble fisket med et elektrisk fiskeapparat. Det ble gjennomført tre overfisker på hver stasjon. Antall fisk og lengde for hver fisk ble notert for hvert overfiske. Fisken ble satt ut igjen etter endt fiske. Det ble fisket på de 3 vanlige stasjonene i Rovebekken samt stasjonen i Unnebergbekken som fungerer som referanse. Kartet i vedlegg 4 viser lokaliseringen av stasjonene. Siden i fjor, har det skjedd endringer på stasjon R 3-4, hvor skogen rundt er blitt hogget (bilde 1). På stasjon U1 i Unnebergbekken er også kantvegetasjon på den ene siden fjernet, bekkekanten er steinsatt og vannløpet er rensket opp (bilde 3). Bilde av de to øvrige stasjonene, tatt i forbindelse med gjennomføring av el-fiske, er vist i vedlegg 5.

3 Bilde 1. På stasjon R 3-4 er det foretatt hogst siden i Avfisket vannareal ble beregnet ved å måle lengde og gjennomsnittlig bredde på avfisket bekkestrekning. Stasjonenes lengde og bredde er gitt i vedlegg 1. Det er ved tetthetsberegningen benyttet en standardbredde som er bredden målt ved tilsvarende undersøkelse i Dette for å redusere variasjon i tetthetstallene pga forskjellig vannføring (gjennomsnittlig bredde på vannførende tverrsnitt) fra et år til et annet. Tettheten av fisk er beregnet ved hjelp av Bohlins metode: T y T C 1 T C y = tetthet, T = totalt antall fisk fanget, Cx = antall fisk fanget den x gangen. Tettheten oppgis i antall fisk per 100 m 2. RESULTAT Lengdefordelingen av ørret fanget på de ulike stasjonene er vist i figurer i vedlegg 1. Vedlegg 2 viser nøkkeltall for årets tetthetsberegninger. UTVIKLINGSTRENDER FOR STØRRELSE- OG ALDERSFORDELING I vedlegg 3 er det gitt en oversikt over antall og lengde på årsunger og eldre ørret fanget på de ulike stasjonene årene Lengden på årsyngelen viser en nedgang på de to øverste stasjonene i Rovebekken, mens på den nederste stasjonen og på stasjonen i Unnebergbekken går den gjennomsnittlige lengden opp (figur 1).

4 Figur 1. Gjennomsnittlig lengde av årsyngel på de ulike stasjonene for årene Andelen årsyngel i forhold til eldre fisk er generelt lavest på stasjon R 3 i Rovebekken (figur 3). På denne stasjonen er det imidlertid størst variasjon mellom år i hvor stor andel av fisken som er årsyngel (figur 2). Grunnen til at andel årsyngel generelt er lavere på stasjon R3, er at bekken her er preget av dypere kulper med leirbunn og store steiner og lite egnet gytesubstrat. De dypere kulpene er årsaken til at vi på denne stasjonen finner flest større, stedegen ørret (vedlegg 1). Andelen årsyngel på stasjon R 1-2 og R 3-4 ser ut til å følge hverandre i perioden. På begge disse stasjonene er det godt med gytegrus og andelen årsyngel er generelt høy. Også på stasjonen i Unnebergbekken er det godt med gytegrus og andelen årsyngel er generelt høy. Andelen årsyngel her viser imidlertid ingen samvariasjon med de to gytestasjonene i Rovebekken (figur 2). Figur 2. %-andel årsyngel i forhold til eldre fisk på de 4 stasjonene i perioden

5 Figur 3. Gjennommsnittlig andel årsyngel i forhold til eldre fisk på de 4 stasjonene basert på resultatene for perioden UTVIKLINGSTRENDER FOR TETTHET Tettheten på alle stasjonene i Rovebekken viser en fortsatt økning i forhold til i fjor (figur 1). Tettheten på referansestasjonen i Unnebergbekken viser imidlertid en ytterligere nedgang. Utviklingen i tettheten på de to øverste stasjonene i Rovebekken har vært synkron siden Figur 1. Utvikling av tetthet av ørret på de ulike stasjonene i Rovebekken (R) og Unnebergbekken (U). 1 1 Undersøkelsen i 2001 utført for tidlig på sommeren slik at 0+ har liten fangbarhet med el-fiskeapparat. I 2008 ble det på stasjon R 4-3 fisket 100 meter oppstrøms den vanlige området.

6 DISKUSJON Tetthet av ørretyngel på en elvelokalitet vil naturlig variere over tid. Dette har sin årsak i variasjon i naturlige miljøforhold fra år til år, samt omfanget av gyteaktiviteten på den enkelte lokalitet spesielt høsten før. Årsyngelen viser nemlig liten evne til å forflytte seg over lengre avstander fra der den ble født. I tillegg vil en sterk årsklasse kunne dominere et område gjennom intraspesifikk konkurranse og muligens også ved predasjon på nyklekket yngel. Økt tetthet på de to øverste stasjonene i Rovebekken kan forklare nedgangen i årsyngelens gjennomsnittlige størrelse. Motsatt kan lavere tetthet forklare vekstøkningen i Unnebergbekken. At veksthastigheten på stasjon R 1-2 går opp på tross av høyere tetthet, er imidlertid litt vanskeligere å forklare. Det kan skyldes at bedre miljøforhold p.g.a. god sommervannføring og lav temperatur kompenserer for effekten av økt tetthet og økt konkurranse. Andelen årsyngel i forhold til eldre fisk har på alle de tre stasjonene i Rovebekken gått opp i forhold til i fjor. Dette tyder på høy gyteaktivitet høsten 2011 samt god overlevelse på årsyngelen i sommer. Både sommeren 2011 og 2012 har i følge den meteorologiske målestasjonen på Melsom, vært preget av i over gjennomsnitt mye nedbør. Vannføringen har både sommeren 2011 og 2012 vært god, uten tørkeperioder. Dette kan forklare hvorfor tettheten av fisk har økt ytterligere i Rovebekken. I Unnebergbekken ser vi Bilde 2. På stasjon R 3 i Rovebekken hadde en gråhegre sitt tilhold. Det indikerer god tilgang på byttefisk. imidlertid motsatt tendens med en lavere tetthet av ørret. I år kan nok det forklares med at strekningen har blitt påvirket av arbeid med erosjonssikring. Skråningen er blitt plastret med stein og det meste av bunnsubstratet er gravd opp. Dette har resultert i mindre substratstørrelse og færre skjulplasser nede i elveleiet.

7 Bilde 3. På stasjon U1 i Unnebergbekken er kantvegetasjon fjernet, bekkekant steinsatt og vannløp rensket opp siden i fjor. KONKLUSJON Årets undersøkelse av Rovebekken tyder på at bekken ikke har vært utsatt for forurensning som er skadelig for ørret. Tvert i mot synes forholdene for ørret å ha vært gode, siden tettheten har økt de to siste år og er nå på et forholdsvis høyt nivå. Bestandssvingningene vi har registrert i Rovebekken etter 2008, vurderes å være innenfor det som kan betegnes som naturlige variasjoner. I småvassdrag av denne typen er nok den naturlige variasjonen i tetthet og vekst i stor grad betinget av temperatur og vannføring. LITTERATUR Borgstrøm, R. and Heggenes, J Effect of mink, Mustea vison Screber, predation cohorts of juvenile Atlantic salmon, Salmo salar L., and brown trout, S. trutta L., in three small streams. J. Fish Biol. 33: Christensen, G Sjøørret registrering av kystnære vassdrag i Vestfold Rapport. Fylkesmannen i Vestfold - miljøvernavdelingen. 96 sider. Forsvarsbygg BM-rapport nr. 23 (2002). Biologisk mangfold på Torp flystasjon, Sandefjord og Stokke kommuner, Vestfold. Hansen, O. J Rovebekken en sjøørretbekk, Status Rapport. Sandefjord kommune Kultur og fritidsetaten. 31 sider + vedlegg. Hansen, O. J Rovebekken en sjøørretbekk, Årsrapport Rapport. Sandefjord kommune. 4 sider.

8 Hansen, O. J Sjøørretbekkene i Sandefjord, Miljøtilstand Sandefjord kommune Teknisk etat. Hansen, O. J Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. 17 sider. Hansen, O. J Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. 19 sider. Hansen, O. J Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. Hansen, O. J Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. Johnsen, B.O. og Ugedal, O Soppinfeksjoner (Saprolegnia spp.) på laksefisk i Norge - statusrapport. NINA Oppdragsmelding 716: 34 s. Trondheim, Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning. Roseth, R Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for sesongen 2006/07. Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 78, Roseth, R og Johansen, Ø Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for sesongen 2007/08. Bioforsk rapport Vol. 3, 89, Roseth, R og Johansen, Ø Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for kalenderåret Bioforsk rapport Vol. 5 (93) Roseth, R og Johansen, Ø Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for kalenderåret Bioforsk rapport Vol. 6 (69) Simonsen, L Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L. og Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L. og Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L. og Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp.

9

10 Vedlegg 2. Nøkkeltall for årets tetthetsberegninger. Stasjon: Lengde B. std.* B. målt** Areal - m 2 Tot. Fisk A. Fisk - 1 A. Fisk - 2 A. Fisk - 3 Formel Beregnet fisk p. 100 m 2 Dato R3-4 21,5 1,8 2,5 38, R3 20 2, R ,8 4,5 36, U , * Standard vannførende bredde for stasjonen. Benyttes i beregningene av tetthet. ** Gjennomsnittlig vannførende bredde målt i år Gjennomsnitt 238 Vedlegg 3. Fordeling av antall og lengde på årsunger og eldre ørret fanget på de ulike stasjonene årene Stasjon: Antall 0+ Antall eldre % 0+ % eldre gj sn lengde gj sn lengde 0+ gj sn lengde eldre R R R U Stasjon: Antall 0+ Antall eldre % 0+ % eldre gj sn lengde gj sn lengde 0+ gj sn lengde eldre R R R U

11 2010 Stasjon: Antall 0+ Antall eldre % 0+ % eldre gj sn lengde gj sn lengde 0+ gj sn lengde eldre R R R U Stasjon: Antall 0+ Antall eldre % 0+ % eldre gj sn lengde (cm) gj sn lengde 0+ (cm) gj sn lengde eldre (cm) R ,4 12,2 R ,7 6,3 12 R ,8 4,8 U ,4 4,5 11,6

12 Vedlegg 4. Kartet viser lokaliseringen av el-fiskestasjonene.

13 Vedlegg 5. Bilder fra stasjonene. Stasjon R 3 i Rovebekken 10/ Stasjon R 1-2 i Rovebekken 10/