BIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND

Transkript

1 BIOTOPTILTAK I AUDNA PÅ KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND

2 INNLEDNING Strekningen fra Gislefoss til Seland ble kanalisert på 1980 tallet. Dette medførte en forkortning av elveløpet og endringer i forhold som vanndyp, vannhastighet og bunnforhold. Totalt sett har dette medført at strekningen er blitt mindre egnet som gyte- og oppvekstområde for laks og aure. I «Flerbruksplanen for Audnavassdraget» (2001) er det foreslått å gjennomføre avbøtende tiltak for å øke produksjonen av laks og sjøaure, samt å gjøre fisket mer attraktivt. I 2004 ble det utarbeidet en plan for NVE-Sør, der det er gitt en del generelle anbefalinger knyttet til biotoptiltak. Det er også utarbeidet en typeplan for en kortere strekning. I perioden fram til 2013 har det ikke vært noen framdrift i arbeidet med biotoptiltak. I 2013 ble Audna Fiskeanlegg lagt ned, og det ble dermed slutt på produksjonen av utsettingsfisk og rogn i vassdraget. I en 20 års periode fra 1993 ble det satt ut lakseyngel/ smolt og planta lakserogn i Audna. Mye av utsettingen ble gjort på den kanaliserte strekningen fra Gislefoss til Seland. Det har vært vanskelig å dokumentere effekten av disse utsettingene, men fordi leveforholdene for yngel og ungfisk må karakteriseres som dårlige på strekningen, er det grunn til å tro at utsettingene ikke har hatt optimal effekt. Store deler av strekningen har homogene bunnforhold med et bunnsubstrat som vesentlig består av relativt fin grus og sand. Biotoptiltakene på strekningen tar sikte på å forbedre leveforholdene spesielt for ungfisk ved å tilrettelegge for bedre skjulmuligheter, samt å skape et mer variert strømbilde. Tiltakene vil også kunne gi bedre forhold for større fisk ved at det blir nye standplasser og dermed også nye fiskeplasser. Utlegging av tilpasset gytegrus kan også være aktuelt på utvalgte strekninger. Fylkesmannen i Vest-Agder omdisponerte i 2013 et tilskudd som ble gitt til Audna Fiskeanlegg, slik at dette kan brukes til å starte opp arbeidet med biotoptiltak. På bakgrunn av dette er det fra mars 2014 ansatt prosjektleder i 20% stilling, med Audnedal kommune som arbeidsgiver. Prosjektlederen skal i første omgang utarbeide en plan med kostnadsoverslag, som skal danne grunnlag for søknad om finansiering av tiltakene. Det vil være av avgjørende betydning at det etableres et godt samarbeid med grunneierne på strekningen, og at faglig kompetanse fra NVE og andre aktuelle faginstanser kan benyttes. Under forutsetning av finansiering og tilslutning fra berørte grunneiere vil prosjektlederens oppgave være å sette i gang planlagte tiltak og følge opp arbeidet underveis.

3 GENERELL BESKRIVELSE AV TILTAK Tiltakene tar sikte på å bedre leveforholdene for fisk på den kanaliserte strekningen av Audna, fra Gislefoss til Seland. Utlegging av stein. Dette er et relativt enkelt tiltak, som gir god kost/nytte effekt. Stein som legges ut må forankres ved at den graves ned minst 50% i elvebunnen. Enkeltstein bør ha en betydelig størrelse ( 1 1,5 m3), det vil da normalt dannes en lite kulp nedstrøms som kan bli standplass for større og mindre fisk. Det er imidlertid mer aktuelt å legge ut steingrupper. Det bør være minimum 3 stein i ei gruppe og steinene må legges tett sammen slik at det skapes hulrom og sprekker som egner seg godt som skjulested for småfisk. Dette er spesielt viktig fordi det generelt er lite skjul på den kanaliserte strekningen. Steinrekker bestående av forholdsvis flat stein lagt ut i taksteinsmønster vil også gi gode skjulmuligheter for småfisk. Det er ønskelig å bruke sortert naturstein fra ur til dette formålet. Triangelbuner. En bune bygges vanligvis som en triangelformet konstruksjon av stein ut fra den ene elvebredden, der den vannledende delen legges 45 grader nedstrøms. Denne skaper et mer variert strømbilde ved at elvestrømmen ledes mot motsatt bredd. Ved stor vannføring vil vannet renne over bunen, og det er derfor viktig at den er utformet slik at en unngår graving i elvebredden nedenfor bunen. Buner er i liten grad lagt inn i detaljplanen, men kan være aktuelle på de strekningene der det er foreslått utlegging av stein og steingrupper. Buner vil da i kombinasjon med steingrupper skape et variert strømbilde med gode skjulmuligheter. Opprustning / ombygging av eksisterende terskler. Noen av de eksisterende tersklene har for liten senkning mot midten (evnt. en av sidene), noe som kan gi problemer for oppvandring av fisk på liten vannføring. Det kan da være aktuelt å bygge på terskelen, eksempelvis på begge sidene slik at vannstrømmen konsentreres mot midten. Nye terskler. En terskel som er for høy kan medføre problemer for oppvandring av fisk. Det kan da være aktuelt å bygge en lavere terskel som hever vannstanden nedenfor eksisterende terskel og dermed reduserer høyden på denne. Nye terskler kan også være aktuelt på deler av den kanaliserte strekningen der det ikke er slike fra før. Det må da tas hensyn til fallet på den aktuelle strekningen slik at ikke ovenfor liggende gode habitater blir negativt påvirket.

4 Utlegging av gytegrus. På store deler av den kanaliserte strekningen er bunnsubstratet for fint til å gi optimale gyteforhold for laks. Det vil derfor være aktuelt å legge ut gytegrus tilpasset laks på enkelte korte strekninger slik at gyteforholdene bedres. For å finne egnede lokaliteter bør det trekkes inn fagfolk med kunnskap på området, noe som kan kombineres med forundersøkelser (se nedenfor) på strekningen. For- og etterundersøkelser. For å kunne måle effekten av tiltakene bør det foretas undersøkelser av fiskestatus på strekningen før det settes i verk tiltak og etter at tiltakene er gjennomført. Slike undersøkelser må foretas av fagfolk med fiske-biologisk kompetanse. GJENNOMFØRING Det er lagt opp til at tiltakene gjennomføres i 2015, men dette vil være avhengig av nødvendig finansiering. Dersom planen ikke lar seg fullfinansiere vil det være mulig å gjennomføre deler av den. Det kan da være aktuelt å gjennomføre tiltakene etter gitt prioritet (jfr. tiltaksplaner for delområdene), eventuelt revidere planen slik at den samsvarer med de økonomiske forutsetningene. Det kan også være aktuelt å skyve tiltakene lenger fram i tid dersom det ikke kommer tilstrekkelige tilskuddsmidler i Den praktiske gjennomføringen av tiltakene vil være avhengig av egnede forhold i elva, slik som vannføring og isforhold. Det vil ikke bli gjennomført tiltak i fiskesesongen som kan tenkes å påvirke fiskeforholdene i større grad. På bakgrunn av dette kan det være aktuelt å skyve gjennomføring av tiltak fram i tid.

5 ØKONOMI / FINANSIERING Tiltakene er totalt sett kostnadsberegnet til kr ,-, og tenkes finansiert som følger: Audnedal kommune / FMVA : Kr ,- Eksterne søknadsmidler : Kr ,- Totalt : Kr ,- Kostnadsplan Totalt Prosjektleder + div.adm. Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Tiltak Kr ,- Kr ,- For-/etterundersøkelser Kr ,- Kr ,- Kr ,- Totalt Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Tiltak - Kostnader fordelt på delområder Seland Kr ,- Viblemo Kr ,- Geislafoss Kr ,- Ikke fordelt (utlegging av gytegrus) Kr ,- Totalt Kr ,-

6 FORSLAG TIL TILTAK - DELOMRÅDE SELAND Tiltak nr. Prioritet Beskrivelse av tiltak Matriell Arbeid Kostnad Kart nr. S-1 1 Utlegging av stein og steingrupper. 20 m3 sortert naturstein 2 dager graver + 1 dag Matr Arb dumper 3 DV Tot S-2 1 Utlegging av stein og steingrupper. 30 m3 sortert naturstein 3 dager graver + 1 dag dumper Matr Arb Tot S-3 1 Ny terskel, ca 20-30m nedstrøms eksisterende terskel. 80 m3 sprengstein/ naturstein 4 DV 4 dager graver + 2 dager dumper 6 DV Matr Arb Tot Sammendrag av foreslåtte tiltak på Seland. Prioritetsgruppe Prioritetsgruppe 1 Kostnad Matriell Arbeid m3 stein 13 maskindagsverk Totalt m3 stein 13 maskindagsverk

7 FORSLAG TIL TILTAK - DELOMRÅDE VIBLEMO Tiltak nr. Prioritet Beskrivelse av tiltak Materiell Arbeid Kostnad Kart nr. V-1 1 Utlegging av steingrupper. 3-5 stein x m3 sortert 1 dag graver + Matr Arb naturstein dumper 2 DV Tot V-2 1 Utlegging av steingrupper. 3-5 stein x m3 sortert naturstein 1,5 dag graver + dumper Matr Arb V-3 1 Utlegging av steingrupper. 3-5 stein x m3 sortert naturstein V-4 2 Påbygging av eksisterende terskel slik at vannstrømmen konsentreres mot midten ved liten vannføring. Ingen endring av midtpartiet. 30 m3 sprengstein/ naturstein V-5 1 Utlegging av steingrupper. 3-5 stein x m3 sortert naturstein V-6 3 Terskler; kombinasjon av 2 nye terskler, øverst en vanlig strømterskel med en høyde på 0,4-0,5 m. Ca m nedstrøms en mindre terskel med høyde på ca. 0,2-0,3 m. Eventuelt utgraving av kulp mellom tersklene, og noe steinsetting. Vannstrømmen konsentreres ved at laveste punkt på øverste terskel legges mot østre bredd og laveste punkt på nederste terskel mot vestre bredd. 200 m3 sprengstein/ naturstein V-7 1 Utlegging av steingrupper. 3-5 stein x m3 sortert naturstein 3 DV 1,5 dag graver + dumper 3 DV 3 dager graver + 1 dag dumper 4 DV 1 dag graver + dumper 2 DV 7 dager graver + 4 dager dumper 11 DV 1 dag graver + dumper 2 DV Tot Matr Arb Tot Matr Arb Tot Matr Arb Tot Matr Arb Tot Matr Arb Tot

8 Sammendrag av foreslåtte tiltak på Viblemo. Prioritets- Kostnad Materiell Arbeid Gruppe 1 Kr ,- 60 m3 stein 14 maskindagsverk 2 Kr ,- 30 m3 stein 4 maskindagsverk 3 Kr ,- 200 m3 stein 11 maskindagsverk Totalt Kr ,- 290 m3 stein 29 maskindagsverk

9 FORSLAG TIL TILTAK - DELOMRÅDE GEISLAFOSS Tiltak nr. Prior itet G-1 1 Utlegging av steingrupper. 3-5 stein X 7-8 Beskrivelse av tiltak Materiell Arbeid Kostnad Kart Nr. G-2 1 Grusbanke midt i elva flyttes inn mot østre land, slik at alt vann går på vestsiden. Samtidig flyttes grusbanken noe oppover og skjermes med en triangelbune. På denne måten gjenopprettes tilstanden til en viss grad slik den var før kanalisering. G-3 3 Ny terskel som hever vannspeilet ca. 0,3m oppstrøms. Terskelen utformes slik at vannstrømmen konsentreres i midten ved liten vannføring. 10 m3 sortert naturstein 50 m3 sprengstein / naturstein 100 m3 sprengstein / naturstein G-4 1 Utlegging av steingrupper. 3-5 stein x m3 sortert naturstein G-5 2 Påbygging av eksisterende terskel, slik at vannstrømmen konsentreres mot midten ved liten vannføring. Ingen endring av høyden på midtpartiet av terskelen. 30 m3 sprengstein / naturstein 1 dag graver + dumper 2 DV 4 dager graver + 2 dager dumper 6 DV 5 dager graver + 3 dager dumper 8 DV 2 dag graver + 1 dag dumper 3 DV 3 dager graver + 1 dag dumper 4 DV Matr Arb Tot Matr Arb Tot Matr Arb Tot Matr Arb Tot Matr Arb Tot

10 Sammendrag av foreslåtte tiltak på Geislafoss. Prioritetsgruppe Kostnad Materiell Arbeid Prioritetsgruppe 1 Kr ,- 80 m3 stein 11 maskindagsverk Prioritetsgruppe 2 Kr ,- 30 m3 stein 4 maskindagsverk Prioritetsgruppe 3 Kr ,- 100 m3 stein 8 maskindagsverk Totalt Kr ,- 210 m3 stein 23 maskindagsverk Vedlegg 1-17: Kart i målestokk 1:1000. Nummerert fra sør til nord - Gislefoss; kartblad nr Viblemo ; kartblad nr Seland ; kartblad nr

11

12 Kartvedlegg nr.1

13 Kartvedlegg nr.2

14 Kartvedlegg nr.3

15 Kartvedlegg nr.4

16 Kartvedlegg nr.5

17 Kartvedlegg nr.6

18 Kartvedlegg nr.7

19 Kartvedlegg nr.8

20 Kartvedlegg nr.9

21 Kartvedlegg nr.10

29