Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn AS

Transkript

1 Bioforsk Rapport Vol. 10 Nr Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn AS Resultater for kalenderåret 2015 Roger Roseth, Geir Tveiti og Øistein Johansen Bioforsk Jord og miljø Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm

2 Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20 Tel.: Tittel: Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Resultater for kalenderåret Forfatter(e): Roger Roseth, Geir Tveiti og Øistein Johansen Dato: Tilgjengelighet: Prosjekt nr.: Arkiv nr.: Åpen Rapport nr.: ISBN-nr.: Antall sider Antall vedlegg Vol. 10(80) Oppdragsgiver: Sandefjord Lufthavn AS Stikkord: Avisingskjemikalier, forbruk, transport, nedbryting og utslipp Kontaktperson: Lars Guren Fagområde: Miljøovervåking Sammendrag Gjennom 2014 ble det brukt 98 tonn glykol (100 %) til flyavising ved Sandefjord lufthavn Torp. Dette var omtrent som for 2013 da det ble brukt 95 tonn. Forbruket var vesentlig lavere enn i 2010 da det ble brukt 146 tonn. I toppåret 2006 ble det brukt hele 254 tonn glykol. For baneavisingsmiddel var forbruket på 17 tonn formiat. Dette var lavere enn i 2013 da det ble brukt 36 tonn. Til sammenligning ble det brukt 56 tonn formiat i Det var stort forbruk av baneavisingsmidler i desember 2014 i forbindelse med gjentatte episoder med underkjølt regn. Torsdag skjedde det et uhellsutslipp av flyavisingsvæske ved Widerøes hangar. Resultater og vurderinger i forbindelse med hendelsen har blitt rapportert i et eget notat lagt som vedlegg til rapporten. I Rovebekken ble det påvist glykol i en av 53 ukeblandprøver fra St. R. Prøven viste en lav konsentrasjon på 0,3 mg PG/l. I 4 døgnblandprøver fra Rovebekken (St. R) prioritert for analyse av baneavisingsmidlet formiat, ble det ikke påvist formiat. Disse prøvene ble tatt i januar Det burde vært tatt flere prøver i desember 2014, som var den perioden med størst forbruk av baneavisingsmidler. Manglende prøvetaking har sammenheng med at SMS-varsling for høy ledningsevne uteble. Automatisert overvåking av ledningsevne i Rovebekken (St. R) og i overvann fra banesystemet (St. G2) har gitt god oversikt over mønster og varighet av avrenning med baneavisingsmidler. Etter større utlegging av baneavisingsmidler ble det målt høy ledningsevne i overvann fra rullebanen (St. G2) og i Rovebekken (St. R). Overvåking av oksygenkonsentrasjonen i Rovebekken har i vist gode og tilfredsstillende forhold gjennom I situasjoner da avrenning fra banesystemet utgjorde en stor andel av vannføringen i Rovebekken ble det målt kortvarig lavere oksygennivå i bekken. For stasjonene med avrenning til Vårnes- og Unnebergbekken (St. N og S) ble det tatt ut 10 stikkprøver i løpet av I Vårnesbekken (St. N) ble glykol påvist i tre prøver og formiat i fem. I Unnebergbekken (St. S) ble glykol påvist i tre prøver og formiat i en. Høyeste påviste konsentrasjoner var 11 mg PG/l og 3 mg Fo/l. Med unntak av uhellsutslippet av glykol var 2014 et år med lite avrenning av glykol til Rovebekken. Ukeblandprøvene indikerte at utslippskravet var blitt overholdt. Fiskeundersøkelsen, gjennomført i august 2014, viste samme tetthet av ørret på stasjonen rett nedstrøms flyplassen (R 3-4) som i Til forskjell fra 2013 ble det i hovedsak påvist årsyngel. For stasjonen lengst ned i Rovebekken (R 1-2) var tettheten av ørret vesentlig høyere enn i 2013, med 313 fisk/100 m 2. Land/fylke: Kommune: Sted/Lokalitet: Norge/Vestfold Sandefjord Sandefjord lufthavn Torp Ansvarlig leder Prosjektleder Trond Mæhlum Roger Roseth Bioforsk rapport Vol. 10 Nr Side 2

3 Innhold 1. SAMMENDRAG INNLEDNING BANE- OG FLYAVISINGSKJEMIKALIER MILJØOVERVÅKINGSPROGRAMMET STASJONER I MILJØOVERVÅKINGSPROGRAMMET MILJØOVERVÅKINGSPROGRAMMET RESULTATER KALENDERÅRET VANNPRØVER TATT I ROVEBEKKEN VANNPRØVER TATT I OVERVANN OG GRUNNVANN VÅRNESBEKKEN UNNEBERGBEKKEN UTVIDEDE ANALYSER AV VANNPRØVER FRA SANDEFJORD LUFTHAVN FISKEUNDERSØKELSER AUTOMATISKE MÅLINGER STASJON G STASJON R MILJØBEFARING OG OKSYGENMÅLING TIDLIGERE RAPPORTER MILJØOVERVÅKING VEDLEGG Bioforsk rapport Vol. 10 Nr Side 3

4 1. Sammendrag Gjennom 2014 ble det brukt 98 tonn glykol (100 %) til flyavising ved Sandefjord lufthavn Torp. Dette var omtrent som for 2013 da det ble brukt 95 tonn. Forbruket var vesentlig lavere enn i 2010 da det ble brukt 146 tonn. I toppåret 2006 ble det brukt hele 254 tonn glykol. For baneavisingsmiddel var forbruket på 17 tonn formiat. Dette var lavere enn i 2013 da det ble brukt 36 tonn. Til sammenligning ble det brukt 56 tonn formiat i En stor andel av forbruket kom i desember 2014 i forbindelse med flere episoder med underkjølt regn. Torsdag skjedde det et uhellsutslipp av flyavisingsvæske fra Widerøes hangar på Sandefjord lufthavn. Utslippet ble oppdaget og avsluttet samme dag. Samlet utslipp ble vurdert til et omfang på mellom 279 og 579 l glykol. Utslippet skjedde til sluk for overvannssystem med overløp til Rovebekkens kulvert. Utslippet ble håndtert i henhold til beredskapsplan. Det ble iverksatt økt prøvetaking og undersøkelser i forbindelse med uhellsutslippet. Samlede resultater og vurderinger i forbindelse med hendelsen ble rapportert i et eget notat (vedlegg 3). I Rovebekken ble det påvist glykol i en av 53 ukeblandprøvene fra St. R. Prøven viste en lav konsentrasjon på 0,3 mg PG/l. Kravet i utslippstillatelsen er dermed overholdt. Målrettede stikkprøver tatt i bekken rett etter uhellsutslippet av glykol avdekket imidlertid glykol i Rovebekken. Dette ble ikke fanget opp av blandprøvene som følge av stor vannføring og rask utvasking av tilført glykol. I 4 døgnblandprøver fra Rovebekken (St. R) prioritert for analyse av baneavisingsmidlet formiat, ble det ikke påvist formiat. Disse prøvene ble tatt i januar Det burde vært tatt flere prøver i desember 2014, som var den perioden med størst forbruk av baneavisingsmidler. Disse ble ikke tatt ut som følge av at SMS-varsling av høy ledningsevne uteble. Automatisert overvåking av ledningsevne i Rovebekken (St. R) og i overvann fra banesystemet (St. G2) har gitt god oversikt over mønster og varighet av avrenning med baneavisingsmidler. I forbindelse med utlegging av baneavisingsmidler i desember 2014, ble det påvist episoder med økt ledningsevne både i overvann fra banesystemet (St. G2) og i Rovebekken (St. R). Overvåking av oksygenkonsentrasjonen i Rovebekken har i vist gode og tilfredsstillende forhold gjennom I situasjoner hvor avrenningen fra banesystemet dominerer vannføringen i Rovebekken etter nedbør ble det målt kortvarige hendelser med lavere oksygenkonsentrasjon i bekken. Dette antas å ha sammenheng med at oksygenkonsentrasjonen i overvannssystemet avtar i perioder med liten eller ingen avrenning. For stasjonene med avrenning til Vårnes- og Unnebergbekken (St. N og S) ble det tatt ut 10 stikkprøver i løpet av I Vårnesbekken (St. N) ble glykol påvist i tre prøver og formiat i fem. I Unnebergbekken (St. S) ble glykol påvist i tre prøver og formiat i en. Høyeste påviste konsentrasjoner var 11 mg PG/l og 3 mg Fo/l. Med unntak av uhellsutslippet av glykol var 2014 et år med lite avrenning av glykol til Rovebekken. Ukeblandprøvene indikerte at utslippskravet har blitt overholdt. Fiskeundersøkelsen, gjennomført i august, viste samme tetthet av ørret på stasjonen rett nedstrøms flyplassen (R 3-4) som i Til forskjell fra 2013 ble det i hovedsak påvist årsyngel. For stasjonen lengst ned i Rovebekken (R 1-2) var tettheten av ørret vesentlig høyere enn i 2013, med 313 fisk/100 m 2. Bioforsk rapport Vol. 10 Nr Side 4

5 2. Innledning Miljøovervåkingsprogrammet ved Sandefjord lufthavn Torp har som målsetting å overvåke konsentrasjoner og mulige miljøeffekter knyttet til avisingsmidler i bekker som mottar avrenning fra flyplassområdet. Rovebekken er spesielt fokusert, siden den er hovedresipienten for flyplassaktiviteten. Denne rapporten gir en vurdering av analyseresultater og målinger gjennom kalenderåret Arbeidet med overvåking har blitt utført som et samarbeid mellom Bioforsk og Sandefjord lufthavn. Lufthavna har gjort det praktiske arbeidet knyttet til innsamling av prøver og vedlikehold av måleutstyr. Bioforsk har kalibrert og installert loggersystemer for overvåking av vannkvalitet i overvann fra rullebane samt på hovedstasjon i Rovebekken. Analyser av vannprøver har blitt utført av Eurofins Environment Testing Norway AS. Årlige fiskeundersøkelser har blitt utført av Naturplan AS 07. og For ytterligere informasjon om miljøovervåking på Sandefjord lufthavn viser vi til tidligere årsrapporter oppgitt i litteraturlista. Bioforsk rapport Vol. 10 Nr Side 5

6 3. Bane- og flyavisingskjemikalier I 2014 ble det brukt 98 tonn glykol (100 %) til avising av fly ved Sandefjord lufthavn (figur 1). Til sammenligning ble det brukt 95 tonn i 2013 og 90 tonn i I 2006 ble det brukt 254 tonn glykol Forbruk glykol per år (tonn) Figur 1. Viser forbruk av flyavisingsmidler ved Sandefjord lufthavn som tonn glykol (100 %) for årene Samlet forbruk av baneavisingsmiddel gjennom 2014 tilsvarte 17 tonn formiat. Forbruket fordelte seg på 2,5 tonn fast natriumformiat (Aviform-S) og 54 m 3 flytende kaliumformiat (Aviform L50). Det var et særlig stort forbruk av baneavisingsmidler i desember Til sammenligning ble det brukt 35 tonn formiat i 2013, 18 tonn formiat i 2012 og 35 tonn formiat i Tidspunkter for utlegging av baneavisingskjemikalier gjennom 2014 er vist i tabell 1. Tabell 1. Viser utlegg av baneavisingsmidler på Sandefjord lufthavn gjennom S-SOLID L50 Antall kilo Antall liter Bioforsk rapport Vol. 10 Nr Side 6

7 4. Miljøovervåkingsprogrammet Miljøovervåkingsprogrammet for Sandefjord lufthavn skal gi grunnlag for å bestemme om kravene i utslippstillatelsen fra Fylkesmannen i Vestfold er tilfredsstilt, samt føre kontroll med vannkvalitet i bekker og grunnvann som kan motta avrenning fra lufthavna. Overvåkningsprogrammet fokuserer på Rovebekken, som mottar storparten av avrenningen fra flyplassen. I utslippstillatelsen gjelder følgende grenseverdier: Konsentrasjonen av glykol skal som hovedregel ikke overstige 6 mg PG/l Det tillates overkonsentrasjoner i inntil 10 dager per år, men aldri over 100 mg PG/l På St. R i Rovebekken skal det ved hjelp av en automatisk vannprøvetaker tas ut døgnblandprøver. Disse blandes til en ukeblandprøve som analyseres for glykol. Dersom konsentrasjonen i ukeblandprøven overstiger 5 mg PG/l skal hver døgnblandprøve analyseres for innhold av glykol. I henhold til utslippstillatelsen skal vannprøvene fra bekker og grunnvann analyseres for innhold av glykol og formiat, kjemisk oksygenforbruk, biologisk oksygenforbruk, hydrokarboner og evt. flyplassrelaterte miljøgifter. Flyktige hydrokarboner (BTEX) skal analyseres i noen manuelle stikkprøver av bekkevannet. For overvann til Vårnes- og Unnebergbekken skal det skje manuell prøvetaking månedlig gjennom avisingssesongen. Disse prøvene skal analyseres for glykol og formiat. Utvalgte prøver analyseres for totalt oljeinnhold (THC). Det skal utføres enkel overvåking av grunnvann for aktuelle belastede arealer. I tillegg til nevnte prøvetaking skal bekkene inspiseres rutinemessig for å observere miljøforhold og eventuelle endringer knyttet til begroing, jernutfellinger, erosjon, tilslamming og oljefilm med mer. Det skal gjennomføres årlige undersøkelser av fiskebestanden i Rovebekken. 4.1 Stasjoner i miljøovervåkingsprogrammet Følgende stasjoner inngår i miljøovervåkingsprogrammet for Sandefjord lufthavn Torp (figur 2): St. O: I Rovebekken oppstrøms flyplassområdet (referansestasjon) St. O1: I Rovebekkens kulvert inne på flyplassområdet rett nedstrøms flyoppstillingsområdet St. O2: Passiv prøvestasjon for kontroll av overvannstilførsel fra området nord for Tarmac St. K: Rett nedstrøms utløp kulvert Rovebekken St. DR.PK: Kum for oppsamling av grunnvann/drensvann som føres ned mot Rovebekken i grusfylling rundt ledning for utslipp overvann fra avisingsplattform Dam 1: Rense- og utjevningsbasseng for svakt glykolholdig avrenning fra avisingsplattform Dam 2: Rense- og utjevningsbasseng for ren avrenning fra avisingsplattform St. R: I Rovebekken nedstrøms alle utslipp fra flyplassen. Hovedstasjon overvåking. St. G: Utløp ny grøft fra avisingsanlegg og tilført overvann fra bane St. G1: Grunnvann/drensvann fra drenssystem nordover under avisingsplattform St. G3: Grunnvann/drensvann fra samme system som G1, men oppstrøms plattform St. G2: Grunnvann/drensvann fra drens- og overvannssystem langs rullebane St. GV1: Grunnvannsbrønn i grøntområde for spredning av svakt glykolholdig vann St. N: Utløp av rørsystem som samler overvann og drensvann fra den nordlige delen av flyplassen og fører dette til utslipp mot Vårnesbekken. St. S: Utløp av rørsystem som samler overvann og drensvann fra den sørlige delen av flyplassen og fører dette til utslipp mot Unnebergbekken og Fromsbekken.

8 4.2 Miljøovervåkingsprogrammet I henhold til utslippstillatelsen skal SLH dokumentere konsentrasjonen av glykol på St. R i døgnblandprøver. En automatisk prøvetaker tar ut 4 delprøver per døgn som samles til en døgnblandprøve. Hver uke tømmes prøvetakeren og det lages en blandprøve av døgnblandprøvene som sendes til hasteanalyse. Uttak av hver døgnprøve oppbevares i fryser fram til analyseresultatet fra ukeblandprøven foreligger. Overstiger konsentrasjonen av glykol 5,5 mg PG/l, skal hver enkelt døgnblandprøve sendes inn for analyse. Ukeblandprøvene fra St. R skal analyseres for innhold av glykol. Hver måned velges det ut en ukeblandprøve som i tillegg til glykol rutinemessig analyseres for innhold av KOF Cr og formiat. Annenhver måned analyseres utvalgt ukeblandprøve for total olje (THC). BTEX-analyse utføres på to manuelle prøver fra St. R hver sesong. Formiat skal analyseres på flere prioriterte ukeblandprøver og døgnprøver avhengig av forbruk ved utlegging og ledningsevnemålinger på St. G2. På stasjonene 0, 01, K, N, S, G1 og G3 opprettholdes månedlig prøvetaking gjennom avisingssesongen. For St. 0 analyseres prøvene bare for KOF. Prøvene fra de andre stasjonene analyseres for glykol og KOF eller glykol og formiat som angitt i matrise. For stasjon S og N bør det tas vannprøver hver 14. dag i januar og februar. For St. Dr.PK (grunnvann fra plattform) og St. G (utløpsgrøft avising) analyseres prøvene for KOF med Sandefjord lufthavns eget spektrofotometer. ph, ledningsevne og oksygen kan SLH analysere med eget utstyr. Multiprobesonden installert på St. R gir en kontinuerlig overvåking og lagring av verdier for oksygen, ledningsevne, vanntemperatur og vannhøyde for bekkevannet. Multiprobesonden installert på St. G2 gir en kontinuerlig overvåking og lagring av verdier for ledningsevne, vanntemperatur og vannhøyde i overvann som renner av langs rullebanen. Sonden er satt opp med SMS-alarm til miljøansvarlig dersom ledningsevnen på St. G2 overstiger 0,5 ms/cm, slik at det kan tas ut worst case vannprøver fra St. R. Disse multiprobesondene blir vedlikeholdt og kontrollert som et samarbeid mellom Bioforsk og Sandefjord lufthavn. Bioforsk rapport Vol. 10 Nr Side 8

9 Sandefjord Lufthavn Faste prøvestasjoner for miljøovervåking 2014 St.N St.GV1 St.G3 St.02 St.01 St.G2 St.R St.Dr.PK Dam1 Dam 2 St.K St.G St.G1 St.0 St.S Bioforsk rapport Vol. 10 Nr Side 9

10 Matrise prøvetaking Miljøovervåking 2014 Stasjoner Analyser Prøvetaking Supplerende analyser St. 0 KOF Månedlig [nov - apr] St. 01 Glykol og KOF Månedlig [nov - apr] St. K Glykol og KOF Månedlig [nov - apr] Prøvetaking St. R Glykol Ukeblandprøve med mulighet for analyse av døgnprøver [sep - apr] Formiat og KOF Total olje (THC) BTEX Månedlig [des - apr] nov, jan, mar jan, mar St. N Glykol og formiat Månedlig [des - mar] Glykol og formiat Hver 2. uke[jan-feb] St. S Glykol og formiat Månedlig [des-mar] Glykol og formiat Hver 2. uke[jan-feb] St. Dr.PK KOF (eget instr.) Ukentlig [okt - apr] Glykol,formiat og KOF (lab) St. G1 Glykol og KOF Månedlig [nov - apr] (grunnvann/drensvann) St. G3 (grunnvann/drensvann) St. G2 (formiatstasjon) St. GV1 (grunnvann) St. GV-AV (grunnvann) Oksygenmåling Rovebekken St. O, K, R, G1, G2 og Dr.PK Prøvetaking akutte hendelser Feltspektrofotometer Glykol,KOF, Fe og Mn En stikkprøve på høy KOF Månedlig [nov - apr] Formiat Månedlig [des-apr] Formiat Månedlig [nov - apr] Formiat SMS alarm ledn.evne Manuell prøve/ aut. prøvetaker Glykol, formiat, KOF, Fe og Mn Glykol, KOF, Fe og Mn Metaller og anioner pakke filtrert + klorid Glykol, KOF, ledningsevne Evt. formiat Evt. totalolje og BTEX Paralelle analyser av KOF utvalgte stasjoner. Månedlig [nov - apr] Oksygen, ph Månedlig [nov-apr] Eget måleutstyr Månedlig [nov - apr] Oksygen, ph Månedlig [nov-apr] Eget måleutstyr 1 prøveserie i november og en i april Første prøve så raskt som mulig, deretter daglig fram til akseptabel restkonsentrasjon For å vurdere mulighet for evt. å erstatte laboratorieanalyser med lokale analyser Oksygen Fotodokumentasjon Med eget utstyr i mars, april og mai KOF St. Dr.Pk, Dam 1, Dam 2, St. G, dren taksebane, dren plattform Ved behov og akutte hendelser Bioforsk rapport Vol. 10 Nr Side 10

11 5. Resultater kalenderåret Vannprøver tatt i Rovebekken Stasjon R nedstrøms alle utslipp fra flyplassen På stasjon R i Rovebekken, omtrent 200 m nedstrøms siste utslipp fra flyplassen, ble det tatt ut til sammen 53 ukeblandprøver for analyse av glykol gjennom 2014 (tabell 2). Med unntak av en prøve, der det ble påvist en lav konsentrasjon (0,3 mg PG/l), ble det ikke påvist glykol i blandprøvene. Målrettede stikkprøver tatt i bekken rett etter uhellsutslippet av glykol ( ) avdekket imidlertid glykol i Rovebekken. Dette ble ikke fanget opp av blandprøvene som følge av stor vannføring og rask utvasking av tilført glykol. Hendelsen er beskrevet i et eget notat av «Uhellsutslipp flyavisingsvæske Sandefjord lufthavn foreløpig vurdering av resultater og potensielle effekter» (se vedlegg 3). Formiat ble påvist i to av fem ukeblandprøver prioritert for analyse av formiat. Høyeste målte konsentrasjon var 13 mg Fo/l. Kjemisk oksygenforbruk (KOF Mn ) ble analysert for de samme 5 ukeblandprøvene. Maksimal konsentrasjon på 6,3 mg KOF/l ble påvist for prøven med 13 mg Fo/l. Tre vannprøver fra stasjon R ble analysert for innhold av oljeforbindelser (tabell 3). Det ble påvist spor av olje i en prøve, men i en lav konsentrasjon på 6,4 µg THC/l. To stikkprøver fra stasjon R ble analysert for flyktige drivstoffkomponenter (BTEX), uten gjenfunn av slike forbindelser. Formiat ble analysert i 4 prioriterte døgnblandprøver fra Rovebekken (tabell 5). Det ble ikke påvist formiat i prøvene. Det burde vært tatt flere prøver for analyse av formiat i desember 2014, men dette ble ikke utført som følge av manglende SMS-varsel ved høy ledningsevne. Tabell 2. Analyseresultater for glykol (PG), formiat (Fo) og kjemisk oksygenforbruk (KOF Mn ) i vannprøver fra St. R kalenderåret Dato Periode Stasjon Glykol (mg PG/l) Formiat (mg Fo/l) KOF (mg KOF/l) R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R 0, R <0,2 <0,5 3, R <0, R <0, R <0, R <0,2 <0,5 3, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0,2 <0,5 3, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0,2 Bioforsk rapport Vol. 10 Nr Side 11

12 R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0, R <0,2 12,9 6, R <0, R <0, R <0, R <0,2 0,87 4,6 Tabell 3. Analyseresultater for total olje (THC) i tre stikkprøver tatt på St. R i Dato Stasjon THC (µg/l) C5-C8 (µg/l) C8-C10 (µg/l) C10-C12 (µg/l) C12-C16 (µg/l) C16-C35 (µg/l) R nd <5 <5 <5 <5 < R 6,4 <5 6,4 <5 <5 < R nd <5 <5 <5 <5 <20 Tabell 4. Analyseresultater for flyktige hydrokarboner (BTEX) i to prøver fra St. R i Dato Stasjon Benzen Toluen Etylbenzen m,p-xylen o-xylen R <0,1 <0,1 <0,1 <0,2 <0, R <0,1 <0,1 <0,1 <0,2 <0,1 Tabell 5. Analyseresultater for formiat i stikk- og døgnprøver tatt på St. R i Dato Stasjon Formiat (mg Fo/l) R <0, R <0, R <0, R <0,5 Bioforsk rapport Vol. 10 Nr Side 12

13 Stasjon K utløp av kulvert under bane, oppstrøms påslipp plattform Stasjon K ligger ved utløpet av kulvert, etter at Rovebekken har passert under banesystemet. Deler av drenerings- og overvannssystemet langs rullebanen føres til utslipp i denne kulverten, og via disse kan bekken tilføres fly- og baneavisingskjemikalier. Glykol ble påvist i en av seks stikkprøver i 2014 (tabell 6). Påvist konsentrasjon var 3 mg PG/l. Kjemisk oksygenforbruk viste verdier fra 3,6 7,8 mg KOF/l. Den høyeste verdien for samme prøve som det ble påvist glykol. Tabell 6. Analyseresultater for vannprøver fra St. K i Rovebekken gjennom Dato Stasjon Glykol (mg PG/l) KOF (mg /l) K <0,2 3, K 3,0 7, K <0,2 3, K <0,2 4, K <0,2 6, K <0,2 6,4 Stasjon O oppstrøms flyplassen Stasjon O ligger oppstrøms flyplassen og vannkvaliteten er preget av at Rovebekken renner gjennom et nedbørfelt dominert av jordbruksarealer og spredt bebyggelse. Stasjonen tjener som referanse for vannprøver tatt nedstrøms. Glykol skal ikke finnes på denne stasjonen, og prøvene har kun blitt analysert for kjemisk oksygenforbruk (KOF Mn ). Det ble analysert seks prøver fra denne stasjonen gjennom Prøvene tatt ut og viste de høyeste verdiene for kjemisk oksygenforbruk. Dette samsvarer med tilsvarende målinger for stasjonene nedstrøms og indikerer at økt kjemisk oksygenforbruk for disse målingene skyldes kilder oppstrøms flyplassen. Tabell 7. Analyseresultater for kjemisk oksygenforbruk (KOF Mn ) i vannprøver fra St. O i Dato Stasjon KOF (mg/l) O 3, O 6, O 3, O 5, O 7, O 9,1 Stasjon O1 nedstrøms flyoppstillingsområde Stasjon O1 ligger nedstrøms flyoppstillingsområde i tilknytning til et steinmagasin som gir utjevning av vann og overvann tilført fra Rovebekken og tette flater rundt flyoppstilling. I tillegg til kjemisk oksygenforbruk analyseres vannprøvene for glykol. Stasjonen skal bidra til å dokumentere at det ikke skjer spill av glykol ved intern håndtering av kjemikalier knyttet til lager og avisingsbiler. Det ble ikke påvist glykol i noen av seks vannprøver som ble tatt på St. O1 gjennom 2014 (tabell 8). De to prøvene som viste høyere konsentrasjoner for kjemisk oksygenforbruk (KOF Mn ) samsvarer med tidspunkt for prøver med høye verdier fra referansestasjonen. Bioforsk rapport Vol. 10 Nr Side 13

14 Tabell 8. Analyseresultater for vannprøver fra St. 01 i Rovebekken i Dato Stasjon Glykol (mg PG/l) KOF (mg/l) O1 <0,2 3, O1 <0,2 5, O1 <0,2 4, O1 <0,2 4, O1 <0,2 9, O1 <0,2 6,7 5.2 Vannprøver tatt i overvann og grunnvann For å dokumentere avrenning av glykol og formiat med overvann langs avisingsplattform og banesystem har det blitt tatt prøver på tre stasjoner i overvannssystemet. St. G1 ligger ved utløpet av overvannssystemet som passerer under og langs avisingsplattformen. St. G3 ligger i tilknytning til det samme overvannssystemet, men oppstrøms avisingsplattformen. Disse stasjonene ble etablert for å avklare eventuelle tilførsler av glykol til overvann fra områder rundt avisingsplattformen samt dokumentere om spredning av glykolholdig snø på grøntarealer langs taksebane påvirket overvannskvaliteten. St. G2 ligger ved utløpet av overvannssystemet langs rullebanen, og ble etablert for å avklare avrenning og konsentrasjoner av formiat i overvann etter utlegg av baneavising på rullebanen. St. DR.PK ble etablert ved en kum satt ned for å samle overflatenært grunnvann fra områdene langs og under avisingsplattformen. Stasjon G1 og G3 overvannssystem langs taksebane og plattform Stasjon G1 ligger ved utløpet av et overvanns- og dreneringssystem som samler overvann og grunnvann fra områder nær avisingsplattformen og fra grøntområder langs taksebane. Glykol ble påvist i to av seks vannprøver fra G1 i 2014 (tabell 9). Høyeste påviste konsentrasjon var 3 mg PG/l. Kjemisk oksygenforbruk (KOF Mn ) viste noe høyere konsentrasjoner for prøvene tatt i november og desember. Tabell 9. Analyseresultater for vannprøver fra St. G1 ved utløpet av overvannssystem som samler vann i områdene langs avisingsplattform og grøntområdene langs taksebanen. Dato Stasjon Glykol (mg PG/l) KOF (mg/l) G1 <0,2 3, G1 3,2 7, G1 <0,2 3, G1 <0,2 3, G1 <0,2 7, G1 0,3 6,4 På G3 ble det tatt seks vannprøver gjennom Det ble påvist glykol (1,1 mg PG/l) i en av prøvene (tabell 10). Den samme prøven viste en konsentrasjon av formiat på 1 mg Fo/l. Prøvene viste konsentrasjoner av jern på mellom 1,5 og 11 mg/l og konsentrasjoner av mangan mellom 0,4 og 2,4 mg/l. Kjemisk oksygenforbruk varierte mellom 6 og 10 mg/l. Bioforsk rapport Vol. 10 Nr Side 14

15 Tabell 10. Analyseresultater for vannprøver fra St. G3, som ligger i tilknytning til samme overvannssystem som G1, men oppstrøms avisingsplattform. Dato Stasjon Glykol (mg PG/l) Formiat (mg Fo/l) KOF (mg/l) Fe (mg/l) Mn (mg/l) G3 <0,2 <0,5 7,8 8,8 2, G3 <0,2 <0,5 9,1 9,6 1, G3 <0,2 <0,5 6,3 5,0 1, G3 <0,2 <0,5 9,5 11,0 1, G3 <0,2-7,6 1,5 0, G3 1,1 1,0 7,2 2,2 0,4 Stasjon G2 formiat i overvannssystem langs rullebane Stasjon G2 ble etablert for å klarlegge avrenning og konsentrasjoner av formiat i overvann fra rullebane etter utlegg av baneavisingsmiddel. Det ble ikke påvist formiat i noen av de seks prøvene som ble analysert gjennom 2014 (tabell 11). Ledningsevnen i prøvene varierte mellom 15 og 44 ms/m. Tabell 11. Analyseresultater for formiat fra St. G2 ved utløpet av overvannssystem langs rullebane. Dato Stasjon Formiat (mg Fo/l) Ledningsevne (ms/m) G2 <0,5 25, G2 <0,5 15, G2 <0,5 16, G2 <0,5 18, G2 <0,5 13, G2 <0,5 43,5 Grunnvannsbrønn Grunnvannsbrønnen (GV1) ligger på grøntområdet øst for midten av rullebanen. Gjennom kalenderåret 2014 ble det tatt ut 5 vannprøver fra denne brønnen (tabell 12). Det ble påvist formiat i to av prøvene, med maksimal konsentrasjon 3,6 mg Fo/l. Målte konsentrasjoner av kjemisk oksygenforbruk varierte fra 14 til 31 mg KOF/l. Periodisk ble det målt høye konsentrasjoner av jern og mangan i grunnvannet. Maksimal konsentrasjon for jern var 19 mg Fe/l. Maksimal konsentrasjon for mangan var 0,5 mg Mn/l. Verdiene for kjemisk oksygenforbruk, jern og mangan var høyere enn i Tabell 12. Analyseresultater for vannprøver tatt i ny grunnvannsbrønn (GV1) i Dato Stasjon Glykol (mg PG/l) Formiat (mg Fo/l) KOF (mg/l) Jern (mg/l) Mangan (µg/l) Ledningsevne (ms/m) GV1 <0,2 1,7 14 1,4 0, GV1 <0,2 3,6 16 7,6 0, GV1 <0,2 <0,5 21 2,8 0, GV1 <0,2 <0, ,0 0, GV1 <0,2 <0,5 18 2,7 0,2 286 Bioforsk rapport Vol. 10 Nr Side 15

16 5.3 Vårnesbekken Overvann og drensvann fra den nordligste delen av banesystemene drenerer til en sidebekk av Vårnesbekken. Stasjon N ligger ved utløpet av dette overvannssystemet. I løpet av 2014 ble det tatt ut 10 vannprøver på denne stasjonen (tabell 13). Glykol ble påvist fire av ti prøver analysert for glykol. Maksimal konsentrasjon på 9 mg PG/l ble påvist i en prøve fra snøsmelting Formiat ble påvist i to av ti prøver. Maksimal konsentrasjon på 3 mg Fo/l ble påvist i prøve fra , en periode med stort forbruk av baneavisingsmidler. Jern ble analysert for to prøver der konsentrasjonen ble målt til 0,7 og 0,9 mg Fe/l. Tabell 13. Analyseresultater for vannprøver fra St. N i Dato Stasjon Glykol (mg PG/l) Formiat (mg Fo/l) Jern (mg Fe/l) N <0,2 <0,5 0, N <0,2 <0, N 9,1 <0,5 0, N 0,6 <0, N 6,8 <0, N <0,2 <0, N <0,2 <0, N <0,2 <0, N 2,0 1, N <0,2 3,1 - En stikkprøve fra stasjon N ble analysert for total olje ( ), men viste ikke spor av oljeforbindelser (tabell 14). Tabell 14. Total olje (THC) i stikkprøve fra stasjon N tatt ut Dato Stasjon THC C5-C8 C8-C10 C10-C12 C12-C16 C16-C35 (µg/l) (µg/l) (µg/l) (µg/l) (µg/l) (µg/l) N ND <5 <5 <5 <5 < Unnebergbekken En sidegren til Unnebergbekken mottar avrenning fra den sørligste delen av banesystemet. På stasjon S ved utløpet av overvannssystemet ble det tatt ut 10 vannprøver gjennom 2014 (tabell 15). Det ble påvist glykol i to av ti prøver analysert for glykol. Maksimal konsentrasjon på 11 mg PG/l ble funnet i prøve fra Formiat ble påvist i en av ti prøver, og i en lav konsentrasjon på 0,6 mg Fo/l. Det var stort forbruk av baneavisingskjemikalier i denne perioden. Jern ble analysert for to av vannprøvene, og viste konsentrasjoner på 1,6 og 1,8 mg/l. En stikkprøve fra stasjon S ble analysert for total olje (tabell 16), men det ble ikke påvist oljeforbindelser. Bioforsk rapport Vol. 10 Nr Side 16

17 Tabell 15. Analyseresultater for vannprøver fra St. S i Dato Stasjon Glykol (mg PG/l) Formiat (mg Fo/l) Jern (mg Fe/l) S <0,2 <0,5 1, S <0,2 <0, S 1,4 <0,5 1, S 11 <0, S 0,3 <0, S <0,2 <0, S <0,2 <0, S <0,2 <0, S <0,2 0, S <0,2 <0,5 - Tabell 16. Total olje (THC) i stikkprøve fra stasjon S tatt ut Dato Stasjon THC C5-C8 C8-C10 C10-C12 C12-C16 C16-C35 (µg/l) (µg/l) (µg/l) (µg/l) (µg/l) (µg/l) S ND <5 <5 <5 <5 < Utvidede analyser av vannprøver fra Sandefjord lufthavn Vannprøver tatt i april og november på stasjon R, DRPK, O, O1, G2, G1 og K har blitt analysert for en utvidet analysepakke som omfatter miljøproblematiske metaller, jern, mangan og klorid (tabell 17 og 18). Påviste konsentrasjoner av kobber varierte mellom 1,6 og 4,8 µg Cu/l. Alle prøvene havnet dermed i tilstandsklasse II («God») i henhold TA 3001 (Vedlegg III). I 2013 ble det påvist høyere konsentrasjoner av kobber i noen prøver. For bly viste prøvene lave konsentrasjoner, fra >0,2 til 0,7 µg Pb/l. Dette tilsvarer tilstandsklasse II («God») i henhold til TA I 2013 ble det påvist høyere konsentrasjoner av bly i noen prøver. For sink viste prøvene konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse II. Konsentrasjonene varierte fra <2 til 7,8 µg Zn/l. For nikkel viste prøvene konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse I («Bakgrunn») eller II («God»). For krom viste prøvene konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse II («God»). For kadmium viste prøvene konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse I («Bakgrunn») eller II («God»). Alle prøvene viste relativt høye konsentrasjoner av jern. Særlig gjaldt dette prøvene tatt i april på stasjon DR.PK og stasjon R med konsentrasjoner på 5100 og 1100 µg Fe/l. Metallene har blitt analysert som oppsluttet, og stort innhold av partikler kan få betydning for resultatene. For 2013 var dette tilfelle, mens for 2014 synes innholdet av partikler i prøvene å ha vært lavt. I rapporten fra 2013 anbefalte Bioforsk å analysere miljøproblematiske metaller på filtrerte prøver uten oppslutning. Vi viderefører denne anbefalingen for Med hensyn til konsentrasjoner av miljøproblematiske metaller i vannprøvene fra 2014 vurderes vannkvaliteten på St. R i Rovebekken som god for fisk og vannlevende organismer. Utvasking og utfelling av jern kan likevel bidra til å forringe livsmiljøet i bekken, og spesielt i bekkeløpet rett nedstrøms flyplassen. Fangdammen etablert rett nedstrøms Rovebekkens kulvert under rullebanen bidrar til utfelling av jern slik at belastningen på bekkeløpet nedstrøms avtar. Bioforsk rapport Vol. 10 Nr Side 17

18 Tabell 17. Resultater for vannprøver fra og analysert for miljøproblematiske metaller, jern, mangan og klorid. Dato Stasjon Cu µg/l Pb µg/l Zn µg/l Ni µg/l Cr µg/l Fe µg/l Mn µg/l Cd µg/l Cl mg/l R 3,2 0,7 5,6 1,4 1, , DRPK 2,0 <0,2 <2,0 <0,5 <0, <0, O 1,6 0,5 5,9 1,0 0, , G2 3,1 <0,2 3,6 0,8 0, , G1 3,7 <0,2 3,2 0,7 0, <0, K 2,7 <0,2 3,3 <0,5 0, <0,01 11 Tabell 18. Resultater for vannprøver fra og analysert for miljøproblematiske metaller, jern og mangan. Dato Stasjon Cu µg/l Pb µg/l Zn µg/l Ni µg/l Cr µg/l Fe µg/l Mn µg/l Cd µg/l Cl mg/l R 3,2 0,3 4,9 1,2 0, <0,01 6, DRPK 4,8 0,5 7,8 0,7 0, <0,01 3, O 2,8 0,3 3,9 1,1 0, <0,01 5, G2 3,2 0,3 5,9 1,1 1, <0,01 7, G1 2,7 0,3 5,1 1,0 0, <0,01 6, K 3,3 0,3 4,6 0,9 0, <0,01 6,2 Bioforsk rapport Vol. 10 Nr Side 18

19 6. Fiskeundersøkelser Hver høst utføres det undersøkelser av fiskebestanden i Rovebekken på faste stasjoner. Siden 2003 har disse fiskeundersøkelsene blitt utført av Naturplan AS. I 2014 ble undersøkelsen gjennomført 7. og 8. august. Fiskeundersøkelsen omfattet følgende stasjoner (figur 3). R 3-4 på Forsvarets område, ca. 500 m nedstrøms flypassen R 3 ved Stavnum, ca. 1,5 km nedstrøms flyplassen R 1-2 ved Skåren øst for Bringebæråsen, rundt 1 km oppstrøms utløp til sjø. U1 som er en referansestasjon i Unnebergbekken Av disse er tettheten av fisk på stasjonene R3-4 og R3 av størst interesse for å klarlegge om utslipp fra flyplassen påvirker fiskeproduksjonen i bekken. Stasjon R3-4 ligger nær flyplassen (500 m nedstrøms) og gir den beste indikasjonen på eventuell negativ påvirkning som skyldes flyplassaktivitet. For 2014 ble det påvist 35 fisk/100 m 2 på denne stasjonen (tabell 19). Dette var omtrent samme nivå som for 2013 da det ble påvist 44 fisk/100 m 2, men vesentlig lavere enn i 2012 da tettheten var 241 fisk/100 m 2. Variasjonene antas å skyldes naturlige forhold. Påvist fisk høsten 2014 var i hovedsak storvokst årsyngel (figur 4). Dette indikerer at det var greie livsforhold på stasjonen gjennom vinteren, også under uhellsutslipp av glykol ( ). For stasjon R3 (tabell 20) ble det registrert 122 fisk/100 m 2 både i 2014 og i For stasjon 1-2 nederst i bekken ble det registrert hele 313 fisk/100 m 2 i Dette var vesentlig høyere enn i 2013 med 46 fisk/100 m 2, og på omtrent samme nivå som 2012 da det ble registrert 320 fisk/100 m 2. Fiskeundersøkelser gir nyttig informasjon om hvordan livsvilkårene i en bekk kan endres. Sterkt endret tetthet kan i noen tilfeller knyttes til utslipp som har gitt dårligere vannkvalitet eller akutte gifteffekter på fiskebestanden. Naturlige forhold knyttet til vannføring, flom, sommertemperaturer, predasjon (mink og hegre) og oppgang av gytefisk kan gi store variasjoner i produksjon og overlevelse. Spesielt gjelder dette stasjoner langt oppe i bekkene. Resultatene må derfor tolkes med forsiktighet. Figur 3. Viser stasjoner for fiskeundersøkelser utført 07. og (Fra Aasestad 2014). Bioforsk rapport Vol. 10 Nr Side 19

20 Figur 4. Stor årsyngel på stasjon R3-4 (bilde til høyre) indikerer gode oppvekstforhold. På stasjon R1-2 var årsyngelen (bilde til venstre) vesentlig mindre (Fra Aasestad 2014). Tabell 19. Tetthet av ørret på stasjon R3-4, omtrent 0,5 km nedstrøms Sandefjord lufthavn. Fisket dato Stasjon Beregnet tetthet Referanse og R 3-4 R 3-4 R 3-4 R 3-4 R 3-4 R 3-4 R 3-4 R 3-4 R 3-4 R fisk/100 m2 215 fisk /100 m2 227 fisk /100 m2 110 fisk /100 m2 24 fisk /100 m2 15 fisk /100 m2 58 fisk /100 m2 241 fisk /100 m2 44 fisk /100 m2 35 fisk /100 m2 Simonsen (2005) Simonsen (2006) Simonsen og Aasestad (2007) Simonsen og Aasestad (2008) Aasestad (2009) Aasestad (2010) Aasestad (2011) Aasestad (2012) Aasestad (2013) Aasestad (2014) Tabell 20. Tetthet av ørret på stasjon R3, omtrent 1,5 km nedstrøms Sandefjord lufthavn. Fisket dato Stasjon Beregnet tetthet Referanse juli og R3 R3 R3 R3 R3 R3 R3 R3 R3 R3 R3 R3 R3 R3 R3 14 fisk/100 m2 <3 fisk/100 m2 17 fisk/100 m2 15 fisk/100 m2 10 fisk/100 m2 46 fisk/100 m2 30 fisk/100 m2 36 fisk/m2 112 fisk//100 m2 37 fisk/100 m2 15 fisk/100 m2 80 fisk/100 m2 152 fisk/100 m2 122 fisk /100 m2 122 fisk /100 m2 Hansen (2000) Hansen (2001) Hansen (2003) Simonsen (2003) Simonsen og Aasestad (2004) Simonsen (2005) Simonsen (2006) Simonsen og Aasestad (2007) Simonsen og Aasestad (2008) Aasestad (2009) Aasestad (2010) Aasestad (2011) Aasestad (2012) Aasestad (2013) Aasestad (2014) Bioforsk rapport Vol. 10 Nr Side 20

21 7. Automatiske målinger 7.1 Stasjon G2 En multiprobesonde (SEBA) sørger for kontinuerlig overvåking av vannkvaliteten på stasjon G2 (utløp av overvannssystem langs rullebanen til Rovebekkens kulvert) mht ledningsevne, ph, vanntemperatur og vannhøyde. For kalenderåret 2014 var sonden i drift gjennom avisingssesongen, i periodene og Multiprobesonden skal bidra til å klarlegge variasjon i konsentrasjon av baneavisingsmidlet formiat. Dette gjøres indirekte gjennom måling av ledningsevne. Ledningsevnen i overvannet vil øke ved større tilførsler av formiat som er et salt. Ved ledningsevne over 0,5 ms/cm skal loggeren sende en SMS-alarm til lufthavnvakta, som tar ut prøver fra stasjon R for analyse. SMS-funksjonen virket ikke i november og desember Figur 5 og 6 viser resultater fra henholdsvis våren og høsten Våren 2014 var det en avrenningshendelse med forhøyet ledningsevne (1,2 ms/cm) Dette skjedde i forbindelse med et større utlegg av baneavisingsmidler samme dag (se tabell 1). Det var en mindre hendelse (0,5 ms/cm). Høsten 2014 var det flere hendelser med forhøyet ledningsevne, henholdsvis 5., 7., 9., 14., 18., 21. og 31. desember. Høyeste ledningsevne på 2,7 ms/cm ble målt 21. desember. Alle disse hendelsene var knyttet til avrenning etter større utlegg av baneavisingskjemikalier i desember 2014 som vist i tabell 1. Figur 5 og 6 viser også resultater for vannhøyde, vanntemperatur og ph. ph ble bare målt våren Samtidig variasjon for vannhøyde, ledningsevne og vanntemperatur gir et godt bilde av når baneavisingskjemikaliene tilføres overvannssystemet på stasjon G2. 1,4 Vannh Ledningse Vanntemp ph 9 Ledningsevne (ms/cm) og vannhøyde (m) 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, ph og vanntemperatur ( 0 C) Bioforsk rapport Vol. 10 Nr Side 21

22 Figur 5. Vannhøyde, ledningsevne, vanntemperatur og ph målt i overvannsystemet på St. G2 i perioden Vannhøyde Ledningsevne Vanntemp 12 Ledningsevne (ms/cm) og vannhøyde (m) 2,5 2 1,5 1 0, Vanntemperatur ( 0 C) Figur 6. Vannhøyde, ledningsevne, vanntemperatur og ph målt i overvannsystemet på St. G2 i perioden Stasjon R En multiprobesonde (SEBA) gir kontinuerlig overvåking av vannkvaliteten på stasjon R (Rovebekken nedstrøms Sandefjord lufthavn) mht oksygen, ledningsevne, vannhøyde og vanntemperatur. Sonden ble opprinnelig installert for å overvåke oksygenkonsentrasjonen i Rovebekken, men har også bidratt til en økt forståelse av utvasking av baneavisingsmidler til bekken. Figur 7 og 8 viser målinger fra henholdsvis våren og høsten Som for St. G2 ble det målt forhøyet ledningsevne (1,2 ms/cm) på St. R den etter et større utlegg av baneavisingsmidler samme dag (figur 7 og tabell 1). Det ble målt forhøyet ledningsevne (0,7 ms/cm). Oksygenkonsentrasjonen i bekken avtar utover våren som en normal funksjon av høyere vanntemperatur og dårligere løselighet av oksygen. Det observeres en tendens til at en får kortvarige episoder med målbart lavere oksygeninnhold i bekkevannet i perioder med avrenningsstyrt tilførsel av overvann fra banesystemet. Gjennom høsten 2014 viste målingene på St. R de samme periodene med forhøyet ledningsevne som St. G2, dvs. 5., 7., 9., 14., 18., 21. og 31. desember (figur 8). Den høyeste målingen på 1,8 ms/cm ble påvist For høsten 2014 viste måleresultatene for oksygen en enda klarere tendens til kortvarig lavere oksygenkonsentrasjoner i bekken i perioder hvor tilført overvann fra banesystemet utgjør en maksimal andel av vannføringen. Som diskutert tidligere vurderes dette å ha sammenheng med at oksygen forbrukes i stillestående overvann. Når dette mobiliseres til bekken i situasjoner med overflateavrenning skjer det endring i oksygennivå. Bioforsk rapport Vol. 10 Nr Side 22

23 Vannhøyde Ledningsevne Vanntemperatur Oksygen ,8 11 0,7 9 0,6 7 0,5 0,4 5 0,3 3 0,2 Oksygen (mg O2/l) og vanntemperatur (0C) Ledningsevne (ms/cm) og vannhøyde (m) 0,9 1 0, Figur 7. Vannhøyde, ledningsevne, vanntemperatur og oksygen målt på St. R i perioden Vannhøyde Ledningsevne Vanntemp Oksygen ,6 10 1,4 1, ,8 0,6 4 0,4 2 Oksygen (mg O2/l) og vanntemperatur (0C) Ledningsevne (ms/cm) og vannhøyde (m) 1,8 0, Figur 8. Vannhøyde, ledningsevne, vanntemperatur og oksygen målt på St. R i perioden Bioforsk rapport Vol. 10 Nr Side 23

24 8. Miljøbefaring og oksygenmåling Våren 2014 ble det gjennomført tre omganger med miljøbefaring av Rovebekken, 14.04, og Befaringen omfatter normalt besøk på 5 stasjoner nedover bekkeløpet. På hver stasjon ble forholdene dokumentert ved manuelle målinger av oksygen og vanntemperatur. Ved befaringen ble det også gjennomført fotografering (vedlegg I). Befaringene omfatter normalt stasjon K, R, R1, R2 og R3. Plassering av disse stasjonene er vist på figur 9. Måleresultatene fra befaringene 2014 er vist i tabell 21. K R R1 R2 R3 Figur 9. Viser stasjoner for miljøbefaring og måling av oksygen og temperatur i Rovebekken. Bioforsk rapport Vol. 10 Nr Side 24

25 Tabell 21. Oksygenkonsentrasjon og vanntemperatur i Rovebekken ved befaring , og Prøvepunkt Dato mg O 2 /liter Temp C St. K ,1 6 St. R ,2 8,5 St. R ,3 8 St. R ,8 9 St. R ,1 9 St. N ,9 6,9 St. S ,6 9 St. R ,6 17 St. R ,3 15 St. R ,5 16 St. R ,6 17 St. R ,6 og 9,3 17 St. R ,7 15 St. R ,7 19 St. R ,7 18 Bioforsk rapport Vol. 10 Nr Side 25

26 9. Tidligere rapporter miljøovervåking Aasestad, I Rovebekken. Overvåkning av ørretbestanden. Rapport Naturplan. På oppdrag for Sandefjord lufthavn, Torp. Aasestad, I Rovebekken. Overvåkning av ørretbestanden. Rapport Naturplan. På oppdrag for Sandefjord lufthavn, Torp. Aasestad, I Rovebekken. Overvåkning av ørretbestanden. Rapport Naturplan. På oppdrag for Sandefjord lufthavn, Torp. Aasestad, I Rovebekken. Overvåkning av ørretbestanden. Rapport Naturplan. På oppdrag for Sandefjord lufthavn AS. Aasestad, I Rovebekken. Overvåkning av ørretbestanden Rapport Naturplan. På oppdrag for Sandefjord lufthavn AS. Aasestad, I Rovebekken. Overvåkning av ørretbestanden Rapport Naturplan. På oppdrag for Sandefjord lufthavn AS. Gjemlestad, L. J og Haaland, Ståle Bunndyrundersøkelse i Rovebekken, Sandefjord lufthavn Torp, Vestfold. Tilstandsundersøkelse. Bioforsk Rapport 6(103)2011. Hansen, O. J Rovebekken en sjøørretbekk. Status Rapport. Sandefjord kommune Kultur og fritidsetaten. 31 sider + vedlegg. Hansen, O. J Rovebekken en sjøørretbekk. Årsrapport Rapport Sandefjord kommune. 4 sider. Hansen, O. J Sjøørretbekkene i Sandefjord. Miljøtilstand Sandefjord kommune Teknisk etat. Hansen, O. J Rovebekken i Sandefjord. Miljøtilstand Rapport Sandefjord kommune. Teknisk etat. Hansen, O. J Rovebekken i Sandefjord. Miljøtilstand Rapport Sandefjord kommune. Teknisk etat. Hansen, O. J Rovebekken i Sandefjord. Miljøtilstand Rapport Sandefjord kommune. Teknisk etat. Hansen, O. J Rovebekken i Sandefjord. Miljøtilstand Rapport Sandefjord kommune. Teknisk etat. Hansen, O. J Rovebekken i Sandefjord. Miljøtilstand Rapport Sandefjord kommune. Teknisk etat. Hansen, O. J Pers. medd. knyttet til bunndyrsundersøkelse i Ikke rapportert foreløpig. KLIF Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Veiledning 97:04. TA ISBN : 31 s. Nilsen, P. Å Erfaringsprosjekt baneavising Sandefjord lufthavn AS. Evalueringsrapport mai Roseth, R Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Vurdering av erfaringer og resultater for avisingssesongen 2005/06. Bioforsk rapport 1(83A) Roseth, R Videreføring erfaringsprosjekt spredning av svakt glykolholdig snø og vann i grøntområder på Sandefjord lufthavn Torp. Notat av Roseth, R Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for sesongen 2006/07. Bioforsk rapport 2 (78) Roseth, R Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp forslag til vannprøvestasjoner, parametere og prøvehyppighet 07/08. Bioforsk notat av Roseth, R Videreføring erfaringsprosjekt spredning av svakt glykolholdig snø og vann på grøntområder på Sandefjord lufthavn anbefaling. Notat av Bioforsk rapport Vol. 10 Nr Side 26

27 Roseth, R. og Johansen, Ø Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for sesongen 2007/08. Bioforsk rapport 3 (89) Roseth, R. og Johansen, Ø Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for sesongen 2008/09. Bioforsk rapport 4 (82) Roseth, R. og Johansen, Ø Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for kalenderåret Bioforsk rapport 5 (93) Roseth, R. og Johansen, Ø Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for kalenderåret Bioforsk rapport 6 (69) Roseth, R. og Johansen, Ø Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for kalenderåret Bioforsk rapport 7 (94) Roseth, R., Tveiti, G. og Johansen, Ø Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for kalenderåret Bioforsk rapport 8 (68) Roseth, R., Rise, Ø., Tveiti, G. og Johansen, Ø Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for kalenderåret Bioforsk rapport 9 (92) Simonsen, L Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. Rapport Naturplan. På oppdrag for Sandefjord lufthavn, Torp. Simonsen, L Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. Rapport Naturplan. På oppdrag for Sandefjord lufthavn, Torp. Simonsen, L Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. Rapport Naturplan. På oppdrag for Sandefjord lufthavn, Torp. Simonsen, L. og Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. Rapport Naturplan. På oppdrag for Sandefjord lufthavn, Torp. Simonsen, L. og Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. Rapport Naturplan. På oppdrag for Sandefjord lufthavn, Torp. Simonsen, L. og Aasestad, I Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. Rapport Naturplan. På oppdrag for Sandefjord lufthavn, Torp. Weideborg, M Miljøvurdering av bruk av nye flyavisingsmidler ved Sandefjord lufthavn. Notat av Weideborg, M. og Roseth. R Miljøforhold relatert til bruk av avisingsmidler ved Sandefjord lufthavn en worst case vurdering. Aquateamrapport. Bioforsk rapport Vol. 10 Nr Side 27