SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 28

Transkript

1 SULDALSLÅGEN MILJØRAPPORT NR. 28 TITTEL: BONITERING AV OPPVEKST- OG GYTEMULIGHETER FOR LAKS OG AURE I SULDALSLÅGEN OG 6 SIDEBEKKER FORFATTERE: Finn R. Gravem og Carsten Jensen UTFØRENDE INSTITUSJON: ANSVARLIG SIGNATUR: SAMMENDRAG: har på oppdrag fra Statkraft SF gjennomført en bonitering av gyteog oppvekstforhold for laks og aure i Suldalslågen og 6 sidebekker. Hensikten med boniteringen har vært å få et grovt bilde av oppvekst- og gyteforholdene i vassdraget. Hovedelva ble delt inn i 46 soner basert på substratfordeling, strømhastighet, dyp og begroing. Gode og meget gode oppvekstområder utgjorde ca 40 % og soner med gode og meget gode forhold for gyting ca. 62 % av Suldalslågen. Mange gyteområder synes å være uutnyttet. Det ble funnet god sammenheng mellom forekomst av grovt substrat i sonene, og tettheter av eldre laksunger registrerte innenfor de samme sonene. Det ble også funnet god sammenheng mellom forekomst av grov grus innen de ulike sonene, og antall registrerte gytegroper innefor de samme sonene. Denne undersøkelsen bekrefter langt på vei tidligere og mer detaljerte studier knyttet til fiskehabitat i Suldalslågen. Undersøkelsen ble gjennomført ved en vannføring på 42 m 3 /s. Vanndekket areal ved denne vannføringen utgjør ca. 90 % av arealet ved 62 m 3 /s, som er nærmere gjennomsnittsvannføringen om sommeren. Redusert vanndyp og strømhastighet ved 42 m 3 /s tilsier at forholdene er noe bedre for eldre aure og laksunger ved denne vannføringen enn ved 62 m 3 /s. I de 6 sidebekkene utgjorde gode og meget gode oppvekstområder ca. 66 % og soner med gode og meget gode forhold for gyting ca. 42 % av totalarealet på m 2. Sidebekkene bidrar således med et lite, men viktig bidrag til yngelproduksjonen i elva. Utsetting av yngel i sidebekkene er ikke tilrådelig da de allerede er godt utnyttet av villfisk. Dersom utsetting skal finne sted, bør dette skje i områder der det ikke finnes villfisk. ABSTRACT: has carried out an evaluation of the potential of spawning and nursery areas of salmon and trout in the river Suldalslågen and 6 tributaries. The aim has been to obtain a rough image of these parameters in the whole river. The water flow during the investigation was 42 m 3 /s. The water covered area at this flow amounts to almost 90 % of the area at 62 m 3 /s, a common water flow during summer. The main river was divided in 46 sections based on the substratum, flow velocity, depth and water plant growth. Good and very good nursery areas counted for approximately 40 % and potential spawning areas for 62 % of the water covered area. It was found a good correspondence between occurrence of rough substratum and density of older parr of salmon in the different sections of the main river. It was also found a good correspondence between occurrence of rough gravel and the number of observed spawning areas in the same sections. The total area of the six tributaries was m 2, of which good and very good nursery areas counted for 66 % and good and very good spawning areas for 42 %. EMNEORD: Bonitering, oppvekstområder, gyteområder, aure, laks, vannføring, vanndyp, substrat, begroing OPPDRAGSGIVER: Statkraft SF År 2003 ISBN ISSN

2 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter FORORD Hensikten med denne undersøkelsene har vært å fremskaffe en grov oversikt over habitatforhold med hensyn på gyte og oppvekstmuligheter i Suldalslågen og i et utvalg av de viktigste sidebekkene. Undersøkelsen i hovedelva ble gjennomført i oktober 1999 av Finn R. Gravem og Carsten Jensen. I tillegg var Sigurd Hytterød med som roer i oktober. Boniteringen av sidebekkene i juni 2001 ble utført av Finn Gravem, Carsten Jensen og Joachim Schjolden. Kjetil Sandsbråten har bidratt med kartfremstilling og beregninger av arealer for forskjellige dyp i elva. Undersøkelsen er i helhet finansiert av Statkraft SF, der Vegard Pettersen har vært prosjektleder. Statkraft takkes også for lån av båt. Forfatterne takker alle som har bidratt i forbindelse med arbeidet. Finn R. Gravem 3 Suldalslågen Miljørapport Nr.28

3 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter INNHOLD FORORD...3 INNHOLD...4 VEDLEGGSLISTE... 4 FIGURLISTE... 5 SAMMENDRAG...7 INNLEDNING OMRÅDEBESKRIVELSE METODER BONITERING RESULTATER SULDALSLÅGEN SONE SONE SONE SONE SONE SONE SIDEBEKKER TIL SULDALSLÅGEN Tjøstheimsåna Steinsåna Mosåna Kvæstadbekken Fossåna Brommelandsbekken OPPSUMMERENDE DISKUSJON SULDALSLÅGEN Oppvekstforhold Vurdering av oppvekstforholdene sammenlignet med andre studier Gyteforhold SIDEBEKKENE KONKLUSJONER LITTERATURLISTE VEDLEGG...68 Vedleggsliste Suldalslågen Miljørapport Nr.28 4

4 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Vedlegg 1: Detaljer fra boniteringen i Suldalsågen fra Osvad til Sandsfossen. Feltarbeidet ble utført i perioden Vedlegg 2:Detaljer fra boniteringen i Tjøstheimsåna, Steinsåna, Mosåna, Kvæstadbekken, Fossåna og Brommelandsekken. Feltarbeidet ble foretatt i perioden Figurliste FIGUR 1. SULDALSLÅGEN MED SIDEBEKKER SOM BLE BONITERT. TALLENE MARKERER SONENUMMER OG DE ULIKE FARGENE HOVEDOMRÅDER AV ELVA FIGUR 2. SUBSTRATFORDELINGEN I DE 46 SONENE I SULDALSLÅGEN. SONE 1 ER ØVERST I ELVA VED OSVAD, OG SONE 46 NEDERST VED SAND. SONE 33 UTGJØR JUVET FIGUR 3. BILDET VISER UTSNITT AV SONE 4 SOM HADDE STRI STRØM I MIDTPARTIET, MEN LAV TIL MIDDELS STRØM LANGS SIDENE. SUBSTRATET I DENNE SONA VAR DOMINERT AV STEIN. (FOTO FINN R. GRAVEM) FIGUR 4. VANNDYPET I SULDALSLÅGEN DELT INN DYP < 0,5 M, DYP MELLOM 0,5 OG 1 M OG DYP > 1 M. BEREGNINGEN ER GJORT VED 42 M 3 /S FIGUR 5. BEGROINGEN I DE 46 SONENE I SULDALSLÅGEN. SONE 1 ER ØVERST I ELVA VED OSVAD, OG SONE 46 NEDERST VED SAND. SONE 33 UTGJØR JUVET FIGUR 6. I SONE 7 DOMINERTE SAND SOM BUNNSUBSTRAT OG BEGROINGEN VAR STREK. (FOTO FINN R. GRAVEM) FIGUR 7. KARAKTERISTIKK AV OPPVEKSTOMRÅDER FOR ELDRE AURE- OG LAKSUNGER I SULDALSLÅGEN VED 42 M 3 /S FIGUR 8. KARAKTERISTIKK AV GYTEOMRÅDER FOR AURE OG LAKS I SULDALSLÅGEN VED 42 M 3 /S FIGUR 9. BILDET VISER UTSNITT AV SONE 12. SONA VAR DOMINERT AV ET FORHOLDSVIS FINKORNET BUNNSUBSTRAT. (FOTO FINN R. GRAVEM) FIGUR 10. BILDET VISER UTSNITT AV SONE 21. SONA VAR DOMINERT AV ET FORHOLDSVIS GROVT BUNNSUBSTRAT. (FOTO FINN R. GRAVEM) FIGUR 11. BILDET VISER UTSNITT AV SONE 26 (VED DUVØY) SOM HADDE STERK BEGROING. (FOTO FINN R. GRAVEM) FIGUR 12. BILDET VISER UTSNITT AV JUVET (SONE 33) VED 42 M 3 /S SETT NEDOVER ELVA. (FOTO FINN R. GRAVEM) FIGUR 13. BILDET VISER UTSNITT AV SONE 33, I KULPEN SETT NED MOT GROV. (FOTO FINN R. GRAVEM) FIGUR 14. BILDET VISER UTSNITT AV SONE 41 SETT NEDOVER ELVA. (FOTO FINN R. GRAVEM) FIGUR 15. BILDET VISER DER TJØSTHEIMSÅNA RENNER UT I LÅGEN (SONE 1). (FOTO: FINN R. GRAVEM) FIGUR 16. BILDET VISER ØVRE DELER AV TJØSTHEIMSÅNA (SONE 8). (FOTO: FINN R. GRAVEM) FIGUR 17. BILDET VISER EN DEL AV SONE 7 I TJØSTHEIMSÅNA. (FOTO: FINN R. GRAVEM) FIGUR 18. SUBSTRATFORDELING I DE ULIKE SONENE AV TJØSTHEIMSÅNA FIGUR 19. BEGROINGSGRADEN I TJØSTHEIMSÅNA FIGUR 20. OPPVEKSTOMRÅDENE I DE ULIKE SONENE I TJØSTHEIMSÅNA FIGUR 21. GYTEFORHOLD I DE ULIKE SONENE I TJØSTHEIMSÅNA FIGUR 22. BILDET VISER KULPEN I SONE 16 I STEINSÅNA. (FOTO: FINN R. GRAVEM) FIGUR 23. BILDET VISER SONE 8 I STEINSÅNA HVOR DET STEDVIS VAR MYE KANTVEGETASJON. (FOTO: FINN R. GRAVEM) FIGUR 24. SUBSTRATFORDELING I DE ULIKE SONENE AV STEINSÅNA Suldalslågen Miljørapport Nr.28

5 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter FIGUR 25. SUBSTRATET I SONE 14 VAR FINKORNET. (FOTO: FINN R. GRAVEM) FIGUR 26. BEGROINGSGRADEN I STEINSÅNA FIGUR 27. OPPVEKSTFORHOLDENE FOR ELDRE AURE OG LAKSUNGER I STEINSÅNA FIGUR 28. GYTEFORHOLD I STEINSÅNA FIGUR 29. I SONE 5 I MOSÅNA VAR DET EN KULP OG FORHOLDSVIS MYE KANTVEGETASJON (FOTO: FINN R. GRAVEM) FIGUR 30. SUBSTRATFORDELINGEN I MOSÅNA FIGUR 31. BUNNSUBSTRATET I SONE 4 I MOSÅNA VAR DOMINERT AV GRUS (FOTO: FINN R. GRAVEM) FIGUR 32. SONE 1 VAR STEDVIS FORHOLDSVIS STERKT BEGRODD AV MOSER OG ALGER (FOTO: FINN R. GRAVEM) FIGUR 33. BEGROINGSGRADEN I DE ULIKE SONENE I MOSÅNA FIGUR 34. OPPVEKSTFORHOLDENE FOR ELDRE AURE OG LAKSUNGER I MOSÅNA FIGUR 35. GYTEFORHOLDENE I MOSÅNA FIGUR 36. KANTVEGETASJONEN VAR TETT I SONE 3 I KVÆSTADBEKKEN (FOTO: JOACHIM SCHJOLDEN) FIGUR 37. EN STOR DEL AV KVÆSTADBEKKEN VAR FORBYGD LANGS SIDENE SOM HER I SONE 5 (FOTO: JOACHIM SCHJOLDEN) FIGUR 38. SUBSTRATFORHOLDENE I KVÆSTADBEKKEN FIGUR 39. BEGROINGSGRADEN I KVÆSTADBEKKEN FIGUR 40. OPPVEKSTFORHOLDENE FOR ELDRE AURE- OG LAKSUNGER I KVÆSTADBEKKEN FIGUR 41. GYTEFORHOLDENE I KVÆSTADBEKKEN FIGUR 42. EN FOSS DANNER ET VANDRINGSHINDER FOR FISK I SONE 6 I FOSSÅNA (FOTO: FINN R. GRAVEM) FIGUR 43. KANTVEGETASJONEN VAR TETT I DELER AV FOSSÅNA, SOM HER I SONE 2 (FOTO: FINN R. GRAVEM) FIGUR 44. BREDDEN AV BEKKEN VAR STØRST NEDERST I FOSSÅNA (SONE 1) (FOTO: FINN R. GRAVEM) FIGUR 45. SUBSTRATFORHOLDENE I FOSSÅNA FIGUR 46. BEGROINGSGRADEN I FOSSÅNA FIGUR 47. OPPVEKSTFORHOLDENE FOR ELDRE AURE- OG LAKSUNGER I FOSSÅNA FIGUR 48. GYTEFORHOLDENE I FOSSÅNA FIGUR 49. KANTVEGETASJONEN LANGS BROMMELANDSBEKKEN VAR STEDVIS MEGET TETT SOM HER I ET DELPARTI AV SONE 4 (FOTO: FINN R. GRAVEM) FIGUR 50. SUBSTRATFORDELINGEN I DE ULIKE SONENE I BROMMELANDSBEKKEN FIGUR 51. SUBSTRATET I SONE 6 VAR FINKORNET, MEN KANTENE AV BEKKEN VAR FORBYGD MED BLOKKER (PERSONENE PÅ BILDET ER CARSTEN JENSEN (FRA VENSTRE) OG JOACHIM SCHOLDEN (FOTO: FINN R. GRAVEM) FIGUR 52. BEGROINGSGRADEN I BROMMELANDSBEKKEN FIGUR 53. MULIG VANDRINGSHINDER FOR ÅRSYNGEL (0+) AV AURE OG LAKS I SONE 2 I BROMMELANDSBEKKEN (FOTO: FINN R. GRAVEM) FIGUR 54. OPPVEKSTFORHOLDENE FOR ELDRE AURE OG LAKSUNGER I BROMMELANDSBEKKEN FIGUR 55. GYTEFORHOLDENE I BROMMELANDSBEKKEN FIGUR 56. SUBSTRATET I ØVRE DELER AV ELVA VAR GJENNOMGÅENDE NOE GROVERE ENN NEDERST I ELVA. STREKNINGEN SOM OMFATTET JUVET (SONE 32-34) HADDE DET GROVESTE SUBSTRATET FIGUR 57. BEGROINGSGRADEN VAR HØY I HELE VASSDRAGET, MEN SYNTES Å AVTA NOE FRA ØVRE TIL NEDRE DEL FIGUR 58. STORE DELER AV SULDALSLÅGEN VAR DOMINERT AV DÅRLIGE OPPVEKSTOMRÅDER FOR ELDRE AURE- OG LAKSUNGER VURDERT FOR EN VANNFØRING PÅ 42 M 3 /S OG SOMMERFORHOLD Suldalslågen Miljørapport Nr.28 6

6 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter FIGUR 59. PROSENTVIS FORDELING AV DE ULIKE KATEGORIENE AV OPPVEKST- OG GYTEOMRÅDER FOR ELDRE AURE- OG LAKSUNGER VURDERT FOR EN VANNFØRING PÅ 42 M 3 /S I SULDALSLÅGEN FIGUR 60. GJENNOMSNITTLIG TETTHET AV ELDRE LAKSUNGER (> 0+) I PERIODEN PÅ DE ULIKE ELFISKESTASJONENE SOM BENYTTES I OVERVÅKINGEN AV UNGFISKBESTANDEN I SULDALSLÅGEN (DATA ETTER S. J. SALTVEIT), SAMMENHOLDT MED PROSENTANDEL GROVT SUBSTRAT I DE BONITERTE SONENE DER ELFISKESTASJONENE LIGGER I ELVA FIGUR 61. GJENNOMSNITTLIG TETTHET AV ELDRE AUREUNGER (> 0+) I PERIODEN PÅ DE ULIKE ELFISKESTASJONENE SOM BENYTTES I OVERVÅKINGEN AV UNGFISKBESTANDEN I SULDALSLÅGEN (DATA ETTER S. J. SALTVEIT), SAMMENHOLDT MED PROSENTANDEL GROVT SUBSTRAT I DE BONITERTE SONENE DER ELFISKESTASJONENE LIGGER I ELVA FIGUR 62. ALLE ELVEAVSNITT I SULDALSLÅGEN, MED UNNTAK AV OMRÅDET I JUVET, VAR DOMINERT AV GODE OG MEGET GODE OMRÅDER FOR GYTING AV LAKS OG AURE FIGUR 63. SAMMENHENG MELLOM PROSENTANDEL GROV GRUS INNEN DE ULIKE BONITETSSONENE OG FREKVENS AV GYTING INNEN DE SAMME SONENE. ANTALL GYTEGROPER ER ANGITT SOM ET GJENNOMSNITT PR KM ELVESTREKNING FOR PERIODEN (DATA FRA RÅDGIVENDE BIOLOGER) INNEN DE ULIKE BONITETSSONENE FIGUR 64. PROSENTVIS FORDELING AV DE ULIKE KATEGORIENE AV OPPVEKST- OG GYTEOMRÅDER FOR AURE OG LAKS I DE 6 BONITERTE SIDEBEKKENE TIL SULDALSLÅGEN SAMMENDRAG 7 Suldalslågen Miljørapport Nr.28

7 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Hensikten med boniteringen har vært å få et grovt bilde av oppvekst- og gyteforholdene i Suldalslågen og se resultatene i lys av mer detaljerte studier. Kartleggingen i Suldalslågen ble foretatt ved en vannføring på 42 m 3 /s i oktober 1999 og ved en forholdsvis lav vannføring i sidebekkene i juni Vanndekket areal ved 42 m 3 /s utgjør 89,6 % av vanndekket areal ved 62 m 3 /s, som ligger nærmere den vannføringen som ble sluppet om sommeren. Hovedelva ble delt inn i 46 soner, fra Suldalsosen og ned til Sandsfossen, basert på substratfordeling, strømhastighet, dyp og begroing. Totalt sett var substratet noe grovere ovenfor enn nedenfor Juvet. Grovheten på substratet i elva syntes å ha sammenheng med den gjennomsnittlige helningsvinkelen i området. Særlig grovt var substratet i sone som omfatter Juvet. Gjennomsnittlig fall i denne delen av elva var 11,9 m pr km elv (1,2 %). Det var en relativt høy grad av begroing i det meste av elva, men også en tendens til en noe avtagende begroingsgrad fra øvre til nedre del. Dette bildet sammenfaller med mer detaljerte studier. Fra elvebredden og noen meter ut var strømhastigheten som oftest lav til moderat og vanndypet ofte mindre enn 1 meter. Disse områdene er gode til meget gode oppvekstområder for aure- og laksyngel, så sant substratet er høvelig. Midtpartiet av elva var gjerne dypere og hadde ofte stri strøm og ble av den grunn gjerne karakterisert som dårligere egnet for yngel. Ca. 55 % av vanndekket arealet i Suldalslågen ble karakterisert som dårlige oppvekstområder for eldre aure- og laksunger. Dominansen av dårlige oppvekstområder skyldes i hovedsak at elva er forholdsvis dyp og strømsterk i forhold til det som regnes som optimalt for aure- og lakseyngel. I tillegg var det store områder med forholdsvis finkornet substrat og en høy grad av begroing av levermoser. Dette synes i hovedsak å stemme overens med resultatene fra de mer detaljerte studier av habitat og sedimentasjonsforhold. Det ble funnet en sammenheng mellom andel grovt substrat angitt ved boniteringen og tetthet av eldre laksunger. Alle sonene i Suldalslågen, med unntak av sone (Juvet), var dominert av områder med gode og meget gode gyteforhold for aure og laks. I dagens situasjon med få gytelaks i elva, synes mange potensielle gyteområder å være uutnyttet. Det synes å være rimelig god overensstemmelse mellom våre angivelser av gytemuligheter og registreringer av gytegroper. Det synes også å være en sammenheng mellom andel grov grus angitt ved boniteringen og antall gytegroper pr km elv som ligger innenfor de ulike sonene. Den boniterte delen av sidebekkene Tjøstheimsåna, Steinsåna, Mosåna, Kvæstadbekken, Fossåna og Brommelandsbekken utgjorde til sammen en elvestrekning på 5,4 km og et Suldalslågen Miljørapport Nr.28 8

8 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter totalt areal på ca m 2. Av dette arealet utgjorde gode og meget gode oppvekstområder for eldre aure og laksunger 66 %. Gode og meget gode gyteområder utgjorde 42 %. Forholdene i bekkene ligger derfor godt til rette for å være et viktig bidrag til den naturlige yngelproduksjonen i vassdraget, noe som gjenspeiles i høye tettheter av årsunger (0+), særlig av aure, om høsten. Dersom det skal settes ut fisk i bekkene bør det skje på strekninger der det ikke finnes villfisk. INNLEDNING 9 Suldalslågen Miljørapport Nr.28

9 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Suldalslågen i Rogaland ble regulert i perioden (Røldal Suldal), med noen tilleggsreguleringer fram mot Den neste utbyggingen (Ulla-Førre) skjedde i hovedsak mellom (Kaasa et al. 1998). Den uregulerte elva hadde en årlig middelvannføring ut av Suldalsvatnet på ca. 91 m 3 /s. Før reguleringen var det store variasjoner i vannføring fra år til år, og i utløpet av Suldalsvatnet er det registrert flommer mellom m 3 /s i månedene mai til desember. Om vinteren og våren kunne vannføringen gå ned mot 3 5 m 3 /s (Kaasa et al. 1998). De store variasjonene i vannføring har formet elveleiet og sortert bunnsubstratet i vassdraget. I dagens prøvereglement skal en søke å unngå at flommene nede ved Larvika blir større enn 350 m 3 /s, og minstevannføringen om vinteren og deler av våren er 12 m 3 /s ut av Suldalsvatnet. Den årlige middelvannføringen lå på ca. 50 m 3 /s, etter reguleringen fram til 1997, det vil si en reduksjon på ca 45 % (Kaasa et al. 1998). Redusert vannføring, bortfall av de store flommene og mer stabile forhold har ført til at transportkapasiteten av sedimenter ut av Suldalslågen er redusert (Bogen et al. 1997). Samtidig opprettholdes tilførselen av sedimenter fra sidebekkene til Lågen, noe som fører til en akkumulering av sedimenter i hovedelva. Endret arealbruk i restfeltet, som bakkeplanering, nydyrking og skogsdrift, kan også i perioder ha ført til økt frigjøring av sedimenter (Bogen et. al 1997). Årlig gjennomsnittlig vannføring fra restfeltene har vært omtrent den samme før og etter reguleringen, henholdsvis ca. 15 og 12,1 m 3 /s (Kjetil Sandsbråten pers. medd.). Enkelte vintrer er det registrert en vannføringen fra sidefeltene opp i mot 100 m 3 /s både før og etter reguleringen. På 1960-tallet ble det i et tilfelle til og med registrert et bidrag fra restfeltet på ca. 400 m 3 /s (J. P. Magnell pers. medd.). Fra 1991 til 2002 har begroingen i Suldalslågen vært svært stabil, med en gjennomsnittlig dekningsgrad på ca. 80 % (Johansen et al. 2002). Vi må likevel anta at det har skjedd en viss økning i tilgroing etter reguleringen (S. Johansen pers medd.). Sammen med økt sedimentasjon kan dette ha påvirket habitatforholdene for aure og laksunger i elva (Bogen et al. 2002). I tillegg har det skjedd endringer i vanntemperatur og vannkvalitet som følge av reguleringene (Tvede & Kvambekk 1997), (Blakar 1999). Det pågår også undersøkelser som registrerer bunndyr, fiskeyngel, smoltutvandring, fangst og gytefisk i vassdraget. Meget gode oppvekstforhold for eldre aure- og laksunger har gjerne lav til middels strøm (Bohlin 1977; Baglinière & Champigneulle 1982; Heggenes & Saltveit 1990) og med et bunnsubstrat dominert av stein (diameter cm) og med innslag av blokk (Baglinière & Champigneulle 1982). Begroing av elvemose (Fontinalis sp.) gir ofte ytterligere skjulmuligheter (Heggenes & Saltveit 2002) og høyere bunndyrtettheter (Bremnes & Saltveit 1997). Finkornet bunnsubstrat eller sterk / stri strøm med lite skjul er vanligvis dårlige eller uegnet som oppvekstområder for aureunger (Heggenes 1995a; Bogen et al. 2002). Kulper og terskelbasseng er ofte gode oppvekstområder for større aure (Elliott 1986). De samme forholdene gjelder for laksunger, men de kan tåle noe høyere strømhastigheter enn auren (Heggenes & Saltveit 1990). Suldalslågen Miljørapport Nr.28 10

10 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Et område med gode gyteforhold for laks har gjerne middels strøm, og med et bunnsubstrat dominert av grus og grov grus (Jonsson 1987; Bardonnet & Baglinière 2000). Det er også en fordel om det finnes kulper (standplasser) der gytefisken kan stå fram til den skal gyte (Sættem 1995; Bardonnet & Baglinière 2000). Områder med lav strøm og fint substrat eller med stri strøm og svært grovt substrat er uegnet som gyteområder for laks og aure (Bjornn & Reiser 1991; Gibson 1993). Spesielt den storvokste laksen foretrekker gjerne et noe grovere substrat, noe dypere vann og ofte noe striere strøm enn auren (Bjornn & Reiser 1991). Særlig auren benytter i tillegg gjerne sidebekker i et vassdrag til gyting (Jensen et al. 2001). Detaljerte studier av habitatbruken til laks og aureunger i Suldalslågen ved ulike vannføringer (12 20 og m 3 /s), dag og natt, vinter og sommer, viste at aure- og laksungene holdt seg skjult i grovt substrat om dagen om vinteren, mens stilleflytende aktivitetsområder var viktige om natta (Heggenes & Dokk 1995c). Begge artene var følsomme overfor høye vannhastigheter når temperaturen var lav. Det ble også funnet at både aure og laksunger holdt seg unna de aller grunneste områdene nær land og at de var tolerante overfor dype områder, særlig om sommeren. Laks valgte gjennomgående mer rasktflytende partier enn aure. Modellsimuleringer viste at endringer i vannføringer betydde relativt lite for substratforholdene, men til dels mye for dyp og vannhastigheter. Forskjellene var likevel store mellom stasjonene. Simuleringen viste også at høye vannføringer (> 120 m 3 /s) om sommeren førte til dårligere habitatforhold. Det ble konkludert med at lavere vannføringer utover våren ville være gunstig med hensyn på leveforholdene for fisken, særlig hvis det kunne føre til raskere temperaturheving. Resultatene var knyttet til 6 stasjoner valgt for å beskrive representative deler av elva. Fordi resultatene var vanskelige å overføre til hele elva, ble det i tillegg gjennomført en skjønnsmessig vurdering av habitatforholdene i hele elva basert på de 6 stasjonene som utgangspunkt (Heggenes & Harby 1996). Resultatene av denne vurderingen og modelleringen gjaldt for lave vannføringer (10 30 m 3 /s) og ved lave vanntemperaturer. Simuleringene viste at totalt vanndekket areal økte med ca. 20 % dersom vannføringen økte fra 10 til 30 m 3 /s. Det økte arealet ble imidlertid karakterisert som nøytralt eller mindre egnet for fisk (Heggenes & Harby 1996). I tillegg til disse studiene foregår det et detaljert habitatstudie i regi av NVE, NIVA og LFI (UiO) der sedimenter, begroing, bunndyr og fisk blir studert på 7 stasjoner fordelt på tre områder i elva (Bogen et al. 2002). Dette studiet tar sikte på å avklare hvordan fiskens habitat påvirkes av de to vannføringsregimene som testes i dagens prøvereglement. Alle disse studiene gir verdifull og detaljert forståelse av habitatet til aure- og laksunger i Suldalslågen. Til nå er det imidlertid ingen undersøkelser som gir en kartmessig oversikt over oppvekst- og gyteforhold. Det ble derfor besluttet å gjennomføre en bonitering av hele elva. Boniteringsundersøkelser er grovere i sin metodikk enn de undersøkelsene som til nå er gjennomført, men gir et relativt oversiktlig bilde av forholdene i hele vassdraget ved en gitt vannføring. 11 Suldalslågen Miljørapport Nr.28

11 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Det pågår også studier av sedimenter, begroing, bunndyr og fisk i mange av de mest sentrale sidebekkene til Suldalslågen. Noen av bekkene har dessuten enkelte år vært benyttet som utsettingslokaliteter for laksunger. Det var derfor et ønske om å få vurdert de mest sentrale sidebekkene med hensyn på oppvekst og gytemuligheter for laks og aure. Suldalslågen Miljørapport Nr.28 12

12 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter 1. OMRÅDEBESKRIVELSE Suldalslågen i Rogaland har sitt utspring i Suldalsvatnet som ligger ca. 65 moh. Elva er ca. 22 km lang og munner ut i Sandsfjorden ved Sand (Figur 1). For detaljert beskrivelse av vassdraget henvises til (Kaasa et al. 1998). De enkelte sidebekkene er nøye beskrevet i resultatkapitlet. Figur 1. Suldalslågen med sidebekker som ble bonitert. Tallene markerer sonenummer og de ulike fargene hovedområder av elva. 13 Suldalslågen Miljørapport Nr.28

13 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter 2. METODER 2.1 Bonitering En bonitering av et elvesystem går ut på å kartlegge gyte- og oppvekstforholdene for fiskeartene, basert på en klassifisering av bunnsubstrat, begroing, strømforhold og dyp. Metoden er mye benyttet av fiskeforvaltningen i Nord-Norge og er utviklet der gjennom mange år (Morten Halvorsen pers. medd.). Metoden er blant annet benyttet i så store elver som Reisaelva i Nord Troms (Halvorsen et al. 1994). Boniteringen av Suldalslågen ble gjennomført i perioden 19. og 20. oktober 1999, med en vannføring på ca. 42 m 3 /s. Dette er en lavere vannføring enn om sommeren da vannføringen ligger mellom m 3 /s. Vanndekket areal ved 42 m 3 /s utgjør likevel ca. 90 % av vanndekket areal ved 62 m 3 /s, som er omtrent middelverdien om sommeren (Kjetil Sandsbråten pers. medd.). I sidebekkene Brommelandsbekken, Fossåna, Kvæstadbekken, Mosåna, Tjøstheimsåna og Steinsåna ble undersøkelsen gjennomført juni Vannføringen i sidebekkene var forholdsvis lav da disse ble bonitert. Hele elvestrekningen i Suldalslågen fra Osvad og ned til Sandsfossen ble befart ved hjelp av robåt, med unntak av deler av Juvet og området nedenfor Tjelmane bru, som ble befart til fots. Alle sidebekkene ble befart til fots, fra innløp i Suldalslågen og opp til første vandringshinder for fisk. Både sidebekkene og Suldalslågen ble delt i mest mulig homogene soner og delområder ut fra fysiske faktorer som har størst betydning for gyting og for oppvekst av ungfisk. Grensene for de ulike delområdene ble markert på økonomisk kartverk med målestokk 1:5000. I tillegg ble det tatt bilder som dekket det meste av elvestrekningene. De forhold som ble registrert var bunnsubstrat, begroing, strømhastighet, vanndybde og kulper. Bunnsubstrat ble delt inn etter følgende skala: Substratkategori Sand og finsedimenter Grus Grov grus Stein Blokk Berg Substratdiameter < 1 cm 1-5 cm cm cm. > 50 cm. Suldalslågen Miljørapport Nr.28 14

14 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Begroing som moser, alger og høyere planter som krypsiv (Juncus supinus) gir også skjulmuligheter for fisk og står for primærproduksjonen i et vassdrag. Begroing er derfor også viktig for produksjon av bunndyr, som er hovednæringen for lakse- og aureungene. Begroing ble inndelt etter følgende skala: 0 - ikke synlig begroing 1 noe (< 1/3 dekning) 2 - betydelig begroing (1/3 2/3 dekning) 3 - sterk begroing (> 2/3 dekning) I tillegg ble forekomsten av karplantene krypsiv og klovasshår markert. Strømforholdene ble inndelt etter følgende skala: Lav (L) Middels (M) Sterk (S) Stri (St) : 0,0 0,2 m/s : 0,2 0,5 m/s : 0,5 1,0 m/s : > 1,0 m/s Det ble tatt kontrollmålinger av strømhastighet på enkelte steder i vassdraget, men stort sett ble vurderingene gjort skjønnsmessig. Ved studiene av habitattilbud og habitatbruk hos aure og laks i Suldalslågen ble det vist at de hovedsakelig foretrakk dyp < 1 m (Heggenes & Dokk 1995c). Ved hjelp av en terrengmodell av Suldalslågen ble det derfor fremstilt et kart som skiller mellom dyp < og > 1 meters dyp ved 42 m 3 /s som var den vannføringen boniteringen ble gjennomført ved. Dybdeforholdene er i visse sammenhenger benyttet i klassifiseringen av oppvekstområdene. Ut fra disse kriteriene ble det fortatt en vurdering av gyte- og oppvekstforholdene for aure og laks. Følgende skala ble brukt: Uegnet Dårlig Godt Meget godt (U) (D) (G) (MG) Fremstillingen av resultatene i temakart og figurene er gjort noe forenklet for å unngå for mange kategorier. I de tilfeller der et område har fått en karakter mellom to verdier, 15 Suldalslågen Miljørapport Nr.28

15 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter for eksempel godt til dårlig, er dette angitt på temakartene og figurene med karakteren som står først, i dette tilfellet godt (G) område. Tilsvarende er et dårlig til godt område angitt som dårlig (D). Det betyr at kategoriene dårlig og godt til en viss grad er overrepresentert i forhold til kategoriene uegnet og meget godt. Vurderingen av oppvekstområdene i Suldalslågen baserer seg på den generelle kunnskapen om habitatvalg hos aure- og laksunger (Bohlin 1977; Baglinière & Champigneulle 1982; Elliott 1986; Heggenes & Saltveit 1990; Bjornn & Reiser 1991; Heggenes 1995a; Bardonnet & Baglinière 2000), samt relevante studier gjennomført i elva (Heggenes & Saltveit 1997; Saltveit 1999; Saltveit 2000a; Saltveit 2000b; Bogen et al. 2002). Det er tatt mest hensyn til eldre fiskeunger, som gjerne oppholder seg på et noe mer grovt substrat enn årsunger (0+). Normalt er dype områder lite egnet for yngel, mens de kan være meget gode oppvekstområder for større fisk. I de tilfeller der det ble observert markerte forskjeller i oppvekstforhold langs breddene i forhold til midtpartiet av elva er det skilt mellom områder grunnere og dypere enn 1 meter. Disse arealene er fremkommet ved å benytte en terrengmodell. Det understrekes også at vurderingene som er gjort gjelder gjennomsnitt for relativt store elveavsnitt. Innenfor en sone kan det derfor forekomme mindre områder som både er bedre og dårligere enn gjennomsnittsverdien som er oppgitt. Angivelsen av gytemuligheter er forholdsvis grov. Dette innebærer at et område som har fått karakteristikken meget godt (MG) ikke nødvendigvis er meget godt i hele området som er angitt, men at dette området domineres av meget gode gytemuligheter. En finkartlegging ville blitt langt mer omfattende og ligger utenfor detaljeringsgraden i denne undersøkelsen. Vurderingene av gyteforhold i denne undersøkelsen er sammenlignet med observasjoner av gytegroper i forbindelse med gytefisktellinger i årene før ( ) (Hellen et al. 1999). For denne perioden er det regnet ut gjennomsnittlig antall observerte gytegroper pr km elv innen hver enkelt delsone. Auren gyter i hovedelva, men også i mange av sidebekkene. Trolig gyter laks i noen av disse bekkene år om annet (Jensen et al. 2001). Det er benyttet lineær regresjon ved statistiske analyser. Suldalslågen Miljørapport Nr.28 16

16 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter 3. RESULTATER 3.1 Suldalslågen Detaljerte resultater av boniteringen er gjengitt som tabell i vedlegg 1 bakerst i rapporten. Disse resultatene danner grunnlaget for framstilling av temakart for oppvekstog gyteforholdene for fisken. De 46 sonene elva ble delt i er vist i (Figur 1). Sone 1-8 De øverste 8 sonene, med unntak av sone 7, var dominert av et bunnsubstrat av stein (60 80 %) og med et innslag av blokk på fra 0 10 %. Sammen med berg utgjorde disse to fraksjonene nesten 80 % av substratet i denne delen av elva. Sand, grus og grov grus utgjorde således i overkant av 20 %. Innslaget av sand varierte fra 0 10 % i de ulike delsonene, med unntak av sone 7 der prosentandelen ble anslått til ca. 60 % (Figur 2). Denne delen av elva, som strekker seg fra Osvad øverst og ned til Presthølen nederst, hadde et fall på 0,25 %, og var ca. 2,5 km lang. Fra sone 1 til og med 4 var strømhastigheten stri i midtpartiet av elva og lav til middels langs elvebredden (Figur 3). Fra sone 5 til og med 7 var strømhastigheten noe lavere (middels til sterk) i midtpartiet av elva, mens den i sone 8 var stri. Dominerende dyp i midtpartiet av elva varierte fra 1 2 m (Figur 4). Området hadde 3 store kulper, en nedstrøms Osvad (sone 1), Notahølen (sone 4) og en forholdsvis langstrakt kulp nedenfor utløpet av Stråpaåna (sone 5). Med unntak av sone 5 var begroingen betydelig til sterk (Figur 5). Gjennomgående dominerte teppedannende moser, med noe innslag av algetråder og krypsiv. Sone 7 skilte seg ut fra de øvrige sonene ved å ha et høyt innslag av elvemose Fontinalis spp., klovasshår og krypsiv (Figur 6). Med unntak av sone 1, der det var forbygninger på begge sider av elva,var det ikke gjennomført synlige tiltak i denne delen av elva. Basert på en total vurdering ble områder ned til 1 meters dyp karakterisert som meget gode til gode oppvekstområder for laks- og aureunger. Midtpartiet ble i større grad karakterisert som dårlig, på grunn av større strømhastighet og dyp (Figur 7). 17 Suldalslågen Miljørapport Nr.28

17 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Selv om substratet var forholdsvis grovt i sone 1-8 ble det registrert gode gyteforhold innenfor de fleste sonene (Figur 8). Sone 7 ble karakterisert som dårlig til uegnet for gyting på grunn av stor andel sand og sterk begroing. Figur 2. Substratfordelingen i de 46 sonene i Suldalslågen. Sone 1 er øverst i elva ved Osvad, og sone 46 nederst ved Sand. Sone 33 utgjør Juvet. Figur 3. Bildet viser utsnitt av sone 4 som hadde stri strøm i midtpartiet, men lav til middels strøm langs sidene. Substratet i denne sona var dominert av stein. (Foto Finn R. Gravem) Suldalslågen Miljørapport Nr.28 18

18 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Figur 4. Vanndypet i Suldalslågen delt inn dyp < 0,5 m, dyp mellom 0,5 og 1 m og dyp > 1 m. Beregningen er gjort ved 42 m 3 /s. 19 Suldalslågen Miljørapport Nr.28

19 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Figur 5. Begroingen i de 46 sonene i Suldalslågen. Sone 1 er øverst i elva ved Osvad, og sone 46 nederst ved Sand. Sone 33 utgjør Juvet. Figur 6. I sone 7 dominerte sand som bunnsubstrat og begroingen var strek. (Foto Finn R. Gravem) Suldalslågen Miljørapport Nr.28 20

20 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Figur 7. Karakteristikk av oppvekstområder for eldre aure- og laksunger i Suldalslågen ved 42 m 3 /s. 21 Suldalslågen Miljørapport Nr.28

21 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Figur 8. Karakteristikk av gyteområder for aure og laks i Suldalslågen ved 42 m 3 /s. Suldalslågen Miljørapport Nr.28 22

22 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Sone 9-18 De neste 5,2 km av elva hadde et gjennomsnittlige fall pr km elvestrekning på bare 0,12 %, og et noe finere substrat enn i elvestrekningen ovenfor. Denne elvestrekningen ble delt inn 10 soner (9 18) (Figur 1), og strakk seg fra Presthølen og ned til Lågabruno. Sand, grus og grov grus, med dominans av sistnevnte, utgjorde gjennomsnittlig mer enn 50 % dekningsgrad (Figur 2, Figur 9). Unntaket var sone 11, 14 og 17 som var dominert av stein. Blokk forekom i svært liten grad i denne delen av elva og dekningsgraden varierte fra 0 10 % innen de ulike sonene. Til en viss grad varierte også substratet på høyre og venstre side av elva. Det meste av denne elvestrekningen hadde sterk begroing, hovedsakelig av teppemose, men også innslag av krypsiv og klovasshår. Unntaket var sone 15 og 16 der begroingen var noe mindre omfattende (Figur 5). Strømhastigheten i sonene var gjennomgående sterk til stri i midtpartiet av elva og middels til lav langs sidene. Vanndypet i midtpartiet av elva var mer enn en meter i store deler av denne elvestrekningen (Figur 4). Området hadde i tillegg mange større kulper, der Presthølen, Sølvbergshøl, Torkjelhøl, Bruhøl, Devikshølen og Steinshølen var de viktigste (ikke avmerket på kartet). Av tiltak ble det bare registrert én forbygning på høyre side av elva i sone 9. På grunn av høy strømhastighet, forholdsvis stort vanndyp i midtpartiet og forholdsvis finkornet substrat ble det meste av denne delen av elva karakterisert som et dårlig oppvekstområde for yngel (Figur 7). De fysiske forholdene varierte imidlertid innen de enkelte delområdene, blant annet fra høyre til venstre side av elva. Enkelte elveavsnitt ble da også karakterisert som gode og meget gode oppvekstområder. Med unntak av et lite område (sone 15) nedenfor Lindum ble det registrert meget gode og gode gyteområder innenfor alle sonene i denne delen av elva (Figur 8). 23 Suldalslågen Miljørapport Nr.28

23 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Figur 9. Bildet viser utsnitt av sone 12. Sona var dominert av et forholdsvis finkornet bunnsubstrat. (Foto Finn R. Gravem). Sone Området fra Lågabruno og ned til rett ovenfor Juvet hadde et gjennomsnittlig fall pr km elv på vel 0,17 %, noe mer enn på elvestrekningen som utgjorde sone Sone utgjorde ca. 6,3 km elvestrekning (Figur 1). Substratet var noe grovere i denne delen av elva sammenlignet med sone 9-18, og i gjennomsnitt utgjorde blokk og stein i overkant av 60 % (Figur 2) (Figur 10). Grus og grov grus utgjorde vel 30 % og sand vel 5 % i gjennomsnitt. De to nederste sonene (30 og 31) skilte seg imidlertid ut ved å ha betydelig innslag av grov grus og grus. Begroingen i sone var gjennomgående betydelig til sterk (Figur 5) (Figur 11), med unntak av sone 19 og 30. Levermoser dominerte begroingen, men det var også innslag av Fontinalis spp., krypsiv og klovasshår. Strømhastigheten i midtpartiet av elva i de to øverste sonene var moderat, mens den i resten av elvestrekningen var stri, med unntak av de to nederste sonene der den var noe svakere. Strømhastigheten langs sidene av elva var moderat til lav. Dybden i midtpartiet av elva varierte fra 1 2 m, men var dypere i tilknytning til kulper. De viktigste kulpene var Nærheimshølen, Moshølen, Herabakkahølen, Kallhagebrauthølen, Lilandhølen og Suldalslågen Miljørapport Nr.28 24

24 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter flere kulper ved Urene (ikke avmerket på kartet). Av tiltak ble det registrert en forbygning ved brua ovenfor Herabakkahølen og en kort forbygning i sone 30. Oppvekstområdene ble gjennomgående karakterisert som gode til meget gode langs sidene av elva, men noe dårligere i midtpartiet (Figur 7). Sone 30 ble karakterisert som dårlig, delvis på grunn av for høy vannhastighet, delvis på grunn av for fint substrat Det meste av øvre del av denne elvestrekningen ble karakterisert som et dårlig gyteområde, stedvis på grunn av for stort dyp, stedvis på grunn av svært fint eller grovt substrat (Figur 8). Tilsvarende var det hovedsakelig dårlige gyteforhold i sone 27 og 28 på grunn av grovt substrat, forholdsvis sterk begroing og stort dyp. Nedenfor Moshølen (sone 23) og ned til og med Herabakkahølen (sone 24) og nedre del av Fossestraumen (sone 29) og helt ned til og med sone 31 var det imidlertid meget gode forhold for gyting. Her observerte vi flere områder som var benyttet til gyting. Figur 10. Bildet viser utsnitt av sone 21. Sona var dominert av et forholdsvis grovt bunnsubstrat. (Foto Finn R. Gravem) 25 Suldalslågen Miljørapport Nr.28

25 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Figur 11. Bildet viser utsnitt av sone 26 (ved Duvøy) som hadde sterk begroing. (Foto Finn R. Gravem) Sone Denne delen av elva omfattet tre delområder, sone 32 rett oppstrøms Juvet, selve Juvet (33) og området ned til Hiim (34), totalt ca. 2,5 km lang (Figur 1). Elvestrekningen hadde den største gjennomsnittlige helningsvinkelen (1,19 % / km elvestrekning) i Suldalslågen. Området kunne bare delvis befares fra land, og båtferden ble gjenopptatt ved Hiim. Vurderingen fra dette området er derfor svært skjønnsmessig. Området har likevel uten tvil det groveste substratet i elva, og berg, blokk og stein er anslått til å utgjøre mer enn 90 % (Figur 2). Vi kan imidlertid ikke utelukke at det finnes finere substrat i deler av de mange kulpene i området. I sone 32 og 34 ble det observert betydelig til sterk begroing (Figur 5). I sone 32 dominerte teppedannende moser, mens begroingen i sone 33 var dominert av Fontinalis spp. I selve Juvet (sone 33) mangler vi observasjoner. Strømhastigheten var stri i midtpartiet og strykstrekningene generelt (Figur 12), mens den var sterk til middels i deler av kulpene (Figur 13). Det ble ikke registrert tiltak i denne delen av elva. Strykpartiene i Juvet ble betegnet som uegnet som oppvekst og gyteområde for laks og aure, mens deler av kulpene og elvekanten av delområde 34 ble betegnet som meget godt (Figur 8). Mesteparten av disse sonene ble karakterisert som dårlig til uegnet gyteområde, på grunn av kraftig strøm og grovt substrat (Figur 8). Suldalslågen Miljørapport Nr.28 26

26 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Denne elvestrekningen kan likevel inneholde områder med høvelig gytesubstrat og strømforhold, for eksempel ved Grov og Hiim. Figur 12. Bildet viser utsnitt av Juvet (sone 33) ved 42 m 3 /s sett nedover elva. (Foto Finn R. Gravem) Figur 13. Bildet viser utsnitt av sone 33, i kulpen sett ned mot Grov. (Foto Finn R. Gravem). 27 Suldalslågen Miljørapport Nr.28

27 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Sone Denne delen av elva var til sammen ca. 3 km lang (Figur 1), og strakk seg fra Holmen og ned til Hauge ovenfor Gardaneset. Det gjennomsnittlige fallet i sona var 0,19 % pr km elvestrekning. Denne delen av elva hadde naturlig nok et noe finere substrat enn sone 5, men variasjonen fra sone til sone var stor (Figur 2). I sone 35, 38 og 40, utgjorde andelen grovt substrat 50 % eller mer, mens sand, grus og grov grus dominerte i de andre sonene. Til en viss grad var det også forskjeller i sammensetningen av substrat på høyre og venstre side av elva. Begroingen innen elvestrekningen varierte også en god del (Figur 5). Levermoser dominerte, men Fontinalis spp. forekom også, særlig i sone 36 og 37. Strømhastigheten var oftest stri i midtpartiet av elva, og middels til lav langs elvebreddene. Alle delområdene hadde en til flere kulper, med unntak av sone 40. Vanndypet i midtpartiet av elva ellers varierte fra 1 2 m (Figur 4). Det eneste tiltaket som ble registrert var en kort forbygning på høyre side av elva i sone 38. Kvaliteten på oppvekstområdene varierte mellom god og dårlig innenfor denne delen av elva (Figur 7). De beste områdene var sone 35, 38 og delvis 40, der substratet var forholdsvis grovt. Relativt sterk strøm og stort dyp i midtpartiet av elva (Figur 4) bidro også til å redusere kvaliteten på mange av oppvekstområdene. Meget gode gyteområder ble registrert i sone 36 og 39, men det var også gode gyteområder i sone 35 og deler av 38 og 40 (Figur 8). Sone Sone utgjorde en elvestrekning på vel 2,1 km, fra Gardaneset og ned til Sandsfossen (Figur 1). Det gjennomsnittlige fallet på denne strekningen ble beregnet til 0,21 %. Den forholdsvis høye gjennomsnittlige fallprosenten skyldes et stort bidrag fra sone 45 ved Høse. Alle sonene hadde en høy andel av sand og finsedimenter, spesielt Eisvika (42) og Gåsavika (44) der andelen var hele 90 % (Figur 2). I Eisvika og Gåsavika dominerte finsedimenter som mudder. Sand og finsedimenter, grus og grov grus utgjorde 70 % eller mer av bunnsubstratet i alle sonene, med unntak av sone 45 der substratet var grovere. Strømhastigheten var stri i midtpartiet av elva i alle sonene med unntak av sone 42 og 44, der den var lav. Begroingen i denne delen av elva var ikke så omfattende lengere opp i elva. I Eisvika (42) og i Larvika (46) var det imidlertid forholdsvis tette matter av blant annet krypsiv og klovasshår (Figur 5). Suldalslågen Miljørapport Nr.28 28

28 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter På grunn av den store andelen av sand, grus og grov grus ble sona karakterisert som dårlig oppvekstområde for eldre fiskeunger (Figur 7). Strømhastigheten var dessuten relativt sterk i store deler av sona. Stedvis fantes det likevel områder med noe grovere substrat som for eksempel et lite parti ovenfor brua og langs breddene i sone 45. Sone 41 og 43 hadde begge meget gode gytemuligheter. Sone 42 og 44 var uegnet som gyteområde på grunn av store mengder sand og finsedimenter. De to nederste sonene hadde begge noe høvelig gytesubstrat (Figur 8). Figur 14. Bildet viser utsnitt av sone 41 sett nedover elva. (Foto Finn R. Gravem) 29 Suldalslågen Miljørapport Nr.28

29 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter 3.2 Sidebekker til Suldalslågen Tjøstheimsåna Tjøstheimsåna renner inn i Suldalslågen fra sydsiden, ca. 4 km fra Suldalsosen (Figur 1). Tjøstheimsåna ligger lengst oppe i vassdraget av de bekkene som ble bonitert. Bekken ble kalket fra Kalkingsanlegget ligger ca. 0,5 km fra utløpet i hovedelva. Den boniterte delen av bekken var ca. 1,4 km lang, fra utløpet i hovedelva til oppunder fjellet der den kommer ned i en foss. Fallet på strekningen var ca. 20 m. Vannføringen var ca. 0,4 m 3 /s da boniteringen foregikk. Tjøstheimsåna ble delt inn i 8 soner. Bredden av bekken varierte fra 8 m nederst (Figur 15) til 3 4 m i øverste sone (Figur 16). Langs elva vokste det busker og trær, hovedsakelig gråor, bjørk og selje, som ga overhengende skjul (Figur 17). Graden av overhengende skjul varierte mellom ca % av elvearealet. Ellers var det dyrket mark på begge sider av elva. Stein dominerte bunnsubstratet i alle sonene, med unntak av i sone 3 og 4 hvor det var mest sand, grus og grov grus (Figur 18). Begroingen i elva var relativt sparsom og besto hovedsakelig av levermoser og noe påvekstalger. Øverst i elva var det ikke påviselig begroing (Figur 19). Strømhastigheten var moderat til sterk i midtpartiet av hele elva og delvis stri i øverste parti. Vanndypet da boniteringen ble gjennomført var gjennomgående 30 cm. Det var få kulper i elva. Basert på bunnsubstrat, overhengende skjul, begroing, strømhastighet og dyp ble sone 1, 2 og 5 karakterisert som gode, og sone 7 som meget godt oppvekstområde for eldre aure og laksunger (Figur 20). Sone 3 og 4 ble gitt verdien dårlig særlig på grunn av mindre grovt substrat (Figur 20). Som det framgår av figur 18 var andelen av grus og grov grus forholdsvis høy i sone 2 5. Disse sonene har fått karakteristikken gode til meget gode gyteområder. Stedvis var det også gode gyteområder i sone 6, mens de øvrige sonene ble gitt verdien dårlig (Figur 21). Suldalslågen Miljørapport Nr.28 30

30 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Figur 15. Bildet viser der Tjøstheimsåna renner ut i lågen (sone 1). (Foto: Finn R. Gravem) Figur 16. Bildet viser øvre deler av Tjøstheimsåna (sone 8). (Foto: Finn R. Gravem). 31 Suldalslågen Miljørapport Nr.28

31 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Figur 17. Bildet viser en del av sone 7 i Tjøstheimsåna. (Foto: Finn R. Gravem). Figur 18. Substratfordeling i de ulike sonene av Tjøstheimsåna. Suldalslågen Miljørapport Nr.28 32

32 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Figur 19. Begroingsgraden i Tjøstheimsåna. Figur 20. Oppvekstområdene i de ulike sonene i Tjøstheimsåna. Figur 21. Gyteforhold i de ulike sonene i Tjøstheimsåna. 33 Suldalslågen Miljørapport Nr.28

33 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Steinsåna Steinsåna renner inn i Suldalslågen fra nordsiden, vel 1 km nedstrøms innløpet av Tjøstheimsåna. Bekken ligger således sydvendt, noe som blant annet preger vegetasjonen langs breddene og temperaturen i bekken (Jensen et al. 2002). Steinsåna kalkes fra en kalkdoserer i Tveitliåna, vel en halv km ovenfor Underbakkatjern. Kalkingen begynte i Steinsåna ble bonitert fra utløpet i Suldalslågen og opp til Underbakkatjern, en strekning på ca. 1,5 km. Strekningen ble delt inn i 18 soner. Bredden på bekken varierte fra 7 15 m i sone 1 16, mens den var ca 4 m i de to øverste sonene. Utløpet fra Underbakkatjern danner en foss med et fall på ca m. Fossen er et naturlig vandringshinder for fisk. Med unntak av selve fossestrekningen (sone 18) og ca. 100 meter nedenfor (sone 17) hvor strømhastigheten var stri, var Steinsåna preget av lav og middels strømhastighet. Strømforholdene var derfor hovedsaklig gunstig for fisk. Vanndypet varierte en del, men var gjennomgående mindre enn 50 cm, med unntak av sone 8, 12 og 16 der det var kulper (Figur 22). Syd for elva ligger dyrka mark, mens nordsiden preges av beiteområder med mye trær. Langs det meste av bredden var det til dels omfattende kantvegetasjon dominert av gråor, hegg, selje, ask, bjørk og en del furu (Figur 23). Stedvis (sone 9-11) ga dette overhengende skjul på mer enn 50 % (vedlegg 2), noe som også er gunstig for fisk. Bunnsubstratet i elva varierte forholdsvis mye fra sone til sone (Figur 24). Den nedre km av Steinsåna (sone 1-10) var dominert av stein og grov grus. I tillegg fantes en god del grus og noe innslag av blokk og sand. Sone 11 og 12 var til sammen ca. 200 meter lang og et tilleflytende parti av bekken. Strekningen skilte seg markert ut fra de 10 sonene nedenfor ved en kraftig dominans av sand og grus. Sone 13 utgjorde en strykstrekning på ca. 35 m som var dominert av stein og blokk. Sona dannet en overgang til sone (ca. 130 m lang), som var dominert av grus og sand (Figur 25). I sone 16, som var en dyp kulp på ca. 100 m, dominerte sand med innslag av noe grovere substrat. Sone 17 var en ca. 100 m lang strykstrekning dominert av stein og blokk, mens det i selve fossefallet (sone 18) kun fantes berg. Det meste av bekken hadde noe begroing (Figur 26), hovedsakelig levermose og elvemose. Bare i sone 10 og 11 var begroingen betydelig til sterk. I sone 14 ble det observert innslag av krypsiv og stivt brasmegras (Isoëtes lacustris). Den nedre km av Steinsåna (sone 1-10) ble karakterisert som et godt til meget godt oppvekstområde for eldre laks- og aureunger (Figur 27). I øvre del av elva ble sone og 16 karakterisert som gode oppvekstområder, særlig for større fisk. Dette gjaldt spesielt sone 11 og 16 hvor vanndypet var forholdsvis stort. De øvrige områdene ble karakterisert som dårlige oppvekstområder på grunn av for lite grovt substrat, mens sone 18 var uegnet. Suldalslågen Miljørapport Nr.28 34

34 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Steinsåna hadde gode og meget gode gyteområder særlig i nedre del av elva (Figur 28). I øvre del var det gode til meget gode gyteområder kun i sone 14 og 15. I sone 8 til 13 forholdene for gyting dårlig, og uegnet i sone 16 til 18. Figur 22. Bildet viser kulpen i sone 16 i Steinsåna. (Foto: Finn R. Gravem). Figur 23. Bildet viser sone 8 i Steinsåna hvor det stedvis var mye kantvegetasjon. (Foto: Finn R. Gravem). 35 Suldalslågen Miljørapport Nr.28

35 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Figur 24. Substratfordeling i de ulike sonene av Steinsåna. Figur 25. Substratet i sone 14 var finkornet. (Foto: Finn R. Gravem). Suldalslågen Miljørapport Nr.28 36

36 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Figur 26. Begroingsgraden i Steinsåna. Figur 27. Oppvekstforholdene for eldre aure og laksunger i Steinsåna. Figur 28. Gyteforhold i Steinsåna. 37 Suldalslågen Miljørapport Nr.28

37 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Mosåna Mosåna ligger nordvendt og renner ut i Suldalslågen ca. 2 km nedstrøms Steinsåna og vel 6 km fra Suldalsosen (Figur 1). Mosåna kommer fra Mosvatnet som er regulert og ligger vel 500 moh. Elva har blitt kalket siden Kalkdosereren ligger nedenfor Mosvatnet vel 3 km fra utløpet i Suldalslågen. Mosåna ble bonitert fra utløpet i Suldalslågen og opp til der terrenget begynte å bli bratt og forholdene var mindre egent for fisk. Strekning som er ca. 0,8 km lang ble delt inn i 7 soner og inkluderer et sideløp på ca. 200 meters lengde. Bredden på elva varierte fra 4 6 m i de tre nederste sonene, og fra 1 til 3 m i de øvre (vedlegg 2). Mosåna var omgitt av dyrka mark i nedre del (sone 1), mens det delvis var beitemark og bebyggelse langs øvre del av den boniterte delen av elva. Kantvegetasjonen var sparsom og dominert av gråor og bjørk. Kun i sone 5 oversteg overhengende skjul en dekningsgrad på mer enn 10 % (Figur 29) (vedlegg 2 ). Vanndypet var størst i sone 1 og 3 med dyp opp til ca 50 cm, mens dypet i resten av elva gjennomgående var grunnere enn 20 cm. Det var kun en kulp på ca. 1 meters dyp (sone 5) på den boniterte strekningen. Bunnsubstratet i elva varierte forholdsvis mye fra sone til sone (Figur 30). I sone 1 (ca. 200 m lang) dominerte stein. I sone 2, som kun var ca. 20 m lang, dominerte blokk, mens sone 3 som delvis var en utgravd kanal på 140 m var dominert av sand. Sone 4 var ca 80 m lang og dominert av grus (Figur 31), mens bunnsubstratet i sone 5 (ca. 60 m lang) var mer variert. Sone 6, som var meget grunn, var dominert av grus. Sone 7 var dominert av stein og blokk. Sone 1 var forholdsvis sterkt begrodd med mose foruten lange grønnalger (Figur 32), noe som tyder på tilsig av næringssalter fra jordene rundt. Ellers i elva var begroingen forholdsvis moderat og dominert av levermose og elvemose (Figur 33). Strømhastigheten var lav til middels på hele elvestrekningen, men særlig i sone 7 (venstre sideløp sett ned mot lågen) kan strømhastigheten bli stri ved høyere vannføring enn den var da boniteringen ble gjennomført. Mosåna hadde et forholdsvis grovt substat, gunstig vanndyp, strømhastighet og begroing i nedre del (sone 1 og 2) og i venstre sideløp (sone 7). Denne delen av elva ble derfor karakterisert som et godt til meget godt oppvekstområde for eldre aure- og laksunger (Figur 34), men dårlig egnet til gyting (Figur 35). Resten av elva var grunnere, bunnsubstratet mer finkornet og begroingen mindre omfattende. Strømhastigheten var omtrent som i nedre del av elva. Området ble gjennomgående karakterisert som et dårlig oppvekstområde, men hadde strekninger som var meget godt egent for gyting av aure (Figur 35). En begrensende faktor for gyting og oppvekst kan være lav vannføring. Suldalslågen Miljørapport Nr.28 38

38 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Figur 29. I sone 5 i Mosåna var det en kulp og forholdsvis mye kantvegetasjon (Foto: finn R. Gravem). Figur 30. Substratfordelingen i Mosåna. Figur 31. Bunnsubstratet i sone 4 i Mosåna var dominert av grus (Foto: finn R. Gravem). 39 Suldalslågen Miljørapport Nr.28

39 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Figur 32. Sone 1 var stedvis forholdsvis sterkt begrodd av moser og alger (Foto: finn R. Gravem). Figur 33. Begroingsgraden i de ulike sonene i Mosåna. Figur 34. Oppvekstforholdene for eldre aure og laksunger i Mosåna. Suldalslågen Miljørapport Nr.28 40

40 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Figur 35. Gyteforholdene i Mosåna. Kvæstadbekken Kvæstadbekken ligger nordvendt og renner ut i Suldalslågen ca. 13 km nedstrøms Suldalsosen (Figur 1). Bekken er ikke kalket. Den boniterte strekningen er vel 0,7 km lang og strekker seg fra utløpet i Suldalslågen og opp til der terrenget begynner å bli bratt og mindre egnet for fisk. Bekken ble delt i 5 soner (vedlegg 2). Kvæstadbekken er omgitt av dyrket mark på det meste av undersøkte strekningen. Kantvegetasjonen langs elva var fjernet langs deler av elva, med unntak i sone 1 og 3 der den var tett og dominert av gråor og bjørk (Figur 36). Bredden på Kvæstadbekken varierte mellom 4 og 5 meter. Med unntak av sone 4 var deler eller hele elvebredden forbygd med kraftige steinblokker (Figur 37). Alle sonene, med unntak av sone 2, hadde et bunnsubstratet som var dominert av stein, men med et relativt stort innslag av grov grus (Figur 38). I sone 2 dominerte grov grus og grus. Begroingen var sparsom i hele elva (Figur 39). I de to nederste sonene var strømhastigheten lav, men økte dess lengre opp i elva vi kom. Kvæstadbekken har til tider svært lav vannføring og vanndypet var gjennomgående ikke større enn 20 cm, med unntak av sone 5 der den var ca. 50 cm på det dypeste. Under de gitte forholdene ble det meste av Kvæstadbekken karakterisert som gode til meget gode oppvekstområder for eldre aure- og laksunger (Figur 40). Sone 3 ble gitt meget godt særlig på grunn av høy grad av overhengende skjul. Sone 2 ble gitt karakteristikken dårlig på grunn av lite grovt substrat og lavt vanndyp. De nederste tre sonene hadde stedvis gode gytemuligheter, mens de to øverste sonene ble karakterisert 41 Suldalslågen Miljørapport Nr.28

41 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter som dårlige på grunn av for grovt substrat (Figur 41). Ved lav vannføring kan det bli kritisk med hensyn på gyting og oppvekstmuligheter. Figur 36. Kantvegetasjonen var tett i sone 3 i Kvæstadbekken (Foto: Joachim Schjolden). Figur 37. En stor del av Kvæstadbekken var forbygd langs sidene som her i sone 5 (Foto: Joachim Schjolden). Suldalslågen Miljørapport Nr.28 42

42 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Figur 38. Substratforholdene i Kvæstadbekken. Figur 39. Begroingsgraden i Kvæstadbekken. Figur 40. Oppvekstforholdene for eldre aure- og laksunger i Kvæstadbekken. 43 Suldalslågen Miljørapport Nr.28

43 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Figur 41. Gyteforholdene i Kvæstadbekken. Fossåna Fossåna ligger nordvendt og renner ut i Suldalslågen ca. 1,5 km nedstrøms Kvæstadbekken og vel 14 km fra Suldalsosen (Figur 1). Bekken er ikke kalket. Den boniterte strekningen, som ble delt i 6 soner, er ca. 0,5 km lang og strekker seg fra utløpet i Suldalslågen og opp til en markert foss som danner et vandringshinder for fisk (Figur 42). Fossåna er omgitt av dyrket mark det meste av den undersøkte strekningen. Kantvegetasjonen var dominert av gråor, selje og bjørk og dannet stedvis et tett overhengende skjul (Figur 43). Bredden av Fossåna var størst nederst i elva og varierte mellom 11 og 5 m (Figur 44). Dominerende vanndyp varierte mellom 25 og 50 cm da boniteringen ble foretatt. I sone 2 og 6 var det en kulp. Alle sonene i Fossåna hadde et bunnsubstrat dominert av stein. I tillegg fantes mindre innslag av blokk, grov grus, grus og sand (Figur 45). Begroingen var sparsom i hele elva og dominert av teppedannende moser (Figur 46). Strømhastigheten varierte en del innenfor de to nederste sonene. Sone 3 og 5 utgjorde to korte strykstrekninger, mens strømhastigheten var middels i sone 4, og lav i kulpen som utgjorde sone 6. Under de gitte forhold ble det meste av Fossåna karakterisert som gode og meget gode oppvekstområder for eldre aure- og laksunger (Figur 47). Best var forholdene i sone 2 som utgjorde mer enn halvparten av elvas lengde. Også sone 6 ble bedømt til et meget godt oppvekstområde, men helst for større fisk, på grunn av stort vanndyp. Sone 3 ble på tross av godt substrat karakterisert som dårlig på grunn av stri strøm. Fordi substratet var forholdsvis grovt ble det meste av elva karakterisert som dårlig egnet for gyting. Stedvis fantes likevel gode gytemuligheter, særlig i sone 4 (Figur 48). Suldalslågen Miljørapport Nr.28 44

44 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Figur 42. En foss danner et vandringshinder for fisk i sone 6 i Fossåna (Foto: Finn R. Gravem). Figur 43. Kantvegetasjonen var tett i deler av Fossåna, som her i sone 2 (Foto: Finn R. Gravem). Figur 44. Bredden av bekken var størst nederst i Fossåna (sone 1) (Foto: Finn R. Gravem). 45 Suldalslågen Miljørapport Nr.28

45 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Figur 45. Substratforholdene i Fossåna. Figur 46. Begroingsgraden i Fossåna. Figur 47. Oppvekstforholdene for eldre aure- og laksunger i Fossåna. Suldalslågen Miljørapport Nr.28 46

46 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Figur 48. Gyteforholdene i Fossåna. Brommelandsbekken Brommelandsbekken ligger sydvendt og renner ut i Suldalsågen ca. 5 km fra Sand (Figur 1). Nedbørsfeltet til Brommelandsbekken har vært kalket siden Lengden på den boniterte delen av bekken var ca. 375 m, og strakk seg fra utløpet i elva og opp til innløpet av en sidebekk. Overfor der denne sidebekken renner inn er vannføringen ofte svært lav, men også her finnes fisk. Bekkens bredde varierte mellom 3 og 4 m i de øverste 5 sonene. Rett før utløpet i Suldalslågen utvider bekken seg og var ca. 15 m på det bredeste (sone 1). På sydsiden av bekken, ligger dyrket mark. Kantvegetasjonen besto av gråor, selje og bjørk og ga overhengende skjul på % i sone 2 og 4 6 (Figur 49), ca. 80 % i sone 3 (lengde ca. 100 m) og 0 % i sone 1 (lengde ca. 75 m). Bunnsubstratet i Brommelandsbekken var mer finkornet enn i de øvrige bekkene som ble bonitert, og dominert av sand og grus i sone 3 5, grov grus og grus i sone 1 og 6 og av stein i sone 2 (Figur 50). Det finkornete bunnsubstratet gir lite skjul for fisk. Langs de tre øverste sonene (samlet lengde ca. 170 m) var det imidlertid forbygninger av grove blokker langs bredden som ga gode skjulmuligheter for fisk (Figur 51). Begroingen var betydelig i de to nederste sonene og sparsom i de øverste (Figur 52). Strømhastigheten var lav i alle sonene med unntak av sone 2, som danner et fall på vel en meter og der hastigheten var middels (Figur 53). Vanndypet var forholdsvis lite i nederste og øverste sone (0 20 cm), mens den i de øvrige sonene varierte mellom 35 og 100 cm. Alle sonene med unntak av sone 2 ble karakterisert som et dårlig oppvekstområde for eldre aure- og laksunger på grunn av finkornet substrat og begrensede skjulmuligheter for fisk (Figur 54). Sone 2 ble karakterisert som meget godt, med unntak av selve fossefallet, på grunn av et grovere substrat, høvelig vanndyp og strømforhold. De to øverste og den nederste sona hadde meget gode gytemuligheter for aure (Figur 55). For laks kan øverste og nederste sone fungere som gyteområde. De øvrige sonene ( 2 4) 47 Suldalslågen Miljørapport Nr.28

47 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter ble karakterisert som dårlige gyteområder, henholdsvis på grunn av for grovt og for finkornet substrat. Figur 49. Kantvegetasjonen langs Brommelandsbekken var stedvis meget tett som her i et delparti av sone 4 (Foto: Finn R. Gravem). Figur 50. Substratfordelingen i de ulike sonene i Brommelandsbekken. Suldalslågen Miljørapport Nr.28 48

48 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Figur 51. Substratet i sone 6 var finkornet, men kantene av bekken var forbygd med blokker (personene på bildet er Carsten Jensen (fra venstre) og Joachim Scholden (Foto: Finn R. Gravem). Figur 52. Begroingsgraden i Brommelandsbekken. 49 Suldalslågen Miljørapport Nr.28

49 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Figur 53. Mulig vandringshinder for årsyngel (0+) av aure og laks i sone 2 i Brommelandsbekken (Foto: Finn R. Gravem). Figur 54. Oppvekstforholdene for eldre aure og laksunger i Brommelandsbekken. Figur 55. Gyteforholdene i Brommelandsbekken. Suldalslågen Miljørapport Nr.28 50

50 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter 51 Suldalslågen Miljørapport Nr.28

51 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter 4. OPPSUMMERENDE DISKUSJON 4.1 Suldalslågen Oppvekstforhold Totalt sett var substratet noe grovere ovenfor enn nedenfor Juvet. Grovheten på substratet i de ulike delene av elva syntes å ha sammenheng med den gjennomsnittlige helningsvinkelen innenfor området. Høy helningsvinkel fører til økt vannhastighet som i sin tur påvirker substratet. Særlig grovt var substratet i sone som omfatter Juvet. Gjennomsnittlig fall i denne sona var 11,9 m pr km elv (1,2 %). Grovt substrat gir gunstige skjulmuligheter for eldre fiskeunger og blir ofte foretrukket dersom det er til stede (Elson 1967); (DeGraaf & Bain 1986); (Baglinière & Champigneulle 2002)). Dette ble vektlagt under klassifiseringen. Høy vannhastighet, særlig slik det er i Juvet, og til dels stort vanndyp gjør slike områder mindre gunstige som oppvekstområder for fiskeunger. Figur 56. Substratet i øvre deler av elva var gjennomgående noe grovere enn nederst i elva. Strekningen som omfattet Juvet (sone 32-34) hadde det groveste substratet. Suldalslågen Miljørapport Nr.28 52

52 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Det var en relativt høy grad av begroing i hele vassdraget, men det var også en tendens til en noe avtagende begroingsgrad fra øvre til nedre del av elva. Levermoser, også kalt teppedannende moser, dominerte, men med innslag av elvemose, og karplanter som krypsiv og klovasshår. Dette bildet sammenfaller med de mer detaljerte studiene av moser i Lågen 1999 (Johansen & Lindstrøm 2000). Den totale dekningsgraden til moser og karplanter på 12 overvåkningsstasjoner fordelt nedover hele Suldalslågen var stabil på vel 80 % i gjennomsnitt i perioden (Johansen et al. 2002). I 1999, da boniteringsundersøkelsen ble gjennomført, utgjorde dekningsgraden av levermosene ca. 60 %, elvemose ca. 20 %, mens klovasshår og krypsiv bare utgjorde et par prosent (Johansen et al. 2002). Figur 57. Begroingsgraden var høy i hele vassdraget, men syntes å avta noe fra øvre til nedre del. (Kalleberg 1958) har vist at mosebegroing kan ha positiv effekt på laksefisk i form av skjul. Dette gjelder særlig elvemose, som har lange dusker. Et studie foretatt i Førlandskanalen, en kunstig utgravd kanal i tilknytning til Suldalslågen, viste at laksunger foretrakk områder med elvemose framfor områder uten mose, mens områder uten mose ble foretrukket framfor bunnsubstrat dekket av levermoser (Lillehammer et al. 1995). I Suldalslågen fant (Heggenes & Saltveit 1997) at fjerning av teppedannende moser ga en høyere tetthet av fisk. Disse forhold ble tatt med i vurderingen av oppvekstområdene i Suldalslågen. Nær elvebredden var strømhastigheten som oftest lav til moderat og vanndypet ofte mindre enn 1 meter, noe som gjør disse områdene til gode til meget gode oppvekstområder for aure- og laksyngel så sant substratet er høvelig (Heggenes 1995). Midtpartiet av elva var gjerne dypere og hadde ofte stri strøm og ble av den grunn ofte karakterisert som dårligere egnet for yngel. Stor stasjonær aure kan likevel utnytte slike 53 Suldalslågen Miljørapport Nr.28

53 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter områder ((Karlström 1977); (Cunjak & Power 1986)) selv om også disse vanligvis foretrekker mer stilleflytende og dype partier (Gatz Jr. et al. 1987); (Heggenes 1988). Laksunger utnytter gjerne større dyp i elver enn aureunger når de opptrer sammen. Som for aure er det sammenheng mellom fiskestørrelse og det dyp som utnyttes. Laksunger mindre enn 7 cm foretrekker gjerne dyp mindre enn 25 cm, mens større laksunger ofte foretrekker større dyp, noe som har sammenheng med at de er mer tolerante overfor større vannhastigheter (Saunders & Gee 1964); (Cunjak et al. 1989). Den største forskjellen mellom laksens og aurens habitatvalg i strykområdene blir derfor at laksungene ofte utnytter mer de strømharde og dypere områdene enn aureunger av samme størrelse. Gode og meget gode oppvekstområder ble i hovedsak knyttet til områder grunnere enn 1 meter, med forholdsvis grovt substrat og der strømhastigheten ikke var for høy. Årsunger av aure og laks kan likevel opptre med forholdsvis høy tetthet på mer firnkonet substrat Dette er blant annet tilfelle i sone 41 som totalt sett ble karakterisert som et dårlig oppvekstområde for eldre fiskeunger. Innenfor denne sona er det imidlertid ofte funnet høye tettheter, særlig av årsyngel (Saltveit 2000a). Totalt sett synes Suldalslågen å være dominert av dårlige oppvekstområder for eldre aure- og laksunger (Figur 58 og Figur 59). Dette skyldes i hovedsak at elva er forholdsvis dyp og strømsterk i forhold til det som regnes som optimalt for disse artene. I tillegg var det store områder med forholdsvis finkornet substrat og en høy grad av begroing av levermoser. Grundige studier av fiskens habitat viser dessuten at finkornet substrat som sand har en tendens til å fylle igjen hulrommene mellom det grovere substratet. Dette er også med på å forringe habitatkvaliteten for fisk (Bogen et al. 2002). Figur 58. Store deler av Suldalslågen var dominert av dårlige oppvekstområder for eldre aure- og laksunger vurdert for en vannføring på 42 m 3 /s og sommerforhold. Suldalslågen Miljørapport Nr.28 54

54 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Figur 59. Prosentvis fordeling av de ulike kategoriene av oppvekst- og gyteområder for eldre aure- og laksunger vurdert for en vannføring på 42 m 3 /s i Suldalslågen Vurdering av oppvekstforholdene sammenlignet med andre studier I ble det gjennomført et detaljert studie av habitattilbud og valg hos aure og laks på 6 stasjoner i Suldalslågen (Heggenes & Dokk 1995b). Stasjonene varierte i lengde fra m og var valgt for å utgjøre en representativ del av elva. Vannføringene under studiet varierte mellom m 3 /s og m 3 /s. Selv om disse vannføringene avviker fra forholdene da boniteringen ble gjennomført (42 m 3 /s), kan det likevel være interessant å gjøre en sammenligning av resultatene fra de to metodene. Beliggenheten til de 6 stasjonene i habitatstudiet i forhold til soneinndelingen i boniteringsundersøkelsen fordelte seg med én stasjon innenfor sone 1 og 2, én i sone 18, én i sone 23, én i overgangen mellom sone 26 og 27, én i sone 28 og 29 og én i sone 41 og 43. På stasjonen øverst i elva i studiet til Heggenes og Dokk (1995b), ble det konkludert med at gunstige habitater stort sett var knyttet til strandsonen og enkelte kulppartier. Det ble også konkludert med at området var gunstigere for laks enn for aure. Ved sommervannføringer større enn 50 m 3 /s øker dessuten andelen av ugunstige områder på bekostning av gunstig og middels gunstige områder. Denne stasjonen ligger innenfor sone 1 og 2 i boniteringen og som det går fram av Figur 7 ble en forholdsvis stor andel karakterisert som meget gode og gode oppvekstområde i denne delen av elva. De gunstige områdene er i hovedsak knyttet til områder grunnere enn 1 meter, noe som synes å stemme rimelig bra i forhold til vurderingene til Heggenes og Dokk (1995b). 55 Suldalslågen Miljørapport Nr.28

55 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Stasjon 2 i studiet til Heggenes og Dokk (1995b) ble karakterisert ved et substrat som varierte fra sand til 5 10 cm stein og grovere. Stasjonen ble videre karakterisert ved et rolig blankstryk på øvre del, et større grunnparti i nedre del og av stryk og dypål i midtpartiet. For fiskeunger synes strømhastighet og til dels dypet å være begrensende, mens mye av substratet ble karakterisert som middels og gunstig ved en sommervannføring på 50 m 3 /s (Heggenes & Dokk 1995b). Det konkluderes med at stasjonen er bedre egnet for ørret enn for laks, men at det sterkeste strykpartiet er utelatt fra simuleringen. Stasjon 2 i studiet til Heggenes og Dokk (1995b) ligger innenfor sone 18 i boniteringsundersøkelsen. Substratangivelsen i de to undersøkelsene synes å stemme godt (se Figur 2). I våre vurderinger ble denne sona gitt dårlig til godt og med enkelte meget gode oppvekstområder. I snitt ble området likevel gitt verdien dårlig. Stasjon 3 var karakterisert av et grovt substrat, hadde et jevnt tverr- og lengdeprofil, var rolig og bred med overgang til rask strøm og dyp i øvre del (Heggenes & Dokk 1995b). Ved 50 m 3 /s om sommeren synes stasjonen å være dominert av egnete områder med hensyn på substrat og strømhastighet både for aure og laks. Dypområder var imidlertid dominert av middels og uegnede områder. Denne vurderingen stemmer rimelig godt med den som ble gjort i boniteringen for denne sona (23), der oppvekstforholdene i snitt ble karakterisert som gode, men noe dårligere i midtpartiet. Stasjon 4 (i overgangen mellom sone 26 og 27) var preget av høy vannhastighet og påvirkes derfor mye ved høye vannføringer. De beste områdene for aure og laks ble derfor lokalisert til strandsonepartiene (Heggenes & Dokk 1995b). Dette er i overensstemmelse med vurderingene i boniteringen av sone 26 og 27, der grunne oppvekstområder henholdsvis ble gitt karakteren godt og meget godt og områder dypere enn 1 m ble gitt karakteren dårlig (se Figur 7). Stasjon 5 ved Førland (i overgangen mellom sone 28 og 29) ble karakterisert som et bredt rolig blankstryk øverst med overgang til et bredt stillere parti og et stryk nederst. Stasjonen hadde et betydelig innslag av finere substrat (Heggenes & Dokk 1995b), noe som synes å være den begrensende faktoren i habitatet for fisken ved 50 m 3 /s, om sommeren. Med hensyn på dybde og hastighet var området dominert av middels og egnede områder (Heggenes & Dokk 1995b). I boniteringen ble sone 28 og 29 i gjennomsnitt karakterisert av en høy andel av stein, noe som synes å være et grovere substrat enn det som er angitt for stasjon 5 av Heggenes og Dokk (1995b). Totalt ble oppvekstområdet i sone 28 og 29 gitt verdien godt. Stasjon 6 ved Tjelmane (sone 41 og 43) ble betegnet som ensartet, karakterisert ved tverr- og lengdeprofil, rolig flytende blankstryk, med grovt substrat og finmateriale. (Heggenes & Dokk 1995b). Simuleringer for sommerforhold ved 50 m 3 /s ga store områder med gunstig dybde både for aure og laks. Det var også en dominans av egnet og middels egnet bunnsubstrat, men det meste av området var uegnet med hensyn på strømhastighet, særlig for laks (Heggenes & Dokk 1995b). I boniteringen ble sone 41 og Suldalslågen Miljørapport Nr.28 56

56 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter 43 gitt verdien dårlige med hensyn på oppvekstområder for eldre aure- og laksunger særlig på grunn av for finkornet bunnsubstrat og for høy strømhastighet. I sammenligningen mellom modellsimuleringene fra de enkelte stasjonene i habitatstudiet og boniteringen understrekes det at boniteringen opererer med gjennomsnitt for større elveavsnitt. Med boniteringsmetoden er ikke dette til å unngå i store elver som Suldalslågen. Mindre områder kan derfor lett avvike i begge retninger i forhold til et oppgitt gjennomsnitt, og således avvike fra resultatene av modellsimuleringene som er svært stasjonsavhengige (Heggenes & Dokk 1995b). Harby (1995) benyttet fysisk beskrivende vassdagsmodell på Suldalslågen, med utgangspunkt i studiet til Heggenes og Dokk (1995b), for å beregne fiskens preferanser for hydrofysiske forhold som dybde, strøm og substrat. Habitatforholdene ved ulike vannføringer og for sommer og vinterforhold ble simulert. Harby (1995) konkluderte med at det var en viss økning i de uegnede arealene på de studerte stasjonene, for alle parametere for laksunger når vannføringen økes fra 50 til 150 m 3 /s. Dette går imidlertid ikke på bekostning av egnede og middels egnede areal som holder seg noenlunde konstant i omfang. For aure derimot øker noen ganger de uegnede områdene i omfang på bekostning av de egnede og middels egnede områdene. Dette tyder på at habitatforholdene for eldre aure og laksunger vurdert ved 42 m 3 /s ved boniteringen muligens er noe bedre enn ved sommervannføringen som varierer mellom m 3 /s og har et gjennomsnitt på ca. 62 m 3 /s. Vanndekket areal ved 42 m 3 /s utgjør dessuten ca. 90 % av arealet ved 62 m 3 /s, noe som styrker antagelsen om at vurderingen er forholdsvis representativ for sommerforhold. Det er likevel forhold som tyder på at det teoretiske bærenivået for smoltproduksjonen i Suldalslågen øker ved lavere vannføring innenfor dette vannføringsintervallet (Sægrov et. al 2003a). Fordi det var 5 år mellom da modellsimuleringen og boniteringen ble gjennomført, kan habitatforholdene i elva ha endret seg noe. I følge Bogen et al. (2002) tilføres forholdsvis store tilførsler av sedimenter fra enkelte av sidefeltene til Suldalslågen i perioder, men at det kan gå mange år mellom hver gang. Dette kan føre til endringer i sedimentforholdene i sidefeltene og i hovedelva av lokal art. I 1997 ble det for eksempel registrert forholdsvis mye finsedimenter i nedre del av Fossåna (Bogen et al. 1997). Under boniteringen i 2001 ble det registrert et forholdsvis grovt substrat i dette området, noe som tyder på et finsubstratet er spylt ut i hovedelva. Nøyaktige studier av habitatforholdene for fisk i perioden på 7 stasjoner i ulike deler av Suldalslågen tyder imidlertid på at det har skjedd forholdsvis små endringer i habitatet til fisken (Bogen et al. 2002). Det er derfor ikke urimelig å anta at det totalt har skjedd forholdsvis små endringer i habitatforholdene i perioden Tettheten av eldre aure og laksunger har vært forholdsvis konstant og lav så lenge ungfiskregistreringene har vært gjennomført i Suldalslågen (Saltveit 2000a). Gjennomsnittstettheten for eldre aure og laksunger i Suldalslågen basert på 16 stasjoner i perioden var henholdsvis 6,0 og 9,5 individer /100 m 2 (Saltveit 2000a). 57 Suldalslågen Miljørapport Nr.28

57 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Selv i år der det har vært forholdsvis høye tettheter av årsyngel (0+) har dette ikke gitt vesentlige utslag i høyere tetthet av eldre fisk året etter (Saltveit 2000a). Dette kan tyde på at yngeltettheten av eldre fisk ligger opp mot bærenivået i elva, og blir styrt av flaskehalser i systemet. Begrenset tilbud av egnet vinterhabitat er en av de mulige flaskehalsene som det er pekt på (Heggenes & Dokk 2001) Bogen et al. 2002), men også at det kan være mangel på gode sommerhabitater som følge av mye finpartikulært substrat, begroing av teppedannende mose og mye fint materiale i hulrom i substratet (Bogen et al. 2002). I hvilken grad dette kan tilskives reguleringen av Suldalslågen eller naturlige forhold er uvisst. Boniteringen bekrefter at det er store områder som er relativt ugunstig for eldre fiskeunger i Suldalslågen. Av andre forhold er det pekt på at redusert vanntemperatur som følge av økt vannføring om våren kan føre til lav overlevelse hos fisk fra 0+ til 1+ (Bogen et al. 2002). Tettheten av eldre fisk varierte imidlertid en god del mellom de 16 stasjonene, som ligger spredt i hele elva (Saltveit 2000a). Som tidligere nevnt i diskusjonen velger gjerne eldre aure og laksunger grovere substrat (10 50 cm og større), noe som derfor ble vektlagt når karakteren meget godt ble gitt under boniteringen. En sammenstilling viste at det var signifikant høyere tetthet av eldre laksunger på stasjoner som lå innenfor soner med høy prosentandel med grovt substrat, enn i soner med finere substrat (p < 0,0001, r 2 = 0,40) (Figur 60). Dette indikerer en sammenheng mellom bonitet og tetthet av eldre laksunger i elva. For aure ble det ikke funnet tilsvarende sammenheng (Figur 61). Figur 60. Gjennomsnittlig tetthet av eldre laksunger (> 0+) i perioden på de ulike elfiskestasjonene som benyttes i overvåkingen av ungfiskbestanden i Suldalslågen (data etter S. J. Saltveit), sammenholdt med prosentandel grovt substrat i de boniterte sonene der elfiskestasjonene ligger i elva. Suldalslågen Miljørapport Nr.28 58

58 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Figur 61. Gjennomsnittlig tetthet av eldre aureunger (> 0+) i perioden på de ulike elfiskestasjonene som benyttes i overvåkingen av ungfiskbestanden i Suldalslågen (data etter S. J. Saltveit), sammenholdt med prosentandel grovt substrat i de boniterte sonene der elfiskestasjonene ligger i elva Gyteforhold Alle elveavsnittene i Suldalslågen, med unntak av området i Juvet, var dominert av områder med gode og meget gode gyteforhold for aure og laks (Figur 62 og Figur 59). Deler av området i Juvet lot seg imidlertid ikke kartlegge på grunn av vanskelig adkomst. Figur 62. Alle elveavsnitt i Suldalslågen, med unntak av området i Juvet, var dominert av gode og meget gode områder for gyting av laks og aure. 59 Suldalslågen Miljørapport Nr.28

59 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Registreringer av gytefisk i perioden viser at det foregår gyteaktivitet av både laks og aure i det meste av elva, men at mest laks ble registrert rett oppstrøms Juvet (Hellen et al. 2000). Dette området tilsvarer elveavsnitt 19 til 31 i boniteringen. Selv om det ikke er rapportert, ble det samtidig med tellingene av gytefisk registrert antall og beliggenhet av gytegroper av laks (upubliserte data fra H. Sægrov). En sammenstilling mellom antall gytegroper i snitt pr km elv for perioden med prosentandel gytesubstrat (grov grus) innenfor hver enkelt sone, viste at det ble gytt mest i soner med høy andel av grov grus (p < 0,0001, r 2 = 0,35) (Figur 63). Siden andelen grov grus var avgjørende for vurderingen av graden av godhet med hensyn på gyting, synes det å være rimelig godt samsvar mellom registrerte gytegroper og vurderingene av gytemuligheter. Det fantes likevel områder som syntes å ha gode gyteforhold og hvor det var registrert lite gyteaktivitet i perioden Dette kan tyde på at mange potensielle gyteområder ikke er utnyttet, noe som blant annet kan ha sammenheng med at det er registrert forholdsvis få gytefisk i elva i denne perioden (Hellen et al. 2000). Hellen et al. (2000) konkluderer med at gytefisktellingene er gjennomført i en periode med lav bestandstetthet. Lavest var antallet i 1998 / 1999 da det bare ble talt 75 gytelaks. Nye vurderinger gjort på bakgrunn av tellinger i 2002 / 2003 tyder imidlertid på at antall gytelaks i disse årene kan ha vært høyere (Sægrov et al. 2003b), uten at det påvirker resultatene i denne rapporten. Dersom antall gytelaks øker i åra som kommer er det ikke usannsynlig at flere områder i elva vil bli tatt i bruk som gyteområder. Figur 63. Sammenheng mellom prosentandel grov grus innen de ulike bonitetssonene og frekvens av gyting innen de samme sonene. Antall gytegroper er angitt som et gjennomsnitt pr km elvestrekning for perioden (Data fra Rådgivende biologer) innen de ulike bonitetssonene. Suldalslågen Miljørapport Nr.28 60

60 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter 4.2 Sidebekkene Av totalarealet i sidebekkene utgjorde gode og meget gode oppvekst- og gyteområder henholdsvis 66 og 42 %, eller ca og m 2 (Figur 64). Figur 64. Prosentvis fordeling av de ulike kategoriene av oppvekst- og gyteområder for aure og laks i de 6 boniterte sidebekkene til Suldalslågen. Resultatene fra elfisket i de ulike sidebekkene viser at tettheten av årsyngel (0+) gjennomgående er høy fra år til år. Dette gjelder særlig for aure, men også laks har enkelte år svært høy tetthet av (0+) i enkelte bekker (Jensen et al. 2001). Selv i deler av sidebekkene som i Brommeland der substratet i øvre del var meget finkornet er det registrert svært høye tettheter av årsyngel av aure og laks (Jensen et al. 2001). I denne delen av Brommelandsbekken var det imidlertid et brukbart vanndyp, forbygninger med grov stein på sidene av elva og overhengende skjul, noe som understreker viktigheten av disse faktorene for å gi gode oppvekstmuligheter særlig for den yngste aldersgruppen av laks og aure. Viktigheten av kantvegetasjonen langs sidebekkene, blant annet for å øke skjulmulighetene for fisk, fremheves også av Lunde (2002). Høye tettheter av årsyngel (Jensen et al. 2001), viser at bekkene er viktige både som gyte- og oppvekstområde, og sammenfaller med resultatene fra boniteringen. Fram til 1994 ble sidebekkene mye benyttet som utsettingssted for laksunger (Saltveit 1997). En av årsakene til at utsettingen stoppet var at en antok at bekkene hadde for dårlig vannkvalitet (H. Kaasa pers. medd.). Påvisning av relativt høye tettheter av både laks- og aureunger i sidebekkene de senere år tyder imidlertid på at fiskeungene klarer seg godt (Jensen et al. 2001). Studier av fiskens overlevelse i forhold til vannkvalitet tyder dessuten på at vannkvaliteten sjelden blir kritisk (Poléo et al. 2001)(Poléo et al. 2002). Imidlertid kan vannføringen i tørre år bli kritisk lav i enkelte bekker, noe som kan føre til uttørking og fiskedød, eller at fisken vandrer ut i hovedelva. Sommeren 2002 ble det observert svært lav tetthet av fiskeunger i Steinsåna og Mosåna, sannsynligvis som 61 Suldalslågen Miljørapport Nr.28

61 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter følge av svært lav vannføring i juni (Jensen et al. 2003). I Fossåna, Kvæstadbekken, Brommelandsbekken og Tjøstheimsåna syntes likevel fisken å ha overlevd bra sommeren 2002 (Jensen et al. 2003). Lokale miljøpåvirkninger, som for eksempel utslipp fra gjødselkjellere kan også medføre omfattende fiskedød, som i Brommelandsbekken i 2001 (Jensen et al. 2001). Selv om vannkvaliteten ikke lenger synes å være begrensende for overlevelsen av laksunger i de undersøkte sidebekkene, kan det virke som uhensiktsmessig å gjenoppta utsetting av laksunger der. Hovedårsaken til dette er at bekkene allerede fungerer som et viktig oppvekstområde for villfisk. I tillegg blir bekkene til tider utsatt for kritiske miljøpåvirkninger. Dersom en likevel er villig til å ta risikoen i forhold til kritiske miljøpåvirkninger som kan forekomme i bekkene, bør en benytte deler av bekkene som ikke har naturlige bestander. Slike områder utgjør en samlet strekning på ca. 5 km. Suldalslågen Miljørapport Nr.28 62

62 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter 5. KONKLUSJONER Ca. 60 % av Suldalslågen ble karakterisert som dårlige og uegnede og ca. 40% som gode og meget gode oppvekstområder ved en vannføring på 42 m 3 /s. Vanndekket areal ved denne vannføringen utgjør ca. 90 % av tilsvarende areal ved 62 m 3 /s, som ligger nærmere vannføringen om sommeren som ble sluppet i perioden Ca. 62 % av Suldalslågen hadde områder med gode og meget gode gyteforhold. Mange av disse områdene synes å være uutnyttet. Det ble funnet god sammenheng mellom forekomst av grovt substrat i sonene registrert i boniteringen og registrerte tettheter av eldre laksunger innenfor de samme sonene. Det ble funnet god sammenheng mellom forekomst av grov grus innen de ulike sonene registrert i boniteringen og antall gytegroper innefor de samme sonene. Denne undersøkelsen bekrefter lang på vei de resultatene som tidligere og mer detaljerte studier har kommet fram til. Suldalslågen har svært mange gode gyteområder, men relativt færre gode oppvekstområder. Oversiktskartene gir et grovt bilde på hvor i elva disse områdene befinner seg (jamfør Figur 7.). Resultatene fra fysisk beskrivende vassdragsmodell tyder på at det er en viss økning i uegnet areal for laksunger når vannføringen øker fra 50 til 150 m 3 /s. Dette tyder på at forholdene ved 42 m 3 /s er noe bedre for laksunger enn ved høyere vannføringer. De 6 sidebekkene som er undersøkt var dominert av gode og meget gode gyte- og oppvekstområder og bidrar med et lite, men viktig bidrag til yngelproduksjonen i elva. Utsetting av yngel i de undersøkte sidebekkene er ikke tilrådelig da de allerede er godt utnyttet av villfisk. Dersom utsetting skal finne sted bør dette skje i områder der villfisk ikke finnes. 63 Suldalslågen Miljørapport Nr.28

63 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter 6. LITTERATURLISTE Baglinière, J.-L. & A. Champigneulle Population density of brown trout (Samo trutta) and Atlantic salmon (Salmo salar) juveniles on the river Scorff (Brittany): Habitat selection and annual variation ( ). -Acta Oecol. (Oecol. Appl. ). 3, Baglinière, J.-L. & A. Champigneulle Population density of brown trout (Salmo trutta) and Atlantic salmon (Salmo salar) juveniles on the river Scorff (Brittany): Habitat selection and annual variation ( ). -Acta Oecol. (Oecol. Appl. ). 3, Bardonnet, A. & J.-L. Baglinière Freshwater habitat of Atlantic salmon (Salmo salar). Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences. 57, Bjornn, T.C. & D.W. Reiser Habitat requirements of salmonids in streams. American Fisheries Society Special Publication. 19, Blakar, I.A Effekter av Ulla-Førre reguleringen på vannkvaliteten i Suldalsområdet. Lakseforsterkningsprosjektet i Suldalslågen - Fase II nr. 43 (LFS). s Bogen, J., T. Bremnes, T.E. Bønsnes, J. Heggenes, S.W. Johansen, & S.J. Saltveit Fiskehabitat i Suldalslågen. En studie av sedimentasjonsdynamikk, begroing, habitattilbud og habitatbruk hos fisk. Statusrapport for Norges vassdrags- og energidirektorat; Universitetet i Oslo, LFI; Norsk Institutt for Vannforskning. Suldalslågen - Miljørapport nr. 14. s Bogen, J., T.E. Bønsnes, & H. Benjaminsen Suldalslågen, sedimentkilder og sedimenttransport. nr. 35 (LFS). s Bogen, J., T.E. Bønsnes, J. Heggenes, S.W. Johansen, & S.J. Saltveit Fiskehabitat i Suldalslågen. Årsrapport for nr. 19. s Bohlin, T Habitat selection and intercohort competition of juvenile sea-trout Salmo trutta. Oikos. 29, Bremnes, T. & S.J. Saltveit Effekt av mose på bunndyr i Suldalslågen. nr. 30 (LFS). s Cunjak, R.A., M.P. Chadwick, & M. Shears Downstream Movements and Estuarine Residence by Atlantic Salmon Parr (Salmo salar). Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences. 46, Suldalslågen Miljørapport Nr.28 64

64 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Cunjak, R.A. & G. Power Winter habitat utilization by stream resident brook trout (Salvelinus fontinalis) and brown trout (Salmo tutta). Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences. 43, DeGraaf, D.A. & L.H. Bain Habitat use by and preference of juvenile Atlantic salmon in two Newfoundland rivers. Transactions of the American Fisheries Society. 115, Elliott, J.M Spatial distribution and behavioural movements of migratory trout Salmo trutta in a Lake District Stream. Journal of Animal Ecology. 55, Elson, P.F Effects on wild young salmon of spraying DDT over New Brunswick forests. Journal of the Fisheries Research Board of Canada. 24, Gatz Jr., A.J., M.J. Sale, & J.M. Loar Habitat shifts in rainbow trout: competitive influences of brown trout. Oecologia. 74, Gibson, R.J The Atlantic salmon in fresh water: spawning, rearing and production. Reviews in Fish Biology and Fisheries. 3, Halvorsen, M., Gravem, F.R. & Kristoffersen, K Fiskeribiologiske undersøkelser i Reisaelva. Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelinga. 57 s. Harby, A Fysisk beskrivende vassdragsmodell anvendt i Suldalslågen. nr. 19 (LFS). s Heggenes, J Physical Habitat Selction by Brown Trout (Salmo trutta) in Riverine Systems. Nordic Journal of Freshwater Research. 64, Heggenes, J. 1995a. Habitatvalg og vandringer hos ørret og laks i rennende vann. I: Ferskvannsfisk. Økologi, kultivering og utnytting. Borgstrøm, R., B. Jonsson, & J.H. L' Abée-Lund (red.). s Norges Forskningsråd. Heggenes, J. & J.G. Dokk. 1995b. Habitatvalg til laks- og ørretunger i Suldalslågen. Modellerte konsekvenser av ulike vannføringer. nr. 9 (LFS). s Heggenes, J. & J.G. Dokk Contrasting temperatures, waterflows, and light: seasonal habitat selection by young Atlantic salmon and brown trout in a Boreonemoral river. Regulated Rivers: Research & Management. 17, Heggenes, J. & A. Harby Skjønnsmessig vurdering av habitatforhold for laksunger og ørret i hele Suldalslågen. nr. 22 (LFS). s Heggenes, J. & S.J. Saltveit Seasonal and spatial microhabitat selection and segregation in young Atlantic salmon, Salmo salar L., and brown trout, Salmo trutta L., in a Norwegian river. Journal of Fish Biology. 36, Suldalslågen Miljørapport Nr.28

65 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Heggenes, J. & S.J. Saltveit Effekt av mose på fisk i Suldalslågen. nr. 39 (LFS). s Heggenes, J. & S.J. Saltveit Effect of aquatic mosses on the juvenile fish density and habitat use in the regulated River Suldalslågen. Regulated Rivers: Research & Management. 18, Hellen, B.A., S. Kålås, & H. Sægrov Gytebestand av laks i Suldalslågen i Rådgivende Biologer AS. Suldalslågen - Miljørapport nr. 2. s Hellen, B.A., S. Kålås, & H. Sægrov Gytebestand av laks i Suldalslågen i Rådgivende Biologer AS. Suldalslågen - Miljørapport nr. 4. s Jensen, C.S., J. Schjolden, & A.B.S. Poléo Fisketetthet og vannkvalitet i sidebekker til Suldalslågen. Årsrapport for 2000 (med data fra 1998 og 1999). Statkraft Grøner og Biologisk Institutt, Universitetet i Oslo. Suldalslågen - Miljørapport nr. 10. s Jensen, C.S., F.R. Gravem, & A.B.S. Poléo Fisketetthet og vannkvalitet i sidebekker til Suldalslågen. Årsrapport for 2002 (med data fra 1998,1999, 2000, og 2001). Statkraft Grøner og Biologisk Institutt, Universitetet i Oslo. Suldalslågen - Miljørapport nr s. Johansen, S.W. & E.-A. Lindstrøm Suldalslågen. Begroingsundersøkelser i forbindelse med nytt prøvereglement og kalkingsovervåkning i peridoen Årsrapport Norsk Institutt for Vannforskning. Suldalslågen - Miljørapport nr. 4. s Johansen, S.W., E.-A. Lindstrøm, & R. Romstad Suldalslågen. Begroingsundersøkelser i forbindelse med nytt prøvereglement og kalkingsovervåking i perioden Årsrapport Norsk Institutt for Vannforskning. Suldalslågen - Miljørapport nr. 16. s Johansen, S.W., E.-A. Lindstrøm, & Larsen,J, Suldalslågen. Begroingsundersøkelser i forbindelse med nytt prøvereglement og kalkingsovervåking i perioden Årsrapport Norsk Institutt for Vannforskning. Suldalslågen - Miljørapport nr s. Jonsson, B Viktige fiskearter: Aure. I: Fisk i Ferskvann. Økologi og ressursforvaltning. Borgstrøm, R. & L.P. Hansen (red.). s Landbruksforlaget. Kaasa, H., J.A. Eie, A.H. Erlandsen, P.E. Faugli, J.H. L' Abée-Lund, S. Sandøy, & B. Moe Sluttrapport Resultater og konklusjoner. nr. 49. s vedlegg. Kalleberg, H Observations in a Stream Tank of Territoriality and Competition in Juvenile Salmon and Trout (Salmo salar L. and S. trutta L.). s Karlström, Ö Habitat selection and population densities of salmon (Salmo salar L) and trout (Salmo trutta L) parr in Swedish rivers with some reference to human activities Abstracts of Uppsala Dissertations from the Faculty of Science. Acta Universitatis Upsaliensis. Suldalslågen Miljørapport Nr.28 66

66 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter Lillehammer, L., M. Brusven, W.R. Meehan, P. Pethon, J.E. Raastad, & H. Kaasa Innvirkning av mose på bunndyr og laksunger; et eksperimentelt studie. nr. 14 (LFS). s Lunde, V Sidebekker til Suldalslågen som gyte- og oppvekstområder for sjøørret. Rapport s Poléo, A.B.S., J. Schjolden, & S. Hytterød Effekter av ulike vannkvaliteter i Suldalsvassdraget på presmolt og smolt av laks (Salmo salar). Suldalslågen-miljørapport nr. 18. s Poléo, A.B.S., S.A. Øxnevad, & J. Schjolden Laksens (Salmo salar) fysiologiske respons på endringer i vannkvalitet under vårflommer i to sidebekker til Suldalslågen. Universitetet i Oslo. Suldalslågen - Miljørapport nr. 8. s Saltveit, S.J Effekt av utsetting av laks i Suldalslågen. nr. 42 (LFS). s Saltveit, S.J Suldalslågen. Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med nytt prøvereglement. Årsrapport for Laboratorium for Ferskvannsøkologi og innlandsfiske, Zoologisk museum, Universitetet i Oslo. Suldalslågen - Miljørapport nr. 2. s Saltveit, S.J. 2000a. Alderssammensetning, tetthet og vekst av ungfisk av laks og ørret i Suldalslågen i perioden 1976 til Suldalslågen - Miljørapport nr. 7. s vedlegg. Saltveit, S.J. 2000b. Suldalslågen. Fiskeriebiologiske undersøkelser i forbindelse med nytt prøvereglement. Årsrapport for Laboratorium for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske, Zoologisk museum, Universitetet i Oslo. Suldalslågen - Miljørapport nr. 4. s Saunders, R.L. & J.H. Gee Movements of young Atlantic salmon in a small stream. Journal of the Fisheries Research Board of Canada. 21, Sægrov, H. og Hellen, B.A. 2003a. Fiskeundersøkingar i Oldenelva i Rådgivende Biologer AS. Suldalslågen - Miljørapport nr. 26. s Sægrov, H. og Hellen, B.A. 2003b. Gytebestand av laks i Suldalslågen, 2002, Rådgivende Biologer AS. Suldalslågen - Miljørapport nr s. Sættem, L.M Gytebestander av laks og sjøaure. En sammenstilling av registreringer fra ti vassdrag i Sogn og Fjordane fra Direktoratet for Naturforvaltning. Utredning nr. 7. s Tvede, A.M. & Å.S. Kvambekk Vanntemperaturen i Suldalsvassdraget Med noen sammenlikninger mot tidligere år. nr. 33. s vedlegg. 67 Suldalslågen Miljørapport Nr.28

67 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter 7. VEDLEGG Suldalslågen Miljørapport Nr.28 68

68 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter BESKRIVELSE LENGDE Fra Osvad- ned til brekk(strengjen) Ca. 350 m 2 Flotto-Tjovøyr. Ca. 400 m 3 Tjovøyr. Elveløp på begge sider av Tjorvøyr. Strømsterkt i midtparti. Ca. 250 m BUNN- SUBSTRAT % Sa: 5 G: 10 GG: 10 S: 60 Bl: 10 5 Sa: 5 G: 5 GG:5 S:80 Bl:5 Sa: G: GG 10: S: 80 Bl: 10 BEGROING STRØM DYP / KULPER 2 St: En kulp. > Teppemose/ midtparti. 4 meter, korte algetråder. Noe M/L: på ellers krypsiv (venstre side). sidene 2/3 Teppemose/ korte alger. 2/3 St: i midtparti M/L på sidene St: i midtparti. M: På sidene TILTAK GYTE- G D/G D/G Forbygning begge sider OPPV. MG: langs sidene, D: Midtparti 1-2 meter - MG: langs sidene, D: Midtparti 1 m - MG: langs sidene. D: Midtparti. NR 1 Suldalslågen MERKNADER Bratte sider. Skodde, vanskelige forhold Bilde tatt nedover i nedre del av sona (bilde 30). Elfiskestasjon 1 på høyre side. Sedimentering av sand i midtparti ellers lite. Bilde tatt ovenfra og nedover og fra nedre del og nedover (30, 28). Grunt parti på venstre side nedstrøms Tjorvøyr. 4 Notahølen. Ca. 250 m Sa: 5 G: 5 GG: 10 S: 70 Bl: 10 2/3 Tusenblad eller klovasshår? St: midtparti. M/L: på sidene En kulp. > 4m - G G (på brekk)/ D ovenfor Stor grusøyr nedenfor kulpområde. Bilde tatt nedenfra og oppover (24). Sedimentering av sand i lite parti på høyre side. Suldalslågen Miljørapport Nr Vedlegg 1

69 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter. 69 BESKRIVELSE LENGDE Nedenfor Notahølen, utløp av Stråpåna. Ca. 300 m 6 Ca. 275 m. Sa: 10 G: GG:10 S: 80 Bl: 7 Høyre side av elva.ca. 175 m. BUNN- SUBSTRAT % Sa: 5 G: 5 GG: 10 S: 60 Bl: Sa: 60 G: 10 GG: S: 30 Bl: BEGROING STRØM DYP / KULPER 1/2 M/S En kulp. > 5m. 3 Teppemose/ Påvekstalger ved land. 3 Sterkt begrodd område. Fontinalis/klovasshår/ Krypsiv (T) M: På sidene. S: i midtparti M: midtparti. L: på sidene. TILTAK - OPPV. MG. Neden-for grusøyr. D. Langs fjell NR 5 Suldalslågen GYTE- G / MG: i øvre og nedre del 1-2 m. - G G/D godt i øvre parti MERKNADER Noe sedimentering av sand. Bilde nedenfra og oppover (21-23). Ikke sand langs sidene, men stein med teppemose. Bilde ovenfra og nedover (18). 0-1 m. - D/G D/U Bilde av begroing (20, 18, 17). Muligens noe gytegrus i grenseområdet mot Storøy. Lite vann i venstre løp av Storøy. Tørt på høyre side av nedre øy. Ca. 500 m. Sa: G: 5 GG: 10 S: 80 Bl: 5 3 St: midtparti. M: Sidene 1-2 m. - D: i midtparti for stri strøm, G / MG på sidene G Sideløp venstre side av Storøy lite vann. Sideløp høyre side av nederste øy var tørt. Bilde fra nedre del av sona og oppover (16). Elfiskestasjon 2. Suldalslågen Miljørapport Nr 28 Vedlegg 1

70 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter BESKRIVELSE LENGDE Presthølen. Tørr grusøyr på høyre side oppstrøms utløp av Prestabekken. Ca. 400 m 10 Sølvbergshøl Ca. 300 m 11 Torkjelhøl Ca. 175 m 12 Ovenfor Lunde bru. Ca. 200 m BUNN- SUBSTRAT % Sa: 10 G: 20 GG: 30 S: 40 Bl: Sa: 10 G: 30 GG: 30 S: 30 Bl: V.S: H.S: Sa: 0 30 G: 0 20 GG: S: Bl: 10 0 Sa: G: 20 GG: 40 S: 40 (10-15cm) Bl: BEGROING STRØM DYP / KULPER 3 Teppemose, noe alger, krypsiv (E og S). 3 Klovasshår, teppemose. Krypsiv ((T) høyre side). 3 3 Teppemose og krypsiv (S). S: midtparti L: sidene S: midten L/M: sidene. TILTAK 0-1,5 m. Forbygning høyre side (sving). En kulp. > 3 m. S: En kulp. midten. > 3m. M/L: sidene St: midten. M/L: sidene OPPV. D høyre side G venstre side D / G totalt - D / G: sidene D: midtparti D: høyre side og midten. MG: venstre side. G i NR 9 Suldalslågen GYTE- MERKNADER MG / G Bilde tatt ovenfra og nedover (15) og nedenfra og oppover (14, 12). Elfiskestasjon 3. Sedimentering av sand mellom steinene og ved utløp av Prestabekken. Bratt på venstre side, grunt på høyre side. MG: midtparti MG på brekket. Grovt substrat på sidene, finere i midten.. Karplanter på sidene. Bilde tatt ovenfra og nedover (13). Bilde tatt nedenfra og oppover (11). snitt. 0-1,5 m. D MG Bilde tatt oppover (10). Elfiskestasjon 4.(Bilde av substrat på stasjonen) Suldalslågen Miljørapport Nr Vedlegg 1

71 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter. 71 BESKRIVELSE LENGDE Bruhølen og Tjøstheimsroren. Ca. 900 m 14 Ovenfor Lindum. Ca. 300 m 15 Vikjo. Nedenfor Lindum ca. 350 m BUNN- SUBSTRAT % Sa: 30 G: 10 GG: 20 S: 40 Bl: Sa: G: 10 GG: 15 S: 70 Bl: 5 Sa: 30 G: 10 GG: 10 S: 40 Bl: 10 BEGROING STRØM DYP / KULPER TILTAK OPPV. 3 L/M/S 0-1,5 m. D på høyre Krypsiv spredt på side og begge sider (E/S) midtparti MG på venstre side nedstrøms Lunde bru 3 Teppemose. 2 Teppemose St: midten. M: sidene St: Høyre side. L: venstre side NR 13 Suldalslågen GYTE- D / G (G i midtparti av nedre del) MERKNADER En god del sedimentering av sand i øvre del. Mye begroing. 0-1 m. MG / G G Bilde tatt nedenfra og oppover (9). Elfiskestasjon 5. En kulp. > 4 m. D/G D Sedimentering av sand i midtpartiet av elva. Bilde Devikshølen og Steinshølen. Ca. 600 m Sa: 15 G: 15 GG: 40 S: 25 Bl: 5 1/2 St: midten. L/M: Sidene 2 kulper. > 5 m. D/G MG Bilder tatt opp og ned (3-6). Observert flere gytegroper. Suldalslågen Miljørapport Nr 28 Vedlegg 1

72 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter BESKRIVELSE LENGDE Nedenfor Steinshølen og ned til Steinsholmen. Utløp av Steinsåno ca. 725 m 18 Steinsholmen og Gallandsuro, Bakkahølen. Ca m 19 Lågabruno Ca. 300 m m. Nærheimshølen BUNN- SUBSTRAT % Sa: 10 G: 10 GG: 20 S: 60 Bl: Sa: 10 G: 30 GG: 20 S: 40 Bl: Sa: 10 G: 10 GG: 10 S: 40 Bl: 30 Sa: 20 G:20 GG: 20 S: 35 Bl: 5 BEGROING STRØM DYP / KULPER TILTAK OPPV. 3 St: 0-1,5 m - G sidene, Mye fontinalis midtparti. D i Stedvis krypsiv (E) M: Sidene midtparti 3 Krypsiv (E) på begge sider av elva. 2/1 Fontinalis, teppemose St S: Midtparti M: sidene 0-1 m. - D/G Stedvis MG på sidene NR 17 Suldalslågen GYTE- MG G Øverst og nederst i sona MERKNADER Observert flere gytegroper. Bilde tatt fra midten av området opp- og nedover (1-2). Jevn strøm. Bilde nedenfra og opp (69-70). Elfiskestasjon 6. M 0-2 m. - MG D Bilde ovenfra og nedover nr 67 og 68. 2/3 M/L 0-3 m. G D Forholdsvis lav strømhastighet gjør oppvekstforholdene gode. Suldalslågen Miljørapport Nr Vedlegg 1

73 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter. 73 BESKRIVELSE LENGDE Maurholm, ca. 475 m. 22 Moshølen. 125 m 23 Førlandsneset 400 m BUNN- SUBSTRAT % Sa: G: GG: 10 S: 80 Bl: 10 Sa:15 G: 5 GG: 15 S: 60 Bl: 5 Sa:10 G:10 GG:20 S:60 Bl: BEGROING STRØM DYP / KULPER 3 St: 0-1 m. midtparti M: sidene? St/S/M 2/3 Fontinalis og krypsiv (E / S) St/S: midtparti. M: Sidene En kulp, >5 m. TILTAK OPPV. - D/G MG: på sidene NR 21 Suldalslågen GYTE- MERKNADER D / G Langt strykparti. Bilde 66 - D/G D Vanskelig å se bunnen i kulpen. 1-2 m. - G/D MG Observert gytegroper. Bilde (65) nedenfra og oppover. Elfiskestasjon nr Viketeigen/ Herrabakka-hølen. 400 m. Sidene Midten Sa: 5 G: 10 GG: S: Bl: 5 3/2 Fontinalis, krypsiv (E). St. Midten. L/M sidene To kulper. > 4m. Forbygning ved brua. MG/G Sidene D midten MG Gyteplass for aure (Viketeigen). Bilde nedenfra og opp. Observert ca. 20 sjøaurer Bilde 64 nedover og bilde 63 oppover. Elfiskestasjon 8. Suldalslågen Miljørapport Nr 28 Vedlegg 1

74 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter BESKRIVELSE LENGDE Oppstrøms Duøy. Nedpå Bøen Ca. 550 m BUNN- SUBSTRAT % Sidene Midten Sa: 20 G: 10 GG: S: Bl: 26 Begge sider Duøy. Ca. 250 m Sa: 5 G: 5 GG: 10 S: 80 Bl: 27 Ca. 700 m Si Mi Sa: 10 G: 5 10 GG: S: Bl: 5 28 Utløp av Kvæstadbekken ca. 250 m Sa: 15 G: 5 GG: 5 S: 75 Bl: BEGROING STRØM DYP / KULPER 3 på sidene. St: 3/2 på midten midtparti. Teppemose på steinene. L/M. På Påvekstalger på sidene. sidene Krypsiv på sidene og midten (E/S). Fontinalis. klovasshår 3 Krypsiv (E) på midten.. Klovasshår. 3 Fontinalis, teppemose, krypsiv (E, S og T) 3/2 i midten. 3 på sidene Teppemose dominerer. Noe fontinalis. Krypsiv E og S på sidene. T i nedre del. St. på midten. S: sidene S: midten. L/M på sidene S: i midten. L på sidene TILTAK OPPV. 1-1,5 m. G Sidene D midten En liten kulp. >4m. Ellers 1-1,5 m D/G: Midtpartiet G: Sidene 2 m MG på sidene D: Midtpartiet 2-3 m G (spesielt høyre side) NR 25 Suldalslågen GYTE- D / G G D (tett begroing D MERKNADER Bilde ovenfra og nedover (62) og i midtpartiet (61). Meget tett begrodd område. Kjørte venstre løp. Bilde nedenfra og oppover (60). Svært tett begroing i midtparti. Elfiskestasjon 9 Bilde 58 og 57. En god del sand er akkumulert nedenfor utløpet av Kvæstadbekken. Bilde 58, 56, 55, 54. Suldalslågen Miljørapport Nr Vedlegg 1

75 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter. 75 BESKRIVELSE LENGDE Flotto og Kalhagebrauthølen m. 30 Litlaneshølen, Fossåna og Urene m. 31 Kvansøyrrno og Helgehøl. Ca. 500 m 32 Strykparti etter Helghøl, før fossestryk. Ca. 450 m BUNN- SUBSTRAT % H. s./midten V. s Sa: G: GG: S: Bl: 10 Sa: 5 G: 15 GG: 30 S: 45 Bl: 5 H. side V. side Sa: G: 20 5 GG: S: Bl: 10 Sa: 10 (midtparti) G: GG: S: 40 Bl: 50 BEGROING STRØM DYP / KULPER 3 St på 1-1,5m. Teppemose, fontinalis, midten og krypsiv (E). venstre side. M/L på høyre 1 Krypsiv (E) særlig i nedre del. Overgangen fra godt begrodd område ovenfor var skarp. 3 Teppemose 2 Teppemose St i midten i øvre del. S i midten nedre og M/L i nedre St midten M sidene 2-3 m. Flere kulper. TILTAK Kort forbygning OPPV. MG på venstre side. G/D på høyre og midten G i snitt D/G. Best på høyre side. 1 1,5 m - MG v. side D h. side G i snitt St, S 1 2 m - G På sidene D i midten NR 29 Suldalslågen GYTE- MG/G MG MG D MERKNADER Bilde 50-53r. Obs. gytegroper. Observert > 30 sjøaure og laks Bilde Obs. flere gyteområder. Elfiskestasjon 10. Høyre side nedre del: mye blokk. Obs. gyteområde. Bilde Elfiskestasjon 11. Bilde ovenfra og nedover. Bonitert fra land. Suldalslågen Miljørapport Nr 28 Vedlegg 1

76 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter BESKRIVELSE LENGDE JUVET, utløpet av Himsåna og Grov. ca m 34 JUVET Nederst ved Hiim. Ca. 350 m 35 Holmen ca. 300 m Sa:10 G: 15 GG: 15 S: 45 Bl: 10 5 BUNN- SUBSTRAT % Sa:? G:? GG: forekommer i kulpene S og Bl: dominerer langs sidene med unntak av enkelte kulper Sa: G: GG: 10 S: Bl: BEGROING STRØM DYP / KULPER? St Minst 6 S M i store deler av kulper kulpnene 2-3 Fonitnalis påvekstalger på sidene. Midten fontinalis 2 Påvekstalger og teppemose St i midten. S/M på siden St i midten. M/L på sidene NR 33 Suldalslågen TILTAK OPPV. GYTE- - U i fosse- U i strykene, fosse- Kan være stykene MG i deler MG i av kulpene kulp Har gitt G nedstøms til områder med dyp < Himsåno 0,5 m. 1-1,5 m. - MG på sidene. D på midten Sammenhengende kulp > 4 m. - G / D G i øvre og nedre del (brekke t) MERKNADER Deler av området var umulig å bonietere pga bratt terreng. Bilde fra øvre del av Juvet, strykstrekning oppstrøms utløp Himsåno og kulp nedstrøms. I følge Rådgivende Biologer er det registrert mye gyting i utløpet av denne kulpen. D Bilde 37 og 38. Elfiskestasjon 12 Elfiskestasjon Nedstrøms Holmen ca. 275 m Sa: 10 G: 30 GG: 40 S: 15 Bl: 5 2 Fontinalis og teppemose. S i midten. L/M på sidene. To kulper. > 4 m. - D MG Observert gytegroper. Bilde 36. Suldalslågen Miljørapport Nr Vedlegg 1

77 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter. 77 BESKRIVELSE BUNN- LENGDE SUBSTRAT % Neset ca. 250 m. Sa: 60 G: 20 GG: 5 S: Bl 10: 38 Mo. Bredde 50 m øverste grense. Strykstrekning. Ca m. 5 Sa: 10 G: 5 GG:5 S: 70 Bl: Ca. 275 m Sa: 20 G: 30 GG: 40 S: 10 Bl: BEGROING STRØM DYP / KULPER 1 St i En kulp. > Fontinalis i nedre deler. midten. 4 m. 3 Teppemose dominerer 1/2 Teppemose, krypsiv (E). St i midten. S/M på sidene. St i midten. M/L på Sidene. 1-2 m. Kulper > 4m. 1-2 m. En kulp > 4 m TILTAK GYTE- MERKNADER D / U Bilde 1-3. Store deler av området uegnet som gyteområde på grunn av mye sand. Forbygning kort strekning på høyre side OPPV. D/G på høyre side. D på venstre side og i midten. G på sidene langt opp. G/D lenger ned. D/G (høyre side, noe bedre på venstre side) NR 37 Suldalslågen D. G 250 m nedenfor forbygning MG Sedimentering av sand mellom steinene. Elfiskestasjon 14 og 15. Bilder: 5-7.Fra forbygning og nedover. Fra Mo oppover og nedover. Observert gytegroper. Økende andel sand nedover strekningen. 40 Hauge 650 m. VS HS Sa: G: GG: S: Bl: 2/3 Teppemose dominerer St i midten. M på sidene. 1-1,5 m. D på høyre side. G på venstre side G / MG Best på høyre side. Bilde 8 nedover nedre del. Vanskelig å bedømme på grunn av stor forskjell på høyer og venstre side. Suldalslågen Miljørapport Nr 28 Vedlegg 1

78 Suldalslågen Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter BESKRIVELSE LENGDE Garaneset Tjelmane Bru untatt Eisvika. Ca m. 42 Eisvika Ca. 300 m (delstrekning av 7.1) 43 Elvestrekning unntatt Gåsavika. Ca. 500 m. BUNN- SUBSTRAT % Sa: 15 G: 25 GG: 30 S: 30 Bl: Sa: 90 G: 10 Sa: 20 G: 60 GG: 10 S: 10 Bl: Sa: Gåsvika ca- 150 m, delstrekning av 7.3 G: Ca. 250 m. Sa: 20 G: 10 GG: 20 S: 40 Bl: 10 BEGROING STRØM DYP / KULPER 2/1 L på siden. En kulp Teppemose og S/St i >4m. Fontinalis midten Ellers 0,5-1 m. TILTAK - NR 41 Suldalslågen OPPV. GYTE- MERKNADER D MG: Bilde ovenfra og nedover, nedenfor Eisvika og fra brua oppover og nedover( ). 2 L 1-4 m - D U Sand delvis dekket av fint mudder. 1 St i midtparti. M og L domin-erer i kulpen. 1-2 m - D MG Særlig øvre parti Bilde tatt ovenfra og ned samt nedre del og nedover ( ). 1 /2 L 1 - D U Sand delvis dekket av fint mudder. 1/2 St i midten. S/M på sidene. 1,5 3 m. - G på sidene. D i midten D/G Bilde tatt fra sona ovenfra og nedover (21). 46 Lavika før Sandsfossen ca. 100 m H. side V. side Sa: 40 20? G: 20 GG: 20 S: 20 Bl: 80? 2 / 3 observert tett begroing på høyre side i vika, klovasshår og krypsiv S / St på venstre side L/ M på høyre side Stor kulp Forbygning på høyre side D D / U Bilde ovenfra og nedover (23). Suldalslågen Miljørapport Nr Vedlegg 1

79 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter. 79 NR 1 Tjøstheimsåna BESKRIVELSE LENGDE / BREDDE Utløpet av Tjøstheimsåna og 50 m oppover Bredde ca. 8 m 2 Lengde ca. 150 m Bredde ca. 8 m 3 Lengde ca. 450 m Bredde ca. 7 m 4 Noe mer strømsterkt og mer begrodd område enn sone 3. Lengde ca. 70 m Bredde ca. 4 m 5 Lengde ca. 280 m Bredde ca. 8 m BUNN- SUBSTRAT (%) Sa: 0 G: 5 GG:15 St: 75 Bl: 5 Sa: 0 G: 15 GG: 30 St: 55 Bl: Sa: 5 G: 30 GG: 30 St: 35 Bl: Sa: G: 30 GG: 30 St: 40 Bl: Sa: 5 G: 20 GG: 20 St: 55 Bl: OVER- BEGROING HENGENDE SKJUL (%) < 10 1 / 0 Påvekstalger STRØM- HASTIG- HET DYP (cm) KULPER TILTAK OPPV. GYTE- MERKNADER M G D Bilde Blokk forekommer, men mindre enn 5 %. Dyrka mark på begge sider M / S G MG /G Bilde Dyrka mark på begge sider Levermoser 10 1 / 2 Levermoser 20 Stedvis mer 1 / 0 Levermoser M 0 30 (2 kulper) S 0-20 Forbygning høyre side - D / G MG / G Stedvis innslag av blokk og noe dypere områder To elfiske stasjoner Dyrka mark på begge sider. D G Bilde? Dyrka mark på begge sider M / S G / D G / MG Dyrka mark på begge sider, bortsett fra venstre side i øvre del av sona Suldalslågen Miljørapport Nr 28 Vedlegg 2

80 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter NR 6 Tjøstheimsåna BESKRIVELSE LENGDE / BREDDE Lengde ca. 50 m Bredde ca. 6 m 7 Sving i elva Lengde ca. 70 m Bredde ca. 6 m 8 Lengde ca. 300 m opp mot foss Bredde ca. 3 4 m BUNN- SUBSTRAT (%) Sa: 5 G: 10 GG: 15 St: 70 Bl: Sa: 5 G: 10 GG: 10 St: 65 Bl: 10 Sa: G: GG: 10 St: 70 Bl: 20 OVER- BEGROING HENGENDE SKJUL (%) Levermoser STRØM- HASTIG- HET DYP (cm) KULPER TILTAK OPPV. GYTE- M G G 20 0 M MG D S / St 0 30 noen små kulper Delvis forbygd D D Bilder MERKNADER Suldalslågen Miljørapport Nr Vedlegg 2

81 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter. 81 NR 1 Steinsåna BESKRIVELSE LENGDE / BREDDE Utløp av bekken ca. 55 m, ca. 10 m bred. 2 Området opp til rett ovenfor brua Lengde ca. 55 m Bredde ca. 9 m 3 Fra Brua og ca. 110 m oppover elva Bredde ca. 9 m 4 Lengde ca. 35 m Bredde ca. 9 m 5 Lengde ca. 20 m Bredde ca. 9 m BUNN- SUBSTRAT (%) Sa: 5 G: 25 GG: 40 St: 30 Bl: 0 Sa: 5 G: 5 GG: 20 St: 60 Bl: 10 0 Sa: 0 G: 10 GG: 30 St: 60 Bl: 0 0 Sa: 0 G: 5 GG: 10 St: 65 Bl: 20 0 Sa: 5 G: 10 GG: 20 St: 65 Bl: 0 0 OVER- HENGENDE SKJUL (%) 0 BEGROING STRØM DYP (cm) KULPER 1 levermose / påvekstalger under brua 1 fontinalis / levermose % 1 / 2 fontinalis / levermoser / påvekstalger TILTAK OPPV. GYTE- L 0 25 cm - G G (men grunt) MERKNADER Bilde Kantveg. Gråor, Hegg, Selje, Ask, Bjørk. Furu helt øverst (gjelder elva somhelhet. M 0 35 cm - MG D Bilde tatt fra brua og nedover S / M 0 20 cm (10-15cm) 40 50% 2 / 1 S / M 0 40 cm - MG / G D 40 50% 2 / 1 fontinalis M 0 20 cm - G G - G G Bilde tatt oppover og av elfiske stasjon. Suldalslågen Miljørapport Nr 28 Vedlegg 2

82 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter NR 6 Steinsåna BESKRIVELSE LENGDE / BREDDE Lengde ca. 35 m Bredde ca. 10 m. 7 Lengde ca. 70 m Bredde ca. 7 m. 8 Lengde ca. 30 m Bredde ca. 10 m 9 Lengde ca. 120 m Bredde ca. 8 m 10 Lengde ca. 430 m Bredde ca. 6 m BUNN- SUBSTRAT (%) Sa: 5 G: 20 GG: 20 St: 55 Bl: 0 0 Sa: G: 20 GG: 40 St: 40 Bl: Sa: 0 G: 10 GG: 20 St: 60 Bl: 10 Sa: 0 G: 10 GG: 20 St: 70 Bl: Sa: 5 G: 10 GG: 20 St: 65 Bl: OVER- HENGENDE SKJUL (%) BEGROING STRØM DYP (cm) KULPER 1 levermoser 1 levermoser / fontinalis TILTAK OPPV. GYTE- L MG G L / M G / D MG / G MERKNADER 30 1 L G D / G Elfiskestasjon, mellom vei og bru. Bilde tatt ovenfra > 50 1 / 2 levermoser > 50 3 / 2 Fontinalis / levermoser M MG D /G Ovenfor brua L/ M kulp øverst - MG D /G Relativt likt området nedenfor, men mer begroing Blokk forekommer men i lite omfang. Bilde av begroing Suldalslågen Miljørapport Nr Vedlegg 2

83 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter. 83 NR 11 Steinsåna BESKRIVELSE LENGDE / BREDDE Lengde ca. 140 m Bredde ca. 8 m Langstrakt kulp med avtagende dyp nedover Lengde ca. 70 m Bredde ca. 15 m Nedenfor brua Lengde ca. 35 m bredde ca. 8 m 14 Fra bru og ca. 110 m oppover elva Bredde ca. 8 m 15 Kort strekning med gode gyteforhold for aure. Lengde ca. 20 m Bredde ca. 10 m BUNN- SUBSTRAT (%) Sa: 40 G: 40 GG: 10 St: 10 Bl: Sa: 50 G: 40 GG: 10 St: Bl: Sa: G: 5 GG: 5 St: 30 Bl: 60 Sa: 30 G: 60 GG: 5 St: 5 Bl: Sa: 5 G: 70 GG: 5 St: 10 Bl: 5 5 OVER- HENGENDE SKJUL (%) BEGROING STRØM DYP (cm) KULPER > 50 2 / 3 Fontinalis levermoser < 10 1 Fontinalis 50 1 / 2 levermoser < 10 1 /2 Fontinalis Krypsiv (S / T) Elodea < 10 1 / 2 Fontinalis levermoser TILTAK OPPV. GYTE- MERKNADER L G D / G Bilde Godt med begroing og overhengende vegetasjon gir skjul til fisken. L 0 - > G / D (Godt for eldre fisk) D (G i nedre parti) Gyteparti nederst i kulpen. Bilde tatt ovenfra og nedover. M / S G / MG D Noe stri strøm gjør at området ikke er helt optimalt som oppvekstområde. Bilde L D (G for 0+) G / D (svak strøm) Bilde L / M D MG Bilde Suldalslågen Miljørapport Nr 28 Vedlegg 2

84 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter NR 16 Steinsåna BESKRIVELSE LENGDE / BREDDE Lang kulp Lengde ca. 100 m Bredde ca m Strykstrekning nedstrøms vandringshinder Lengde ca. 100 m Bredde ca. 4 m Del av vandringshinder med fall på m Lengde ca. 40 m Bredde ca. 4 m BUNN- SUBSTRAT (%) Sa / (mudder): 70 G: 5 GG: 5 St: 10 Bl: 10 Sa: G: GG: St: 40 Bl: 60 Sa: G: GG: St: Bl: 100 OVER- HENGENDE SKJUL (%) BEGROING STRØM DYP (cm) KULPER < 10 1 Krypsiv / Fontinalis (sidene) levermoser Sjekk bilde 1 / 2 St / S 0 40 (ca. 5 små kulper) TILTAK OPPV. L G / MG (for større fisk) D / G (stedvis) GYTE- U / D U MERKNADER Grunnere mot slutten av kulpen. Bilde Bilde 1 St < 10 U U Bilde Suldalslågen Miljørapport Nr Vedlegg 2

85 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter. 85 NR 1 Mosåna BESKRIVELSE LENGDE / BREDDE Fra Suldalsågen og 170 m oppover til bru, og ca. 20 m ovenfor tot. ca. 200 m Bredde ca. 4 m 2 Lengde ca. 20 m Bredde ca. 4 m 3 Lengde ca. 140 m Bredde ca. 6 m 4 Lengde ca. 80 m Bredde ca. 1,5 5 Parti lang vei, innløp av sidebekk øverst Lengde ca. 60 m Bredde ca.2 3 m BUNN- SUBSTRAT (%) Sa: 5 G: 5 GG:20 St: 70 Bl: Sa: 5 G: GG: 5 St: 10 Bl: 80 Sa: 80 G: 5 GG: 5 St: 10 Bl: Sa: G: 90 GG: 5 St: 5 Bl: Sa: 20 G: 15 GG: 25 St: 40 Bl: OVER- BEGROING HENGENDE SKJUL (%) < 10 2 / 1 Fontinalis Grønnalger Levermoser < 10 2 / 1 Levermoser < 10 1 Fontinalis STRØM- HASTIG- HET DYP (cm) KULPER TILTAK OPPV. GYTE- MERKNADER L MG D Bilde Blokk forekommer, men mindre enn 5 %. Sterk algebegroing tyder på næringstilførsel L / M G D Området er endret i forhold til kartet. Bilde L 0-50 Utgravd kanal D D Området er endret i forhold til kartet L D MG Området er endret i forhold til kartet. Muligens gode gyteforhold ved høyere vannføring / 2 Fontinalis L kulp (ca. 1 m) - G G Observert død laksunge. Suldalslågen Miljørapport Nr 28 Vedlegg 2

86 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter NR 6 Mosåna 7 BESKRIVELSE LENGDE / BREDDE Smalt bekkeløp (høyre) Lengde ca. 150 m Bredde ca. 1 m Venstre sideløp sett nedover Lengde ca. 210 m opp til sving Bredde ca. 1 2 m BUNN- SUBSTRAT (%) Sa: 5 G: 80 GG: 15 St: Bl: Sa: G: GG: St: 80 Bl: 20 OVER- BEGROING HENGENDE SKJUL (%) < 10 1 STRØM- HASTIG- HET DYP (cm) KULPER TILTAK OPPV. GYTE- MERKNADER L < 10 - D D Bilde fra gjerde og innover (for jorde. Svært liten vannføring. grunt) Muligens gyting ved høy vannføring, men fare for innefrysing av rogn ved lav < 10 1 L 0-20 Delvis forbygd temp. om vinteren. G U Bilde Svært vanskelig å komme til lengere opp. Bratt stigning i gradient ovenfor bonitert område. Suldalslågen Miljørapport Nr Vedlegg 2

87 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter. 87 NR 1 Kvæstad bekken BESKRIVELSE LENGDE / BREDDE Lengde ca. 195 m Bredde ca. 4 m 2 Lengde ca. 85 m Bredde ca. 5 m 3 Lengde ca. 100 m Bredde ca. 4 m 4 Lengde ca. 60 m Bredde ca. 4 m 5 Lengde ca. 255 m Bredde ca. 5 m BUNN- SUBSTRAT (%) Sa: 5 G: 10 GG: 30 St: 50 Bl: 5 Sa: 10 G: 40 GG: 40 St: 10 Bl: Sa: G: 5 GG: 40 St: 50 Bl: 5 Sa: 5 G: 5 GG: 20 St: 70 Bl: Sa: G: < 5 GG: 15 St: 75 Bl: 10 OVER- HENGENDE SKJUL (%) BEGROING STRØM- HASTIG- HET DYP (cm) KULPER 60 0 / 1 L 0 20 (10 ) TILTAK Noe forbygninger, blokk langs kantene 10 0 L 0-10 Forbygninger langs kantene 90 1 (teppemose) L / M 0-20 Forbygninger langs kantene ca. 100 m OPPV. 0 0 L / M G (noe grunt) 0 0 / 1 L / M / S 0 30 (1 kulp) Forbygninger GYTE- MERKNADER G G / D Bilde Fra utløp i Suldalslågen til riksveibru. D G / D noe grunt Fra bru over riksveien og opp til betong bru MG / G G / D Fra betong bru til ny bru og ca. 70 m videre oppover D Dette er en åpen strekning som går opp til ca. 30 m nedenfor sving til venstre på elva G / MG D Bilde Fra ca. 30 m nedenfor sving på elva opp til vandringshinder. Økende steinstørrelse oppover. Suldalslågen Miljørapport Nr 28 Vedlegg 2

88 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter NR 1 Fossåna BESKRIVELSE LENGDE / BREDDE Lengde ca. 105 m Bredde ca. 11 m 2 Lengde ca. 295 m Bredde ca. 8 m 3 Lengde ca. 20 m Bredde ca. 6 m 4 Lengde ca. 50 m Bredde ca. 10 m 5 Lengde ca. 30 m Bredde ca. 5 m BUNN- SUBSTRAT (%) Sa: G: 5 GG: 10 St: 85 Bl: Sa: 5 G: 5 GG: 10 St: 80 Bl: Sa: G: GG: 10 St: 80 Bl: 10 Sa: G: 10 GG: 25 St: 65 Bl: Sa: G: GG: 10 St: 85 Bl: 5 OVER- HENGENDE SKJUL (%) BEGROING STRØM- HASTIG- HET DYP (cm) KULPER TILTAK OPPV. GYTE- MERKNADER < 10 0 / 1 L / M / S G D / G Bilde Elfiskestasjon i øvre del Kantveg. langs begge breddene 50 1 (teppemose) 40 0 / 1 (teppemose) L / M / S 0 40 (1 kulp, 80 cm) - MG / G D / G Bilder Øvre elfiskest. Steinene mer grove (30 50 cm) enn i partiet nedenfor. Fra der kantvegetasjonen begynner opp til ca 170 m ovenfor riksveibrua. S / St D / G D Strykstrekning 30 0 / 1 M G G / D Gyteparti. Elva synes bred på kartet / 1 S G / MG D Område mellom hovedløp og sideløp. Elva synes smal på kartet. Suldalslågen Miljørapport Nr Vedlegg 2

89 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter. 89 NR 6 Fossåna BESKRIVELSE LENGDE / BREDDE Lengde ca. 40 m Bredde ca.8 10 m Opp til fossen BUNN- SUBSTRAT (%) Sa: G: 5 GG: 15 St: 75 Bl: 5 OVER- HENGENDE SKJUL (%) BEGROING STRØM- HASTIG- HET DYP (cm) KULPER 10 0 / 1 L (1 kulp) TILTAK OPPV. GYTE- - MG D / G Kulp MERKNADER Suldalslågen Miljørapport Nr 28 Vedlegg 2

90 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter NR 1 Brommelandsbekken BESKRIVELSE LENGDE / BREDDE Lengde ca. 75m Bredde ca m 2 Lengde ca. 30 Bredde ca. 3 m 3 Lengde ca. 100 Bredde ca. 4 4 Lengde ca. 60 Bredde ca.3,5 m 5 Lengde ca. 60 m Bredde ca. 3 m BUNN- SUBSTRAT (%) Sa: 20 G: 20 GG: 50 St: 10 Bl: 5 Sa: 20 G: 5 GG: 10 St: 55 Bl: 10 Sa: 80 G: 20 GG: St: Bl: Sa: 70 G: 25 GG: St: Bl: 5 Sa: 20 G: 65 GG: 5 St: 5 Bl: 5 OVER- BEGROING HENGENDE SKJUL (%) 0 1 / 2 (3) (teppemose) STRØM- HASTIG- HET DYP (cm) KULPER TILTAK L 0-20 Forbygnin g OPPV. GYTE M MG D 80 0 L D / G D / G stedvis 20 1 L 0-40 Forbygnin g 25 1 L 0-35 Forbygnin g MERKNADER D MG Fossområde ca 15 m langt, pluss utløp.. D D / G stedvis D MG Godt skjul ovenfra Bilde Suldalslågen Miljørapport Nr Vedlegg 2

91 Suldalslågen - Bonitering av oppvekst- og gytemuligheter. 91 NR 6 Brommelandsbekken BESKRIVELSE LENGDE / BREDDE Lengde ca. 50 m Bredde ca. 3 m BUNN- SUBSTRAT (%) Sa: 20 G: 20 GG: 50 St: 10 Bl: 5 OVER- HENGENDE SKJUL (%) 25 BEGROING 1 (teppemose) STRØM- HASTIG- HET DYP (cm) KULPER TILTAK L 0-20 Forbygnin g OPPV. GYTE- MERKNADER D MG Bilde Fra litt ovenfor øverste sidebekk til der nederste sidebekk renner inn. Suldalslågen Miljørapport Nr 28 Vedlegg 2